Kapittel 2.2 Rifler og ammunisjon

dscn0530

Her får du lære mer om rifler og rifletyper. Vi går gjennom delene på en rifle. Du skal få lære å ta fra hverandre en boltrifle. Du får se video om hvordan lading, sikring og sluttstykke virker. Her kan du lære litt om hvordan du kan gjøre enkelt vedlikehold. Nesten alle rifler brukes med kikkertsikte. Hvilket sikte bør du velge? Hvilken ammunisjon skal du velge til den jakta du vil drive?

Her kan du få teksten lest opp:

Rifler og ammunisjon.

Bilde 1 Riflinger i løpet

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Be om å få se på ei jaktrifle. Sjekk at geværet er tømt for ammunisjon. Se inn i løpet fra munningen. Løpet i et haglgevær er glatt innvendig. I en rifle går det spiralformete riflinger fra låskassa bak og fram til munningen. Kula tar så vidt bort i riflingene i løpet. Kontakten med riflingene gjør at kula roterer med stor fart rundt sin egen akse når den kommer ut av løpet. Denne rotasjonsbevegelsen gjør at kula beholder balansen og retningen mye bedre. Kula forlater geværløpet med dobbelt så stor hastighet som haglsvermen. Til sammen gjør det at kula treffer mer presist på lange avstander. En rifle er derfor i hovedsak laget for å skyte på vilt i ro, og på lengre avstander.

I denne filmen på You Tube ser du hva som skjer fra du trekker i avtrekkeren til kula treffer målet. Filmen finner du innebygget under.

Rifletyper

Vi har forskjellige rifletyper.

Boltrifle

boltrifle

 

De aller fleste norske jegere bruker en boltrifle. Sluttstykket ser ut som en bolt. Sluttstykket tar med seg en patron fra magasinet og inn i kammeret når du dytter det framover. Når du senker hevarma, låses sluttstykket fast bak i kammeret. Tennstiften går midt inne i sluttstykket og treffer i sentrum av patronen som ligger i kammeret. Kula går ut løpet. Du løfter hevarma (låser opp) og drar sluttstykket tilbake. Det drar da med seg tomhylsa og kaster den ut av geværet. Når du skyver sluttstykket fram igjen presses en ny patron på plass i kammeret og sluttstykket låser i bakre del av kammeret. Dette er vist i videoklippet lengre ned.

Boltrifler har en enkel mekanisme som er driftsikker og lett å vedlikeholde. Boltrifler har god presisjon.

En boltrifle har vanligvis plass til 4-5 patroner. Det er ingen begrensning i loven på hvor mange patroner du kan ha i en boltrifle.

Halvautomat:

halvautomat

En halvautomat rifle fungerer på samme måte som en halvautomat hagle. Litt av kraften i patronen brukes til å drive mekanismen som kaster ut tomhylsa og lader inn en ny patron.

En halvautomat lader raskt om til et nytt skudd. Mekanismen krever mer vedlikehold enn en boltrifle.

En halvautomat kan lades med 4 patroner på elg-, hjort- og rådyrjakt. På annen jakt (f. eks villrein, bever, fugl) er det ikke lov å ha mer enn 3 patroner i våpenet. Vi ser mer på dette i kapittel 4.

Brytvåpen:

Bilde 2 Fra venstre: hagle, kombi og dobbetriflekombinasjonslop

Et brytvåpen fungerer på samme måte som en brekkhagle. I stedet for to glatte hagleløp er den utstyrt med to sammenloddete rifleløp. Du kan og bruke en kombinasjon av et rifleløp og et hagleløp (kombi). De dyreste brytvåpen er sideliggere (løpene ligger ved siden av hverandre). En del jegere bruker gevær med to hagleløp og ett rifleløp (drilling). Dette er vanligvis dyrere våpen.

Du skyver toppleveren til side (akkurat som på en hagle) og våpenet åpner seg. Du putter en patron inn i hvert av kamrene og lukker våpenet. Videoen under viser et kombigevær.

Et brytvåpen kan gi to raske skudd. Ofte kan det være vanskelig å få samme treffpunkt på de to løpene. I mange gevær er det vanskeligere å få begge løpene til å treffe nærmere hverandre enn 15 cm på 100 meter. Av den grunn velger de fleste å holde seg til den patrontypen våpenet er skutt inn med fra fabrikken. Brytvåpen med to rifleløp er for raske skudd mot stort vilt på korte hold.

