Småvilt er god mat, og god mat trenger godt stell. Det får du lære litt om her.
Snart er du ferdig med kurset og med eksamen. Til høsten er du klar for din første jakt. Jakt gjerne sammen med noen. Her får du med noen tips om hvor du kan få tillatelse til å jakte.
Under får du teksten lest opp:
Hare
Bilde 1 Rolf med hare
Haren vommes ut kort etter at den er skutt. Bruk gjerne tynne plasthansker. Begynn med å holde haren i frambeina og klem på buken foran bekkenet. Da tømmes urinblæra. Legg haren på ryggen. Hold i bakbeina og stikk kniven forsiktig inn under bukskinnet bakerst. Lag en åpning og stikk fingrene inn i bukhulen. Dra forsiktig ut tarmer, vom, lever osv. Dra langs endetarmen fra endetarmsåpningen og mot deg før du drar den løs. Da kommer ikke avføringa inn i bukhulen. Trykk fingrene gjennom mellomgulvet og dra ut innholdet i brysthulen. Putt noen grankvister inn i bukhulen for å sikre utlufting.
La haren henge i ca 40 døgngrader. Antall døgngrader får du ved å gange gjennomsnittlig døgntemperatur med antall dager. Fire dager med 10 grader gjennomsnittstemperatur gir 40 døgngrader. Bruk fluepose dersom det trengs. Flå haren når den er ferdig mørnet. Skjær et snitt i skinnet rundt halsen. Skjær deretter et snitt fra brystbeinet opp til snittet rundt halsen. Heng opp haren etter hodet. Skjær av skinnet rundt frambeina og bakbeina. Dra skinnet forsiktig ned og av haren.
I videoklippet under ser du Rolf vomme ut en hare.
Del den flådde haren i to bak ribbeina. Forkroppen har lite kjøtt og er mest egnet til å koke suppe på. Du kan skjære fra lårene og steike dem sammen med sadelen. I en god kokebok finner du hareoppskrifter.
En del jegere bruker blyhagl. De bør skjære vekk kjøttet rundt sårkanalene.
Fugl
Bilde 2 Saks og kniver til flåing av rype. Resultat ble to brystfileter, to lår, og hjerte.
På fugl er det stort sett bare brystfiletene og lårene som brukes. Kjøttet sitter på utsiden av fuglen og kommer ikke i kontakt med innvollene. Innvollene kan derfor vanligvis være i hønsefugler når de mørner uten at det ødelegger kjøttet. Du kan fryse hønsefugler med innvollene i uten at det gjør skade.
Tidlig på høsten må nyskutte fugler henges luftig slik at de får kjølt seg ned. Heng de med hodet og en fot i en rypegalge utenpå sekken. Fuglene kan og legges i et viltnett utenpå sekken. Ved minusgrader må du legge fuglen direkte i sekken. Kjøttet må ikke fryse før det er ferdig mørnet. Når du kommer hjem, må fuglene henges fluefritt og luftig etter hodet. Kjøttet får bedre smak og blir mørere om det får henge noen dager. Eldre fugler, f. eks gjess og storfugl, trenger lengre modningstid enn 40 døgngrader.
Fugl kan ribbes. Ved ribbing bevarer du skinnet på fuglen. Det kan noen ganger gi et litt bedre steikeresultat. Begynn med å klippe eller skjære av vinger. Dernest fjerner du føttene nederst på leggen og hodet. Du river 2-3 fjær av fuglen hver gang. Du kan og skålde fuglen først i 75 graders vann. Da er fjæra lettere å ribbe og det fyker ikke så mye fjær. Når fuglen er ribbet, åpner du den og tar ut innvollene. Legg fuglen på rygg og skjer opp fra endetarmsåpningen og opp til brystbeinet. Stikk et par fingre inni fuglen og fisk ut innvoller. Ta vare på hjertet. Noen bruker og kråsen. Du kan bruke en gassbrenner til å svi av den fineste duna som sitter igjen på fuglen. I videoklippet under får du se ribbing av rype.
De fleste bruker bare lår og bryst på fuglen. Da går det mye raskere å flå fuglen enn å ribbe den. Derfor blir de fleste fugler flådd. Legg fuglen på rygg. Deretter skjærer du et snitt under skinnet fra hodet og over brystet. Ikke skjær ned i kjøttet. Ta tak med begge hender og vreng skinnet til side over brystet. Løsne brystfiletene ved å skjære ned langs brystbeinet og ut mellom fileten og ribbeina. Vreng deretter skinnet av beina. Klipp av nederst på leggen. Bøy foten til siden og skjærer den av på innsiden mot kroppen. Skjær gjerne av i hoftekulen slik at du får med mest mulig kjøtt. Du kan og klippe av hele brystet med ribbeina på. Da får du med begge brystfiletene på et stykke. Bruk en fuglesaks eller rosesaks.
