Kapittel 1.3 Humane skudd med rifle og hagle

1-3-vadet

Hjortepost ved Vadet. Hjorter på trekk krysser elva akkurat her.

Jakt er vanskelig. Dyr kan komme i alle mulige vinkler. Noen står stille, mens andre går eller løper. Noen kommer tett på deg mens andre passerer et par hundre meter unna. Hvilke skuddsituasjoner klarer du som nybegynner. Når må du nyte synet av dyret men la rifla ligge?

Hagle er beregnet for skudd mot vilt i fart. Vilt i fart er vanskelig å treffe og de fleste skudd fra en hagle er bom eller skadeskudd.

Her kan du få teksten lest opp:

Hvilke skuddsituasjoner klarer vi med rifla?

Jegere sniker i timevis for å komme på skuddhold av vilt. Det ligger mange dagers jakting bak en god skuddsjanse. Da er det fristende å prøve seg med et skudd selv om forholdene er dårlige. Hvor store sjanser kan en jeger ta når han slipper av gårde et skudd?

Jakt og jaktsituasjoner er svært forskjellige:

  • En jeger ligger på et skjær i havgapet med utslått tofot på rifla. Siktekorset leiter etter et lite selhode som dupper opp og ned i bølgene.
  • En jeger sitter bak kamuflasjeduken i kanten av en nyhøstet kornåker. Tre duer bremser opp for å sette seg mellom lokkefuglene.
  • En jeger kjenner blodsmaken i munnen etter et forsøk på å komme i forkant av en trekkende villreinflokk.
  • En jeger får fem hjorter innom posten sin. De er stresset og virrer rundt. Siktekorset glir rundt i håp om å finne et dyr som står fritt.
  • En jeger hører en tiur tar løs i krattet ut til siden. Hagla er på veg til skuldra mens han leter etter en åpning for haglsvermen.
  • En jeger har i en halvtime fulgt med et rådyr som beiter på åkeren. Han venter på den ideelle skuddsituasjonen.

Jeg bor i jaktterrenget, og jakter hjortevilt de fleste helger og noen ganger i uka. Høsten 2018 skjøt jeg en hjort og tre rådyr. Det ligger da en måneds jaktinnsats bak ett felt hjortevilt. Noen få ganger har jeg vært nær ved å skyte, men har holdt igjen. Det kan gå uker uten at jeg har en skuddmulighet. La meg beskrive to skuddsituasjoner fra hjorteviltjakta forrige høst.

Kjeet på innmark.
Det er ettermiddag i slutten av september. Jeg ser ei rådyrgeit med to kje som beiter opp mot skogen i enden av en innmark. Jeg lister meg innover langs skogkanten. Lengre fram dukker jeg ned i en dreneringsgrøft. Jeg dukker opp igjen når det er ca 70 meter fram til dyra. Nå kryper jeg noen meter innover marka slik at geværmunningen kommer over graset. Dyra er rolige. Jeg har en god liggende skytestilling. Siktekorset hviler stødig på lungeområdet, mens jeg venter på at kjeet skal vri seg litt mer på tvers.

Hjorten i utmark.
Terrenget her er noen steder ulendt, andre steder er det flate myrer og de fleste steder er det tett kratt. Oftest kommer dyra likevel på overraskende steder. Jeg hører et dyr på vei ute til høyre. Jeg får det travelt og må jeg vri meg inn i en vanskelig skytestilling. Dyra er delvis inne i krattet. Jeg har jaktet i ukevis uten en skuddsjanse, og lysta til å felle dyr driver pulsen opp. Kikkertsiktet fanger opp en brun skygge i krattet. Deretter seg jeg en furustamme, einerkratt og en busket selje. Nakken på dyret er et øyeblikk i siktekorset før dyret vrir seg og siktekorset er på låret. Så er dyret ute av krattet og legger i trav over åpne myra. Siktekorset er snart oppe i nakken, nede i vommen, oppe i ryggen og bak i låret. Jeg kunne ha skutt og det kunne ha gått bra. Men det er og store muligheter for at det gikk dårlig. Hvor god må skuddsituasjonen være før du kan skyte?