Brytvåpen er ofte dyrere enn boltrifler og halvautomater. Under praktisk jakt i Norge er det vanskelig å se fordeler ved et brytvåpen med to rifleløp.

Andre rifletyper.
Det fins pumperifler og bøylerepeterrifler. Disse er mest populære i USA, og er lite brukt i Norge. Boltrifler og halvautomater er vanligvis et bedre kjøp.

Hvilken rifletype skal du velge?

En rimelig og enkel boltrifle er god nok til det aller meste av riflejakt i Norge. Boltrifler er driftssikre og stabile. Mange jegere velger boltrifler som er flere ganger dyrere enn det de har behov for. Følelser teller med også når rifle skal velges. Mekanismene kan se fikse ut, de liker utformingen eller har sett typen brukt av andre jegere eller på film.

En del jegere er opptatt av å kunne skyte raske skudd. De ønsker derfor en riflemekanisme som er rask å lade om. Førsteskuddet er det viktigste. Førsteskuddet er like raskt på alle våpentyper. Noen ganger er det viktig med et raskt oppfølgingsskudd. Et nytt skudd krever at du får en ny patron fram i kammeret, og at du sikter inn på dyret på nytt. Ny innsikting tar lengst tid. Tidsskriftet «Jakt, hund og våpen» testet ulike rifletyper i nr 6/97. Både erfarne og uerfarne jegere skulle skyte raskt og presist med boltrifle, bøylerepeter, halvautomat og pumperifle. De fleste av testerne skjøt raskest og mest presist med boltrifla. Bøylerepeter, pumpe og halvautomat har flere bevegelige deler. Det åpner for flere funksjonsfeil. Det viste seg og under denne testen.

Rifletypen er likevel ikke det viktigste. Det viktigste er å trene mye med den rifla du har. Da øker presisjonen, og du får til raskere oppfølgingsskudd.

Delene på en boltrifle.

delene-pa-boltrifle

Låskasse og løp.
På de aller fleste boltrifler er skjeftet og forskjeftet laget i ett trestykke. Løpet er skrudd fast i låskassen. Låskassen /løpet er skrudd sammen med skjeftet. Festeskruene finner du på undersiden av skjeftet. Avtrekkeren er festet på låskassens underside. Inni låskassen finner du avtrekkersystemet og sikringssystemet. Utbedringer her må gjøres av bøssemaker.

Bilde 3 Kaliber 30.06 og kaliber .22LR
OLYMPUS DIGITAL CAMERALøpet har en fortykning bakerst mot låskassen (kammeret). Her skal det være plass til hele patronen. Åpningen inne i løpet er nøye tilpasset kulas diameter. Alle gevær er laget for en bestemt patrontype. Det er derfor svært viktig at du bruker rett patrontype i geværet. Geværet og patronen oppgis i kaliber. De aller fleste geværer til storviltjakt i Norge er i kaliber 6.5×55, 308 eller 30.06.

I et 30.06 gevær kan du bare bruke 30.06 patroner! Kalibernavn har opphav i gamle tradisjoner, hylselengde og diameter på kula. Derfor kan de virke litt uforståelige.

Geværer får du i alle størrelser. Noen er beregnet til å skyte ryper med, mens andre er beregnet på bøfler og nesehorn. Du må velge et kaliber som er kraftig nok til å være godkjent for den jakta du vil drive. Alle de tre kaliberne nevnt over er godkjent for all jakt i Norge.

Når kula går framover, kommer geværet bakover (rekyl). Tunge kuler med stor fart gir stor rekyl. Det merker du i skuldra. Det er vanskelig å skyte presist med grove kaliber (magnumkaliber). Med magnumkaliber må du derfor øvelsesskyte vesentlig mer. Velg derfor et gevær som du kan skyte presist med.

Det fins svært mange kaliber beregnet på småviltjakt (fugler, rev, hare osv) Her brukes det vanligvis små kuler og rekyl merkes lite. Kaliber 22LR (salonggevær) er mye brukt til øvelsesskyting, og kan og brukes til jakt på småvilt mindre enn hare (F.eks ender, rype)

Sluttstykke.

sluttstykke-m-navnSluttstykket (bolten) har flere funksjoner. Det skal føre en ny patron inn i kammeret. Det låser bak patronen slik at hylsa ikke kan fare bakover når skuddet går. Det avfyrer patronen, og kaster ut tomhylsa når du tar ladegrep.

