Mange jegere sliter med å skille ender, gjess, vadere og sjøfugler. Det er helt naturlig – det finnes mange arter, og de kan se veldig ulike ut gjennom året. Her får du en praktisk guide som hjelper deg å kjenne igjen de viktigste artene i jakta.
Seler er ukjent for de fleste. Heldigvis er det få arter, og de kan du studere nærmere her før du jakter.
Ender.
Skal du jakte ender må du følge med på verneregler, jakttider, fjærdrakt og hvor du jakter. Her er det viktigst å huske på:
- Ikke skyt fredete arter.
- Ulike ender har ulike jakttider.
- Noen arter kan bare jaktes i enkelte fylker.
- Fjærdrakten kan variere mye mellom kjønn og årstid.
- Jakttidene kan være ulike på innland og på sjø.
Mange jegere kjenner bare et par arter – og det holder ofte. Lær deg de artene du faktisk skal jakte, og la resten være.
Du har litt tid på deg når ender kommer svømmende. Det er vanskeligere på raske fugler i flukt, særlig i motlys. Øvelse i artskunnskap hjelper.
Tre grupper: Gressender, Dykkender og Fiskeender.
Vi grovdeler ender i tre grupper. under går vi gjennom hver gruppe.
Gressender
Gressender (brunnakke, krikkand og stokkand) svømmer vanligvis med halen opp og letter direkte opp fra vannet. De har lang hals i flukt. De lever i hovedsak av planteføde og er mild på smak.
Jakttid er fra 21.8 – 23.12.
- Vanligste andearten i Norge.
- Den beiter gjerne på land.
- Kan bli opptil 1,5 kg.
- Vanlig i byer (ofte tamme), men sky i jaktområder.
- Hannen i praktdrakt om våren er lett å kjenne igjen.
- Om høsten ligner kjønnene mer, men hannen har gult nebb.
- Minste gressanda (ca. 300 g).
- Vanlig over hele landet.
- Trives ved næringsrike vann og sivkanter.
- Spiser frø om høsten, insekter/skjell og krepsdyr om sommeren.
På bildet ser du hannen i parringadrakt.
- Finnes over store deler av landet
- Mest jaktet på Sørvestlandet
- Hannen på bildet har tydelig parringsdrakt
- Lever både på vann og land, spiser blader, røtter og frø
- Den finner mat både på land og på vannoverflaten.
Fremmede arter.
Fra 21.8 til 23.12 kan du og jakte på en del fremmede arter som stivhaleand, knoppand og mandarinand.
Bilde 2 Fremmede andearter
Dykkender
Kvinand,toppand, svartand og ærfugl
Dykkender ligger lavere i vannet, letter mot vinden og tar fart med beina. I lufta ser kroppen litt kortere og rundere ut.
- Jaktes mest i Sørnorge.
- Finnes over store deler av landet
- Dykker etter insekter, skjell og krepsdyr
- Kan veie opp mot 1,2 kg, vanligvis litt mindre
- Hannen har lang hodedusk, hunnen kort.
- Svart nebbspiss.
- Mest vanlig i ferskvann og i Nordnorge.
- For det meste trekkfugl.
- Minste dykkand i Norge (0.5-1 kg)
- Sårbar art, kan jaktes i Østfold
- Hann: helsvart med nebbknoll
- Hun: mørk brun
- Kan ligne sjøorre, men sjøorren har hvitt vingespeil
Ærfugl er lett å kjenne igjen for de fleste. Dette er vår største dykkand (opptil 2,8 kg). Ærfuglen er tallrik i de fleste deler av kystnorge. Den kan ofte studeres langs kaiene i de større kystbyene. På bildet har hannen vårdrakt. Ligner på hunnen om sommeren. Ærfugl jaktes bare i Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder.
- Lang tradisjon for å samle dun fra forlatte reir.
- Er lite sky mange steder.
- Svelger blåskjell.
- Kan ikke fly under fjærskifte om sommeren.
- Trekantet hodeform.
- Bare hann kan jaktes og bare i noen fylker.
- Er «sårbar» på Rødlista.
