Villrein

Villreinen lever i høyfjellet og går i flokker. Den vandrer mellom sommer – og vinterbeiter. Ofte er disse områdene delt opp av veier, hytter og kraftlinjer. Det ødelegger villreinens levekår. Derfor regnes arten som truet.

Vi har villrein bare i Sør-Norge og på Svalbard. Svalbardreinen er mindre og mer kompakt

Rett art og rett dyr.

Mest faktastoff om villrein finner du på Norsk Villreinsenter sitt nettsted:

Bilde 1 Oversikt over norske villreinområderDet er årlige tellinger av villreinene, for å sikre at de har mat nok. Tellingene avgjør hvor mange rein som kan skytes i hvert enkelt område.

Villrein kan vanskelig forveksles med andre hjortedyr. Reinsdyra er til vanlig noe mindre enn hjorten.

Jakttida på villrein er fra 20. august  til 30.september. Da har alle villreinene gevir. Geviret på villrein ser helt annerledes ut enn geviret på annet hjortevilt.

På høsten er villreinen oftest oppe i snaufjellet, men noen ganger trekker den ned i skogen for å beite sopp eller for å gjemme seg for jegerne.

Som villreinjeger må du felle det dyret du har fellingskort på. Mange villreinområder tildeler kort på denne måten:

• Fritt dyr
• Bukk under 50 kg
• Bukk under 40 kg / simle
• Kalv

Du må skyte rett dyr. Feil skyting gir bot eller overvektsgebyr.

Hvordan Skyte rett dyr.

• Storbukk: kraftig kropp, stort gevir
• Kalv: liten kropp, to rette og korte gevirstenger
• Simle: V-formet gevir
• Bukk: C-formet gevir.

Det vanskeligste er å skille bukker mellom 40 og 50 kg. Det blir bot dersom du skyter simle i stedet for bukk under 50 kg. Du får gebyr for overvekt dersom bukken er over 40 eller 50 kg. Ta deg god tid, sammenlign dyr i flokken og skyt bare når du er helt sikker.

Fritt dyr er ikke noe problem. Uansett hvilket dyr du da skyter gjør du rett. Disse kortene koster mye. De fleste jegere velger da å leite opp en stor reinsbukk. Storbukker er lett å kjenne igjen på kroppsstørrelse og gevir.

Kalvene er tydelig mindre enn voksne dyr. I mange områder kan du velge å felle kalv i stedet for et voksent dyr du har kort på.

Bilde 2 Simle og kalv

Simlegeviret har en knekk framover, og får derfor litt av en v-form.

Bruk videoklippet under til å trene på å skille dyra på alder og kjønn før du drar i fjellet. Stopp klippet underveis og se nærmere på dyra.

Sanser og vaner.

• Godt syn for bevegelse
• Ser UV-lys – hvite klær og utstyr kan lyse opp
• Sterk luktesans – reinen trekker ofte mot vinden.
• God hørsel – snakk lavt og unngå metallklirr

Reinen har også “signalstillinger”. Det første dyret som blir oppmerksom på faren stiller seg litt breibeint med bakbeina. Da er det best at jegeren ligger helt rolig. Øker faren gjør reinen et alarmhopp, snøfter og løper.

Jaktstrategi.

• Sitt stille og la dyra trekke forbi. Skyt dyr som er fri foran eller bak flokken.
• Kom deg på siden av trekkretningen, ikke rett foran.
• Når mange jegere presser en flokk, kan det lønne seg å vente og plassere seg dit du tror dyra blir presset.
• Flokker som blir presset kan klumpe seg så mye at ingen kan skyte.

Du må derfor unngå å bevege deg i silhuett og oppreist. Sitter du helt stille kan dyrene passere ganske nær deg. På videofilmen over passerer dyra meg på 10 meters avstand.

Noen ganger skytes en kalv eller en simle fra en flokk på trekk. Etter en tid finner ikke kalven simla eller omvendt. De trekker da ofte tilbake langs sporet for å leite.

Om sommeren går simler, kalver og en del yngre bukker i samme flokk. De store bukkene går oftere for seg selv i mindre flokker. Når det nærmer seg brunsten i september søker storbukkene opp simleflokkene.

En uke ut i september er en del av bukkene i så sterkt i brunst at kjøttet er uspiselig. Unngå derfor å skyte bukker med oppsvulmet nakke og inntrukket buk.