Sluttstykket består av flere deler. Midt inni ligger en kraftig slagfjær. Den slår tennstiften framover når du drar i avtrekkeren. Tennstiften antenner da patronen. I fronten av stuttstykket ligger en liten hake (utdrager) som tar med seg tomhylsa ut av kammeret. Her kan du og se låseklakkene som låser bak patronen når den er på plass i kammeret. Geværet virker ikke uten sluttstykket. Sluttstykke er derfor regnet som ”vital del” av våpenet. Du skal ta med deg sluttstykket dersom du forlater våpenet for lengre eller kortere tid.

Sikringen.
Sikringen er vanligvis plassert bak og oppå kolbehalsen, eller ved siden av sluttstykket. De fleste rifler har ikke automatsikring. Du må derfor sikre selv etter at en ny patron er på plass i kammeret. En funksjonsfeil i sikringen gjør at skuddet kan gå av uten at du rører avtrekkeren.  Pek derfor aldri på folk med et skytevåpen!

Noen få våpen har sikringen plassert foran eller bak på avtrekkerbøylen. Sikringen kan være en knapp du dytter framover eller trykker inn.

På noen geværer har sikringen to stillinger: Sikret eller usikret. Det er bedre at geværet har tre stillinger:

  • Sluttstykket kan ikke åpnes og avtrekkeren er blokkert.
  • Blokkert avtrekker men sluttstykket kan åpnes for å legge i og ta ut patroner fra geværet.
  • Skuddet går når du drar i avtrekkeren.

På videoen ser du lading og sikring av boltrifle.

Magasinet.
På noen våpen trekker du sluttstykket tilbake, og presser patronene ned i magasinet ovenfra. På andre våpen er det laget et hull på undersiden av skjeftet der du kan sette opp i et løst magasin med patroner i. Litt mer uvanlig er det med et tubemagasin. Da ligger patronene på en rekke etter hverandre, der spissen på en rører ved tennhetta på den foran. En fjær bak siste patron dytter rekken framover etter hvert som en patron avfyres og kastes ut. Rørmagasin er best egnet for rundnesa kuler.

Lading og tømming av gevær er kritiske situasjoner som krever at du er forsiktig! Pass på at geværet peker bort fra folk og verdier. Her er det en fordel med sikring som har tre innstillinger. Da kan du tømme geværet mens avtrekkeren er sperret. Med to innstillinger på sikringen, må geværet tømmes mens sikringen er av. Da kan skuddet gå av dersom du kommer borti avtrekkeren!

Skjefte.
Skjeftet kan ha forskjellige utforminger. De fleste skjefter er laget i tre (ofte valnøtt). En del geværer leveres med skjefte av plast og glassfiber. Skjefte er vanligvis laget i et stykke. De fleste gevær har et skjefte som stopper et stykke framme på løpet. Skjeftet er skrudd fra undersiden og opp i låskassen (stålet på geværet). Det er svært viktig at disse skruene er fast dradd til. Løse festeskruer gjør at kulene sprer seg utover på blinken. Låskassen må ligge stødig oppi skjeftet. De fleste får geværet «beddet». Da leverer en det inn til en børsemaker. Han fyller en glassfibermasse oppi en del av skjeftet slik at skjeftet og låskassen passer helt til hverandre. Da tåler geværet hardere bruk uten at treffpunktet forandrer seg.

Bilde 4 Frittliggende geværløpOLYMPUS DIGITAL CAMERA

De aller fleste gevær er laget med frittliggende geværpipe. Det vil si at geværpipen ikke skal ta bort i treverket på forskjeftet. Da skal du kunne dra et papir mellom geværpipen og forskjeftet. Geværpipen vibrerer når kula går ut av løpet. Kula kan havne langt utenfor målet dersom løpet da kommer borti skjeftet. Noen skjefter kan trekke vann og utvide seg. Da kan de ta borti løpet.

