En god skytestilling, rolig pust og kontrollert avtrekk gir vanligvis et godt rifleskudd. Kula må treffe i midten av siktekorset. For å få til det må rifla skytes inn. Her får du lære det. God støtte for geværet gir bedre treff. Vi ser på bruk av skytestav og tofot.
Under kan du få lest opp teksten:
Skyting med rifle.
Hold en finger under våpenet og finn punktet der våpenet balanserer på fingeren. Plasser høyrehanda (Høyreskyttere) på kolbehalsen med fingeren klar på avtrekkeren. Den venstre handa skal nå plasseres på forskjeftet like langt foran balansepunktet som høyrehanda er bak. ( Se bilde i kapittel 4.1 )
Bilde 1 Midt på fremste ledd av pekefinger
Avtrekkeren skal berøre pekefingeren midt på ytterste ledd (Se bilde 1). Her er fingeren mest følsom. Pekefingeren skal være frittliggende og ikke berøre verken kolbe eller vernebøylen rundt avtrekkeren. På de fleste geværer kan avtrekkeren trykkes noe inn før en kommer til trykkpunktet. Deretter skal bare en liten belastning til før skuddet går.
Kroppsstillingen blir omtrent som ved hagleskyting.
Bilde 2 Anlegg mot skulder
Begge albuene dine skal holdes ganske høyt ved skyting uten anlegg. Den høyre albuen skal være litt høyere enn den venstre (Se bilde 8). Forskjeftet skal hvile i venstre handflate. Ikke klem hardt. Våpenet dras bestemt tilbake mot skuldra med høyre lille- ring- og langfinger. Høyrehanda fører kolben opp mot høyre kinn. Kolbekappen skal treffe mellom skulderleddet og brystmuskelen. Den skal hvile stødig og bestemt mot skuldra. Da tar kroppen din opp rekylen uten særlige problem.
Geværet løftes slik at kolbekammen føres til kinnet (ikke omvendt). Kinnmuskelen skal ligge mellom kinnbeinet og kolbekammen. Ikke bikk hodet framover slik at kolbekammen kommer i direkte kontakt med kinnbeinet. Øynene skal være i vannrett stilling. Du må justere høyden på kolbekammen dersom den ikke treffer rett på kinnet.
Følger du punktene over har du riktig ferdigstilling. Tren hjemme på riktig anlegg. Bruk mange og korte treningsøkter.
Riktig anlegg må skje automatisk slik at du kan bruke tida til finsikting.
Innta riktig ferdigstilling. Uten å røre resten av kroppen senker du kolben sakte ned mot hofta. Pass hele tiden på at våpenets munning ligger fast på målet. (Se bilde 3 på kapittel 4.1) Nå har du riktig grunnstilling. Med riktig grunnstilling går det raskt å løse et godt førsteskudd.
Tren hjemme på å heve våpenet til kinnet fra riktig grunnstilling. Våpenet skal gli på plass ved skulder og oppunder kinnbeinet med minst mulig kroppsbevegelse. Munningen skal hele tiden ligge på målet. Da trenger du minimal justering av siktelinjen når våpenet er på plass ved skuldra. Tren først på å heve våpenet i sakte fart. Etter hvert øker du farten. Gjør du dette riktig, skal siktekorset ligge rett på målet når våpenet er på plass ved skuldra. Tren gjerne foran speilet.
Kolbens utforming påvirker anlegget.
Kolbelengden er avstanden mellom avtrekkeren og bakkappens midtpunkt (Se kapittel 2.3). For lang eller for kort kolbe gjør at kolben må trekkes for langt fram eller tilbake når du legger an mot skuldra. Pekefingeren skal ligge fritt mot avtrekkeren. Normalt skal kolbelengden være fra innsiden av albuleddet til ytterste ledd på pekefingeren.
Kolbekappens vinkel påvirker rekylopptaket. Godt rekylopptak gjør det lettere med et raskt andreskudd. Hele kolbekappen skal ligge an mot skuldra ( Se bilde 2). Innta riktig ferdigstilling. Beveg høyre skulder litt opp eller ned, og kjenn etter at kolbekappen har godt anlegg mot skuldra i hele flaten.
Kolbekammens høyde skal være slik at du ser et fullt bilde i kikkertsiktet. Innta riktig ferdigstilling. Du skal nå se bildet helt ut i kanten av kikkertsiktet uten å måtte flytte kinnet fram eller tilbake på kolbekammen. Du får kjøpt løse kolbeforhøyere dersom kolbekammen er for lav.
