Bildet viser ei røy.
Småviltjegere har som oftest rype, storfugl, orrfugl og jerpe som favoritter. De er spennende å jakte på, krever litt kunnskap – og noen ganger går det fort i svingene. Her får du en oversikt som gjør det lettere å kjenne igjen artene, forstå vanene deres og unngå forveksling med fredede fugler.
Hønsefugler- en rask oversikt.
Hønsefugler – hvem er hvem?
I denne gruppa finner du:
- Storfugl – tiur (hann) og røy (hunn)
- Orrfugl – orrhane og orrhøne
- Jerpe
- Rype – lirype og fjellrype
Jakttidene er stort sett de samme fram til lille julaften. Noen grunneiere legger likevel egne begrensninger, for eksempel at hannfugl er lov men hunnfugl er fredet. Da må du kunne skille dem ute i terrenget.
Antallet felte fugler kan svinge en del fra år til år. Tallene har vært synkende siden først på 1990 tallet.
Tiur og orrhane
Tiuren er den letteste å kjenne igjen i skogen. Den er markant større enn orrhanen – omtrent tre ganger tyngre. Den virker tung i kroppen, og når den letter er det ofte med kraftig vingebaksing. Orrhanen er slankere, mer elegant og har en tydelig lyreformet hale.
Forvekslingsfare? Ofte liten – spesielt i godt dagslys.
Røy og orrhøne
Her begynner forvirringen for mange jegere. Begge er brune og spraglete, og begge kan komme plutselig på vingene. Likevel er røya større, gjerne 2–3 ganger en orrhøne. Røya er ofte litt varmere brun i brystet. Når det er dårlig sikt eller skuddsituasjonen oppstår brått, kan de være vanskelig å skille. Derfor bør nye jegere være ekstra varsomme med å skyte hunnfugl.
Men du kan ikke ta for gitt at alt som er brunspraglet og slippe seg ut fra en furu er jaktbart. En ugle eller hauk kan i travelheten bli forvekslet med ei røy eller orrhøne.
På dette videoklippet vises forskjellen på storfugl og orrfugl.
Både storfugl og orrfugl tjener trolig på klimaendringene. Økte temperaturer om våren ga til dels stor økning i produksjonen av kyllinger,- særlig for storfugl.
Særlig viktig var økt temperatur ved klekking av eggene og et par uker framover. I denne perioden spiser kyllingene insekter og larver de finner i lyngen. Varmt vær gir flere insekter og larver.
Rypene – liryper og fjellryper
Bilde 4 Fjellrype Bilde 5 Lirype
Rypejakta er for mange selve høydepunktet i småviltjakta. Rypene endrer farge gjennom året og kan være vanskelige å se i terrenget – spesielt om høsten når fjærdrakten matcher stein og lyng.
Lirype
Lirypa lever gjerne i fjellbjørkeskogen og videre oppover i terrenget. Den trykker ofte godt. Sjekk særlig i områdene med bær og lyng.
Fjellrype
Fjellrypa holder seg høyere, på rabber, ur og snaufjell. Den er gjerne gråere om sommeren, har svarte klør og et svart bånd fra øyet til nebbet om vinteren. Fjellrypekullene trykker dårligere og sees oftere vandrende mellom steiner i terrenget.
Det er vanskelig å se forskjell på artene når de letter. Heldigvis har de samme jakttid, så forveksling er sjelden et praktisk problem. Rypa har også mye hvitt under vingene i flukt, noe som skiller den fra orrfugl.
Hvordan kjenne igjen årskyllinger av rype.
Noen jaktområder ber deg rapportere hvor mange voksne fugler og hvor mange kyllinger du har skutt. Det kan du bruke disse kjennetegnene til:
- Undernebbet brekker lettere på kyllinger
- Hodeskallen gir etter for et lett trykk
- Tredje håndsvingfjær har ofte flekker og er litt kortere enn de rundt
- Kyllinger har gjerne litt kortere halefjær
Det tar ikke lang tid å lære – og det gir nyttig informasjon for bestandsforvaltninga.
Jerpa – den lille luringen i granskogen
Bilde 6 Jerpe
Jerpa ( se video) fins mest på Østlandet og i Trøndelag.
Jerpa er den minste av hønsefuglene og ganske lett å kjenne når du først har sett et par. Den veier ca. en tredel av en orrfugl og har et karakteristisk mønster i fjærdrakten.
Jerpa liker granskog med litt fukt og innslag av løvtrær. Når den blir støkket, flyr den som regel rett opp i et tre i nærheten.
