Her får du lære mer om rifler og rifletyper:
- Utforsk delene på en rifle
- Se hvordan du demonterer en boltrifle
- Videoer om lading, sikring og sluttstykke
- Tips til enkelt vedlikehold
- Valg av kikkertsikte og ammunisjon
Hva er rifling?
Bilde 1 Riflinger i løpet
Sjekk at geværet er tømt for ammunisjon før du undersøker det.
Se inn i løpet fra munningen. Du ser det går spiralformete riflinger fra inni løpet. Kontakten med riflingene får kula til å rotere. Da beholder den retningen mye bedre.
Dette gjør det at kula treffer mer presist på lange avstander. En rifle er laget for å skyte på vilt i ro, og på lengre avstander.
I denne filmen ser du hva som skjer fra du trekker i avtrekkeren til kula treffer målet.
Rifletyper
Vi har forskjellige rifletyper.
Boltrifle
- Mest brukt blant norske jegere.
- Enkel, driftssikker og lett å vedlikeholde.
- Har god presisjon.
- Plass til 4–5 patroner, ingen lovbegrensning på antall.
I filmen over vises hvordan en boltrifle virker.
Halvautomat:
- Lader raskt om til nytt skudd.
- Krever mer vedlikehold enn boltrifle.
- Maks 4 patroner på elg, hjort og rådyrjakt, 3 på annen jakt.
Kraften i patronen brukes til å drive mekanismen som kaster ut tomhylsa og lader inn en ny patron.
Brytvåpen:
- To rifleløp eller kombinasjon med hagleløp.
- Gir to raske skudd, men kan være vanskelig å få samme treffpunkt på begge løp.
- Ofte dyrere enn boltrifler og halvautomater.
- På jakt i Norge er det vanskelig å se fordeler ved et brytvåpen med to rifleløp.
Videoen under viser et kombigevær.
Andre rifletyper.
Pumperifler og bøylerepeterrifler er mest populære i USA.
Hvilken rifletype skal du velge?
- En rimelig boltrifle passer til det meste av jakt i Norge.
- Trening med din egen rifle er viktigere enn typen.
Førsteskuddet er det viktigste på jakt. Førsteskuddet er like raskt på alle våpentyper. Oppfølgingsskudd går omtrent like raskt med alle rifletyper.
Delene på en boltrifle.
- Låskasse og løp: Låskassen og løpet er festet med skruer i skjeftet.
- Avtrekker: Er festet foran pistolgrepet og under rifla.
- Sluttstykke: Fører patronen inn i kammeret, låser bak patronen, avfyrer og kaster ut tomhylsa.
- Sikring: Vanligvis plassert bak på kolbehalsen eller ved sluttstykket. Sikringen kan ha to eller tre stillinger.
- Magasin: Patronene legges inn ovenfra eller via et løst magasin under.
- Skjefte: Ofte i tre eller komposittplast. Skjeftet må være solid festet låskassa for å gi presisjon.
Bilde 3 Kaliber 30.06 og kaliber .22LR
Løpet har en fortykning bakerst mot låskassen (kammeret). Her skal det være plass til hele patronen.
Åpningen inne i løpet er nøye tilpasset kulas diameter. Alle gevær er laget for en bestemt patrontype. Det er derfor svært viktig at du bruker rett patrontype i geværet.
Geværet og patronen oppgis i kaliber. De aller fleste geværer til storviltjakt i Norge er i kaliber 6.5×55, 308 eller 30.06. Disse er godkjent for all jakt i Norge.
Geværer får du i alle størrelser. Noen er beregnet til å skyte ryper med, mens andre er beregnet på bøfler og nesehorn.
Tunge kuler med stor fart gir stor rekyl. Det merker du i skuldra. Det er vanskelig å skyte presist med grove kaliber (magnumkaliber).
Med magnumkaliber må du derfor øvelsesskyte vesentlig mer. Velg derfor et gevær som du kan skyte presist med.
Det fins svært mange kaliber beregnet på småviltjakt (fugler, rev, hare osv) Her brukes det vanligvis små kuler og rekyl merkes lite.
Kaliber 22LR (salonggevær) er mye brukt til øvelsesskyting, og kan og brukes til jakt på småvilt mindre enn hare (F.eks ender, rype)
Sluttstykke
Sluttstykket består av flere deler. Midt inni ligger en kraftig slagfjær. Den slår tennstiften framover når du drar i avtrekkeren. Tennstiften antenner da patronen. I fronten av stuttstykket ligger en liten hake (utdrager) som tar med seg tomhylsa ut av kammeret. Her kan du og se låseklakkene som låser bak patronen når den er på plass i kammeret. Geværet virker ikke uten sluttstykket. Sluttstykke er derfor regnet som ”vital del” av våpenet. Du skal ta med deg sluttstykket dersom du forlater våpenet for lengre eller kortere tid.
Sikringen
De fleste rifler har ikke automatsikring. Du må derfor sikre selv etter at en ny patron er på plass i kammeret. En funksjonsfeil i sikringen gjør at skuddet kan gå av uten at du rører avtrekkeren. Pek derfor aldri på folk med et skytevåpen!