Sikting.
Kontroller øyedominans. Høyreskyttere med høyredominant øye kan trene seg til å skyte med begge øyne åpne. (Omvendt for venstreskyttere.) Du har bedre kontroll når du også ser det som er utenfor kikkertsiktet. Da kan du se andre dyr eller trær som er på veg inn i siktelinjen. Med uklar øyedominans er det best å lukke det ene øyet.
Hold siktekorset på målet også etter at skuddet er gått. Du får da et bedre skudd og et raskere oppfølgingsskudd. Med litt trening får du med deg skuddreaksjonen til dyret. Det kan ha betydning for hvordan en legger opp et ettersøk.
Pust og avtrekk.
Puta på ytterste ledd på pekefingeren skal ligge på avtrekkeren. Resten av fingeren skal ligge fritt, det vil si ikke berøre kolben. Ytterste del av pekefingeren skal bevege seg rett bakover, (parallelt med geværpipa) når du trekker av. Press tommelen mot kolben samtidig som du drar pekefingeren bakover. Først går avtrekkeren lett, men du merker mer motstand i fingeren når du når trykkpunktet. Du øker presset på avtrekkeren jevnt til skuddet går. Ikke napp eller rykk i avtrekkeren. Da kommer geværet ut av stilling.
Det er vanskelig å holde geværet helt stille mens en sikter på tieren på skiva. Erfarne jegere begynner finsiktinga litt under der de vil treffe. Så beveger de siktekorset sakte men stødig oppover mot der de vil treffe. Like før de når ønsket treffpunkt trekker de av, samtidig som de fortsetter bevegelsen oppover etter avtrekk. Den sakte bevegelsen oppover gjør at du holder geværet litt stødigere enn om du skulle punktsikte. Denne måten å ta avtrekk på må trenes inn før du går på jakt.
Du kan tørrtrene på pust og avtrekk hjemme. Putt inn en klikkpatron og velg den skytestillingen du vanligvis bruker på jakt. De fleste hjorte-, elg- og rådyrjegere skyter fra sittende stilling. Tren på anlegg, pust og rett avtrekk. Flytt pekefingeren fra avtrekkerbøylen og til avtrekkeren når geværet er på veg inn mot målet. Sikringen skal av like før skuddet skal gå. Tren på alt dette i en eneste flytende bevegelse.
Innskyting av våpenet.
Bilde 3 Skytestøtte
Det er viktig at siktekorset ligger midt på der kula treffer. Våpenet må derfor prøveskytes. Bommer du på blinken kan det skyldes skytter (deg) eller våpenet. Det er lettest å kontrollere våpenet. Derfor tar du en kontrollskyting først.
Finn en god skytestilling. Bruk skytestøtte for geværet dersom det fins på skytebanen. Du kan og holde handa under forskjeftet og bygge opp under handa med en sandsekk, genser el. l.
Bilde 4 Treff i skiva
Skyt 3 gode, kontrollerte skudd. På skiva er treffene røde. Midtpunktet mellom skuddene er markert med blått. Her ligger midtpunktet 5 cm for høyt og 8 cm til venstre for senter i blinken. Skru av beskyttelseshettene på kikkertsiktet. Du må nå skru på justeringsskruene slik at at treffpunktet flytter seg 5 cm ned og 8 cm til høyre. Stillskruen er inndelt med klikk. Et klikk forandrer vanligvis treffpunktet 1 cm når du skyter på 100 meter.
Se på justeringsskruen på toppen av kikkertsiktet. Den stiller treffpunktet opp eller ned. På de fleste sikter ser du en pil i retning H. Vrir du i pilens retning beveger treffpunktet seg oppover (høyere). Du skulle senke treffpunktet 5 cm, og vrir derfor 5 klikk mot pilens retning.
Bilde 5 Stillskrue på kikkertsikte
Se på justeringsskruen på siden av kikkertsiktet. Der ser du en pil mot bokstaven R. Skrur du i pilens retning flytter du treffpunktet mot høyre. (Rechts, tysk sikte) Vri derfor 8 klikk med pilens retning.
Noen kikkertsikter kan ha litt slakk i stillemekanismen. Det kan derfor være lurt å stille 3 knepp forbi dit du skal og deretter stille 3 knepp tilbake med en gang. Eks: I stedet for å stille 8 knepp mot høyre stiller du først 11 til høyre og deretter 3 til venstre. Da har du samlet stilt 8 til høyre.
