Kapittel 1.1 Jakta før og nå

rabukk-sjekker

Sist i brunsten. Råbukken sjekker om geita er klar for parring

Jakt har i tusener av år vært viktig for at menneskene kunne overleve. Det var jaktmulighetene som fikk mennesker til å reise nordover og befolke Norge. Jegerne gikk etter hvert over til skytevåpen og jakta ble så effektiv at vi kan utrydde arter. Derfor må vi regulere jakta slik at dyrene produserer et overskudd vi kan jakte på.

Her kan du få teksten opplest:

Jaktas historie

Bilde 1 Helleristing
helleristing001Helt tilbake i steinalderen ble det laget fangstanlegg for elg og villrein. Jegerne laget lange rekker med hundrevis av fallgroper for dyra. Gropene ble noen steder gravd ned i bakken, mens de andre steder ble murt opp av steinheller. Gropene var laget slik at dyret ikke kom seg opp igjen. Fangstanleggene ble lagt på tvers av elgens og villreinens faste trekkveier. Mellom fallgropene ble det laget ledegjerder som førte dyra fram mot fallgropene.

På bilde 2 viser de røde prikkene fangstgraver i Lordalen i Oppland. I området finner du langt mer enn hundre slike graver. Odd, Knut og jeg jakter villrein i dette området hvert år. Vi liker å tenke på at steinaldermennesker har jaktet langs de samme stier som vi gjør. Fallgravene er lagt der det er lettest for villreinen å passere. Helt fram til våre dager trekker villreinen på samme måte i dette området.

Bilde 2 Fangstgraver for villrein i Lordalen

dyregraver-lordalen

 

Videoklippet viser villreintrekk i Lordalen 

Helt fra steinalderen og fram til siste krig har jakta vært viktig for mat og inntekter i deler av landet. Etter hvert ble menneskene bofaste. Da måtte jakta tilpasses lokale bestander. Med nye våpen ble det mulig å utrydde arter, og behovet for å regulere jakta økte. De siste 50 åra har motivet for å jakte forandret seg. Spenning, opplevelser, fellesskap med andre og gode naturopplevelser er blitt viktigere enn stort jaktutbytte.

Jegere og andre brukere av naturen.

Bruk av naturen gjør oss friske både fysisk og psykisk. Vi får overskudd til familieliv og arbeidsliv. I Norge har alle en lovfestet rett til å bruke utmarka (allemannsretten). Som jegere deler vi naturen med skigåere, turgåere, idrettsutøvere, speidere, bærplukkere, fiskere, skogsarbeidere, naturfotografer osv. Vi skal være glad for alle som vil bruke naturen. Jo flere vi er, jo flere vil være med å kjempe for naturvern og allemannsretten.

Husk å slå av en vennlig prat dersom du treffer andre brukere av marka under jakt. Andre kan føle seg litt usikre når vi kommer i jaktklær og med gevær. Kanskje de er redd vi blir sure for at de skremmer viltet? Vi trenger andres støtte og velvilje dersom vi skal få fortsette å jakte.

Skremmer andre brukere av marka vekk viltet vi skal jakte på? Dyr og fugler som holder til i nærheten av bebodde strøk er vant til folk. De er vant til lyder og lukter fra folk. Hjorteviltet flykter vanligvis ikke i panikk om det kommer en skigåer eller en bærplukker. Det er gjort flere forsøk med dette.

I et stort viltreservat i USA (Starkey) satte de GPS/GSM peiler på en god del hjortevilt. Alle jegere måtte ha på en tilsvarende peiler. Da kunne forskerne sitte og se på kartet på pc-en hvordan hjorteviltet og hvordan jegerne beveget seg i terrenget. Jegerne hadde mest lyst til å gå der det var litt åpent slik at de kunne se viltet bedre. Hjorteviltet derimot ville helst være der skogen var tettest når en jeger kom. Mange av hjortene hadde noen faste gjemmesteder. De fleste hjortene beveget seg bare noe ti-metere inn i krattet eller bak en stein når en jeger nærmet seg. Helst ville de runde tilbake slik at jegeren passerte. Jegeren gikk da oftest videre mens hjorten var tilbake der den sto før jegeren kom. Noen ganger kom jegeren for brått på viltet. Da sprang hjortene unna et par hundre meter før de roet seg. Deretter lurte de seg vanligvis rundt og bak jegerne igjen.

Bilde 3 To nysgjerrige ungelger

nyskjerrige-ungelger

Trolig er det slik når det kommer en bærplukker i Norge og. Så lenge hjorten hører og ser hvor bærplukkeren er, blir den ikke redd. Alt hjorteviltet er vant til at folk kommer langs faste turstier. Det skremmer dem lite.

Har du fått med deg alt? Prøv en test.

 

Forrige side                        Neste side