Mange jegere sliter med å artsbestemme ender, gjess, vadere og sjøfugler. Her får du noen råd om hvordan du kan klare det under praktisk jakt.
Seler er ukjent for de fleste. Heldigvis er det få arter, og de kan du studere nærmere før du jakter.
Under kan du få all tekst lest opp:
Ender.
Skal du jakte ender må du ta hensyn til flere ting:
- Du må ikke skyte fredete ender. De er det flere av.
- Det er forskjell på jakttida på ender. For brunnakke, krikkand og stokkand (grasender) begynner jakta 21. august og varer til 23.12. Jakta på andre lovlige ender begynner samtidig med rypejakta (10 september). Ærfugl-jegerne må vente til 1. oktober.
- Noen ender er bare lovlig å jakte i noen fylker, f. eks svartand og ærfugl.
- Farger og tegninger på fjærdrakt varierer vanligvis mye mellom kjønn og årstid.
- For flere av artene starter jakta seinere om du skal jakte i fjorder og på havet.
Lær deg grundig de få artene du vil jakte.
De fleste jegere kjenner ikke endene fra hverandre. En gang innimellom tar de en tur på andejakt i nærområdet. Der har de lært seg hvor endene fins, og de har lært seg hvilke ender som er jaktbare. Pugg de endene du vil jakte på, og la resten være. De aller fleste ender som skytes er stokkender. Andre arter felles det normalt langt mindre enn to tusen av årlig.
Du har litt tid til artsbestemmelse når du posterer på ender som kommer svømmende. Det er langt verre å poste på trekkende fugler. De kommer fort og i motlys. Da skal du ha trent mye for å skille artene fra hverandre.
Ender blir grovt inndelt i tre grupper: Gressender, Dykkender og Fiskeender.
Gressender
Gressender (brunnakke, krikkand og stokkand) svømmer vanligvis med halefjærene opp og letter direkte opp fra vannet. De har lang hals i flukt. Jakttid er fra 21.8 – 23.12. De lever i hovedsak av planteføde og er mild på smak
Bilde 1 Gressender
Stokkanda fins over hele landet. Det ble felt 7.080 siste jaktår. Stokkanda er størst av gressendene. Den veier opp til 1.5 kilo. Stokkanda fins ofte i parker og bysentrum. Der er den halvtam. Men i jaktområder er den svært forsiktig og vanskelig å jakte på. Stokkanda lever ofte langs land. Den tar turer opp på land for å beite.
Hannen har praktdrakt i parringstida om våren. Da er den lett å kjenne igjen. Om høsten ligner den mer på hunnen men har gult nebb og svart bakstuss.
Krikkanda (se video) er den minste grasanda (ca 0.3 kilo). Den veier omtrent tredjeparten av ei stokkand. Du finner den over det meste av landet. Den trives ved næringsrike vann, og du finner den ofte langs sivkanter. På bildet ser du hannen i parringadrakt. Den trives best i grunne og næringsrike innsjøer med rik kantvegetasjon. Den spiser mest frø om høsten og vinteren. Om sommeren spiser den mye insekter, skjell og krepsdyr.
Brunnakken (se video) fins og over det meste av landet. Den lever nær land og sjø. De aller fleste brunnakker skytes på Sørvestlandet. På bildet har hannen parringsdrakt. Brunnakken spiser helst blader, stengler, røtter, knopper, jordstengler og noe frø. Den finner mat både på land og på vannoverflaten.
Fra 21.8 til 23.12 kan du og jakte på en del fremmede arter som stivhaleand, knoppand og mandarinand.
Bilde 2 Fremmede andearter
Dykkender
Bilde 3 Jaktbare dykkender
Dykkender svømmer vanligvis lavere med stjerten, letter mot vinden og bruker beina til å padle fart. De er buttere i formen i flukt. Toppand (se video), kvinand (se video), svartand og ærfugl er jaktbare dykkender. Det skytes omkring 160 toppender årlig. Da er det bedre og satse på å lære seg kvinanda skikkelig. Den er vanlig over det meste av Norge. Det skytes knapt tusen kvinender i året. De fleste skytes rundt Oslofjorden. Svært få skytes nord for Hordaland. Kvinanda dykker etter vanninsekter, skjell og krepsdyr.