Bruk anlegg og skyt en ny serie på 3 skudd. Dersom midtpunktet av serien er omtrent i senter er du ferdig med innskytingen. Sett på igjen beskyttelseshettene på kikkertsiktet. Dersom du fremdeles er for langt fra senter, må du ta en ny runde med stilling av treffpunkt.
Spør en du kjenner eller lederen på skytebanen dersom du fremdeles er usikker på hvordan du foretar en innskyting.
De fleste jaktgevær har litt egenspredning. Du må derfor godta at noen av treffene kan ligge 3-5 cm fra senter når du skyter på 100 meter. Geværet er likevel godt nok innskutt til jakt på hjortevilt på de avstander du skal bruke. Under helt spesielle former for jakt (f. eks seljakt) kreves det bedre presisjon. Da må både du, våpenet og ammunisjonen være trimmet for å klare en slik presisjon.
Bilde 6 Innskyting
Noen ganger sprer skuddene seg mye (f. eks 10 cm eller mer) selv når du bruker anlegg. Du bør da kontrollere at alle festeskruene på kikkertsiktet er fast tiltrukket. Kontroller og at geværløpet ligger fritt inne i forskjeftet (Se kapittel 2.3). Det kan og være feil inne i kikkertsiktet. Lever inn geværet til en børsemaker dersom du ikke klarer å rette feilen selv. Et gevær med så dårlig presisjon kan ikke brukes til jakt.
Geværer må vanligvis kontrollskytes i løpet av en jaktsesong. Kikkertsiktet kan ha fått en trøkk under transport eller under jakt. Du må alltid skyte inn på nytt dersom du bytter patrontype.
Rekyl
Alle er litt spent de første gangene en skal skyte. Mange på jegerkurset er bekymret for rekylen.
Geværet beveger seg bakover mot skuldra di når kule og kruttgasser går ut av løpet. Dette kalles rekyl. Enkelte forbereder seg på rekylen ved å spenne musklene, lukker øynene og nappe av skuddet. Da sprer du skuddene ut over skiva. En avslappet skytter tar opp rekylen i skuldra på en myk måte. Da har du flere gode treff og triveligere øvelsesskyting. Etter noen besøk på skytebanen blir du tryggere og mer avslappet. Under får du noen tips som kan redusere rekylen.
- Hold et fast grep om våpenet, og legg kolbekappen stødig helt inn i skuldergropa.
- Svake kaliber har mindre rekyl. 6,5×55 har mindre rekyl enn for eksempel 30.06. Velg et kaliber som er behagelig. Da øvelsesskyter du mer.
- Tunge kuler i kraftige patroner gir mer rekyl. Ikke bruk kraftigere patroner enn de du treffer godt med.
- Bruk en god og passe myk kolbekappe. Bytt kappe dersom rekylen er ubehagelig.
- En rett og høy kolbe gjør at kroppen din tar opp rekylen på en bedre måte.
- Lette våpen gir skarpere rekyl.
- Lyddemper reduserer rekylen. De fleste treffer bedre med lyddemper.
Skytestillinger.
Omkring 60 % av alle skudd mot elg og hjort er trolig fra sittende stilling. Det er derfor denne stillingen du bør øve mest på. Hvert tredje skudd mot elg var fra stående stilling og hvert femte skudd mot hjort var stående. Svært få skudd mot elg er fra liggende skytestilling. Hjortejegerne har mer enn hvert femte skudd fra liggende. For villreinjegerne er liggende den mest brukte skytestillingen.
Bilde 7 Skytereim
Skyting med anlegg og støtte gir vesentlig flere treff enn skyting uten anlegg. Bygg derfor anlegg på de mest brukte postene. Prøv å finne støtte for kroppen eller geværet når du skyter. Skyting med skytereim og skytestokk gir vesentlig flere treff. Venn deg derfor til å bruke skytereim både under trening og på jakt. På bildet 7 ser du reima fast montert på venstre overarm. Det er da raskt å legge løkka i venstre håndflate.
Stående skytestilling.
Stående skytestilling bør bare brukes unntaksvis på jakt. Den brukes noen ganger på korte hold mot dyr i ro. Noen ganger er krattet så høyt at en må en bruke stående skytestilling for oppfølgingsskudd på dyr som er skadet. Det er derfor viktig å trene på denne skytestillingen.
Mellom 20 % og 30 % av skuddene på hjorte- og elgjakta skytes fra stående stilling. Skuddavstandene fra stående er kortere enn fra andre skytestillinger. Likevel gir stående skyting uten anlegg mye bom- og skadeskyting.
