Fra ettersøk etter skadet elg
Alt vilt er i utgangspunktet fredet. Hva skal vi da gjøre med rotter, mus og annet vilt som gjør skade?
Både staten, kommunen og grunneieren bestemmer over hva du kan jakte på. Men hvem bestemmer hva?
Noen jegere har jaktlyst hele året. Kan de bare ta hagla og legge i veg? Når er det lovlig å drive med jakt?
Det er egne regler som regulerer jakten på hjortevilt og bever. Her går vi gjennom det som er viktigst for deg å vite.
Under kan du få all tekst lest opp:
Skadefelling.
Mus, rotter, huggorm osv er fredet. Det vil si at de ikke er unntatt fredningsbestemmelsene og gitt jakttid. Hva gjør du da dersom rotter invaderer kjelleren din? Du slår opp i Naturmangfoldsloven § 17 og ser at de kan avlives dersom det kan hindre skade på person eller eiendom
Men hva om en gåseflokk eter opp avlingen din utenfor jakttida?
For å løse problemet står det i Naturmangfoldsloven § 17 og 18 at du blant annet kan avlive vilt for å:
- Beskytte andre arter eller økosystemer
- Avverge skade på avling, husdyr, skog eller eiendom
- Ivareta helse- og sikkerhetshensyn og viktige offentlige interesser.
- Avlive vilt som angriper hund, bufe, tamrein, gris og fjørfe. Dette er særlig viktig for hundeeiere som jakter i områder med ulv. Dersom ulven ikke lar seg skremme vekk, kan den avlives under angrep på hunden.
Det er laget en egen forskrift for felling av viltarter som gjør skade.
Før en skadefeller skal en prøve å jage vekk viltet. En kan bare skadefelle de individer som gjør skade. En kan bare skadefelle når skaden er eller kan bli av vesentlig betydning.
Denne forskriften er delt i tre:
- Eier av det som blir skadet kan selv bestemme seg for å avlive noen arter som gjør vesentlig økonomisk skade. Eier kan f. eks skyte rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling utenfor jakttida dersom de gjør stor skade.
- Kommunen kan gi tillatelse til felling av noen arter ( f. eks. grågås, stær, dompap, gulspurv, ekorn og hare) utenfor jakttida når de gjør skade. Kommunen kan gi rett til å felle hjortevilt og villsvin som kan være trafikkfarlige.
- Statsforvalteren kan gi tillatelse til å felle noen arter som gjør skade. Det gjelder arter som ikke eier eller kommunen kan tillate felt. Statsforvalteren kan og tillate felling av arter som truer andre planter, dyr og økosystemer.
Bilde 1 Når hønsehauken har spesialisert seg på frittgående høner (Foto Arnold Solheim)
Sjekk derfor forskriften før du i sinne griper hagla for å verne åker, vann, fisk, husdyr, tamrein, skog, og annen eiendom. Det er kjedelig om du skyter en art som bare kommunen eller statsforvalteren kan tillate felt.
En kan ikke selge jaktretten til skadefelling.
Sel som gjør skade på oppdrettsanlegg eller fiskeredskap kan skytes av eier av redskapen. Noen ganger går seler langt opp i lakseelver på jakt etter laks og ørret. En søker Fiskeridirektoratets regionkontor om å få felle slike seler.
Skadefelling må skje på en sikker og human måte. Ikke skyt i byer og nær boliger uten å ha politiets tillatelse. Bruk våpen eller feller som er godkjente for viltarten.
For noen år tilbake hadde væpnet politi en utrykning til et byggefelt i Trondheim. Det hadde vært skyting i byggefeltet på morgningen. En av karene i byggefeltet var på jobben da han fikk høre om utrykningen. Godt at alle hans var på skole eller arbeid! En halvtime seinere kom han på at det skulle vel aldri være skabbreven han skjøt tidlig på morgenen som resulterte i væpnet politiaksjon? Det var det. Av politirapporten framgikk det at han hadde sett en skabbrev som sneik rundt husene både morgen og kveld. Den så dårlig ut og derfor bestemte han seg for å avlive reven. Neste morgen i sjutida var reven i bakhagen, og den fikk to haglskudd fra vinduet i andre etasje. Skytteren tok på seg plasthansker og kastet reveskrotten i søpla.
