Kapittel 1.7 Hvor ender kula?

1-7-1

Vi ligger og stiller på en villreinflokk. Knut har kort på simle. Kunne han ha skutt på dyret lengst til høyre? Etter en halvtime trekker dyra ned fra ryggen og Knut får simla si.

Gevær og hagle er laget for å drepe vilt. Men de kan og drepe folk! Her får du litt å tenke på før du løsner skuddet. Hvor langt går en kule, og hvordan skal du sikre deg at den ikke skader folk eller eiendom?

Under kan du få teksten lest opp:

Hvor ender kula?

Vi har to problemer når vi skyter med rifle. Kula kan gå langt, og den kan forandre retning. Viltloven §19 sier at du skal jakte slik at det ikke er farlig for mennesker og husdyr eller at det blir skade på eiendom. Da må du ha kontroll på hvor kula di ender. Du må ha sikker bakgrunn for skuddet.

Bilde 1 Hytte for bedre skytevinkel
1-7-2En riflekule går vanligvis gjennom en hjort, villrein eller rådyr. Ofte går den gjennom en elg og. Dyrekroppen er ikke sikker bakgrunn. Du kan derfor aldri skyte når det står et dyr bak dyret du skyter på. Du må være sikker på at kula slår ned i marka etter at den har gått gjennom dyrekroppen.

Forrige året lå jeg og så på noen villreinjegere som jaktet på en stor flokk. Det var flatt og vanskelig å komme nærmere. En av jegerne la geværet over sekken (anlegg) og skjøt mot en liten bukk. Det gikk bra, og bukken datt. Han gikk fram for å begynne slaktinga. Nesten framme ved dyret stoppet jegeren opp, sto en stund og så seg deretter forsiktig rundt. Ca 30 meter bak bukken lå det en villreinkalv og sparket med beina. Bukken ble skutt på 180 meter. For lang skuddavstand og flatt terreng gjorde at han ikke så villreinkalven som sto lengre bak. Kula hadde gått gjennom bukken og truffet kalven.

Skyter du skrått oppover, kan en kule fly inntil 5 km før den lander. Noen ganger treffer en kule bakken og spretter opp igjen (rikosjett). Da kan den og fly langt. I tabellen under ser du hvor langt en kula kan gå når du får en rikosjett.

7-1-10

Det er alltid en fordel å sitte høyt og skyte mot dyr som kommer lavere enn deg. Da har du vanligvis sikkert kulefang. Mange jaktlag bygger tårn for å gi kula sikker bakgrunn.

Kula har lettere for å sprette opp dersom den treffer noe hardt (is, stein, frosset mark). Ved hardt underlag må kula treffe marka med minimum 60º. Ved mykt underlag som åker, skogsbunn og lignende kan kula bli liggende selv om vinkelen er vesentlig mindre enn det.

Bilde 2 Kula treffer med butt vinkel1-7-3

På bildet 2 ser vi at et skudd treffer bakken med 60º. Kula vil i de aller fleste tilfeller bli fanget opp av underlaget.

 

 

Bilde 3 Kula treffer med spiss vinkel

1-7-5

På bildet 3 ser vi et skudd som treffer bakken i en spiss vinkel. Det er da større sjanse for at kula spretter opp igjen.

Det er flatt mange steder der det jaktes med rifle. Ofte er det tett skog der det jaktes. En riflekule stopper dersom den treffer midt på en tykk gran. På mindre trær går kula rett igjennom og fortsetter. Men vanligvis sneier kula kanten av et tre, forandrer retning, og fortsetter innover i skogen. En kule kan i verste fall gå 1600 meter innover i tett skog. Så langt ser ikke du. Er det en jaktkamerat eller en sopp-plukker i kuleretningen?

For noen år tilbake hadde jaktlaget i nabokommunen vansker med å skyte hjortekvoten sin. Da inviterte de med et par karer fra laget mitt som gjestejegere. Karene ble kjørt et stykke innover en skogsveg. Deretter ble de fulgt ut på post. Det var en god dag med mildvær og solskinn. Etter litt tid på post så Arnfinn ett lysglimt nede i skogen. Det viste seg å være en solrefleks fra et vindu som ble åpnet. En pleier på sykehjemmet mente at pasientene trengte litt frisk luft.
En kule som sneier et tre eller en stein kan forandre retning 60º ut til siden. Derfor må du beregne en sikkerhetsavstand både framover og til siden når du skal skyte. Dette er viktig når en skal sette ut en postrekke. Postene må få klar beskjed om hvilke skyteretninger de kan bruke: ” Du kan skyte på dyr som kommer mellom bekken og den store furua.” ”Du kan skyte på dyr når de er kommet fram til kanten av myra, men ikke mens de er i skogen. Ellers kan du treffe drivere eller hunder!”

