Kapittel 1.3 Humane skudd med rifle og hagle

1-3-vadet

Hjortepost ved Vadet. Hjorter på trekk krysser elva akkurat her.

Jakt er krevende. Dyr kan komme fra alle retninger, stå stille eller være i bevegelse. Som nybegynner må du vite når du kan skyte – og når du bare skal nyte synet.

Rifle eller hagle

  • Rifle: Gir presisjon på vilt som står eller beveger seg sakte.
  • Hagle: Beregnet for vilt i fart, men treffsannsynligheten er lav. Mange skudd ender i bom eller skadeskudd.

Hvilke skuddsituasjoner klarer vi med rifla?

Jegere kan bruke dagesvis for å komme på skuddhold av vilt. Da er det fristende å prøve seg med et skudd selv om forholdene er dårlige. Hvor store sjanser kan en jeger ta når han slipper av gårde et skudd?

Jaktsituasjoner er svært forskjellige:

Jaktsituasjoner er forskjellige. Eksempler:

  • På skjær i havgapet, sikter etter et selhode som dukker opp
  • Bak kamuflasjeduk i kornåker, tre duer nær lokkefugler
  • Etter en reinsflokk som forsvinner i terrenget
  • Fem hjorter som virrer rundt på posten
  • Rådyr på åkeren som du venter på skal komme nærmere

Erfaringsregel: Mange timers sniking gir noen få skuddsjanser. Tålmodighet er viktig.

To skuddsituasjoner fra hjortejakt

1. Kjeet på innmark:

  • Rådyrgeit med to kje, ca. 70 meter unna.
  • Jeg krøp framover lang grøftekanten og fikk liggende skytestilling.
  • Siktekorset hvilte på lungeområdet til kjeet, og jeg ventet på riktig vinkel.

2. Hjorten i utmark:

  • Ulendt terreng, tett kratt.
  • Hjort dukker opp brått og delvis skjult bak kjerr og en trestamme.
  • Vanskelig å få siktekorset hvilende på lungeområdet.
  • Skuddsjanse fristet, men kunne lett bli skadeskudd.
  • Jeg holdt igjen, og dyret snudd bakenden til og forsvant

Hvor god må skuddsituasjonen være før du kan skyte?

1-3-rod-gronn

En skuddsituasjon kan være alt fra ”idiotsikker” til ”kjempeflaks om jeg treffer.” Dødt dyr er ikke et bevis på et humant skudd.

«Den andre høsten jeg var på hjortejakt fikk jeg litt å tenke på. Vi skulle drive av en åsrygg på langs, og postene ble plassert tvers over ryggen. Jeg satt litt nede i lia. Midtveis i jaget smeller det fra toppen, og en rolig stemme melder om død kronhjort. Når drevet er ferdig, går jeg opp for å gratulere. Jeg finner posten, og 120 meter lengre framme på stien ligger hjorten. Karene er bare smil, og jeg gratulerer. Posten satt midt på hjortestien langs ryggen. Hjorten kom midt imot. Men jeg finner ikke kulehullet. Det viser seg at hjorten var skutt midt i front. Det var jeg advart mot på jegerkurset to år før. Men ingen av de andre karene så betenkt ut. Hjorten var jo død, og det beviste vel at skytteren hadde mestret situasjonen?«

De aller fleste hjorteviltjegere har bare noen få skuddsituasjoner i løpet av høsten. Kanskje har de 2-3 halvgode skuddsituasjoner. De fleste jegere liker å felle dyr. Noen strekker seg da inn i rød sone. Det kan ende med skadeskudd.

Økokrim presiserer at det er sjansen for at et skudd ender med skade de vurderer som straffbart. Dyret kan dø i skuddet, men dersom det skyldes kjempeflaks kan du likevel bli straffet.

Vi er tre stykker på villreinjakt i Ottadalen. Vi har funnet en bukkeflokk som har gjemt seg i en ur. Odd er dyktig på skytebanen og på villreinjakt. Han er usikker og sikrer og avsikrer rifla flere ganger. Odd valgte å holde igjen. Han kommenterer selv sine vurderinger på filmen.

Dyrevelferdsmessig forsvarlig jakt

  • Førsteskuddet skal gå gjennom det sentrale lungeområdet.
  • Dyret skal dø i løpet av et par minutter.
  • Ved skadeskudd skal du og jaktlaget kunne avlive dyret raskt og trygt.
  • Ved ettersøk er sikkerheten ekstra viktig.


Det er førsteskuddet som skal være drepende. Etter et dårlig førsteskudd havner du i en pressituasjon. Da kan dyret foran deg være skadeskutt og du og jaktlaget må gjøre hva dere kan for å avlive det. Da kan du, om nødvendig, skyte på dyr som svømmer, dyr i fart, mot nakke, skrå sideskudd og lignende Men kravet til sikkerhet er minst like høyt når en skal avlive skadet vilt. Ofte blir en da så opptatt av viltet at en glemmer sikker bakgrunn. I verste fall kan skuddet ditt være til fare for andre mennesker.

