Fra ettersøk på skadet rådyrkje.
På jaktradioen får du beskjed :»Følg med!». Under storgrana blir fire rådyr stående rådville. Det første dyret detter i skuddet og de andre virrer om hverandre. Neste dyr synker sammen i skuddet, men straks etter er alle tre vekk i kjerra. Du sikrer,- og angrer. Her hadde du ikke kontroll! Det ble et langt ettersøk.
Dine plikter ved jakt på storvilt.
I forskrift om jakt står det tydelig:
Hvis storvilt skadeskytes skal du:
- gjøre det du kan for å avlive dyret så raskt som mulig
- forvisse deg om dyret er truffet eller ikke (du må undersøke – ikke bare gjette)
Selv om dyret ikke viser tydelig reaksjon, kan det være truffet. Mange dyr viser ingen blod før langt ute i sporet.
Derfor: Grundig skuddplassundersøkelse er helt nødvendig.
Etter Viltressursloven (1.7.2026) må en kunne utelukke bomskudd dersom en ikke ettersøker. Det kommer trolig nærmere forskrift om ettersøk.
Viktig:
Ingen i jaktlaget som var med på jakta har lov til å skyte på andre dyr før ettersøket er gjort.
Bilde 1 Litt blod
Ettersøkshund
- Ved jakt på rådyr, hjort og elg: Du skal ha skriftlig avtale med godkjent ettersøkshund.
Hunden bør være på skuddstedet innen 4 timer. - Reinsjakt: Ikke krav om hund, men samme ettersøksplikt.
- Villsvin: Storvilt → samme plikter. Men ingen krav om hund. Vær ekstra forsiktig – skadet villsvin kan angripe.
- Skyter du gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn: varsle fylkesmannen og politiet med én gang.
Et skadeskutt reinsdyr vil normalt prøve å følge flokken. Følg flokken i kikkerten. Meld fra på jaktradio om mulig skadeskutt rein slik at jegere og oppsynet i nærheten kan følge med. Gå deretter etter flokken for å se om dyret har lagt seg ned.
I videoklippet under ser du reaksjonen til en skadeskutt villrein. Den søkte raskt ut av flokken og klarte ikke å følge flokken etterpå. Dyret ble snart etter avlivet av en jeger.
Videoen under er fra ettersøk av rådyrkje. Sporet viste at skaden var i en fot. Det er vanskelig å ta igjen et rådyr på tre føtter.
Hva gjør du etter skuddet?
1. Ladegrep og ro
- Raskt ladegrep, sett på sikring.
- Bli sittende helt rolig.
- Bruk øyne og ører: Hvordan løp dyret? Kommer det kanskje tilbake?
Ikke skyt på dyr du ikke er helt sikker på er det samme.
2. Ved lagjakt
- Etter noen minutter melder du fra til jaktleder.
- Jaktleder bestemmer videre plan.
- Skytter blir på posten.
- Ved tvil, ring ettersøksjeger.
Noen ganger er det vanskelig å finne skuddstedet. Posten blir da sittende. En jeger følger ved siden av dyresporet mot skuddstedet til posten sier stopp.
Ettersøksjegeren vil intervjue skytteren og undersøke skuddstedet. Til vanlig må poster bli sittende til undersøkelsen på skuddstedet er unnagjort.
Poster har alltid lyst til å samles på skuddstedet. Men poster som kommer rekende inn fra alle kanter kan lett skremme opp igjen et dyr som ellers ville gått i sårleie.
Løse jegere i helspenn som leiter etter et skadet dyr, kan være en stor sikkerhetsrisiko. Med postene ute på tur, kan en elg med skade i fot smette ut av postringen.
3. Ved solojakt
- Sitt rolig 10 minutter og lytt.
- Merk posten.
- Gå rolig i retning kulas retning. Ser du avskutte kvister?
- Undersøk nøye på skuddstedet.
- Følg forsiktig ved siden av sporet 150 meter om du tror dyret kan ligge dødt like ved.
- Ring ettersøksjeger hvis du er usikker.