Den kan veie opp til 1200 gram, men er oftest mindre.
Havella ble fredet fra april 2017. Den er i gruppen Nær truet. Den er en liten dykkand som fins langs sjøen, elver og vann. Både hann og hund har store forskjeller mellom sommer og vinterdrakt.
Svartanda (se video) er en dykkand på mellom 800 og 1300 gram. Svartanda er i gruppen Sårbar hos artsdatabanken. Den hekker oppe i fjellbjørkområdet over store deler av Norge. Den kan jaktes i Østfold fylke. Den Europeiske bestanden er god. Voksne hanner er helsvarte året rundt og de får en nebbknoll innerst på nebbet etter første høsten. Hunnene er mer mørkebrune. Fellingstall er 510 siste jaktsesong.
Svartanda kan forveksles med sjøorren. Sjøorren er mindre og både hann og hunn har hvitt i vingespeilet.
Bilde 4 Ærfugl på skjær
De fleste klarer å skille ærfugl fra andre ender. Den er vår største dykkand med vekt opp til 2.8 kilo. Ærfuglen er tallrik i de fleste deler av kystnorge. Den kan ofte studeres langs kaiene i de større kystbyene. I jakttida er hannen brunspraglet og kan ligne på hunnen. Det jaktes mye ærfugl i Danmark og Sverige. Deler av andre lands bestander overvintrer langs Norskekysten. Ærfugl jaktes bare i Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Det kan kun jaktes hannfugl av ærfugl. Jakttida er fra 1.10 til 30.11. Fra 2022 blir det en dagskvote på 5 fugler og en årskvote på 25 fugler for hver jeger. Siste jaktsesong ble det skutt 800 ærfugl. Ærfuglbestanden er vurdert til Sårbar på Rødlista. Det arbeides med en internasjonal forvaltningsplan for ærfugl.
Fiskeender
Fiske-ender (siland og laksand) dykker. De har krok ytterst på nebbet og en smekrere profil i flukt.
Bilde 5 Fiskeender
Det ble skutt 1070 silender (se video) og laksender (se video) samlet siste jaktår. Begge hører til fiske-endene. Fellingene er spredt over hele landet. De lever en del i vann og i lakse,- og ørretelver der de tar mye smolt og mindre fisk.
Silanda og laksanda har samme jakttid og kan jaktes over hele landet. Du trenger derfor ikke å skille de fra hverandre. De er lett å skille fra andre ender på nebbet og oppførselen. De svømmer ofte i flokk fram og tilbake langs land i grunne områder. Med en kikkert går artsbestemmelsen greit.
Lappfiskand er en truet art og må ikke skytes. Den er mye mindre enn siland og laksand. Lappfiskanda har kortere nebb og litt andre fargetegninger.
Gjess.
Vi har mange gåsearter i Norge, og noen av dem er det vanskelig å skille fra hverandre både i lufta og på bakken. Flere av artene er truet og trenger et sterkt vern. Som gåsejeger er det tre jaktbare arter du særlig må kjenne: Grågås, kanadagås og kortnebbgås. I tillegg er det greit å kjenne stripegåsa.
Grågåsa, kanadagåsa og kortnebbgåsa er lett å kjenne fra hverandre på fargene og størrelsen. De har lik jakttid fra Nord- Trøndelag og sørover, så forveksling er ikke et juridisk problem. I deler av Nord-Norge har de andre jakttider. Fylkesmannen kan for deler av landet utvide jakttida for grågås med inntil 20 dager på visse vilkår. Se Forskrift om jakttider.