Bilde 8 Stående skytestilling
På bilde 8 ser du stående uten anlegg. Høyre albue er høyere (ca 90 grader) enn venstre albue (ca 60 grader) Kolbekammen ligger oppunder kinnbeinet. Det gir en stødigere stilling. Det krever litt armstyrke å holde geværet i ro på frihånd. Du kan ikke holde geværet lenge i denne stillingen før munningen begynner å vingle. Da må geværet ned for en kort hvil, før en igjen prøver seg på et skudd.
Bilde 9 Stående med skytestokk
På bilde 9 ser du stående med enfots skytestokk. En slik skytestokk kan du bruke som spaserstokk og støtte når du går. Stokken er sammenleggbar og lett av vekt. Forsøk med skytestokk viser at jegerne treffer vesentlig bedre. Skytestokker kan ha 1-4 føtter. Tren med stokken på skytebanen og ta den med på jakt.
På jakt kan du og leite etter naturlig anlegg. Legg for eksempel handbaken mot et tre og geværet i handflata. Geværet skal ikke berøre treet. Kula kan forandre retning dersom geværløpet eller forskjeftet ligger mot et hardt underlag. Du kan og støtte ryggen eller skuldra mot et tre for sikrere skyting.
Jonny er en dyktig skytter og ivrig jeger. I videoen under viser Jonny utfordringene med stående skytestilling.
Sittende skytestilling.
Bilde 10 Sittende skytestilling
Nær 60 % av alle hjorter og elger blir skutt fra sittende stilling. Derfor er dette den skytestillingen du bør trene mest på. De fleste jaktlag bruker faste poster. På disse postene kan en spikre opp en stokk som anlegg for skytter. Det gir flere dødelige skudd.
Sett deg ned på stolsekken eller en kubb. Venstre albue skal plasseres stødig på venstre kne. Prøv med albuen i overgangen mellom lårmuskel og kneskjell. Legg forskjeftet opp i handflata og legg fingrene lett rundt forskjeftet. Du skal ha brei beinstilling og høyre albue skal på høyre kne. Du ser at skjeftekammen ligger godt oppunder kinnbeinet. Litt av kinnmuskelen ligger mellom skjeftekammen og kinnbeinet. Sikt mot senter i blinken. Ser du at siktekorset nå vandrer mindre? Du har nå en stødigere skytestilling. Det er lettere for deg å skyte drepende skudd.
De fleste stolsekker er litt for høye. Ofte må en opp på tå med venstre foten for at venstre håndflate skal komme høgt nok til å gi anlegg. Løsningen er å få en lavere sittestilling. Jeg bruker en lav, sammenleggbar turstol til jakt. Den tar lite plass i sekken.
Du kan feste en skytereim rundt venstre overarm. Skytereima ender i en løkke. Legg løkka opp i venstre håndflate før du legger forskjeftet opp i. Da vil du merke at du får en enda stødigere skytestilling. Du kan godt bruke skytestokk fra sittende.
Bilde 11 Sittende med tofot
På villreinjakt er det åpent og skuddavstandene blir litt lengre enn i skogen. Da skrur jeg fast en tofot på reimbøylen på forskjeftet. Tofoten min har to ledd. Den kan derfor brukes når jeg sitter på rumpa, eller når jeg ligger. Det fins også lengre tofoter for fast montering. En tofot gir svært stødige skudd. Du må øvelsesskyte med tofoten før du tar den med på jakt.
Under ser du Jonny instruere i sittende skytestilling.
Liggende skytestilling.
Legg deg ned. Vri deg litt mot venstre kroppside (høyreskyttere). Rett ut venstre beinet og lag en liten vinkel i høyre kneledd. Venstre albue skal ned i bakken og bruk handflata som anlegg for forskjeftet. Skytestillingen blir stødigere om du bruker skytereim. Du kan og bygge opp under venstre håndbakk med ryggsekken. Under jakt kan en bruke en tue eller en stein som anlegg under handa. Ikke legg geværet rett på steinen. Da forandres geværets treffpunkt.
I videoen under instruerer Jonny i liggende skytestilling
Kombinasjonen liggende og tofot gir en svært stabil skytestilling. Den anbefales på mindre mål og på lengre hold. Løsningen er god på jakt etter ender, gjess, rev og rådyr på innmark. Men vær forsiktig med kulefall og vindavdrift.
Bilde 12 Liggende med tofot
Kort oppsummering.
Fikk de med det det viktigste om rifleskyting? Test deg med quizen under.