Ettersøk etter skadet elg
Jegerkurs og eksamen.
For å bli jeger må du kunne drive sikker og human jakt, kunne behandle våpen trygt, og kjenne til de jaktbare artene.
Derfor må du ta et 30-timers jegerkurs godkjent av staten. Kursene arrangeres som regel av lokale jeger- og fiskerforeninger, og følger samme tema som dette teorikurset.
Flåing av ryper på jegerkurs.
Når kurset er fullført, skal du ta jegereksamen. Du kan ta kurs og eksamen det året du fyller 14 år.
Eksamen består av 50 spørsmål, og du må svare riktig på minst 40. Består du, blir du registrert i Jegerregisteret i Brønnøysund – og da er du offisielt jeger!
På lenken under finner du mer informasjon om hvordan du får registrert deg som kursdeltager.
👉 jegerprøveeksamen.no
Kvotejakt, lisensfelling og skadefelling.
Bilde 3 Gaupe
Staten bestemmer hvor mange dyr av en art som kan felles i vanlig jakt. For eksempel kan gaupejakt organiseres som kvotejakt.
Blir det for mange rovdyr (ulv, bjørn, gaupe, jerv), kan staten åpne for lisensfelling. Det gjøres for å forebygge skader på husdyr og vilt.
Dersom enkeltdyr uten jakttid gjør stor skade kan en søke om tillatelse til skadefelling. Det er egen forskrift om dette.
Husk:
🔸 Når vi avliver vilt for å hindre skade, kalles det felling, ikke jakt.
🔸 Du må ha betalt jegeravgift og være godkjent storviltjeger for å delta.
🔸 Du må også ha rapportert inn fjorårets fangst til SSB.
🔸 For å delta må du registrere deg for lisensjakt i Jegerregisteret.
Dette er forklart i den nye Viltressursloven §3
👦👧 Aldersgrenser for jakt
14-16 år
Du kan være med på opplæringsjakt etter småvilt, selv uten jegerkurs og eksamen.
Da må du ha:
✅ Samtykke fra foreldre/foresatte
✅ En tilsynsperson over 20 år som har jaktet i minst 3 år
Tilsynspersonen skal være helt i nærheten under jakta.
Alvoret med tilsyn er understreket i avisutklippet under.
16–18 år
Du kan delta på opplæringsjakt etter storvilt, men da må du:
✅ Ha bestått jegereksamen.
✅ Ha bestått storviltprøven (skyteprøven).
✅ Ha samtykke fra foresatte.
✅ Ha tilsynsperson i nærheten.
Rype varsler kyllingene i nærheten.
Over 16 år
Fra du fyller 16, kan du jakte småvilt alene.Fra du fyller 16, kan du jakte småvilt alene.
De som deltar på opplæringsjakt etter småvilt og storvilt er fritatt for jegeravgifta.
Over 18 år
Etter fylte 18 kan du jakte både småvilt og storvilt alene – men:
🔸 Du må ha bestått jegerprøven
🔸 Du må betale årlig jegeravgift
🔸 Og du må ta storviltprøven hvert år hvis du skal jakte storvilt
📜 Reglene finner du i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, kapittel 2 og 3.
Jegeravgift og rapportering.
Bilde 4 Jegeravgiftskort på appen Min jegerdokumentasjon.
For å jakte må du betale jegeravgift til staten hvert jaktår (starter 1. april).
Pengene brukes til viltforvaltning og jaktformål.
Du betaler i appen «Min jegerdokumentasjon» eller her 👉 brreg.no/jegerregisteret
Du finner digitalt jegeravgiftskort på «Min jegerside» i Jegerregisteret eller i appen «Min jegerdokumentasjon».
Registrering etter småviltjakta.
Etter jakta må du rapportere hvor mye småvilt du har felt.
Dette gjøres i Altinn. Du får en påminnelse på epost.
Registrering underveis i hjorteviltjakta.
Jakter du hjortevilt, må du registrere hva du har sett og skudd i løpet av jaktdagen. Det gjør du i «Sett og Skutt» appen eller på nettet.
Rapporteringen viser hvor mange hjortedyr vi har i et område,- og hvor mange som kan skytes.
Kommunen vil noen ganger kontrollere om jegerne har skutt riktig dyr. Derfor må en melde fra hver gang et hjortevilt er skutt.
Papirer du må ha med på jakt
Småviltjakt
- Jegeravgiftskort (ok digitalt)
- Våpenkort
- Jaktkort for området (dersom du leier jakt)
Storviltjakt
- Jegeravgiftskort (ok digitalt)
- Våpenkort
- Kopi av avtale med ettersøksjeger (for elg, hjort, rådyr)
- Kvittering for bestått skyteprøve (ok i appen Min jegerdokumentasjon)
- Jaktavtale eller kontrollkort (for eksempel ved villreinjakt)
📱 Ta gjerne med legitimasjon også.
Hva kan du jakte på?- Fredningsregler.
I Norge er alle dyr i utgangspunktet fredet.
Men – når en art har en levedyktig bestand, kan staten åpne for jakt.
Det betyr:
👉 Vi kan bare jakte arter som står på lovlig liste over jaktbare arter.
👉 Vi må jakte slik at dyra og deres reir, hi eller bo ikke skades unødig.
Når staten vurderer om en art skal jaktes på, ser de på:
- Hvordan arten påvirker andre arter og naturmangfoldet
- Om den har betydning for næring, rekreasjon eller tradisjon
- Om arten gjør skade
Alt dette står i Naturmangfoldloven §§ 5, 15 og 16.
Arter må altså være tallrike nok til å tåle jakt.
Blir bestanden for liten, fredes arten igjen.
🦢 Eksempler
- Rype: kan jaktes bare hvis bestanden er stabil og produserer nok kyllinger.
- Villmink, kråke, ravn: jaktes for å beskytte andre arter (de tar mye egg og fugleunger).
- Elg, hjort, rådyr: reguleres fordi de kan skade avlinger og skape trafikkulykker.
- Villrein: må felles i riktig antall så det er nok mat til resten av flokken.
Staten åpner helst for jakt på arter det har vært tradisjon for å høste av.
For eksempel:
- I Nord-Norge har ærfugl vært regnet som et «husdyr», og der er jakt ikke tillatt.
- Rundt Oslofjorden kan du jakte på hann av ærfugl.
- Sangsvane kunne tålt jakt enkelte steder, men det er ingen tradisjon for det i Norge – derfor er den fredet.
I videoklippet under avliver jeg en påkjørt elg. Det gikk bra med bilføreren men ikke med bilen.
Kort oppsummering.
Sjekk hva du husker i quizzen nedenfor.