1-3-rod-gronn

En skuddsituasjon kan være alt fra ”idiotsikker” til ”kjempeflaks om jeg treffer.” Dødt dyr er ikke et bevis på et humant skudd.

Den andre høsten jeg var på hjortejakt fikk jeg litt å tenke på. Vi skulle drive av en åsrygg på langs, og postene ble plassert tvers over ryggen. Jeg satt litt nede i lia. Midtveis i jaget smeller det fra toppen, og en rolig stemme melder om død kronhjort. Når drevet er ferdig, går jeg opp for å gratulere. Jeg finner posten, og 120 meter lengre framme på stien ligger hjorten. Karene er bare smil, og jeg gratulerer. Posten satt midt på hjortestien langs ryggen. Hjorten kom midt imot. Men jeg finner ikke kulehullet. Det viser seg at hjorten var skutt midt i front. Det var jeg advart mot på jegerkurset to år før. Men ingen av de andre karene så betenkt ut. Hjorten var jo død, og det beviste vel at skytteren hadde mestret situasjonen?

En middels hjorteviltjeger feller under to hjortevilt i året. De aller fleste jegere har bare noen få skuddsituasjoner i løpet av høsten. Mange elgjegere har ikke en eneste idiotsikker skuddsituasjon i løpet av en høst. Kanskje har de 2-3 halvgode skuddsituasjoner. De fleste jegere liker å felle dyr. Derfor strekker vi oss fra de idiotsikre skudda (grønn sone) over mot litt mer risikable skudd (rød sone). Strekker vi oss for langt kan det ende med et skadeskudd. Da er jakta ikke human, og i verste fall ulovlig.

Økokrim har sett nærmere på grensen mellom lovlig og ulovlig jakt. De presiserer at det er sjansen for at et skudd ender med skade, og ikke resultatet av skuddet (skadeskytinga) de vurderer som straffbart. Dyret kan dø i skuddet, men dersom det skylles kjempeflaks og ikke dyktighet kan du likevel bli tiltalt.

Hvor store sjanser kan du som jeger ta når du vil løsne ett skudd? Hvilke skuddsituasjoner mestrer du under praktisk jakt? Erfarne jegere har og vansker med å svare på dette.  Men vi vet nå mye om hvilke skuddsituasjoner som øker faren for dårlige skudd. Etter hvert skal vi gå gjennom noen av dem.

På videoklippet er Odd, Knut og jeg på villreinjakt i Ottadalen. Odd har bukkekort og vi finner en bukkeflokk som har stukket seg vekk i ei ur på Liafjellet. Odd har god tid til å stille på dyra, og jeg følger på med kamera. Odd har mye trening på skytebanen og 30 års erfaring som villreinjeger. Du ser at han ligger lenge og vurderer. Han sikrer og avsikrer rifla flere ganger. Dette er ”sannhetens øyeblikk” under jakta. Her foregår vanskelige og viktige vurderinger. Hva må til for at dette skal være en forsvarlig skuddsituasjon? Odd valgte å holde igjen. Han kommenterer selv sine vurderinger på filmen.

Human jakt er skudd som dreper viltet øyeblikkelig eller i løpet av et par minutter.
Det er førsteskuddet som skal være drepende. Etter et dårlig førsteskudd havner du i en pressituasjon. Da kan dyret foran deg være skadeskutt og du og jaktlaget må gjøre hva dere kan for å avlive det. Da kan du, om nødvendig, skyte på dyr som svømmer, dyr i fart, mot nakke, skrå sideskudd og lignende Men kravet til sikkerhet er minst like høyt når en skal avlive skadet vilt. Ofte blir en da så opptatt av viltet at en glemmer sikker bakgrunn. I verste fall kan skuddet ditt være til fare for andre mennesker.