Bilde 6 Grågås
Grågåsa veier opp til 5.5 kg. Siste jaktsesong ble det felt 13.300 grågjess. Den hekker langs kysten i det meste av landet. Vi har store bestander som tåler mer jakt. Grågåsa beiter gjerne på innmark. Mange steder deles det ut tillatelser til skadefelling før vanlig jakttid. Grågåsa har oransje nebb og gråbrune fjær. Den er lysere på undersiden. Voksne fugler har svarte flekker på bryst og buk. Grågåsa kan forveksles med den freda Sædgåsa. Sædgåsa holder seg vanligvis mer i innlandet, mens grågåsa stort sett trekker langs kysten. Se video av grågås under.
Bilde 7 Kortnebbgås
Kortnebbgåsa hekker på Svalbard. Den jaktes på trekket sørover om høsten. Siste jaktsesong ble det felt 3.430 kortnebbgjess. Noen steder slår det ned flokker av kortnebbgås for å beite og hvile. Kortnebbgåsa veier mellom 2,2 og 2.8 kg, og er en god del mindre enn grågåsa. Du ser at nebbet er kort og har svarte felt. Kortnebbgåsa har økt mye i antall de siste ti årene. Bestanden er for stor i forhold til beiteområdet på Svalbard. Derfor er det laget en internasjonal forvaltningsplan for kortnebbgåsa. Norge er tildelt en kvote vi skal jakte på. Jakttida er for det meste av Norge fra 10.8 til 23.12, men er kortere i noen områder. Sjekk jakttidene der du bor.
Bilde 8 Kanadagås
Kanadagåsa er den største gåsa i Norge. Hannen kan veie opp til 6 kilo. Den var opprinnelig satt ut flere steder i Sørnorge. Den fins nå over det meste av landet. Den har svarte bein, hode og hals, med en hvit stripe under haka. Hos hvitkinngås er denne stripen mye breiere og den har noe hvitt i panna. Kanadagåsa oppholder seg mye de samme steder som grågåsa. Siste jaktsesong ble det felt 2.680 Kanadagjess. Jakttida for hele landet er fra 10.8-23.12. Jakta på sjøen starter en måned seinere. Se video av kanadagåsa under.
Bilde 9 Dverggås (sterkt fredet) (se video)
Vær særlig oppmerksom dersom du skal jakte gås i Finnmark, Troms og deler av Nordland. Her er det egne regler for hvor du kan jakte og det er egne jakttider for hele eller deler av disse fylkene. Jegerne i de tre nordligste fylkene må derfor i større grad kunne skille gåseartene fra hverandre. Dette er gjort for å verne den sterkt truete dverggåsa. Vi har bare igjen ca. 20 hekkende par av dverggås. Dverggåsa har hvit panneflekk og veier under 2 kg.
Bilde 10 Hvitkinngås (se video)
Kanadagåsa kan forveksles med den freda hvitkinngåsa. Hvitkinngåsa har vesentlig mer hvitt rundt nebbet. Den veier opp til 2.5 kg og er vesentlig mindre enn kanadagåsa.
Bilde 11 Stripegås
Stripegåsa er en ny art vi ikke ønsker i Norge. Det er lav risiko for spredning. Fuglene i Norge stammer trolig fra gjess som har rømt fra parker lengre sør i Europa. Den kommer opprinnelig fra Asia. Den forekommer ofte som innslag i flokker av andre gjess. Den har i utgangspunktet samme jakttid som kanadagås. Sjekk jakttidstabellen før du skal jakte.
De jaktbare gjessene oppholder seg vanligvis i flokk i jakttida, og de er glade i å beite i fjæra og på gode grasmarker. Ta deg derfor noen turer med kikkert i ukene før gåsejakta begynner. Da lærer du deg hvilke gåsearter det er der du skal jakte, og du lærer hvor de vanligvis oppholder seg om morgenen. Bruk god tid med kikkerten. Sammen med grågås- eller kanadagåsflokken kan det være slengere av andre arter. Da er du bedre forberedt til første jaktmorgen.
Vadefugler.
Det fins svært mange vadefugler, men bare enkeltbekkasin og rugde er jaktbare. De fleste kan kjennes fra hverandre på nebblengde, nebbform, beinlengde, beinfarge og fjærdrakt. Det enkleste er trolig å pugge de to som er jaktbare.