Skjeftekammen skal være så høy at den ligger godt oppunder kinnbeinet ditt. Da skal du kunne se rett gjennom siktet. Nesten alle jaktgevær brukes med kikkertsikte. Da kommer siktelinjen høyere, og du har behov for å bygge opp skjeftekammen. Jeg har gjort det på rifla mi.

Skjeftet bør være så langt at geværet kjennes godt å skyte med. Bakerst på skjeftet er det vanligvis satt på en støtdempende bakkappe.

Vedlikehold av rifle.

Etter hver jakttur.
Etter jaktturen tar du våpenet ut av futteralet. Dersom det har vært fuktig, tørker du av det med tørr fille. Du kan dra gjennom løpet en gang med kobberbørste og deretter pussefille med litt olje på. Du kan og bruke pussesnor. Putt pussestokken eller snora inn fra kammerenden av våpenet. Sett rifla luftig i romtemperatur. Ta ut sluttstykket. Tørk av det. Legg sluttstykket i våpenskapet. La rifla tørke før den går i våpenskapet. Ikke sett rifla for nær ovner. Da kan treverket vri seg. I videoklippet under viser børsemaker Petter Sannes på Åndalsnes hvordan du kan ta løpende vedlikehold på rifla.

En gang innimellom.
Noen har få dager på skogen og skyter mindre enn hundre skudd i året. Andre har med rifla på skogene hele høsten og skyter hundrevis av øvelsesskudd. Mye bruk krever grundigere vedlikehold. En gang innimellom må løpet gjøres grundig reint. Kula setter igjen litt kobberrester når den går gjennom løpet. Etter mange skudd øker trykket i geværet og presisjonen går ned. Derfor må kobberrestene renses ut minst en gang i året. Bruk gjerne litt renseskum eller nitrosolvent til å løse opp kobberrestene. Dette er sterke, etsende vesker. Stå derfor luftig og pass på at løsemidlene bare kommer inn i løpet. La rensemidlet stå og virke en halvtime før du pusser grundig gjennom med en stiv kobberbørste. Stikk pussestokken inn fra kammerenden. Bytt deretter til pusselapper og puss til lappene ser reine ut. Du slutter med å dra gjennom løpet med en pusselapp fuktet med tynn olje.

Bilde 5 Pussesakerpusseutstyr-rifle

Dra over skjeftet med et tynt lag treolje der du kommer til. Legg et tynt lag med våpenolje utvendig på stålet. Ikke få våpenolje på treverket.

I videoklippet under viser børsemaker Petter Sannes hvordan du tar sesongvedlikeholdet på rifle.

Noen rifler er enkle å demontere. Andre inneholder mange smådeler som må monteres rett. De fleste overlater demontering til en børsemaker.

Bilde 6 Demontert geværOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Lever inn geværet til en børsemaker med en gang dersom du merker noe unormalt med mekanismen. I dette videoklippet gir børsemaker Petter Sannes råd om hvordan du skal unngå at rifla svikter under jakt. Du får og råd om når rifla må repareres.

Kjøp av rifle.

Først må du bestemme deg for hva du vil jakte på. Skal du jakte storvilt er kalibrene 6.5×55, 308 og 30.06 trolig de beste valgene. Kaliber 6.5×55 gir minst rekyl. Det er lett å skaffe ammunisjon til disse kalibrene. Mange steder får en kjøpt rimelig øvelsesammunisjon. Det er bra, for da blir det øvd mer. Med lette kuler kan disse geværene og brukes til småviltjakt. Noen har eget gevær til småviltjakt. Velg da et gevær med kraftigere kaliber enn 22 LR (salonggevær).

For de aller fleste er en boltrifle det beste valget. De aller fleste har god nok presisjon til jakt. De fins i alle prisklasser. Du må velge om du skal kjøpe et nytt rimelig gevær, eller et nyere brukt av et anerkjent merke. Et pent brukt jaktgevær av godt merke varer i to generasjoner. Be om hjelp fra en som har greie på gevær, eller kjøp i en butikk med fagkunnskap.

Geværer har litt forskjellig form og litt forskjellig balanse. Du skyter best med et gevær som du trives med og som passer deg. Det er best å prøveskyte noen ulike geværer før du bestemmer deg. Se mer om skyting med gevær i kapittel 4.