Ender og sjøfugl som lever av smådyr og fisk kan få transmak under henging. Disse kan du flå etter at dagens jakt er ferdig. Du kan deretter skjære ut bryst og lår, eller ta med hele fuglen. Da må den tømmes for innvoller. Transmaken sitter i det gulaktige fettet utenpå fuglen. Skjær vekk dette fettet og legg fuglen til mørning for eksempel i et kjøleskap.
Du kan steike flådd fugl hel. Da begynner du med å klippe av hode, legger og vinger. Fuglen må vommes ut. Det er reinsligst å vomme ut etter at den er flådd eller ribbet. Skjær et snitt fra endetarmsåpningen til brystbeinet og ta ut innvollene som beskrevet under ribbing. I videoklippet under får du se flåing og tømming av rype.
Bever
Beveren flår vi rett etter jakt og før den vommes ut. Beverskinnet sitter godt fast og skinnet må forsiktig løsnes med kniv. Kniven må være sylskarp og buet. Noen bruker en skalpell, mens andre bruker en linoleumskniv. Føttene foran og bak kappes der pelsen slutter. Kapp av halen ved rota. Deretter legger du et snitt fra haleroten og helt fram til underleppa. Flå løs litt av den ene siden. Spikre enden av sideskinnet opp på f. eks en uthusvegg. Hårsida skal mot veggen. Vekten av dyret vil nå hjelpe deg under resten av flåingen. Arbeid løs beina og flå den helt rundt. Flå deg fram over skallen og helt fram til underleppa. Til slutt skrapes det ferdig flådde skinnet reint for muskler og fett. Deretter kan det gnies inn med salt og spikres opp for tørking.
Videoklippet under viser flåing av bever.
Mange bruker bakparten av beveren til mat. Det er lite kjøtt på en bever. Du kan vanligvis ikke regne med mer enn ca 5 kg kjøtt fra en 20 kilos fullvoksen bever. Du må først skjære bort de to oljesekkene og gjelpungene som sitter oppunder halerota. De må ikke få sette smak på kjøttet. Løsne endetarmen fra endetarmsåpningen ved å ringe rundt bakfra med en smal kniv. Deretter åpner du bukhulen med et snitt fra endetarmsåpningen og fram til brystbeinet.
Skjær av spiserøret framme med mellomgulvet og tøm deretter bukhulen. Du skal bare bruke bakparten og trenger derfor ikke tømme brysthulen. Skjær kjøttet fritt for fett, da det kan gi for sterk smak under tilberedning. De mest brukte delene er lårene, ytrefiletene og indrefileten. Lårene kan spekes hele. Lårkjøttet kan og brukes til små biffer. Det er mange hinner i lårkjøttet. De må skjæres vekk for at kjøttet skal bli mørt etter steiking.
Her kan du se en film om hurtigflåing av bever. Da trenger du litt mer tid til å renske skinnet etterpå.
Sel
På sel brukes vanligvis kjøttet og skinnet. Les mer om flåing og stell av skinn i NJFF sitt hefte om seljakt.
Rev
Vi jakter rev både for skinnet sin del og som viltstelltiltak. Les mer om flåing av rev og stell av skinnet i NJFF sitt revejakthefte.
Vegen videre mot jakt.
Jegeravgiftskort
Bilde 3 Duejakt på marka til Knut
Jegerkurset går mot slutten. Etter å ha lest teorien til alle samlingene har du de beste forutsetningene til å klare jegerprøveeksamen. Da blir du innskrevet i Jeger-registeret. Der blir du stående resten av livet. De første årene får du tilsendt jegeravgiftskortet automatisk. Dersom du ikke jakter på noen år, må du selv be om å få avgiftskortet tilsendt. Du kan og bestille jegeravgiftskort på Min jegerside
Mot slutten av hvert jaktår skal du sende inn en jakt og fangstrapport til Statistisk sentralbyrå. Mange av tallene om jakt og felt vilt i dette teorikurset kommer fra Statistisk sentralbyrå. Med riktige tall er det lettere å forvalta jakta og viltstammene. Du får tilsendt en påminnelse om jaktrapportering på epost mot slutten av året.