Bilde 12 Enkeltbekkasin
Enkeltbekkasin kan lett forveksles med dobbeltbekkasin og kvartbekkasin. Den fins i myrete områder over hele landet. Det ble felt 150 enkeltbekkasiner det siste året. Den veier mellom 90 og 160 gram og matutbyttet er derfor lite. For de fleste er det trolig best å finne noe annet å skyte på. Enkeltbekkasinen kan kjennes igjen på at den vanligvis flyr i sikk-sakk når den blir støkket. Har du god lokalkunnskap oppdager du etter hvert hvor den vanligvis holder til.
Bilde 13 Rugde
I Vest Agder, Rogaland og Hordaland er det tradisjon for rugdejakt. Rugda veier omkring 300 gram, og er derfor en del mindre enn ei rype. Den har en tett, litt klumpete kroppsform som skiller den fra andre vadefugler. Det ble skutt 2.150 rugder siste jaktsesong. Rugda er er populær å jakte på i mange land.
Du finner den nesten aldri i trærne. Rugda trives i tett og fuktig skogsbunn, og kan trykke dersom den blir forstyrret. Rugda kan derfor jaktes med stående fuglehund. Du kjenner den igjen på varmbrun overkropp og litt vinglete flukt når den blir støkket. Den klaprer ofte med vingene når den letter. Du finner den vanligvis i samme område hvert år. Lokalkunnskap kan derfor være god å ha. Rugda trives oftest lavt i terrenget. Der det er mye meitemark finner du oftest rugde. Når bakken fryser, trekker den ut mot kysten eller sørover på matsøk. Rugda er lett å kjenne igjen på parringsspillet (rugdetrekket) om våren. Da flyr hannen i tretopphøyde rundt grensene for reviret sitt med taktfaste årrt- årrt- årrt- pisst– lyder. Rugdetrekket går morgen og kveld, og rugda hopper innimellom over noen vingetak.
Troster
Bilde 15 Gråtrost
Vi har en rekke trostearter som hekker i Norge. Bare gråtrosten er lov å jakte på. Jakttida er 10. august til 23. desember. Det er en lang tradisjon for å jakte trost i Norge. Kjøttet ble i tidligere tider kalt kramsfugl. Kjøttet er velsmakende. Hver trost veier omkring 100 gram, og da blir det lite mat av en fugl.
Gråtrosten er i hovedsak grå på issen og overgumpen. Undervingen er hvit. Gråtrosten hekker over hele landet, for det meste i kolonier. Da kan de angripe og skremme vekk rovfugler og rovdyr. De fleste fuglene trekker sørover om vinteren.
Bilde 16 Rødvingetrost (foto Andreas Trepte )
Rødvingetrosten er vår minste trosteart. Den er fredet fra 2022. Rødvingetrosten har rustrøde kroppssider og undervinger. Rødvingetrosten hekker over hele landet fra fjæra og opp i vierbeltet. De fleste fugler trekker sørover om vinteren, men en del overvintrer i kyststrøk.
Gråtrosten kan forveksles med de fredete duetrostene og måltrostene. Siste jaktår ble det felt 1.910 troster.
Kråkefugler.
Bilde 15 Nøtteskrike
Du kan jakte kråke, ravn, skjære og nøtteskrike. De er vanligvis lette å skille fra hverandre. Kråka og skjæra kjenner du. I flukt kan en kråke og en ravn være litt snarlike. Ravnen er helt svart, mens kråka er svart på hodet og vingene. Kroppen er mørk grå. Nøtteskrika er vesentlig mindre. Kroppen er lysbrun med blått i vingespeilet. Mellom 10. august og ut februar har de samme jakttid, så da er dette ikke noe problem. Det ble skutt 3990 nøtteskriker siste jaktår.
Mange driver jakt på kråke og skjære . Siste jaktår ble det felt ca 28.000 kråker og omtrent det halve med skjærer. De fleste kråkefugler skytes som viltpleie. Kråkefugler tar unger og egg av småvilt. Unge fugler er god mat.