De fleste velger å kjøpe et gevær med påmontert kikkertsikte. De fleste av oss har begrenset med penger. Jeg ville derfor valgt å bruke penger på en fast kikkertmontasje av beste kvalitet. Deretter ville jeg prioritert kvaliteten på kikkerten, og heller satset på et rimeligere nytt eller brukt gevær. Velg gjerne et geværfabrikat som har vært på markedet en stund. Da kan det være lettere å skaffe deler om noe galt skulle skje.

Sikte og infesting.

Noen geværer leveres med åpne sikter fra fabrikk. Da finner du et korn framme på løpet. Åpne sikter kan være en fordel på svært fuktige dager. De er best til raske skudd på kortere hold. En del ettersøksjegere bruker gevær med åpne sikter. Tren på skytebanen dersom du vil bruke åpne sikter.

Bilde 7 Infesting for kikkertsikte

innfesting-kikkertsikteNesten alle jegere bruker et fastmontert kikkertsikte på geværet. Det går år mellom hver gang de tar det av. Kikkertsiktet må stå helt fast på geværet. En liten slakk på en skrue kan gjøre at treffpunktet forandrer seg for hvert skudd. Kulene dine kan da spre seg mye utover skyteskiva. For de aller fleste er det en fordel at riflekikkerten er montert så lavt som mulig over rifleløpet. Da blir det lettere å ha skjeftekammen mot kinnbeinet, samtidig som du ser rett gjennom kikkerten. Prøv på et gevær instruktøren har med på samling 2.

Våpenolje er tynn og trenger lett inn i innfestingen på riflekikkerten. Etter en tid kan rekylen få kikkertsiktet til å bevege seg bakover. Da forandres treffpunktet. I verste fall kommer sikte så langt bak at det kan treffe deg over øyebrynet. Unngå derfor olje på all kikkertinnfesting.

Bilde 8 Montert kikkertsikte

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De aller fleste kikkertsikter er montert i to ringer som er skrudd fast på oversiden av geværet. Ringene kan og være satt sammen til et fast system. Dette kan være enklere å montere og mer stabilt i bruk. Bruk førsteklasses kikkertinnfesting! Da tåler rifla litt juling uten at kikkerten forandrer treffpunkt. Montering av kikkertsikte er ikke for amatører! Svakheter ved monteringa kan gi deg mye bry og bekymring både på skytebanen og under jakt. Det bør være ca 8 – 9 cm mellom øyet ditt og kikkertsiktet.

 

Kikkertsikter.
Den første rifla mi hadde et billig kikkertsikte til 800 kroner. Det virket bra i mange år. En novemberdag tok jeg med meg beagelen og gikk langt bakover åsen. Jeg ville snike mot vinden hjemover. Det var mye vær. Det blåste kuling og vekslet mellom sludd og snø i bygene. Av og til slo sola gjennom, skrått i mot. Bikkja var bandhund. Etter noen hundre meter mot været stoppa bikkja, og gikk opp på bakføttene for å få trekken bedre inn i nesehulen. Hjortevilt! Det var åpent og myrlendt med krokfuruer spredd utover. Vi sneik oss videre i sakte fart. Der, like over åsryggen så jeg fire hjorter ute på en myr. Kalven og spissbukken passa bra til fellingskvoten. De var urolige og så i min retning. Hunden satte seg og jeg sank ned i kne. I siktet var alt grått! Jeg lirket fram pussefilla og tørket sludd ut av objektivet. Børsa til kinnet igjen. Framdeles grått. Dugg på linsa! Ny runde med fuktig fille. Nå så jeg hjortene, men omtrent som i et melkeglass. Skrått motlys gjorde bildet melkehvitt og uklart. Hjortene travet bortetter myra, mens jeg famlet i lomma etter tørt papir. Vi satt oss med ryggen mot været og tok ned pulsen. Hjortene var urolige, men de hadde ikke helt fått med seg at det var folk som gjorde dem urolige. Trolig ville de bare trekke noen hundre meter lengre ned i lia for å sjekke hva som kom på sporet. Jeg trakk litt oppover før jeg sneik meg framover. Etter noen hundre meter tverrsnudde bikkja og ville rett ned lia. Jeg så ingenting, men lot meg overbevise. Med geværet klart sneik jeg meg fram på kanten. Ingenting. I det jeg kastet et anklagende blikk på bikkja, så jeg en bevegelse 15 meter til siden, helt inntil skrenten. Fire hjorter tok ut så mosen sprutet. De sprang framover og nedover mot bekken. Dyra vil tilbake der de kom fra, tenkte jeg. De vil runde meg og komme bak. Jeg fant le bak en stein med god utsikt nedover og over i lia på andre siden av bekken. Etter 20 minutter kom spissbukken og ei kolle snikende. De kom i lia på andre siden der krattet var tettest. Sneik noen meter, sto et par minutter og vurderte før de tok ny framrykning. Skuddavstanden var grei, men det var ikke krattet. Spissbukken var klar bare i det øyeblikket han krysset over ryggen og på andre siden. Jeg fikk meg ikke til skyte mot horisontlinjen. Skolen lå i den retningen. Vel hjemme varmet jeg meg med en kontoutskrift og en katalog med kikkertsikter.

