Kapittel 6.1 Jegerkurs, papirer med på jakt og fredning

Under kan du få lest opp all tekst:

Jegerkurs og eksamen.

For å bli jeger må du ha kunnskap om sikker og human jakt, våpenbehandling og om jaktbare arter. Du må derfor gjennomføre et 30 timers kurs godkjent av Staten. Kurset arrangeres av godkjente instruktører, vanligvis av lokale jeger og fiskerforeninger. Kurset inneholder de samme emner som du finner i dette teorikurset.

Etter at du har tatt kurset, skal du opp til eksamen. Du kan ta kurset og eksamen det året du fyller 14 år. Til eksamen må du svare rett på 40 av 50 spørsmål. Til hvert spørsmål får du faste svaralternativer du må velge mellom. Klarer du eksamen, blir navnet ditt ført inn i Jegerregisteret i Brønnøysund. Da er du blitt jeger. På bilde 2 finner du utdrag fra en testeksamen du kan avlegge før du møter til eksamen. Ta en tur innom eksamensnettstedet og kikk: http://jegerprøveeksamen.no/

Bilde 2 Testspørsmål fra eksamen på nett

 

Kvotejakt og lisensfelling

Bilde 3 Gaupe 

Staten kan bestemme hvor mange individer av en art som kan felles i ordinær jakt. Beskatning av gaupe er vanligvis gjennomført som kvotejakt. Staten har bestemt hvor mange ulver, bjørner, gauper og jerver vi skal ha i Norge. Blir det for mange rovdyr bestemmer staten at noen av disse kan lisensfelles for å forhindre at dyra gjør skade. Når en skal avlive vilt for å forebygge skade kalles dette felling, og ikke jakt.                                                                                                                            Bare jegere som har betalt jegeravgifta og er godkjent for storviltjakt kan delta på lisensjakt. Du må og ha sendt inn rapport på skutt vilt til Statistisk sentralbyrå for fjorårets jakt. De som vil delta på lisensjakt må registrere seg særskilt for dette i Jegerregisteret.

Aldergrenser for å jakte

14-16 år

Ungdom som fyller 14 i løpet av året og ikke er eldre enn 16 år kan delta på opplæringsjakt etter småvilt uten jegerkurs og jegereksamen. Da må de ha samtykke av foresatte (foreldre) og tilsynsperson må være over 20 år og ha jaktet i minst 3 år. Tilsynspersonen skal hele tiden være så nær at han eller hun kan gripe inn i jakta. Alvoret med tilsyn er understreket i avisutklippet under.

Eldre enn 16 år.

Fra fylte 16 år kan en ungdom drive jakt og fangst på småvilt aleine.

16-18 år.

En ungdom som fyller 16 i løpet av året men er yngre enn 18 år kan delta på opplæringsjakt etter storvilt. Da må jegereksamen være avlagt og storviltprøven (skyteprøven) bestått. Foresatte må også her ha samtykket, og tilsynsperson må være like i nærheten.

Bilde 4 Jegeravgiftskort
De som deltar på opplæringsjakt etter småvilt og storvilt er fritatt for jegeravgifta.

 

 

 

Eldre enn 18 år.

Etter fylte 18 år kan du drive både småviltjakt og storviltjakt alene. Men da må du ha tatt jegerprøven og betalt den årlige jegeravgifta. Storviltjegere må ta storviltprøven (skyteprøve) hvert år før de kan gå på jakt.

Reglene for jegerkurs og aldersbestemmelser finner du i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, kapittel 2 og 3.

Jegeravgift og fellingsrapport.

Du må betale jegeravgift til staten det året du vil jakte. Jegeravgifta brukes til tiltak for vilt og jakt. Jaktåret begynner 1. april.

Etter hvert jaktår skal du rapportere inn hvor mange småvilt og rådyr du har felt. Rapportskjema får du tilsendt sammen med jegeravgifta for neste jaktår. Du kan og rapportere på internett. Kommunen skal ha beskjed hver gang en jeger feller hjort eller elg. Jegeren melder vanligvis fra til grunneier som melder videre.

Papirer du må ha med på jakt

Du finner mer om dette i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §4

På småviltjakt.

  • Jegeravgiftskort
  • Våpenkort
  • Jaktkort for området (dersom du leier jakt).

På storviltjakt.

  • Jegeravgiftskort
  • Våpenkort
  • Kopi av avtale med ettersøksjeger (Ved jakt på elg, hjort og rådyr).
  • Kvittering for bestått skyteprøve dersom du skal jakte med rifle.
  • Jaktavtale med grunneier eller kontrollkort for villrein der det er nødvendig.

I tillegg kan det være greit å ha med legitimasjon.

Hva kan du jakte på?

Fredningsbestemmelser

Artene i Norge skal ha levedyktige bestander i de områder artene vanligvis lever. For å få til det må vi verne om de områder artene er avhengige av for å klare seg.

I utgangspunktet er alle dyr fredet (speilvendingsprinsippet). Men når en art har levedyktige bestander, kan en åpne for jakt på bestanden. Vi kan bare jakte på en viltart (det vil si: landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr) når det er tillatt i en lov. Vi må da jakte slik at det ikke blir unødig skade og lidelse på dyra og deres reir, bo eller hi.

Når kan en starte jakt på en art?

Før staten tillater jakt på en art, må en finne ut hvordan arten påvirker andre arter og mangfoldet i naturen. Staten vil og legge vekt om arten har betydning for næring eller rekreasjon og friluftsliv. En skal og se på om det er tradisjon for å høste arten i området, og om arten gjør skade.

Alt dette finner du mer om i Naturmangfoldsloven §§ 5, 15, og 16.

Arter som skal jaktes må derfor være så tallrike at de tåler jakt. Vi kan bare jakte ryper så lenge rypene produserer flere kyllinger enn det som trengs for at bestanden skal være stor nok. Arter som over år minker i antall, blir igjen fredet. En skal først og fremst jakte på arter som gir utbytte i form av kjøtt, skinn eller lignende. Det teller med om jakta gir rekreasjon til jegerne eller inntekter til grunneierne eller andre forretningsdrivende.

En kan og tillate jakt for å redusere den skaden viltet gjør. Villminken, kråka og ravnen tar mye sjøfuglunger og egg. Disse artene brukes i liten grad som mat, og en jakter for å bedre andre arters overlevelse. Elg, hjort og rådyr kan ødelegge avlinger og forårsake stygge trafikkulykker. Det er derfor viktig at det ikke blir for mange av dem i noen områder. Villreinen kan spise seg ut av matfatet og etter en tid blir det massedød. Jegerne må derfor felle så mange villreiner at det er mat nok til resten av flokken.

I videoklippet under avliver jeg en påkjørt elg. Den ble påkjørt i nabovaldet. Det gikk bra med bilføreren men ikke med bilen.

For å åpne for jakt av en art må det helst være tradisjon for å høste av arten i området. I Nord-Norge har en fra gammelt regnet ærfuglen som et husdyr. Her er det ikke lov med ærfugljakt selv om det er nok ærfugler og kjøttet smaker godt. Rundt Oslofjorden er det derimot tillat med jakt på hann av ærfugl. Bestanden av sangsvaner kan sikkert tåle jakt i noen områder. Men det er lite tradisjon for slik jakt i Norge, og derfor åpnes det ikke for jakt.

Da har du fått den første innføringen i lover som regulerer jakta. Her er det mye detaljer å huske. Sjekk hva du husker i denne quizen…

Forrige side                                                                                                       Neste side