Bilde 16 Kråke
Kråka veier opp til 600 gram. Den hekker over hele landet. Den kan leve i samme områder som den fredete svartkråka. Disse artene kan krysse seg med hverandre. God tilgang til mat fra søppelfyllinger gir en høy kråkebestand. Kråkene holder sammen i par over mange år. De har et område de regner for sitt, og jager vekk andre par som vil bosette seg der ( hevder revir). Det mest dominerende paret (alfaparet) i et område har store områder og holder andre par unna. Blir alfaparet i et område skutt, kan deres område blir delt av flere nye par. Da kan kråkebestanden en periode øke i området.
Bilde 17 Ravn
Ravna er den største av kråkefuglene. Den kan veie opp til 1500 gram. Ravna kan bli opp til 50 år. Den regnes for å være lærevillig og lett å temme. Ravna er normalt sky for mennesker. Ravna holder seg vanligvis i fjellstrøk og i klippelandskap ut mot kysten. Du kan treffe den over hele landet. Reir bygges på utilgjengelige steder som for eksempel fjellhyller. Paret holder sammen hele livet. Ravn kan vandre over store områder. Det ble felt 4.500 ravner siste jaktår.
Bilde 18 Skjære
Skjæra er litt mindre enn en bydue. Den hekker over hele Norge og ofte i nærheten av bebyggelse. Reirene er ofte store, overbygde og med inngang fra siden. Skjæra regnes for å være intelligent og lærenem. I likhet med andre kråkefugler er skjæra nærmest alteter. Den eter korn, søppel, åtsler, fugleunger, egg og små pattedyr.
Bilde 19 Kaie
Rundt Oslofjorden, langs Sørlandskysten og i Trondheimsområde har vi fått bestander av kaie. Kaia har grå nakke og kinn. De er vesentlig mindre enn kråka. I Trondheims-området og ved nordenden av Mjøsa er det en koloni med kornkråke. Den lar seg skille fra kråka på nebb og fjærfarge. Kaia og kornkråka er fredet.
Svartkråka er svart som en ravn, men en god del mindre. Svartkråka er sett i flere deler av Norge de siste årene. Ofte er dette krysninger med kråke. Den er fredet.
Skarver.
Skarvene holder til langs vann og sjø og er store, svarte og langhalsete fugler. De flyr vanligvis lavt over vannet, og er gode dykkere. Bestanden av storskarv har avtatt en del de siste årene. Langs kysten av Sør- og Østlandet ønsker en færre skarver for at bestanden av fisk, særlig torsk, skal klare å ta seg opp igjen. Det er åpnet for jakt på underarten mellomskarv i ferskvann i en del fylker på Østlandet, Sørlandet og Rogaland og Hordaland. Lenger sør i Europa har skarvebestanden blitt så stor at den er en trussel for andre arters utbredelse.
Skarven lever langs kysten, ved innsjøer og i elver. Den er en effektiv dykker og fisker. Skarven har ikke fett i fjærdrakten og må derfor tørke fjærene etter dykking. Da står den på skjer og holmer med vingene utbredt til tørk.
Siste jaktsesong ble det skutt 2.640 storskarver og 290 toppskarver.
Bilde 20 Storskarv
Storskarven er omtrent like tung som en grågås (3-3.5 kg), og har et hvitt parti ved nebbroten. Den har en nordlig variant (storskarv) og sørlig variant som ofte kalles mellomskarv. Mellomskarven har økt sterk i antall sør i Norge og særlig langs vann og elver. Bilde 21 viser et utdrag av flere hundre skarver jeg fotograferte i nedre deler av Gudbrandsdalslågen. Dette er trolig mellomskarver.