Neste vår var det en Zeiss på rifla.

Kikkertsikter fins i svært mange utførelser og i priser fra 500 kr til 30.000 kr. De er ganske ulike. Tenk gjennom hvilke jakt du vil drive før du kjøper kikkertsikte. Vi skal se på noen forhold du bør tenke gjennom ved valg av kikkertsikte.

Forstørrelse.
De aller fleste kikkertsikter leveres med fast eller variabel forstørrelse (Zoom). Kikkertsikter med variabel forstørrelse er i dag så solide at de fleste velger et slikt. Hvor mye forstørrelse trenger du? For min del har jeg en 1.5x – 6x på rifla. Det er rikelig til jakt på elg, hjort og rådyr i skogen. Gjennomsnittlig skuddavstand på elg og hjort er ca 70 meter. Da er 6x rikelig. Ofte blir det skudd på korte hold, og da skrur jeg ned på laveste forstørrelse. Med stor forstørrelse og kort hold ser du bare hår i hele kikkertsiktet. Men om håra er i lungeområdet eller på låret, det vet du ikke, og da kan du ikke skyte. I villreinfjellet kan skuddavstandene bli litt lengre. Da har det vært dager da jeg kunne ønsket meg litt mer forstørrelse. Men på den andre siden, det kunne friste meg til å skyte på lengre hold enn det jeg er god for. En stor forstørrelse på kikkertsiktet gjør deg ikke til en bedre skytter.

Bilde 9 Kikkertsikte med lyspunkt
1-3-skudd-i-kvistSeint på høsten jakter jeg med et kombigevær. Da bruker jeg en kikkert med 1.1 – 4x. Lav forstørrelse er nesten nødvendig når jeg skal skyte med haglløpet. Da har jeg god oversikt over det som er foran, bak og på siden av viltet.

Lysstyrke. Kikkertsikter virker lysforsterkende. Etter hvert som du blir eldre svekkes nattsynet mye. Rådyr som er uklare med blotte øyet, blir klare i riflekikkerten. Med et godt kikkertsikte kan du skyte litt tidligere på morgningen og litt seinere på kvelden. Stor diameter på røret i kikkertsiktet og stor forstørrelse gir god lysstyrke. Dyrere kikkertsikter har behandlet linsene med et belegg som gir god lysgjennomgang. Dyrere kikkertsikter har vanligvis bedre lysgjennomgang.

Siktekors (Retikkel).
Alle kikkerter er utstyrt med et siktekors eller et lyspunkt som rettes mot lungeområdet på viltet. Siktekorset kan bestå av tynne streker eller tykkere stolper. Her må du finne noe du trives med. De fleste velger et kikkertsikte med tre grove stolper og tynnere tråder i midten. Da er det raskere og plassere siktekorset rett på dyret. En del kikkertsikter er utstyrt både med siktekors og et lyspunkt. Slike kikkertsikter er vanligvis utstyrt med variabel forstørrelse. Med jakt i skumringen og i tett skog er det lettere å skyte godt med et lyspunkt. Jeg bruker lyspunkt under ettersøk. Da er det ofte så mørkt at jeg ikke har kunnet skyte med bare et siktekors. De fleste lyspunkt har stillbar lysstyrke. Det trengs, for da unngår du at lyspunktet blender deg når det er mørkt ute.

Vedlikehold av kikkertsikte.

