🎯 Hva er postjakt?
Postjakt betyr at du sitter på et fast sted og venter på at dyret kommer til deg. Da er det viktig å kjenne dyrets vaner og trekkmønster. Sitter du feil, kan du vente i dagevis uten å se noe.
Fordelen med postjakt er at du kommer før dyret, dyret kommer gjerne rolig, og du får god tid til å gjøre sikre og kontrollerte skudd. Dette gjør jaktformen veldig fin for nybegynnere.
🎯 Slik setter du opp posten.
For å få en trygg skuddmulighet må du:
- Ha fri kulebane. (rydd kvist og busker). Da ser du dyret tidligere.
- Rydd slik at du har en siktsektor og en helt ryddet skytesektor.
- Du må vite hvor andre jegere og drivere er.
- Gjerne merke avstander på forhånd.
- Ha et godt anlegg for våpenet.
Dyr reagerer sterkt på bevegelse, men kan passere nær et menneske som sitter stille. Derfor bør du:
- Sitte komfortabelt.
- Bevege deg kun når dyret beiter eller går, altså når det selv lager litt lyd.
- Fryse når dyret stopper og speider.
🌄 Poste på dyr som trekker.
Ser du dyr i bevegelse, kan du raskt sette deg på et sted der du tror de vil passere. I villreinfjellet kan du se flokkene på lang avstand. Da gjelder det å finne en post slik at de kommer på sikkert skuddhold. Dette kalles å stille til forpost.
I videoklippet under er en kolle jaget i retning min post.
🌦️ Hvordan er det å sitte på post?
Å sitte på post kan være utrolig hyggelig: mildt høstvær, sola gjennom løvverket, fugler som kvitrer.
Men det kan også være skikkelig surt: regn som står vannrett eller snø som fyker. Gode klær er helt avgjørende, ellers fryser du deg av posten fort.
Posteringsjakt på hjortevilt
Rådyr
På høsten går rådyrene ofte inn på åkrene for å beite. De spiser helst kløver og urter, og ligger gjerne i nærheten for å drøvtygge før de beiter igjen.
- Beiter i korte perioder (10–30 min).
- Er mest aktive morgen og kveld, men beiter ofte midt på dagen også.
- Gir gode, rolige skuddsituasjoner når de beiter.
Vi har satt opp flere tårn og jaktbuer i kanten av innmark. Vi sitter høyt og skyter skrått ned mot marka. Ofte kommer rev, grevling og elger innom marka Posteringsjakt krever noen ganger tålmodighet andre ganger kommer dyret etter få minutter.
Bilde 1 Poster på innmark
Hjort
Bilde 2 Hjort på innmark på seinsommeren
Rundt halvparten av all hjort i Norge skytes på innmark. Hjorten liker gode grasmarker og besøker dem ofte kveld, natt og tidlig morgen. Da er den vanligvis rolig og gir trygge skudd.
Bruk kikkert.
Hjorten følger ofte faste trekkveier, spesielt når den vandrer mot vinterbeite, og mellom nattbeite og dagleie. I dårlig vær sitter ofte de mest utholdende jegerne langs disse trekkene – og da må du være varmt kledd.
🌕 Måneskinnsjakt
Ca. 20 % av hjorten skytes i måneskinn, når marka er lys av rim eller snø. Da:
- Ser du dyra godt.
- Har god tid til skudd.
- Skyter som regel på dyr i ro.
- Lite skadeskyting på nattjakt.
Velg alltid en tid på natta der det snart blir lys, i tilfelle du må følge opp et ettersøk.
I videoklippet under oppsummerer jeg og Knut nattas erfaringer.
Elg
Elgen holder seg ofte lenge i et område med mye mat. Da kan du postere der over tid. På stille dager hører du elgen godt, den er et tungt dyr.
På mindre og skjulte innmarker kan det være flere dyr i ulike aldre. Det kan være vanskelig å skille mellom kvige og ung ku, selv for erfarne jegere.
Bilde3 Elg på innmark
Villrein
Bilde 4 Villrein på bre med geværpipe
Villrein beveger seg over store områder, ofte mot vinden. Jegere samarbeider vanligvis med hverandre og med oppsynet. Da vet man omtrent hvor flokkene er.
Du bør:
- Sette deg høyt med god utsikt og vinden i ryggen.
- Bruke kikkerten mye.
- Finne en post der dyra må passere (f.eks. ved vann, bratte skrenter, elvegjel).
Men vær obs: mange jegere kan gå mot samme flokk. Da endrer ofte dyra retning før du rekker fram. Vindretning, andre jegere og trekkmønster gjør det da vanskelig å beregne akkurat hvor dyra kommer.
Noen ganger stiller jegere mot dyra slik at de havner i hverandres skyteretning. Derfor er det viktig å ha kontrastfarger når du er i villreinfjellet.
