Fra ettersøk etter skadet elg
Alt vilt er i utgangspunktet fredet – hva betyr det?
Så hva gjør du hvis rotter, mus eller andre dyr gjør skade hjemme eller på eiendommen din?
For å forstå dette må du vite litt om skadefelling, jaktrett, og hvem som bestemmer hva av jakttider og jaktregler,.
Skadefelling – når dyr gjør skade.
Kan jeg avlive mus og rotter?
Mus, rotter, huggorm – alt dette er fredet. De har altså ikke egne jakttider.
Men: Naturmangfoldloven §17 gir deg lov til å avlive dem når det er nødvendig for å hindre skade på personer eller eiendom.
Så: Rotter i kjelleren? Ja, du kan avlive dem.
Hva med fugl eller andre dyr som ødelegger avling eller eiendom?
Naturmangfoldloven §17 og §18 sier at du kan avlive vilt for å:
- beskytte andre arter eller økosystemer.
- avverge skade på avling, husdyr, skog eller eiendom.
- ivareta helse og sikkerhet.
- beskytte hund, bufe, tamrein, gris og fjørfe mot angrep.
Eksempel: En ulv som ikke lar seg skremme og går til angrep på hunden din – den kan avlives under selve angrepet.
Forskriften om skadefelling
Forskrift for felling av viltarter som gjør skade.
Før du kan skadefelle skal du prøve å jage bort dyret.
- Du kan bare felle de individene som faktisk gjør skade.
- Du kan bare skadefelle når skaden er eller kan bli vesentlig.
- Du kan ikke skadefelle vilt av små og sårbare bestander.
Forskriften deler ansvaret slik:
1. Grunneier/den som er påført skade kan selv skadefelle noen arter.
For eksempel rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling – men bare hvis de gjør vesentlig økonomisk skade.
2. Kommunen kan gi tillatelse
Kommunen kan godkjenne felling av f.eks. grågås, stær, dompap, gulspurv, ekorn og hare.
De kan også gi lov til å felle hjortevilt og villsvin som er trafikkfarlige.
Bilde 1. Grågås klar til skadebeiting.
3. Statsforvalteren kan gi tillatelse
Dette gjelder arter som grunneier og kommune ikke kan gi tillatelse til.
Statsforvalteren kan også godkjenne felling av arter som truer andre dyr, planter eller økosystemer.
👉 Poenget: Sjekk forskriften før du griper hagla.
Viktig å huske
- Du kan ikke selge jaktrett for skadefelling.
- Skadefelling skal være human og sikker.
- I tettbygde strøk må du ha politiets tillatelse for å skyte.
- Bruk våpen eller feller som er godkjente for arten.
I lydfila får du høre om han som skjøt skabbrev i bakhagen i Trondheim.
Bilde 2 Når hønsehauken har spesialisert seg på frittgående høner (Foto Arnold Solheim)
Og hva med sel i laksemerder?
Sel som gjør skade på oppdrettsanlegg eller fiskeredskap kan skytes av eier av redskapen. Noen ganger går seler langt opp i lakseelver på jakt etter laks og ørret. En søker Fiskeridirektoratets regionkontor om å få felle slike seler.
Ta med skadde dyr hjem?
Du er pliktig til å hjelpe skadde dyr på stedet, men ikke til å ta dem med hjem. Dyr som har vært hos mennesker en stund, klarer seg ofte ikke i naturen etterpå.
Tar du med et vilt dyr hjem skal du straks varsle Mattilsynet.
Hvem bestemmer hva du kan jakte på?
Grunneier + staten
For å jakte må du ha grunneiers tillatelse. (Viltlovens §27)
Staten, gjennom Miljødirektoratet, bestemmer hvilke arter som har jakttid.
Eksempel:
Det står at storfugl har jakttid. Betyr det at du kan skyte all storfugl i et område?
Nei – grunneier kan begrense dette. Mange steder får du ikke skyte røy eller orrhøne selv om arten har jakttid.
Men: Grunneier kan ikke gi deg lov til å skyte arter som staten har fredet (f.eks. hønsehauk).
Hjortevilt og bever – egne regler.
Bilde 3 Bever
Når kommunen åpner for jakt.
Når elg, hjort eller rådyr etablerer nye bestander, kan kommunen åpne for jakt.
Da setter kommunen mål for forvaltningen og godkjenner:
- Jaktvald (områder grunneiere slår sammen)
- Bestandsplanområder (Flere vald går sammen)
Jaktvaldet avgjør hvor mange dyr som kan felles. Valdet skal ha en ansvarlig leder, og denne koordinerer arbeidet i valdet.
Av praktiske grunner deles store jaktvald ofte inn i mindre jaktfelt, som jaktes av et lag. Lagene kan samarbeide på tvers av jaktfeltgrensen. Laget skal ha en jaktleder.
To måter å bestemme hva som kan skytes
- Bestandsplan
Grunneierne lager en plan for hvor mange hanndyr, hunndyr og kalver de skal skyte over 1–5 år. Den godkjennes av kommunen. - Målrettet avskyting
Kommunen bestemmer kjønn og alder på dyr som kan skytes.
Skyter du feil, kan du få bot.
Villrein og rådyr
- Villrein: Villreinnemnda bestemmer kvoter.
- Rådyr: Kommunen tildeler antall dyr, men kan ikke bestemme kjønn og alder.
Dersom valdet er over 10.000 dekar, eller 20 ganger minstearealet for felling av ett rådyr, kan kommunen tildele kvotefri jakt på rådyr.
På bilde 3 ser du valdet Skåla Sørvest. De største Jaktfeltene er Nesje, Berg og Sølsnes.
Bilde 4 Vald inndelt i jaktfelt
Tildelingene av dyr skal sikre en god fordeling av hanner og hunner i elg- og hjortebestanden. Målsettingen er at dyra skal holde seg friske og sterke.
Grunneier kan begrense.
Det er grunneierne som får tildelt elger, hjorter, villrein og rådyr for felling. Som jeger leier du retten til å jakte av grunneier. Grunneier kan bestemme at det skal skyte færre dyr enn det som kommunen har delt ut. Grunneier kan og bestemme kortere (men ikke lengre) jakttid for sitt område. Grunneiere kan og frede deler av sitt område fra jakt.
Bever.
Kommunen vedtar mål for bestanden og setter kvoter. Jakta kan åpnes eller stenges alt etter bestandssituasjon.
Når kan du jakte?
Miljødirektoratet har bestemt jakttider i forskriften om jakt- og fangsttider.
Husk at:
- Det kan være forskjellig jakttid for hanndyr og hunndyr (f.eks rådyr).
- Jakttidene kan variere mellom ulike deler av landet.
- Noen arter kan bare jaktes i deler av landet.
- Noen steder kan du bare skyte ungfugl (f.eks storskarv).
Jakt på sel.
Bilde 5 Sel
Sel er i utgangspunktet fredet.
Men Fiskeridirektoratet bestemmer hvilke arter som kan jaktes, hvor og når.
Du må:
- søke fylkeskommunen om tillatelse.
- ha bestått skyteprøven for storvilt.
- sjekke at det er igjen dyr på kvoten.
- melde inn skutt sel med en gang.
Jaktforbud.
Følgende dager er det generelt jaktforbud: (Viltloven §10)
- Julaften og hele desember
- Langfredag
- Påskeaften
- 1. Påskedag
Kort oppsummering.
Sjekke hva du har lært så langt om jaktlovgiving i quizzen under.