Noen ganger kan du lese i avisa om folk som tar med seg skadde dyr hjem for å pleie de. Du er pliktig til å hjelpe skadde dyr på stedet, men ikke til å ta dem med hjem. Dyr som har vært hos mennesker en stund, klarer seg ofte ikke i naturen etterpå. Tar du med et vilt dyr hjem skal du straks varsle Mattilsynet.
Staten og grunneier bestemmer hva du får lov til å jakte på
For å jakte må du ha grunneiers tillatelse. (Viltlovens §27) Stokkandflokken ute i bukta til naboen har frista deg i flere dager. Da må du ringe naboen og få tillatelse før du sniker deg fram med hagla.
Miljødirektoratet bestemmer hvilke arter det er lov å jakte i Norge. Du finner artene og jakttidene her. På lista finner du storfugl. Kan du da jakte storfugl i hele Norge? Mange steder får du kjøpe jaktkort for småviltjakt. Men på kortet står det at grunneier har bestemt at du ikke får skyte røy og orrhøne.
En grunneier kan derimot ikke gi deg lov til å jakte på arter som staten har fredet. Hønsehauken må du la fly selv om grunneieren vil ha deg til å skyte den.
Jakt på hjortevilt og på bever.
Bilde 2 Bever
De siste årene har elg, hjort og rådyr spredd seg utover til nye kommuner. Når bestanden er stor nok, kan kommunen åpne for jakt. Kommunen skal da lage en plan med målsettinger for sin forvaltning av elg, hjort og rådyr.
Vald
Kommunen bestemmer hvor stort område (areal) en grunneier (eller flere sammen) må ha for å få lov til å skyte f. eks en elg. Grunneiernes jaktområde kalles et jaktvald. Det skal godkjennes av kommunen. Der grunneierne er flinke til å samarbeide, kan jaktvaldet bli svært store (f. eks en hel kommune). Valdet skal ha en ansvarlig leder, og denne koordinerer arbeidet i valdet og rapporterer felte dyr til kommunen. Reglene finner du i Hjorteviltforskriften.
Bestandsplanområde.
En kan og slå sammen flere vald til et bestandsplanområde. Innenfor et slikt område kan grunneierne bli enige om hvor de vil felle dyrene. Et bestandsplanområde må godkjennes av kommunen.
Jaktfelt.
Av praktiske grunner deles store jaktvald igjen inn i mindre jaktfelt, som jaktes av et lag. Lagene kan vanligvis samarbeide på tvers av jaktfeltgrensen.
På bilde 3 ser du valdet der jeg jakter elg, hjort og rådyr. Det er delt i 6 jaktfelt. De største er Nesje, Berg og Sølsnes. Jeg tilhører laget på Nesje. Vi på Nesje kan bare jakte på de andre jaktfeltene etter avtale. I deler av jakta er lagene sammen, og da kan vi jakte der dyra er.
Bilde 3 Vald inndelt i jaktfelt
Størrelsen (arealet) på valdet avgjør hvor mange elger eller hjorter en grunneier får tildelt. Men hvilke hjorter og elger kan skytes? Det kan avgjøres på to forskjellige måter:
- Bestandsplan. Grunneierne kan lage en plan for avskyting som sendes kommunen for godkjenning. I planen står det hvor mange prosent hanndyr, hunndyr og kalver en tar sikte på å skyte over en periode på inntil 5 år. Etter 5 år er valdet omtrent på den prosentfordelingen som ble godkjent. En feilskyting et av åra er en intern sak i valdet, og jegeren slipper bot fra politiet.