Villreinen har utviklet et signalsystem når fare nærmer seg. Det første dyret som blir oppmerksom på faren stiller seg i en litt breibeint stilling med bakbeina. Da er det best at jegeren ligger helt rolig. Øker faren gjør reinen et alarmhopp, snøfter og løper.

Bilde 3 Reinsflokk som har klumpet seg

Les mer om villrein på hjortevilt.no

Dåhjort

Bilde 4 Dåhjort

Kort om arten.

Dåhjorten er en innført art som fins i små bestander i Østfold. Dåhjorten har en størrelse mellom rådyr og hjort. Den varierer en del i fargen. Bukkene er noe større enn hindene og har gevir.

Dåhjorten er et flokkdyr.

Norske jegere reiser gjerne til Danmark og Sverige på dåhjortjakt.

Video av dåhjort. 

Jakttida er fra 25 september til 23.desember.

Gnagere.

Hare (Skogshare), sørhare og kanin

arter.

• Skoghare: vanligste arten, hvit om vinteren. I hele landet.
• Sørhare (felthare): større, blir ikke hvit om vinteren. I hovedsak i Østfold/Akershus.
• Villkanin: mindre, kortere ører, ingen svart øretipp. Østfold og Sørlandskysten.

De har samme jakttid og da har forveksling liten juridisk betydning.

Video av hare.

Bilde 5 Hare i vinterpels

Bestandsutvikling.

Harebestanden har falt kraftig siden 1990. Nedgangen skyldes trolig:

• Klimaendringer. Hvit hare på bar mark blir tatt av rovvilt.
• Flere rovdyr.
• Konkurranse om maten fra økt hjorteviltbestand.

Haren ble rødlista som nær truet i 2015.

Sanser og adferd.

• Farlig liv – få blir mer enn 1 år.
• Kan løpe opptil 80 km/t.
• Ligger ofte helt stille i dagleie – “setet.” Kan la seg snø ned.
• Bruker hørselen aktivt.
• Gode nattsynsegenskaper. Nattaktiv.
• Bruker «avhopp» for å lure rovdyr og jegere.

Haren er avhengig av å lage mange unger hvert år. De fleste store rovfugler, rev og gaupe er dyktige harejegere. I nærheten av hus tar katter mange hareunger.

Bilde 6 Harespor

Øynene til haren er plasser helt ut på hodet. Det er fordi den skal kunne se farer fra alle sider. Den snur derfor siden av hodet mot det den vil se nærmere på.

Haren har godt nattsyn, men ser dårligere ting i ro om dagen. Den oppfatter godt ting i bevegelse. Hørselen er meget god. På dagen bruker haren i stor grad hørselen for å oppdage fiender. Luktesansen er og god.

Haren har lange bakføtter og korte frambein. Da er det mest effektivt å springe i motbakke når den blir skremt. De nederste jegerne i lia vil ofte støkke haren oppover mot øverste jeger.

Harepest

Når hare og smågnagerbestandene er store kan en del  av dyra få harepest. En del av de smittede dyra dør, og smitten kan bre seg med vann. Smittede harer må  ikke røres.

Lær mer om harer og harejakt i NJFF sitt hefte om harejakt:

Bever

Kort om arten.

Beveren var nesten utryddet på 1800 tallet. De siste hundre årene har den igjen bredt seg utover Østlandet, Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. Det er satt ut bever flere steder i Nord-Norge. Video av bever.

Kommunen skal vedta en plan for beverbestanden og tildeler en fellingskvote. .

Bilde 7 Bever

Beveren lever ved vann. Men den kan gå flere kilometer inn på land. Beveren lever i familier. De bor i hytter som er laget av kvist og jord. Inngangen til hytten er under vann. Beveren kan bygge demninger. Den er tryggest i vannet, og bruker vannveien for å få maten inn til hytten.

Jakt.

• Beveren er nattaktiv. Mye jakt foregår morgen og kveld når den svømmer til og fra hytta.
• Skyt helst dyr som står på land og spiser.
• Skyt det minste dyret – vanskelig å skille unge/voksen

Beveren har god luktesans. Den har vansker med å se jegere som sitter i ro. Vær stille når du jakter bever.

Videoklippet under er fra kurs i beverjakt i Nord-Odal kommune.

Andre jaktbare gnagere

Ekorn fins over hele landet.

Bisamrotte (1,5-3 kg) er opprinnelig pelsdyr som lever nær vann lengst nord i landet.

Det felles få av disse artene.

Bilde 8 Fra venstre: Ekorn, bisamrotte

Mårdyr.