Fiskeender
Fiskeender dykker mye. De har krok ytterst på nebbet og en smekrere profil i flukt.
- Fins i hele landet.
- Den mest tallrike fiskeanda.
- Størrelse omtrent som stokkand.
- Lang hals og krok ytterst på nebbet.
- Punkfrisyre i nakken.
- Hunnen brunt hode, hannen mer grønnglinsende.
- Hekker både ved saltvann og ferskvann.
- Ligner siland, men større.
- Hannen har mye hvitt langs kroppen.
- Hekker i indre deler av det meste av Norge.
- Spiser fisk, krepsdyr, innsekter og snegler.
- Ruger ofte i hule trær.
Lappfiskand er en truet art og må ikke skytes. Den er mye mindre enn siland og laksand. Lappfiskanda har kortere nebb og litt andre fargetegninger.
Gjess.
Vi har mange gåsearter i Norge. Noen av dem ligner på hverandre. Flere av artene er truet og trenger et sterkt vern.
Det er tre jaktbare arter du særlig må kjenne:
- Grågås
- Kanadagås
- Kortnebbgås
I tillegg er det greit å kjenne stripegåsa.
- Opptil 5,5 kg
- Hekker langs det meste av kysten.
- Har andre jakttider i Nord-Norge.
- Stor bestand, ofte beiteskader på innmark.
- Oransje nebb, gråbrun fjærdrakt.
- Kan forveksles med fredet sædgås.
- Voksne fugler har svarte flekker på bryst og buk.
- Hekker på Svalbard
- Jaktes mest på høsttrekket
- Mellom 2,2–2,8 kg
- Kort nebb med svarte felt
- I sterk vekst – internasjonalt forvaltningssystem med kvoter
- Største gåsa i Norge, opptil 6 kg.
- Svart hode og hals, hvit hakeflekk.
- Kan forveksles med hvitkinngås (fredet), som har mer hvitt i ansiktet.
- Fins over det meste av landet.
- Importert fra Kanada for ca hundre år siden.
- Fremmed art, ikke velkommen i Norge.
- Trolig rømt fra parker sør i Europa.
- Samme jakttid som Kanadagås.
Fredete gåsearter
En rekke gåsearter i Norge er fredet. Her nevner vi bare Dverggås og Hvitkinngås.
Vær særlig oppmerksom dersom du skal jakte gås i Finnmark, Troms og deler av Nordland. Her er det egne regler for hvor du kan jakte og det er egne jakttider for hele eller deler av disse fylkene. Dette er gjort for å verne den sterkt truete dverggåsa. Vi har få hekkende par av dverggås igjen. Dverggåsa har hvit panneflekk og veier under 2 kg.
Kanadagåsa kan forveksles med den freda hvitkinngåsa. Hvitkinngåsa har vesentlig mer hvitt rundt nebbet. Den veier opp til 2.5 kg og er vesentlig mindre enn kanadagåsa.
De jaktbare gjessene oppholder seg vanligvis i flokk i jakttida. Bruk god tid med kikkerten. Sammen med grågås- eller kanadagåsflokken kan det være slengere av andre arter.
Vadefugler.
Det fins svært mange vadefugler, men bare enkeltbekkasin og rugde er jaktbare.
- Ligner dobbeltbekkasin og kvartbekkasin.
- Veier 90–160 g.
- Flyr ofte i sikk-sakk når den blir støkket.
- Lever i myrområder i hele landet.
- Lavt matutbytte, mange lar den være
- Rund, tett kroppsform.
- Ca. 300 g.
- Populær jakttype i Vest-Agder, Rogaland og Hordaland.
- Trives i fuktig skogbunn.
- Kjennes igjen ved vingelyd og vinglete flukt.
- Står ofte for hund.
- Klaprer med vingene når den letter.
- Trekker ut mot kysten når bakken fryser.
- Populært jaktutbytte i mange land.
Troster
Vi har en rekke trostearter som hekker i Norge. Bare gråtrosten er lov å jakte på.
- Grå isse og overgump, hvite undervinger
- Veier ca. 100 g
- Vanlig over hele landet
- Trekker sørover om vinteren
Kråkefugler.