Våpen
Dernest trenger du våpen. Det går vanligvis greit dersom du er innskrevet i Jegerregisteret. I kapittel 2 gikk vi gjennom hvordan du skaffer deg våpen. Ta en prat med kursinstruktøren din, lokal Jeger og fiskerforening, eller med en som har greie på våpen.
Jaktmuligheter
Da gjenstår det bare en ting. Du må ha et sted å jakte. Grunneier har jaktretten. Da må du ha avtale med en grunneier om at du kan jakte. Men du er allerede grunneier. Staten eier store områder i Norge, på vegne av oss alle. De fleste av disse forvaltes av Statsskog. I disse områdene selges det jaktkort både for småvilt og storvilt. Kan det være løsningen for deg? Tilbud om jakt fra Statsskog, og fra mange andre grunneiere finner du på: http://www.inatur.no/
Her kan du kjøpe jaktkort i Finnmark.
Bilde 4 Fra nettsiden til inatur
Kanskje det er mest fristende å jakte i nærheten av der du bor. Da slipper du lange reiser og overnatting. De første gangene du jakter kan det være greit å jakte sammen med noen som har erfaring. Da kan løsninga være å klikke på denne lenken: https://www.njff.no Den bringer deg til Norges jeger og fiskerforbund. Nederst på siden finner du en aktivitetskalender. Leit etter introduksjonsjakter i ditt nærområde. Da får du følge på jakt og instruksjon underveis.
Oppe til høyre på nettsida til NJFF kan du velge fylket ditt. Klikk på lokalforeninger på venstre side av bildet. Klikk på foreningen som dekker ditt lokalområde. Da får du opp telefonnummer og e-post til styret i foreningen. Kontakt en av dem og spør om jaktmuligheter. Kanskje noen har lyst til å ha deg med som gjestejeger på storvilt eller småviltjakt kommende høst? Vanligvis har lokalforeningen god oversikt over jaktmuligheter i ditt nærområde. Du kan og be kursinstruktøren din om å fortelle litt om jaktmuligheter på hjemstedet ditt. Da kan du få vite hvor du kan få kjøpt kort, og hvordan jaktmulighetene er i det terrenget.
Men kanskje du bor slik til at du kjenner noen grunneiere? Kanskje du er i slekt med noen som eier et område i nærheten? I mange områder er gåsejakt, andejakt, ringduejakt, kråkejakt, revejakt og jakt på villmink lite utnyttet. Kanskje grunneieren ville sette pris på at noen brukte tid på å holde gåsa vekke fra markene hans? Men husk å spørre først. Tilliten forsvinner fort dersom du blir tatt i ulovlig jakt. Lær deg derfor grensene for det området der du har sikret deg lovlig jakt.
En åpen dør…..
En bestått jegerprøve er en åpen dør mot nye muligheter. Går du gjennom for å ta dem i bruk? Det er godt mulig at du får mange spennende øyeblikk i intens nærhet til dyre- og fugleliv. Du får interesse for økologi, nye venner, mer mosjon og mer fred inni deg. Jegerprøven er en døråpner. Det er opp til deg om du vil jakte, hvor mye du vil jakte og på hvilken måte du vil jakte. Det finner du mer ut av underveis. Det viktigste er at du begynner allerede kommende høst. Utsetter du det noen år, kan det bli tungt å hente fram igjen.
Kommer det til å gå bra? Klarer du å behandle våpenet på en sikker måte? Og dersom det kommer et rådyr eller letter ei rype,- treffer du da? Eller ender det med et forsmedelig skadeskudd? Jeg forstår godt at du gjerne ville hatt litt mer våpenkunnskap og skytetrening. Jeg forstår og at du kjenner deg litt usikker foran et felt vilt.
Jeg er redd for at du må starte som nybegynner. Nybegynnere må være tålmodige med seg selv. Det viktigste er at du lærer av feilene dine underveis. Det har vi andre vært nødt til. Med litt jakterfaring, noen runder på skytebanen og litt jaktlesing er du snart på høyde med oss andre.
Døra er åpen. Jeg håper du kommer ut til oss andre. Vi er nær 300.000 som kan jakte og har glede av det. Vi har god plass til deg i fellesskapet vårt. Håper jeg treffer deg ved et kaffebål kommende høst.
Takk for følget gjennom disse ni samlingene, og lykke til videre.
Vennlig hilsen
Tore Andestad
Kort oppsummering.
Ta en quiz om viltkjøtt fra småvilt.