
Du kan jakte småvilt på støkkjakt og fra post. Her får du noen råd om hvordan du kan vente til småviltet kommer til deg.
Posteringsjakt på småvilt.
Småviltet trenger mat av god kvalitet og,- sikkerhet. Det påvirker deres vaner. Reven er småviltets hovedfare. Fugler er vanligvis sikrere på vannet, på små holmer og i trærne. Men ofte kommer ender og gjess for å beite gras og spillkorn i løpet av dagen. Da er det trygges å slå seg ned midt inne på marka. Snikende rever er da lettere å se.
Gås
Gåsa er trekkfugl, og mesteparten skytes om høsten. Etter noen dager med mye jakt fortsetter de trekket sørover. Derfor lønner det seg å frede noen hvileområder og heller jakte på andre. Da blir gjessene lenger i området, og du får totalt flere sjanser.
Det blir dessverre mye skadeskyting på gåsejakt. Det skyldes oftest for lite trening med hagle og for lange hold.
Når kommer gåsa?
Gåsa flyr gjerne inn på beite i grålysninga. Vær på plass før dem. I starten av sesongen hører du ofte gåsa lenge før du ser den, mens småflokker senere i sesongen kan være helt stille.
Ta noen turer før jakta og se hvor de beiter. De kommer ofte flygende inn lavt over marka. Du kan ofte få skutt på innflygingen. Husk: Gåsa ser bevegelser ekstremt godt – sitt dønn stille helt til du skal skyte.
Gåsa flyr fort, rundt 15 m/s, så du må ha god sving med hagla.
Bilde 1 Kanadagåspar

Jakt på beiteplassen.
Du kan også skyte gås ute på marka. Finn skjul bak steiner, naust eller kratt, eller bruk kamuflasjenett.
Den mest effektive metoden er kamuflasjeseng og lokkefugler. Legg lokkefuglene i to rekker med ca. 60 meter mellom. Gjessene må da svinge og lander ofte i «banen» mellom rekkene. Der blir skuddholdene korte.
Tren på å skyte fra sittende før jakta starter.
Rifle på gås.
Du kan skyte gås med rifle, men målområdet er lite. Rifla må være godt innskutt, og du må ha trygt kulefang. Unngå helmantel – den gir mer rikosjettfare. Bruk helst buttnesete kuler.
I denne videoen får du en grundigere innføring i gåsejakt.
Her får du noen enkle tips om gåsejakt.
Ender.
Bilde 2 Stokkender

Stokkender oppfører seg ofte litt som gåsa. De sitter gjerne ute i fjæra om ettermiddagen, og flyr inn på beitemarka tidlig på morgen eller mot mørket.
Du kan poste:
- i kratt ned mot fjæra.
- i grøftekanter.
- eller i skjul ved beitemarka.
Ender er utrolig gode til å se bevegelse, så sitt stille til du skal skyte.
Trekkveiene deres er ofte de samme år etter år. Bruk tid på å studere hvor de flyr og lander.
Et tips om siland
Bilde 3 Silender på veg

Silanda svømmer ofte fram og tilbake langs fjæra i små flokker. Når alle dykker samtidig, har du gjerne 20 sekunder på å flytte deg. Post der du tror de kommer opp igjen, og skyt første fugl som viser seg.
Pålandsvind er en fordel – da driver fuglene inn til deg.
En apporterende hund er gull verdt når fugl faller i siv eller tett vegetasjon.
I lydklippet under får du høre om en av mine mislykkete jakter på stokkender.
Andre sjøfugler.
Ærfugl, dykkender og skarv følger ofte faste ruter langs vannet. Post på odder og lave holmer kan gi gode muligheter.
Husk:
- Holmer kan være sleipe – bruk redningsvest og gode sko.
- Skjul båten – fuglene er lettskremte.
- Skytehold bør være under 20 meter, ellers blir det lett skadeskyting.
Bruk gjerne lokkefugler eller skarvprofiler.
Fuglene kommer fort, og kan være vanskelig å få øye på. Den har godt syn og kaster seg ofte sidelengs i flukten når du begynner å bevege hagla.
Det er forbudt å jakte fra motorbåt innen 2 km fra land, unntatt under ettersøk av skadeskutt fugl (maks 5 knop, og må kunne dokumenteres).
Ender har ulike jakttider. Du kan lese mer om jakttider for de forskjellige artene her.
Jakt fra kano eller kajakk.
Bilde 4 Skarver ved Hunderfossen
Du kan jakte fra kano, kajakk, robåt og seilbåt ute på sjøen. Det kan være svært effektivt i skjærgården.
Vær særlig oppmerksom når du runder nes med grunne bukter på innsiden. Endene kan være vanskelig å få øye på når de ligger helt opp mot land.
Fuglene letter helst mot vinden.
Tips:
- Bruk en stødig båt
- Kle deg for velt (tørrdrakt er best)
- Tren mye først
- Hold deg nær land
- Ha våpenet sikret og festet med snor
Skytinga fungerer best om du nærmer deg fuglen fra venstre side av båten. Skyt i det fuglen tar av – da har den minst fart og hele fuglen kan treffes.
Videoklippet viser skarver på et skjær.
Les mer om jakt på sjøfugl i NJFFs sjøfugljakthefte.
Du finner flere videoer om skarvejakt på Youtube.
Ringdue
På høsten samles duene der det er spillkorn etter tresking. Ta noen turer og se hvor de trekker. Du må ha grunneiers tillatelse.
Duene har skarpt syn. Sitt i skjul – gjerne kamuflasjetelt eller duk.
Plasser lokkeduer 15–20 meter foran deg. Da øker sjansen for at flere duer slår ned.
Ofte bruker duene det samme hviletreet nær marka hvert år. Duene flyr inn i treet fra lesida. Da kan du få inn gode skudd på dem.
Ringduer lander mot vinden. Sitt gjerne med vinden i ryggen. Best jakt er tidlig morgen.
Husk god sikker bakgrunn. Duehagl kan nå omtrent 300 meter.
Bever.
Beverjakt foregår fra 1. oktober til 30. april, ofte som ren posteringsjakt.
Se etter:
- ferske gnag
- beverhytte
- spiseplass
Beveren er aktiv om natta. Best tid er i solnedgang eller soloppgang når beveren er på veg fra eller til hytta. Vær på plass før beveren.
Beveren har god luktesans – ta hensyn til vinden.
Våpenvalg
Du kan bruke hagle på veldig korte hold (under 15 meter), men rifle er vanligst.
Bruk lyssterk kikkert, og skyt sideskudd mot nakke eller forkropp. Treffområdet er lite – cirka 10 cm.
Prøv aldri skudd du ikke klarer på skytebanen.
Skutt bever flyter en stund. Merk stedet den sank, og bruk krok på teleskopstang for å finne den igjen.
Kort oppsummering.
Da har du lært litt om postering etter noen småviltarter. Sjekk hukommelsen din med denne quizen…