For to år siden holdt vi på å drive av et avgrenset område. Vi startet nede ved riksveien og drev av innover. Området er fullt av skrenter, grov stein, plantefelt og kratt. Lengre inn hadde vi en postrekke som dekket de fleste trekkveier. Ferske hjortespor gjorde alle jegerne ekstra tent. I dette området var det viktig å få skutt ut noen dyr for å redusere antallet påkjørsler. Etter et kvarter smeller det fra en driver, og på radioen får vi høre at han skjøt på en hjortekalv som løp videre. Driveren var en god skytter og kalven var trolig skadet. Alle postene var i høyeste beredskap. Kalven måtte avlives og andre dyr slippes forbi. Litt etter passerer en kolle og kalv i krattet bak ryggen på en av postene. Han skyter inn i krattet i håp om at kalven skal dette. Dette er en skuddsituasjon han aldri ville brukt på et friskt dyr. Kolla og kalven fortsetter og to andre poster prøver med et skudd. Til sammen ble det skutt 5 skudd mot kalv i dette drevet. Vi samlet oss ved kalvefallet. Da begynner Arnfinn som var jaktleder å lure på om det kanskje er flere forskjellige kalver vi har skutt mot…..Vi måtte hente ettersøkshund og gjøre et søk ved alle poster som har skutt mot kalven. Vi tok en kaffe på slutten av dagen. Da angret driveren på førsteskuddet som satte det hele i gang.

Hvor godt skal et humant skudd være?

Viltlovens § 19 omhandler human jakt. ”Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.

Dyrevelferdsloven §3 sier:“Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger.”

Men hva er ”unødig lidelse”? Det har ingen gitt et klart svar på. Da ender den avgjørelsen hos deg som jeger og jaktlaget. Under er gjengitt fire skuddsituasjoner hjortejegere har brukt. Hvor stor er sjansen for å få inn et dødelig førsteskudd i disse skuddsituasjonene? Vil du plassere disse i grønn, gul eller rød sone? Jeg ville ikke ha brukt noen av disse skuddsituasjonene.

  • Skudd mot nakke på en hjortekalv fra 50 meter fra stående uten anlegg. Dyret sto stille.
  • Skudd fra 15 meter i front på voksen hjort som løper.
  • Skudd fra 30 meter mot voksen kolle som løper. Dyret har breisida til og det skytes stående uten anlegg.
  • Skudd fra 75 meter på voksen bukk som løper. Det skytes stående uten anlegg.

På samme måte kan den enkelte jeger og jaktlaget gå gjennom egne skuddsituasjoner fra siste jakt. Hvilken sone plasserer laget skuddsituasjonene i? Hva kan en gjøre for at alle på jaktlaget er tilbake i grønn sone?

Bilde 1 Skudd i kvist?
1-3-skudd-i-kvistI gjennomsnitt var 9.5 % av førsteskuddene mot elg høsten 2005 bom- eller skadeskudd. Jakt på hjort, villrein og rådyr gir i gjennomsnitt litt flere dødelige førsteskudd. Heldigvis er det slik at de fleste av de skadete dyra felles med oppfølgingsskudd eller under ettersøk. For de fleste jegere vil mindre justeringer av jaktpraksis redusere antallet dårlige skudd. Ved å redusere antallet skudd i risikosituasjoner (langskudd, dyr i bevegelse, skuddplassering, dyrets vinkel osv) vil antallet bom- og skadeskudd trolig halveres. Det er litt av hensikten med jegeropplæringa.

Vi vet at det løsnes dårlige skudd under kontrollerte betingelser på skytebanen. Også i slakterier skjer det uhell. Noen dårlige skudd er uforklarlige. Men de fleste dårlige skudd har en forklaring. Det vil si at de er uforsvarlige. Jegeren har skutt i situasjoner han eller hun ikke mestrer.

I videoklippet under er jeg på villreinjakt. Jeg har akkurat skutt en kalv, og flokken fortsetter mens jeg videofilmer. Da smeller det et skudd fra en jeger skrått framfor flokken. Ser du at bukken står litt på skrå? Skuddet har trolig gått gjennom lungelappen og bak i vomma. Reinen krummer ryggen og klarer ikke å følge flokken. Dyret går alt for lenge før det skytes oppfølgingsskudd.