Et lite tips: Jerpa kommuniserer med korte, fløytende lyder. Mange jegere bruker jerpefløyte for å lokke dem inn.
Hvordan hønsefuglene lever.
Storfugl og orrfugl
Begge trives der det er bær på skogbunnen. På varme somrer finner du mest bær i nordvendte og fuktige lier, så det er et fint sted å begynne jakta.
Om vinteren går storfuglen mer over til furubar og kan beite lenge på det samme treet. Orrfugl spiser mye bjørkeknopper utover høsten, og da er det lurt å bruke kikkerten og sjekke tretoppene.
Bilde 7 Avføring etter storfugl under beite-tre.
Rype
Rypa er relativt stedbunden. Blir den skremt, flyr den en tur, men ofte kommer den tilbake samme kveld. Derfor kan det lønne seg å jakte samme område flere dager på rad – det kan være flere kull der.
I perioder med trekk kan liryper spre seg langt. Om vinteren samler seg noen ganger i store flokker i fjellbjørkeskogen.
Rypa finner du nesten alltid på bakken. Ofte finner du den der det er bær med god kvalitet. Den beiter mest tidlig på morgenen og ut over ettermiddagen.
På videoklippet under ser du noen fjellryper jeg filmet sist i august. De har omtrent samme farge som bakgrunnen. Rypene er vanskelig å se når de står i ro.
Fasan – den fargerike innvandreren
Fasanen finnes ikke naturlig i Norge, men har blitt satt ut i perioder. Noen få bestander har klart seg i Sør- og Øst-Norge.
Begge kjønn har lang hale, og fuglen blir opptil 1,6 kg. Du finner dem mest rundt dyrket mark.
De fleste nordmenn som vil jakte fasan reiser likevel til Sverige, Danmark eller lenger sør i Europa. I Norge er jakttida 1.10–23.12.
Bilde 8 Fasan
Hvordan jakte skogshøns.
Alle skogshønsene er skarpøyde og har god hørsel. De merker vanligvis i god tid at jegeren er på veg. Da har de tre muligheter:
Vanligvis beregner fuglen at du kommer til å passere på sida av dem. Da legger de seg ned og trykker (gjemmer seg vekk). Noen ganger venter de til du akkurat har passert, før de tar til vingene og forsvinner der du kom fra.
Skogshønsene er raske til beins. De springer ut til siden når du kommer, og tar til vingene utenfor skuddhold .
De tar til vingene langt utenfor haglhold. På slike dager kan det lønne seg å gå i ulendt terreng, med knauser, søkk og bekkedaler.
I videoklippet under gjør Knut seg noen tanker om hvor rypa er.
SKOGSHØNS OG ROVVILT.
Bilde 9 Her har trolig falken vært og tatt en rype
Rev, hauk og falk virker i stor grad inn på hvor mange storfugler, orrfugler og ryper vi har. I år med mye lemen og mus går det bra. Da er det lettere for rovviltet å finne mus enn rype.
Vi vet fra undersøkelser at mer enn halvparten av reirene til skogshønsene hadde vellykket klekking. Nær hvert tredje reir blir røvet,- i hovedsak av rødrev men og av kråke, ravn og røyskatt.
Den vanligste dødsårsaken for ryper er at de er blir tatt av rovdyr, særlig rev, eller rovfugler. Jakt er den nest viktigste dødsårsaken. Det er viktig å begrense jakta i svake rypeår.
Duer.
Ringdua – den eneste jaktbare.
Bilde 10 Ringdue
Ringdua har flere kjennetegn som gjør den lett å identifisere:
- Hvit flekk på halsen
- Hvit stripe på vingen i flukt
- Klaskelyd når den letter
- Lang hale
Ringdua (se video)kan skytes på støkkjakt i trærne, og du kan postere ved duas spisesteder. Dua er glad i treska kornåkrer. Ta deg derfor noen turer med kikkerten før jakta starter. Da ser du og trekkrutene til dua.
Ringdua har godt syn.
Den er fredet i Finnmark og Troms.
Skogdua – den mindre og fredede.
Skogdua er en god del mindre enn ringdua. Skogdua mangler hvit halsflekk og vingebåndet. Den har kortere hale og virker mer kompakt.
I lydklippet under hører du ringdue og deretter skogdue.
Duer og rovfugl.
I lydklippet under får du høre om en duejakt.
Kort oppsummering.
Har du fått med deg de viktigste poengene om hønsefugler og duer? Sjekk deg i denne quizen….