Ikke bruk tørkepapir på kikkertsiktet. Det kan inneholde små sandkorn som riper opp glasset. Ha en liten linsebørste eller en linseklut i en liten hurtiglåspose i jaktsekken.

Tørk av siktet etter bruk. La siktet tørke langsomt sammen med geværet etter en dag ute i regnvær. Det oppstår lettere dugg i siktet ved brå temperatur-svingninger. Ikke heng siktet ved ovnen etter en frostkald dag ute. Tynn rustløsende olje kan trenge inn i siktet. Bruk heller et teflonfett dersom du vil tilføre litt rustbeskyttelse. Kikkertsikter skal ikke utsettes for fall og slag. Det kan gi treffpunktforandring. Ved fall må du kontrollskyte geværet.

Kjøp av kikkertsikte.
Det er vanligvis godt samsvar mellom pris og kvalitet på kikkertsikter. Noen ganger får du kvalitetsikter til kampanjepriser. Sikter med høy kvalitet leveres ofte med 10-30 års garanti. Har du penger så er de verd prisen. Kostnadene pr år blir små dersom du deler prisen på 40 års bruk. Et kvalitetssikte gjør at du i løpet av åra kan bruke noen skuddsituasjoner du ellers ikke fikk brukt. En voksen elg har en kjøttverdi på 15.000 kroner. Feller du en ekstra elg i løpet av 40 år, så har du tjent inn igjen kvalitetssiktet.

Lyddemper på rifle

De siste årene har det blitt mer vanlig å montere lyddemper på rifler. Med lyddemper reduseres det meste av rekylen. Det er da lettere å skyte presist. Du får og tatt vekk munningsflammen. Det er viktig ved jakt i dårlig lys. Munningsflammen blender deg. Da ser du ikke hvor dyret blir av etter skuddet. Lyddemperen sparer både din og andres hørsel. Det koster 4 – 5 tusen kroner å få montert en lyddemper. Her forteller børsemaker Petter Sannes litt om lyddemper på rifle.

Ammunisjon til rifle.

Bilde 10 Delene i en patron
delene-i-en-patronFor å lage en riflepatron trenger du en hylse, litt krutt, en tennhette og ei kule. Den gamle tennhetta bak i hylsa må byttes med den nye tennhetta. Deretter heller jeg en nøyaktig tilmålt mengde krutt i hylsa, før jeg presser nedi kula. Du får kjøpt egne redskaper til lading.

Tennhetta avgir en stikkflamme når tennstiften i sluttstykket treffer. Stikkflammen antenner kruttet i hylsa og det bygger seg opp et voldsomt trykk. Trykket driver ut kula fra toppen av hylsa og gjennom rifleløpet. Se videoklippet lengre oppe på siden.

Inni kula er det vanligvis bly. Rundt blyet sitter en mantel av en kobberlegering. Blyet er så bløtt at kula kom til å dele seg i mange biter ved treff i dyr. Mantelen holder kula mer sammen slik at den trenger lengre inn i dyret. Kula kalles helmantlet dersom mantelen dekker alt blyet. På jaktkuler stopper mantelen vanligvis litt før spissen. Kula bretter seg da utover i soppform når den treffer viltet. Kula får da større overflate og river opp mer inni viltet (større sårkanal). Dyret dør da raskere av blødningen. Slike kuler kalles ekspanderende. De kan være laget på mange ulike måter, for eksempel med sammenloddet bly og mantel, eller med en indre avstivingsvegg av kobber. Noen ekspanderende kuler er laget av kobber tvers i gjennom. Da har en boret et hull i spissen slik at de bretter seg utover ved treff.

Kula ekspanderer også dersom den treffer tynne kvister. Da mister kula både retning og evne til å trenge inn. Det er derfor vi må ha rent skuddfelt når vi skyter.

Bilde 11 Helmantlet og ekspanderende prosjektil     Bilde 12 Hel kule og ekspandert kule
OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA
Ammunisjonen må passe til geværet ditt (ha samme kaliber). Ammunisjonen må være godkjent for den jakta du skal drive. Til storvilt og bever kan du bare bruke ekspanderende ammunisjon.