I området her går driverne med våpen. Det er en særlig utfordring. Derfor er alle merket med kontrastfarger. Ofte vet en ikke helt sikkert hvor de andre driverne er. Da kan du bare skyte når du vet nøyaktig hvor kula ender. Driverne må og være helt sikre på hvor postene er. Laget utsettes for stor fare dersom en post går ned fra tårnet uten å varsle. Av hensyn til sikkerhet skal du aldri forlate en tildelt post før du har fått lov av jaktleder.

Noen ganger har jeg sett at en riflekule har endret retning i dyrekroppen. En av kulene mine sneiet et bein i bogen på en hjort, og gikk bak i vomma. Det er derfor viktig at nærmeste dyr står litt ut til siden for det dyret du skyter på. Dette er en særlig utfordring under villreinjakt. Der går dyra i flokk og jegere kan stille mot flokken fra forskjellige vinkler. Ofte kan det være flatt og steinete.

Bilde 5 Odd på villreinjakt1-7-6

I lydklippet forteller Odd om mange jegere som stilte mot en reinsflokk på en stor flate (Heggeboflyene i Skjåk). Jegerne stilte flere ganger med skyteretning mot hverandre. Da øker faren for at rikosjett kan treffe andre jegere eller dyr.

Bilde 6 Rikosjett og dyr bak
1-7-710 % av villreinene som ble skutt i 2007 hadde en annen villrein nærmere enn 1 meter. Halvparten av de skutte villreinene hadde et annet dyr nærmere enn 5 meter. En kule kan treffe bein i villreinen og vinkle. Villrein er små dyr og en får lett gjennomskyting. Kula kan da treffe dyr bak, eller den kan rikosjettere og treffe dyr bak og til siden. På bilde 6 ser du hva som skjer dersom kula vinkler etter å ha truffet villreinen. Vinkler kula 30 grader, vil den kunne treffe en annen villrein som står 10 meter bak og 6 meter til siden for den villreinen det ble siktet på. Vinkler kula 45 grader kan en treffe dyr som står 10 meter bak og 10 meter til siden.

Det er tryggest å skyte mot dyr som går fri foran eller bak flokken, eller dyr lengst fra som ikke har andre dyr i bakkant.

I videoklippet ser du litt av de utfordringene en har når en skal stille på en villreinflokk. Hvor er det lettest å få villrein fri slik at en kan skyte?

Noen steder i verden feirer de store begivenheter med å skyte opp i lufta. Her i Norge driver vi toppjakt. Da sniker jegeren seg rundt med kikkert for å se etter storfugl (tiur og røy) eller orrfugl som sitter i toppen på en furu og beiter. Da er det vanskelig med sikker bakgrunn. Kula kan gå 2-3 km før den lander. Luftmotstanden gjør at den mister en del kraft mot slutten av kulebanen. Kula gjør likevel skade der den slår ned. Du skal tenke nøye gjennom kulas fluktbane. Send kula innover ubebodde strøk eller utover sjøen, ikke i retning tettbygd strøk.

Hvor ender haglene dine?

Inne i en haglpatron er det vanligvis flere hundre enkelthagl. De ligger innpakket i en plastkopp som åpner seg når den forlater munningen på hagla. Haglene kommer ut med ca 400 meter i sekundet. Haglene blir ofte trengt litt sammen i siste del av løpet (trangboring). De brer seg litt ut mot alle sider etter at de forlater løpet. Haglsvermen får etter hvert formen til en trakt. Tenk deg at du skyter på 30 meters avstand mot midten av en kjempestor papplate på 10 meter x 10 meter. De aller fleste av hagla vil du da finne innenfor en sirkel på 1 meter midt på papplata. Dette er det farlige området. Men du vil og finne hagl helt ut mot kanten av plata (randhagl). Dette er en risikosone. Vi regner at risikosonen går 20 grader ut til alle sider for haglløpet ditt.

Tunge hagl med stor utgangshastighet går langt. Det enkelte hagl har vanligvis en diameter mellom 2 mm og 4 mm. Vi bruker å gange diameteren på enkelthagl med 100 meter. Vi regner da en sikkerhetsavstand framover på 400 meter med hagl på 4 mm. Hagl på 2 mm gir da en sikkerhetsavstand på 200 meter. Enkelthagl som skrår utover mister farten noe raskere. På 30 meters avstand kan de ha spredd seg 10 meter ut til hver side. På 60 meter er spredningen 20 meter ut til hver side.