Et skadet dyr vil ofte legge seg ned etter noen hundre meter. Blir de liggende i fred en stund (ofte en time) har de vansker med å reise seg. Da er det lettere å skyte avlivingsskudd.
Bilde 2 Ettersøksjeger har med skytter.
Gjennomgang av skuddsituasjonen.
En god jeger er ærlig om skuddet sitt. Opplysningene du gir til ettersøksjegeren må være riktige,- selv om skuddet var uforsvarlig.
Tenk over:
Hvor siktet du?
– Hode/nakke gir ofte bom eller skadeskudd.
– Lungeområdet på dyr i ro er oftest dødelig.
Sto dyret stille eller løp det?
– Dyr i ro: ofte god treffprosent.
– Dyr i fart: langt større sjanse for vomskudd.
Avstand?
– Over 150 meter øker risikoen for skudd i bein eller langt bak.
Vinkel?
– Skrå vinkel gjør lungeområdet mindre. Ofte treff i lungelapp og vom. Lange søk.
Reaksjon etter skudd?
– Hopper rett opp = ofte hjerteskudd
– Trekker med krum rygg = mulig vom
– Faller og reiser seg = ryggsøylen kan være snittet
– Halter = beintreff
Bilde 3. Lyst lungeblod. Heldigvis
Undersøkelse av skuddstedet.
Én person undersøker. Ikke tropp inn hele jaktlaget. Folk som tråkker i blod lager egne blodspor og forvirrer hunden.
Se etter:
- Hår (alltid hvis dyret er truffet)
- Blod
- lyst og skummende → lunge
- mørkt → vom/tarm
- Vominnhold
- Avskutte kvister
Selv uten funn på skuddstedet viser en undersøkelse at 1 av 3 dyr likevel er skadet eller dødt. Derfor skal du aldri “friskmelde” dyret bare fordi du ikke finner tegn på treff. Det er vanskelig å finne hår og bloddråper i kratt og rød høstlyng.
Tre muligheter etter undersøkelsen.
Bilde 4. Tydlig blodspor. Kort veg til dyret
- 1. Alt tyder på god treff og kort flukt
- Da kan en erfaren jeger følge sporet på siden og merke med tørkepapirbiter underveis.
- 2. Skytter mente bom, men bevis (F.eks Kuleinnslag i tre) mangler
- Da skal det alltid gjennomføres ettersøk.
- 3. Uklart hva som skjedde
- Ring ettersøksekvipasje straks.
Bruk av lys under ettersøket.
Bilde 5. Og der lå hjorten heldigvis!
Lydklippet handler om en fin kveld på post og en påskutt hjort som forsvant.
Når dere ikke finner dyret.
- På eget vald: plikt til å ettersøke ut dagen etter. (I Viltressursloven: Til kommunen avlyser.)
- På nabovald: rett og plikt til ettersøk samme dag, men varsle grunneier der også.
- Finnes ikke dyret dag 1 → varsle kommune eller politi.
- Finnes ikke dag 2 → kommunen skal også ha beskjed.
Ettersøk etter trafikkskadet vilt.
Bilde 6 Elghår i forsetet. Dårlig tegn. Tre timer ettersøk en sankthansaften.
- Kommunen har ansvaret.
- Sjåfør skal melde til politiet (02800).
- Ettersøksjeger kontakter deg for info.
- Ikke følg etter dyret selv – la det roe seg.
- Merk påkjørselsstedet godt (gjerne med merkeband).
De fleste forsikringsselskap krever ikke egenandel ved viltpåkjørsel
Ved ulykke setter du på nødblinken på bilen. Plasser bilen slik at den er godt synlig. Ha på deg refleksvest og sett ut varseltrekant.
Det er en sterk opplevelse å kjøre på et levende vesen. Ta deg derfor god tid til å roe deg ned før du kjører videre. Se over bilen før du kjører.
Bilde 7. Tekst fra merkeband ved viltulykker
Kort oppsummering.
Prøv quizzen under for å sjekke at du kan det du trenger om du skulle oppleve en skadeskyting.