Hva kan gi reduksjon i antallet dårlige skudd?

Hver høst skytes det ca 36.000 elger, og omkring 60.000 jeger var på elgjakt. En svært liten andel av disse skyter gjentatte ganger på dårlige sjanser. De er langt inne i rød sone.  Men høyrisikojegerne er en så liten gruppe at de i begrenset grad påvirker de nasjonale bom- og skadeskytingstallene. Det store antallet av alle dårlige skudd kommer fra flertallet av jegere som tar litt for store sjanser. Human jakt er derfor et ansvar for hver og en av oss.

Jo flere skudd som løsnes mot dyr i bevegelse,  jo større er sjansene for at et av dem ender i vomma. Jegere og jaktlag må redusere antallet risikoskudd for å få ned antallet skadeskudd. En lærer mye ved å se på dyret etter at det er flådd. Hvor har kula gått gjennom dyret? Da kan jaktlaget vurdere hvor mange centimeter skuddet var fra å gi ettersøk.

Som vedlegg 1 til Kapittel 1 finner du et skjema for å registrere treffpunkt i hjortevilt. Jaktlag som bruker dem vil snart finne ut hvilke skuddsituasjoner de er gode på,- og hvor de kan forbedre seg. For noen lag vil det si å redusere litt på skuddavstand. Andre må flytte siktepunktet fra nakke og rygg til midt i lungeområdet. Noen har mest å tjene på å holde igjen skudd mot dyr som skrår for mye, eller unngå skudd mot dyr i fart.

Hvilke skudd klarer vi med hagle?

For omkring tjue år siden oppdaget danske myndigheter at svært mange fugler og dyr ble skadeskutt ved bruk av hagle. Trolig gikk det med mer enn 5 patroner for hvert dødelig treff. Problemet var størst på jakt etter ender, gjess og rev. På det verste ble det trolig skadeskutt ett vilt for hvert som ble dødskutt.

Dette påførte småviltet lidelser og jegerne følte seg mislykket med så mye bomskyting. Jegerne og myndighetene gikk sammen for å finne årsakene til all bom og skadeskyting.

1-3-arsaker-til-skadeskytingDen viktigste årsaken var at jegerne hadde for dårlig skyteferdighet. Haglskyttere med lite trening sleit aller mest på skuddavstander over 20 meter. Men på over 35 meter hadde både gode og dårlige haglskyttere alt for mange bom og skadeskudd. Under testing på jakt fikk gode haglskyttere skuddet raskere avgårde. Skuddavstanden ble da kortere og treffene bedre. De hadde  skuddene plassert tettere på viltet. Dårlige skyttere hadde oftere enkelte gode skudd, mens mange skudd lå langt fra viltet.

En annen viktig årsak til dårlige skudd var at ammunisjon og hagle passet dårlig sammen. Jegerne hadde ikke testskutt våpenet slik at haglsvermen spredde seg jevnt og fint utover. En god del jegere brukte feil innsnevring (trangboring) framme i hagleløpet. Det spilte omtrent ingen rolle hvilket materiale haglene var laget av. Det viktigste var at haglene hadde tilstrekkelig fart ut av hagleløpet (utgangshastighet). Lette hagl (for eksempel stål) må ha minst 400 meter i sekundet, mens tyngre hagl (som vismut og bly) må ha minst 375 meter i sekundet.

Jaktform virker inn på hvor mange bom og skadeskudd du skyter. Ved hjelp av skjul og lokkefugler kan du komme nærmere viltet. Du kan og velge å jakte på oversiktlige steder slik at du har litt tid til å forberede deg når viltet kommer.

Du får lære mer om hagle og ammunisjon i Kapittel 2. Skyting med hagle går vi gjennom i kapittel 4.

I videoklippet under ser du litt fra testskyting av hagle med ulike typer ammunisjon.

Har du fått med deg det viktigste i kapittelt 1.3? Sjekk i quizzen..

Forrige side                                      Neste side