Du må være sikker på at randhagl ikke treffer jaktkameraten din eller hunden. Ha derfor god klaring ut til sidene før du skyter. Dette blir særlig viktig om du skyter med harde hagl som for eksempel stål i områder med mye stein. Da kan haglene rikosjettere og treffe både deg og andre. Kanskje er det lurt å bruke mykere hagl som for eksempel vismut eller bly der det er steinete?

Bilde 7 Haglspredning
1-7-8

Her sikter jeg på en av kanadagjessene. Hovedtyngden av haglsvermen treffer den gåsa. Men en del av hagla presses ut til sidene og kan treffe de nærmeste gjessene. Her må en vente til en av gjessene kommer fri for skudd.

Bilde 8 Testskyting mot rypeflokk1-7-9

På bilde 8 er det skutt mot en rypeflokk på 30 meter på en papirremse som er 125 cm brei. Det er skutt mot fuglen midt på bildet. Du ser at flere av fuglene rundt er skadeskutt.

Både ender, gjess, duer og ryper flyr ofte i flokk når vi skyter. Øynene dine følger fuglen som detter, men du får ikke med deg at andre fugler flyr videre med hagl i kroppen. Velg derfor alltid å skyte på den fuglen som er mest i utkanten av flokken. I de fleste hagler har vi to patroner. Bruk begge patronene på samme fugl dersom den ikke detter død på første skudd. Som ny jeger er det best at du konsentrer deg om å felle en fugl ut av flokken. Da har du et reserveskudd om fuglen skulle være skadet. Lag deg en god vane som jeger. Følg fuglene med blikket etter skuddet. Er det noen som oppfører seg rart? Gå etter i den retningen flokken forsvant. Jeg har flere ganger funnet død rype i flokkens fluktretning.

Det var et år jeg satt i krattet ned mot fjæra for å vente på at grågåsa skulle fly inn for å beite. Det gjorde de, men utenfor skuddhold. (20 meter for gås). Jeg så gjessene på marka, men de så ikke meg. 13 stykker gikk rundt og beitet. Det var alltid en eller to som hadde halsen opp og speidet etter fare. Det var en fin varm høstmorgen. Jeg hadde en god bok og satte meg til å vente. Det er en stor fred å sitte slik med litt spenning i kroppen og høre sangen til småfuglene. Etter et kapittel begynte gjessene å kakle urolig. Jeg fant fram hørselvern og hagle. Nå var de på veg rett i mot. Nydelig! Skrått skudd i mot er mest drepende. Gåsa bak og ute på sida gikk med et klask i bakken. Jeg plukke den inn og fant fram kikkerten. Resten av flokken hadde satt seg noen hundre meter ut på sjøen. Jeg telt 11. Elleve? 13 – 1 =12? Jeg lette med kikkerten. Snart så jeg en del dun som dreiv med strømmen. Etter hvert så jeg gåsa med buken i været. Under flåinga så jeg at den hadde fått et grovt hagl i buken. Det hadde trolig smertet, for den hadde nappa av seg en del dun før den døde.

Vegen videre

Gjennom kapittel 1 har en del av de karene jeg jakter sammen med delt sine gode og dårlige erfaringer med deg. Du har og fått noen råd med på vegen videre.

Jakt er krevende og vanskelig. Selv erfarne jegere gjør feil innimellom. Det må du og få lov til. Men ingen av oss har lov til å gjøre samme feilen resten av livet. Det går ut over viltet, jaktkameratene og deg selv. Feilvurderinger under jakt skal vi lære av, og ikke glemme.

Jakt gir glede. God jakt gir mest glede. Derfor skal vi lære av erfaringene våre slik at vi blir bedre jegere og får en triveligere jakt. Under finner du vedlegg 2 og 3 til kapittel 1. Dette er arbeidsredskaper som kan gjøre deg og jaktlaget til bedre jegere.

Vedlegg 2: Registrering av jaktskudd

Vedlegg 3: Regneark for registrering av jaktskudd

Våpen og ammunisjon er en viktig del av jakta. I kapittel 2 skal du få lære mer om våpen, kjøp av våpen, oppbevaring av våpen og sikker håndtering av våpen. Blir du med videre?

Under finner du quiz til samling 1. Ta den og sjekk om du har fått med deg det viktigste kunnskapen. Spør instruktøren på jegerkurset eller send meg en melding dersom du er usikker på noen av svarene.

Forrige side                                  Quiz til kapittel 1
Videre til kapittel 2