Bilde 13

På bilde 13 ser du resultatet av ekspanderende ammunisjon skutt i en gelatinblokk. Det er skutt med  det lette kaliberet 6,5×55  på 9.1 gram. Det andre skuddet er med magnumkaliberet  .358 Norma magnum med   16.2 grams kule. Begge kaliber er godkjent for elgjakt. Du ser at kula på 16.2 gram lager en større sårkanal enn kula på 9.1 gram.  Dette gir i utgangspunktet raskere død hos elgen forutsatt at kula treffer der den skal. Det krever mye mer trening å skyte presist med et magnumkaliber.

Til småvilt kan du bruke helmantlet ammunisjon dersom du skulle ønske det. Men vær oppmerksom på at en gås, rev eller hare kan komme langt med treff av helmantlet kule.

Loven stiller krav om at ammunisjonen skal være kraftig nok. (Rundskriv om jakt, felling og fangst §16.) Kula må ordinært veie minst 9 gram dersom du skal jakte elg, hjort, dåhjort, villrein, muflon, moskusfe, ulv og bjørn. Kuler mellom 9 og 10 gram må da ha en anslagsenergi på 100 meter på minst 2700 joule. Er kula på 10 gram eller mer, er kravet til anslagsenergi senket til 2200 joule. Anslagsenergi er kraften kula treffer dyret med. Høy anslagsenergi gjør at kula trenger dypt inn i, eller går gjennom dyret ved treff. Dyret dør da fortere.

Lette kuler med stor fart kan gi mye blodutredelser i kjøttet på hjortevilt. Da kan det bli mye kjøtt å skjære bort.

På jakt etter rådyr, bever, jerv og gaupe skal kula ekspandere og ha en anslagsenergi på minst 980 joule på 100 meter.

De aller fleste kuler til storviltjakt er omkring 11 gram og ammunisjonen ligger godt over kravene til anslagsenergi. Du går bare inn i butikken og oppgir at du skal ha storviltammunisjon i f. eks kaliber 30.06. De aller fleste jegere bruker bare en type jaktammunisjon, uansett hva de skal jakte på av artene nevnt over. Det gjør jakta enklere. Da slipper du å gå og huske kravet om anslagsenergi.

Når kula forlater løpet, begynner tyngdekraften å dra den mot jorda, akkurat som når du kaster en stein. Alle kuler går derfor i bueform. Tunge kuler med lav fart, faller fortere mot jorda. På lengre avstander kan de være vanskelig å skyte presist med. Tyngre og saktegående kuler faller omkring 10 cm fra 100 til 150 meter. Det kan være forskjellen fra et dødelig skudd til et skadeskudd.

Lettere kuler får vanligvis større fart ut av geværet, og de går i rettere linje fram mot målet. Småvilt er et lite mål.  Lettere kuler gir vanligvis litt mindre rekyl, og kan da være lettere å treffe med.

I lydklippet under får du høre hvordan det gikk da jeg brukte tunge kuler på villreinjakt.

 

Bilde 13 Kravepatron (til venstre) og rillepatron
kravepatron-og-rillepatronNederst på ei vanlig hylse finner du et spor(rille). Et hakk i enden av sluttstykket (utdrager) glir ned i denne rillen når du lader fram en patron i kammeret. Patronen blir da med tilbake når du drar sluttstykket ut. Noen rifler er laget som brekkvåpen. Oftest har disse geværene et rifleløp og ett eller to hagleløp (kombi eller drilling). En del av disse geværene bruker patroner med en krave nederst. Ofte er dette gjengitt i kalibernavnet, f. eks 7x57R, der R betegner krave. Det gjør hylsa lettere å dra ut når du brekker geværet. Brekkvåpen kan og bruke vanlige rillepatroner.

To forskjellige patroner i samme kaliber kan gi en treffpunktforandring på 20 – 30 cm med en skuddavstand på 100 meter. Derfor skal geværet skytes inn med den ammunisjonen du bruker på jakt. Du må skyte inn på nytt dersom du bytter patrontype under jakta. Hold derfor god orden på ammunisjonen. Putt patronene tilbake i originalesken etter turen. Da unngår du skadeskyting på grunn av ”feil” patron i geværet. Hold patronene reine og tørre. Da holder de seg i mange år.

Har du fått med deg alt om rifler og patroner? Test deg i denne  quizen…

Forrige side                                             Neste side