For noen år siden holdt vi på å drive av et område. Ferske hjortespor gjorde alle jegerne ekstra tent. Etter et kvarter smeller det fra en driver, og på radioen får postene høre at han skjøt på en hjortekalv som løp videre. Kalven var trolig skadet. Alle postene var i høyeste beredskap. Kalven måtte avlives og andre dyr slippes forbi. Litt etter passerer en kolle og kalv i krattet bak ryggen på en av postene. Han skyter inn i krattet i håp om at kalven skal dette. Dette er en skuddsituasjon han aldri ville brukt på et friskt dyr. Kolla og kalven fortsetter og to andre poster prøver med et skudd. Til sammen ble det skutt fem skudd fra tre poster før kalven var død. Da begynner jaktleder å lure på om det kanskje er flere forskjellige kalver vi har skutt mot….

Hvor godt skal et humant skudd være?

Viltlovens § 19 sier at vilt ikke skal utsettes for unødige lidelser. Viltforvaltningsloven (Gjelder fra 1.7.26) sier at jakt skal være dyrevelferdsmessig forsvarlig. Dyrevelferdsloven krever at dyr ikke skal utsettes for unødige lidelser.

Vil du plassere skuddsituasjonene under i grønn, gul eller rød sone?

  • Skudd mot nakke på en hjortekalv fra 50 meter fra stående uten anlegg.
  • Skudd fra 30 meter mot voksen kolle som løper. Det skytes stående uten anlegg.
  • Skudd fra 75 meter på voksen bukk som løper. Det skytes stående uten anlegg.

Jeg ville ikke ha brukt noen av disse skuddsituasjonene.

I quizene som oppsummerer kapittel 1 får du se videoer av noen skuddsituasjoner. Hvilke av disse er lovlige for deg på høstens jakt?

Bilde 1 Skyter du?


I overkant av 9.5 % av førsteskuddene mot elg er bom- eller skadeskudd. Jakt på hjort, villrein og rådyr gir  litt færre bom eller skadeskudd. Heldigvis er det slik at de fleste av de skadde dyra avlives med oppfølgingsskudd eller under ettersøk.

Hva kan redusere skadeskytinga?

Antallet skadeskudd reduseres mye om du skyter mot:

  • Dyr som står i ro.
  • Dyr med breisida til.
  • Lungeområdet.

De fleste dårlige skudd har en forklaring. Det vil si at de er uforsvarlige. Jegeren har skutt i situasjoner hen ikke mestrer.

I videoklippet under er jeg på villreinjakt. Jeg har akkurat skutt en kalv, og flokken fortsetter mens jeg videofilmer. Da smeller det et skudd fra en jeger skrått framfor flokken. Ser du at bukken står litt på skrå? Skuddet har trolig gått gjennom lungelappen og bak i vomma. Reinen krummer ryggen og klarer ikke å følge flokken. Dyret går alt for lenge før det skytes avlivingsskudd.

Her finner du et skjema for å registrere treffpunkt i hjortevilt. Jaktlag som bruker dem vil snart finne ut hvilke skuddsituasjoner de er gode på,- og hvor de kan forbedre seg.

Bom og skadeskyting med hagle.

For omkring tjue år siden oppdaget danske myndigheter at svært mange fugler og dyr ble skadeskutt ved bruk av hagle. Trolig gikk det med mer enn 5 patroner for hvert dødelig treff. Problemet var størst på jakt etter ender, gjess og rev. På det verste ble det trolig skadeskutt ett vilt for hvert som ble skutt og funnet.

Dette gav småviltet lidelser og jegerne følte seg mislykket. Jegerne og myndighetene gikk sammen for å finne årsakene til all bom og skadeskyting. Resultatet ser du i bildet under.

1-3-arsaker-til-skadeskyting
De viktigste årsaker til skadeskyting av småvilt.
  • For dårlig skyteferdighet.
  • For sein med skuddet gir for lange skuddavstander.
  • Patronen gir åpne felt i haglsvermen.
  • Feil valg av trangboring.
  • For lange skuddavstander.

Det spilte omtrent ingen rolle hvilket materiale haglene var laget av. Det viktigste var at haglene hadde tilstrekkelig fart ut av hagleløpet (utgangshastighet). Lette hagl (for eksempel stål) må ha minst 400 meter i sekundet, mens tyngre hagl (som vismut og bly) må ha minst 375 meter i sekundet.

Du må jakte slik at du kommer nærmere viltet. Bruk skjul og lokkefugler.

Du kan jakte på oversiktlige steder. Da ser du fuglen tidlige og skyter raskere.

Du får lære mer om hagle og ammunisjon i Kapittel 2. Skyting med hagle går vi gjennom i kapittel 4.

I videoklippet under ser du litt fra testskyting av hagle. Jegeren vil finne ut hvilken haglpatron som gir best skuddbilde i egen hagle.

Kort oppsummering.

Prøv quizzen til kapittel 1.3? Velg spørsmålet. Tenk deg fram til svaret og sjekk mitt svar ved å klikke på kortet. Klikk deg deretter videre til neste spørsmål.

Forrige side                                      Neste side