På noen geværer har sikringen to stillinger: Sikret eller usikret. Det er bedre at geværet har tre stillinger for sikringen.
Geværet skal peker bort fra folk og verdier når du lader eller tømmer våpenet.
På videoen ser du lading og sikring av boltrifle.
Skjefte.
Skjefte er vanligvis laget i et stykke. Skjeftet er skrudd fra undersiden og opp i låskassen (stålet på geværet). Det er svært viktig at disse skruene er fast dradd til. Løse festeskruer gjør at kulene sprer seg utover på blinken. Låskassen må ligge stødig oppi skjeftet. Noen fyller en glassfibermasse oppi en del av skjeftet (bedding). Da tåler geværet hardere bruk uten at treffpunktet forandrer seg.
Bilde 4 Frittliggende geværløp
På de aller fleste gevær tar ikke skjeftet bort i løpe (frittliggende pipe). Da skal du kunne dra et papir mellom geværpipen og forskjeftet. Geværpipen vibrerer når kula går ut av løpet. Kula kan havne langt utenfor målet dersom løpet kommer borti skjeftet. Noen skjefter kan trekke vann og utvide seg. Da kan de ta borti løpet.
Bakerst på skjeftet er det vanligvis satt på en støtdempende plate.
Vedlikehold av rifle.
Etter hver jakttur.
- Tørk av våpenet med tørr fille
- Puss løpet med børste og olje
- Ta ut sluttstykket og la rifla tørke i romtemperatur
I videoklippet under viser børsemaker Petter Sannes hvordan du kan ta løpende vedlikehold på rifla.
Grundigere vedlikehold.
- Rens kobberrester fra løpet minst én gang i året
- Bruk renseskum eller nitrosolvent, puss grundig med børste og pusselapper
- Dra over skjeftet med treolje, ståldeler med våpenolje.
Bilde 5 Pussesaker
I videoklippet under viser børsemaker Petter Sannes hvordan du tar sesongvedlikeholdet på rifle.
Noen rifler er enkle å demontere. Andre inneholder mange smådeler som må monteres rett. De fleste overlater demontering til en børsemaker.
Bilde 6 Demontert gevær
Lever inn geværet til en børsemaker med en gang dersom du merker noe unormalt med mekanismen. I dette videoklippet gir børsemaker Petter Sannes råd om hvordan du skal unngå at rifla svikter under jakt. Du får og råd om når rifla må repareres.
Kjøp av rifle.
- Velg kaliber etter jaktform: 6.5×55, 308 eller 30.06 er gode valg for storvilt.
- Prøveskyting anbefales før kjøp.
- Prioriter kvalitet på kikkertmontasje og kikkertsikte.
Det er lett å skaffe ammunisjon til disse kalibrene. Mange steder får en kjøpt rimelig øvelsesammunisjon. Da blir det øvd mer. Med lette kuler kan disse geværene og brukes til småviltjakt.
Til småviltjakt velger mange et kraftigere gevær enn kaliber 22 LR.
Du må velge om du skal kjøpe et nytt rimelig gevær, eller et nyere brukt av et anerkjent merke. Velg gjerne et geværfabrikat som har vært på markedet en stund.
Sikte og innfesting.
- De fleste bruker fastmontert kikkertsikte
- Siktet bør monteres lavt for god siktelinje
- Unngå olje på kikkertinnfesting
- Kikkertsikter finnes med fast eller variabel forstørrelse (zoom)
- Lysforsterkende og termiske sikter er nå forbudt til jakt. Det kommer nye retningslinjer sommeren 2026.
Noen geværer leveres med åpne sikter fra fabrikk. Da finner du et korn framme på løpet.
En liten slakk på en festeskrue på montasjen kan gjøre at treffpunktet forandrer seg for hvert skudd.
Kikkertsikter skal ikke utsettes for fall og slag. Det kan gi treffpunktforandring. Ved fall må du kontrollskyte geværet.
Bilde 8 Montert kikkertsikte
Bruk førsteklasses kikkertinnfesting! Da tåler rifla litt juling uten at kikkerten forandrer treffpunkt. Montering av kikkertsikte er ikke for amatører!
I lydklippet får du en historie om et dårlig kikkertsikte på hjortejakt.
Gode kikkertsikter er dyre. Tenk gjennom hvilke jakt du vil drive før du kjøper kikkertsikte.
De aller fleste kikkertsikter leveres med variabel forstørrelse (Zoom). Kikkertsikter med variabel forstørrelse er i dag så solide at de fleste velger et slikt. Hvor mye forstørrelse trenger du?
Til hjorteviltjakt i skogen bruker mange bruker 1.5x – 6x zoom. Det er fordel om siktet har både en lysende prikk i senter og et siktekors.
Med stor forstørrelse og kort hold ser du bare hår i hele kikkertsiktet. Da kan du ikke skyte.