Dette er en stor gruppe: mink, oter, mår, snømus, røyskatt, grevling, og jerv.

Mårdyra er rovdyr som tar fugler, egg, unger og fisk. De jaktes for skinnet eller som viltpleie.

Bilde 9 Mink

Mink og Oter

• Oter: fredet
• Mink: jakt hele året

Forskjeller:

• Oter er mye større
• Mink har liten hvit strupeflekk
• Oter har lys underside

Mink (se video) og oter  lever nær vann og kan se like ut. Oteren veier ca 10 ganger mer enn en villmink.

Minken jaktes vanligvis med felle. Her må inngangen være så trang at oteren og naboens katt ikke kommer inn.

Oter og bever har ulik svømmestil. På land ser du stor forskjell.

Mår

Bilde 10 Mår

Måren ( se video) er god på bakken og best i trær. Mår jaktes vanligvis med felle som settes i trær. Her er ingen fare for å få oter.

Minken er mindre og mangler mårens gule strupeflekk. Minken lever i større grad langs bekker, elver og vann. Det er liten forvekslingsfare.

Røyskatt og snømus.

Bilde 11 Røyskatt

• Røyskatt: svart haletipp hele året
• Snømus: kortere hale, ingen svart haletipp
• Snømus er fredet
• De fleste røyskatter tas i felle

Den litt mindre snømusa har stort sett samme kroppsform og farger som røyskatten.

I bildevideoen under får du se en røyskatt i Reinheimen på leiting etter lemen. Som en del av jakta tok den en tur innom jaktsekken min for å smake på matpakka.

Tabellen under viser jakttider for mink, røyskatt og mår. Mink kan jaktes hele året. Det går derfor greit om du skyter en mink på mårjakt. Det er verre om du skyter en mår på minkjakt før 1. november.

Les mer om mink, minkjakt og forvekslingsarter i NJFF sitt hefte om minkjakt.

Grevling.

Bilde 12 Grevling

• Lett å kjenne igjen
• Aktiv om natta
• Spiser alt mulig
• Lever ofte nær dyrka mark
• Dårlig syn, men god hørsel og luktesans

Grevlingen er ca 30 cm høy og 80 cm lang. De veier opp til 10 kg.

Grevlingen (se video) tilbringer deler av dagen og mye av vinteren i hi. G

Mårhund

Bilde 13 Mårhund

• Fremmed art, svartelistet
• Ligner en liten, stubbete rev
• Finnes mest langs grensa mot Sverige/Finland
• Jakt hele året
• Svømmer godt, lever i tett vegetasjon
• Altetende

Mårhunden (se video) veier opp til 12 kilo, og kan ha en lengde på 65 centimeter uten hale. Den har omtrent samme størrelse som en rev, men har kortere føtter.

Mårhunden ble satt ut som pelsdyr i vest Sibir og har spredd seg derfra. I Finland skytes og fanges over 100.000 mårhunder hvert år.

Mårhunden får mange unger, særlig når den finner mye mat. Mange av ungene dør tidlig. Rovdyr tar en del mårhunder, og mange blir påkjørt.

Mårhunden lever i par og smågrupper. På høsten spiser den seg feit. Den går i hi det meste av vinteren. Ofte er flere dyr sammen i hiet. Det er jakttid på mårhund hele året.

Les mer om mårhund i Miljødirektoratets hefte.

Rødrev.

Bilde 14  Rødrev

De aller fleste kjenner igjen rødreven. De siste årene har rødreven spredd seg innover i snaufjellet. Det er mulig at rødreven fortrenger den fredete fjellreven.

Rødreven er større enn fjellreven og har rødbrun farge med hvit haletipp hele året.

I videoklippet under ser du en rev på leiting etter mat. Den går systematisk fram og tilbake og søker med nesen.

• Spiser “alt”
• Lever over hele landet
• Følger menneskelig aktivitet

Du finner den over hele landet.

En rekke undersøkelser i Skandinavia viser at rødreven i stor grad påvirker antallet småvilt. En del rever har spesialisert seg på å finne rådyrkje.

Gaupe, jerv, ulv og ørn beskatter rev.

Reven jaktes for pelsen og i en del områder jakter en rev for å få opp småviltbestandene.

Du kan lese mer om rødrev i NJFF sitt hefte om revejakt.

Kort oppsummering.

Har du fått med deg hovedpunktene om disse artene? Sjekk deg med en quizen under.

Forrige side                                                                           Neste side