I lydklippet får du høre når jeg skyter en villreinkalv på trekk. Du ser skuddet i videoen nedenfor.
Lokking etter hjortevilt
Du kan bli sittende lenge og vente på at et dyr skal komme innom posten din. I brunstperioden søker hanndyra og hunndyra sammen. Da kan du lokke dyra inn til posten din.
Elg
Elgen er i brunst i slutten av september og starten av oktober. Da er oksene på vakt mot rivaler og på leiting etter elgkyr. Du kan og lokke dersom elgen kommer i trav forbi posten din. Da stopper den vanligvis og blir stående litt.
Slik lokker du:
- Bruk hender som trakt eller en elglokk.
- Lokking fungerer best tidlig i brunsten.
- Unge okser kommer ofte lett.
- Eldre okser går gjerne i stor bue rundt deg for å sjekke.
- Sitt litt høyt så vinden ikke avslører deg.
Lokking fungerer best i stille vær og morgen/kveld.
Lag serier på tre lokkelyder i hver himmelretning → vent ca. 10 min. Gjenta et par ganger hvis du ikke får svar.
Når du får svar: lokk mindre, så elgen må lete etter deg.
Aldri skyt før du ser hele dyret. Det kan være en annen jeger som lokker tilbake!
Bilde 5 Elglokker
Her kan du høre to lokkelyder for elg:
Elglokk okse
Elglokk ku i brunst
Hjort
Bilde 6. Bukk like etter brunst.
I oktober starter brunsten. Hannhjorten brøler for å skremme rivaler og tiltrekke koller.
Her er tipsene:
- Start lokking når du hører første brøl.
- Bruk ikke for grov lyd – da kan småbukker skremmes.
- Start med små grynt.
- Sitt høyt – bukken prøver å få lukt av deg.
Stille og klart vær gir best lokkeforhold.
Det fins flere hjortelokker til salgs. Crit’R Call Magnumfløyta på bilde 7 brukes og på hjort. Under får du høre to lokkelyder:
Brøl revir stor bukk
Brøl mindre bukk
Instruksjonsfilm om lokkejakt på hjort.
Rådyr
Bilde 7. Buttolo lokkeflyte for rådy
Rådyrbukken er brunstig når jakta starter 10. august.
Mange jegere bruker en Buttolo-lokk eller fløyte. Lyden av ei rågeit i brunst trigger bukken, spesielt den som “eier” reviret.
Bukker reagerer ulikt:
- Noen kommer rett på.
- Andre sniker og prøver å få lukt av deg.
Når bukken kommer: stopp lokkinga. Lokker du for mye, skjønner den fort hvor du sitter.
Løft rifla når bukken er skjult bak vegetasjon. Får den øye på deg før du er klar, må du sitte helt stille.
Under hører du lyden rågeita lager når en bukk prøver seg på henne (hetslyd). Den lyden får vanligvis råbukken som eier reviret til å reagere. Tren på lyden hjemme.
Bilde 8 Råbukken
Lokking med lukt.
På grunn av skrantesyke (CWD) er det nå ulovlig å:
- bruke
- kjøpe
- selge
- importere
luktestoff fra hjortedyr.
Det er kun lov med kunstige duftstoffer.
Åtejakt på elg, hjort og rådyr
Hjortevilt går dit det er mat. Noen har brukt viltåkre, altså mark der det sås gras eller planter hjort og elg liker. Disse har vært inngjerdet fram til jakta.
Tidligere brukte man også foringsplasser, men det er nå forbudt på grunn av smitterisiko (CWD).
Åtejakt på jerv og gaupe.
Jerv
Bilde 9 Jerv med markert dødelig område.
Jerv jaktes vanligvis med åte.
• Mattilsynet bestemmer hva som er tillatt.
• Du kan bruke fisk eller lokale dyrerester.
• Åtet må fylles opp jevnlig → ha kort vei fra bil.
Med hagle bør avstanden være maks 20 meter. Med rifle er det viktig å holde skuddavstanden under 60 meter, siden jerven er et lite mål.
Jerven kommer helst på åtet om natta. De fleste har en jaktbu ved åtet – jerven tåler at det er varme i bua.
Her kan du se video av jerv på åte.
Du kan lese mer om jerven og jervejakt i dette Heftet om jervejakt.
Gaupe.
Bilde 10 Gaupe montert med sau
Gaupa foretrekker bytte den har felt selv. Den holder seg ofte i området til byttet er oppspist. Du kan derfor postere ved et rådyr eller en sau gaupa nylig har tatt. Gaupe kan av og til komme på reveåte, men du kan ikke skyte gaupe i kunstige lysforhold om natta.
Kort oppsummering.
Da har du fått litt kunnskap om postjakt etter hjortevilt, jerv og gaupe. Kunnskapen sitter bedre om du tester deg med denne quizen…