På noen typer jakt kan skuddavstandene bli litt lengre. En stor forstørrelse på kikkertsiktet gjør deg ikke til en bedre skytter.
Bilde 9 Kikkertsikte med lyspunkt
Kikkertsikter virker lysforsterkende. Etter hvert som du blir eldre svekkes nattsynet mye. Med et lyssterkt sikte kan du skyte litt tidligere på morgningen og litt seinere på kvelden.
Vedlikehold av kikkertsikte.
Ikke bruk tørkepapir på kikkertsiktet. Det kan inneholde små sandkorn som riper opp glasset. Ha en liten linsebørste eller en linseklut i en liten hurtiglåspose i jaktsekken.
Kikkertsikter skal ikke utsettes for fall og slag. Det kan gi treffpunktforandring. Ved fall må du kontrollskyte geværet.
Lyddemper på rifle
I videoklippet forteller børsemaker Petter Sanne om lyddemper på rifle.
Ammunisjon til rifle.
Bilde 10 Delene i en patron.
- Patronen består av hylse, krutt, tennhette og kule
- Kuler kan være helmantlet eller ekspanderende
- Bly er giftig – EU vurderer forbud mot bly i patroner
- Til storvilt kreves ekspanderende ammunisjon med minimumsvekt og anslagsenergi
Inni kula er det vanligvis bly. Rundt blyet sitter en mantel av en kobberlegering. Blyet er så bløtt at kula kom til å dele seg i mange biter ved treff i dyr. Mantelen holder kula mer sammen slik at den trenger lengre inn i dyret. Kula kalles helmantlet dersom mantelen dekker alt blyet.
På jaktkuler stopper mantelen vanligvis litt før spissen. Kula bretter seg da utover i soppform når den treffer viltet. Kula får da større overflate og river opp mer inni viltet (større sårkanal). Dyret dør da raskere av blødningen. Slike kuler kalles ekspanderende.
Noen ekspanderende kuler er laget av kobber tvers i gjennom. Da har en ofte boret et hull i spissen slik at de bretter seg utover ved treff.
Kula ekspanderer også dersom den treffer tynne kvister. Da mister kula både retning og evne til å trenge inn. Det er derfor vi må ha rent skuddfelt når vi skyter.
Les mer om bly i riflepatroner.
Bilde 12 Hel kule og ekspandert kule
Bilde 13 Skudd gjennom gelatinblokk
På bilde 13 ser du resultatet av ekspanderende ammunisjon skutt i en gelatinblokk. Det er skutt med det lette kaliberet 6,5×55 med 9.1 grams kule.
Det andre skuddet er med magnumkaliberet .358 Norma magnum med 16.2 grams kule. Begge kaliber er godkjent for elgjakt.
Du ser at kula på 16.2 gram lager en større sårkanal enn kula på 9.1 gram. Det krever mye mer trening å skyte presist med et magnumkaliber.
Til småvilt kan du bruke helmantlet ammunisjon. Men en gås, rev eller hare kan komme langt med treff av helmantlet kule.
I kapittel 6 finner du mer om kravet til riflekuler. Du oppgir kaliberet til geværet og hva du skal jakte når du kjøper ammunisjon.
Lette kuler med stor fart kan gi mye blodutredelser i kjøttet på hjortevilt. Da kan det bli mye kjøtt å skjære bort.
Når kula forlater løpet, begynner tyngdekraften å dra den mot jorda. Alle kuler går derfor i bueform. Tunge kuler med lav fart, faller fortere mot jorda. På lengre avstander kan de være vanskelig å skyte presist med.
Lettere kuler får vanligvis større fart ut av geværet, og de går i rettere linje fram mot målet. Småvilt er et lite mål. Lettere kuler gir vanligvis litt mindre rekyl, og kan da være lettere å treffe med.
I lydklippet under får du høre hvordan det gikk da jeg brukte tunge kuler på villreinjakt.
Bilde 13 Kravepatron (til venstre) og rillepatron
Nederst på ei vanlig hylse finner du et spor(rille). Utdrageren i enden av sluttstykket glir ned i denne rillen når du lader fram en patron i kammeret. Patronen blir da med tilbake når du drar sluttstykket ut.
Noen rifler er laget som brekkvåpen. En del av disse geværene bruker patroner med en krave nederst. Ofte er dette gjengitt i kalibernavnet, f. eks 7x57R, der R betegner krave.
To forskjellige patroner i samme kaliber kan gi en treffpunktforandring på 20 – 30 cm med en skuddavstand på 100 meter. Derfor skal geværet skytes inn med den ammunisjonen du bruker på jakt. Skyt inn på nytt dersom du bytter patrontype under jakta.
Hold derfor god orden på ammunisjonen. Putt patronene tilbake i originalesken. Hold patronene reine og tørre.
Kort oppsummering.
Test deg i quizzen under. Formuler et svar på spørsmålet. Klikk på kortet for å se mitt forslag til svar. Klikk på pila under for å få fram neste spørsmål. Videobruksanvisning quizprogram.