Bilde 21 Trolig mellomskarv
Skarvene hekker i koloni. De har reir i trær og på nakne skjær. Avføringen er etsende og vegetasjonen rundt skarvekolonier dør ofte ut. Voksne skarver ser svarte ut. Yngre fugler har lys underside. Storskarven har kraftige vingeslag med litt glideflukt innimellom. Skarvene flyr ofte i formasjon slik gjessene gjør. Storskarven er sky, og kan endre retning flere hundre meter fra trusler. Storskarven svømmer lavt i vannet.
Fra 2022 er det nye jakttider på skarver. De er forskjellige i ulike deler av Norge. Sjekk jakttidstabellen før du lader hagle for skarvejakt.
Bilde 22 Toppskarv
Toppskarven er noe mindre (2 kg) enn storskarven. Toppskarven er og svart, men mer grønnglinsende. I hekketiden har den en markert fjærtopp på hodet. Toppskarven hekker i koloni fra Rogaland til Finnmark. De hekker i urer og fjellsprekker.
På høsten kan det være vanskelig å skille toppskarv og storskarv fra hverandre. Sjekk derfor jakttidene før du starter jakta.
Under ser du video av skarver.
Måker
Fra april 2017 er det ikke tillatt å jakte måker.
Seler.
Det er kvotejakt på steinkobbe . Havert er fredet i 2025. På ringsel og grønlandssel er det fri jakt i deler av Norge. Sjekk reglene for jakt og jakttider i den fylkeskommunen du skal jakte.
Steinkobben kan bli opp til 150 cm og veie opp til 100 kilo. Det er den vanligste selen langs kysten. Steinkobben er gråbrun med små flekker, og er litt lysere på undersida. Hodet er lite og rundt og har annerledes form enn hodet på haverten. Til forskjell fra andre seler går steinkobben ofte inn fjordene, og noen ganger opp i elver. Steinkobber er lite populære i lakseelver. De er selskapssyke og holder ofte sammen i mindre flokker. De kan leve i samme område over lengre tid.
Bilde 26 Havert (Video)
Haverten kan bli opp til 3 meter og veie 300 kilo. Havertens farger og tegninger varierer mye. De fleste har mørk oversiden og lysere underside. Øynene og ørene sitter høyt på hodeskallen. Da ser de godt uten å løfte hodet i vannet. Haverten lever i kolonier ytterst på kysten fra Rogaland til Finnmark. Om vinteren kan de trekke inn i fjordene.
Bilde 27 Ringsel (Video)
Ringselen er opp til 136 cm veier opp til 65 kilo. De spiser for det meste små fisk og skaldyr og kan leva i opptil 50 år. De lever for det meste i arktiske strøk, men en del seler finner du så langt sør som norskekysten. Ringselen er sølvgrå på buken og brunlig på ryggsiden. Her har den oftest et mønster av lysere ringer, som er opphavet til navnet. De klarer å holde pustehull åpen i fastisen ved Nordpolen. De kan derfor være lengre nord enn andre selarter. De kan dykke ned til 500 meter og være under i 45 minutter.
Grønlandsselen (video) er en mellomstor selart på opp til 160 cm og 120 kilo. De er sølvfarget med svart ansiktsmaske og et karakteristisk svart salformet mønster på ryggen. Grønlandssel finnes bare i det nordlige Atlanterhavet. De foretar lange årlige vandringer og lever oftere i åpent hav enn andre arktiske selarter. De er sosiale og lever nesten alltid i flokk
Seler skytes ofte i vannet. Da ser du bare hodet. Det er vanskelig å se forskjell på selartene når de svømmer. Noen seler skytes på land. På tørre seler kan du se forskjell i fargetegningene. Du ser lettere forskjell på størrelse når selen ligger på land.
På deler av Sørlandet og Østlandet gjør stor selbestand det vanskelig å få til nødvendig økning i noen fiskebestander, særlig torsk.
Du må søke Fylkeskommunen om tillatelse til seljakt.
NJFF har laget et fakta-ark på de selarter som er lovlige å jakte. Du finner og et eget veiledningshefte for seljegere og faktaark om seler der.
Kort oppsummering.
I dette kapitlet har vi gått gjennom en rekke arter. Da trenger du litt repetisjon. Test deg i quizzen under.