Du kan jakte kråke, ravn, skjære og nøtteskrike. De er vanligvis lette å skille fra hverandre. De fleste kråkefugler skytes som viltpleie. Kråkefugler tar unger og egg av småvilt. Unge fugler er god mat. En rekke kråkefugler (f.eks. kaie, kornkråke, svartkråke) er fredet.
- Mindre, brun med blått vingespeil.
- Skarpt gjenkjennelig skrik.
- Omtrent størrelse som due.
- Kan treffes i hele Norge.
- Trives i skogstrakter, men og på fuglebrett.
- Svart hode og vinger, grå kropp.
- Opptil 600 g.
- Over hele Norge, ofte nær folk.
- Har revir som de forsvarer.
- Kan krysse seg med svartkråke.
- En del av bestanden er trekkfugl.
- Helt svart.
- Opptil 1,5 kg.
- Kan bli veldig gammel.
- Sky og holder ofte til i fjell og bratte kystområder.
- Lærenem, og temmes noen ganger.
- Fins i hele Norge.
- Sort og hvit.
- Vanlig ved bebyggelse.
- Fins i hele Norge.
- Altetende.
- Lærenem og altetende.
Skarver.
Skarvene holder til langs vann og sjø og er store, svarte og langhalsete fugler. De flyr vanligvis lavt over vannet, og er effektive fiskere. Skarven har ikke fett i fjærdrakten og må derfor tørke fjærene etter dykking. Da står den på skjær og holmer med vingene utbredt til tørk.
- 3–3,5 kg
- Hvitt felt ved nebbroten
- Finnes i to varianter: nordlig (storskarv) og sørlig (mellomskarv)
- Mellomskarven økt sterkt i antall langs vann og elever i Sørnorge.
- Jakttider varierer i landet.
- Noen steder kan du bare jakte ungfugl med hvit buk.
På bildet under ser du en del av en flokk skarver (trolig mellomskarver) i Gudbrandsdalslågen.
- Mindre, ca. 2 kg
- Mer svart og grønnskinnende
- Fjærtopp i hekketiden.
- Jaktbar nord for Trondheimsfjorden
Måker
Det har vært en stor nedgang i bestandene av en rekke sjøfugler de siste ti årene. Mange av dem er på Rødlista over arter som trenger vern. Det er ikke tillatt å jakte måker.
Seler.
Det finnes noen få selarter du kan jakte på i Norge. Kvotene kan endre seg for hvert år.
- Kvotejakt på steinkobbe. Sjekk område og kvote.
- Havert kan i Finnmark i 2025.
- Ringsel og grønlandssel. Sjekk område og kvote-
- Vanligste selen.
- Ofte i flokk.
- Opptil 100 kg.
- Gråbrun med flekker.
- Lite, rundt hode.
- Går ofte inn i fjorder og opp i elver.
- Opptil 300 kg.
- Variert fargetegning.
- Øyne og ører sitter høyt på hodet.
- Lever ofte i koloni ytterst på kysten.
- Opptil 65 kg.
- Sølvgrå underside, brune ryggpartier med ringmønster.
- Lever mest i arktiske strøk.
- Kan dykke dypt (500m) og lenge.
- Spiser mest småfisk og skalldyr.
- Opptil 120 kg.
- Sølvfarget, svart hode og salformet ryggmønster.
- Trekker mye og lever mer ute i åpent hav.
- Ofte i flokk.
Sel skytes ofte i vann, og da er bare hodet synlig. Det gjør artsbestemmelse vanskelig. På land ser du lettere størrelse og farger.
På deler av Sørlandet og Østlandet gjør stor selbestand det vanskelig å få til nødvendig økning i noen fiskebestander, særlig torsk.
Du må søke Fylkeskommunen om tillatelse til seljakt.
NJFF har laget et fakta-ark på de selarter som er lovlige å jakte. Du finner og et eget veiledningshefte for seljegere og faktaark om seler der.
Kort oppsummering.
I dette kapitlet har vi gått gjennom en rekke arter. Da trenger du litt repetisjon. Test deg i quizzen under.