- Målrettet avskyting. Kommunen kan bestemme hvor mange kalver, hunndyr og hanndyr som kan skytes i løpet av jaktåret. Jegerne kan da bøtelegges av politiet dersom de skyter andre dyr enn det som er tildelt.
Tildelingene skal sikre en god fordeling av hanner og hunner i elg- og hjortebestanden. Målsettingen er at dyra skal holde seg friske og sterke. Antall fellingstillatelser og fordeling på kjønn påvirker igjen hvor mange dyr som blir født i et område.
Villreinnemda for et område bestemmer hvor mange og hvilke villrein som skal skytes. Det gjøres i hovedsak på samme måte som for elg og hjort.
Antall rådyr kan tildeles av kommunen. Her kan kommunen ikke bestemme kjønn og alder på rådyra som skal skytes. Dersom valdet er over 10.000 dekar, eller 20 ganger minstearealet for felling av ett rådyr, kan kommunen tildele kvotefri jakt på rådyr. Da er det opp til grunneierne å bestemme hvor mange rådyr og hvilke rådyr det er fornuftig å skyte i valdet.
Det er grunneierne som får tildelt elger, hjorter, villrein og rådyr for felling. Som jeger leier du retten til å jakte av grunneier. Grunneier bestemmer derfor hvilke og hvor mange dyr du som jeger kan skyte. Grunneier lager vanligvis en kontrakt med jeger eller jaktlag. I kontrakten står det hvor du kan jakt, hva du kan jakte på og hvilke regler som skal gjelde under jakta, og hva jakta skal koste.
Etter forskrift om forvaltning av bever skal kommunen vedta en målsetting for beverbestanden. Deretter kan kommunen åpne for beverjakt. Kommunen vedtar en kvote på dyr som kan felles. Avviker bestanden for mye fra målsettingen, kan kommunen åpne for mer jakt, eller stenge jakta.
Når kan du jakte?
Miljødirektoratet skal bestemme hvilke arter det skal jaktes på, hvor de kan jaktes og når de kan jaktes. Det bestemmer Miljødirektoratet i: ”Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene ”
Du må studere forskriften nøye for de artene du vil jakte. Husk at:
- Noen ganger er det forskjellig jakttid på hanndyr og hunndyr (for eksempel på rådyr).
- Noen ganger er det forskjellige jakttider på samme art ulike steder i landet. Det kan for eksempel gjelde grågås, ryper og elg.
- Noen arter kan bare jaktes i deler av landet. (svartand)
- I noen områder kan en bare skyte ungfugl av en art. (storskarv)
Bilde 4 Sel
Sel er og i utgangspunktet fredet. Men Fiskeridirektoratet kan bestemme hvilke seler som skal unntas for fredning og jakttiden for disse. Du finner reglene i denne forskriften. Fiskeridirektoratet bestemmer hvor mange seler som kan jaktes, når de kan jaktes og hvor. Du må søke til Fylkeskommunen i det fylket du vil jakte dersom du vil felle sel. Du må ha klart storviltprøven for å få jakte sel. Før du jakter må du sjekke om det er sel igjen på kvoten i ditt område. Du må melde inn skutt sel like etter fellingen.
Jaktforbud.
Til og med juleaften og ut desember er det jaktforbud. Første nyttårsdag kan du derimot legge til fjells på en frisk tur etter rypa. Langfredag, påskeaften og 1. påskedag er det og jaktforbud. (Viltloven §10)
Grunneiere har jaktretten. Grunneier kan derfor bestemme kortere (men ikke lengre) jakttid for sitt område. Rypejakta begynner hvert år 10. september, men noen steder er grunneierne da ikke ferdig med sauesankinga. I slike områder åpner de først for rypejakt for eksempel 15. september. Grunneiere kan og frede deler av sitt område fra jakt. Se derfor nøye på jaktavtalen du har gjort før du legger i veg med hagla.
Kort oppsummering.
Da har du fått litt grunnleggende innføring i jaktlovgiving. Det kommer mer. Men først kan du sjekke hva du har lært i quizzen under.