Kapittel 1.2 Er det humant å jakte?

 

1-2-slakting-av-villrein-i-lordalen

Vi slakter villrein i Lordalen

Her skal du få lese litt om hvorfor noen er motstandere av jakt. Er jakt unødvendig og dyrplageri? Vi går her gjennom noen av de begrunnelser jegere har for å jakte. Hvordan kan vi jakte på en slik måte at det blir bra både for dyr og mennesker?

Her kan du få teksten opplest:

Hva mener folk om jakt og dyreliv?

De aller fleste i Norge er for at det kan jaktes. Men neste alle liker og å se dyr i nærheten av der de bor. Da må vi jakte slik at viltet har et godt liv og får en rask død. Jegere må derfor ikke jakte slik at de skremmer vekk eller dreper alle dyra eller fuglene i et område. Jakta må ikke ødelegge andres naturopplevelse.

Bilde 1 Storfuglreir i valdet vårt

1-2-storfuglreirMange mennesker tenker terror når de ser våpen. Samfunnet viser oss jegere stor tillit når vi får oppbevare gevær hjemme og vi får lov til å ta liv. Vi har ikke alltid hatt slik tillit. I en periode på 1980 tallet kom det avisoppslag om at norske selfangere avlivet dyra på unødig smertefulle måter. Det endte med at selfangerne måtte ha med en offentlig kontrollør under jakta.

Fortsatt frihet til å jakte, forutsetter at vi jegere jakter slik at ingen blir skadet og slik at dyr ikke lider unødig. Vi jegere er avhengig av hverandre for å sikre jaktas framtid. Det er en av grunnene til at human jakt og sikker jakt er de viktigste emnene i jegeropplæringen.

Synet på dyrs lidelser

Gjennom de siste hundre årene har vårt forhold til dyr forandret seg. Før var dyr noe vi hadde til nytte. Slakting og død var en del av livet for de fleste av oss. I dag er avliving av dyr flyttet langt vekk fra folks hverdag. Slakting foregår i lukkete anlegg. Undulater og marsvin tas med til veterinær for avliving. De fleste som har dyr ser på dem som et familiemedlem. Dyra tillegges ofte menneskelige tanker og følelser. Bilder og film av dyr med åpne kjøttsår eller med tarmene hengende utenfor buken skaper sterke følelser. Som jegere skal vi være glad for at mange er opptatt av dyrs følelser og rettigheter. Det skjerper oss til å jakte slik at dyr ikke plages unødig.

I andre europeiske land er jakta under sterkt press fra blant annet dyrevernorganisasjoner. Noe av årsaken til forskjellen, er at jakta i Norge er noe alle deler av befolkningen driver med. Lengre sør i Europa har jakta i langt større grad vært for godseiere, adelige og de rike.

Motstandere av jakt har ulike ståsted og vektlegger forskjellige argumenter. Noen mener at alle dyr skal leve fritt og at dyra skal ha samme rettigheter som mennesker. Som et resultat av dette velger de å ikke spise kjøtt og fisk. En del av dem bruker heller ikke melk, egg og andre produkter fra dyr.

Bilde 2 Avisutklipp

jakt-vekker-avsky001Noen jaktmotstandere mener at jakt er unødvendig. Naturen må få regulere seg selv. Bestanden av rovvilt må få vokse seg så stor at den kommer i balanse med produksjonen av byttedyr (rype, elg, hjort, mus osv). Vi trenger ikke jakte for å skaffe nok mat til befolkningen.

Naturmangfoldsloven og Viltloven åpner for at det kan jaktes både for rekreasjon og av næringsmessige grunner. Rekreasjon er mer enn fornøyelse. Rekreasjon er viktig for å bedre menneskers fysiske, psykiske og sosiale helse.

Lovene åpner for at vi kan jakte for å holde nede arter (rovvilt) som ødelegger for andre arters utbredelse. Jakta kan forebygge skader som noen arter kan påføre mennesker og eiendom. Eksempler her kan være jakt for å redusere viltpåkjørsler eller bekjempelse av grågås som spiser opp kornavlinger. Dette bygger på prinsippet om at mennesket skal være en forvalter for viltarter. Men vi skal i følge lovverket forvalte dem slik at vi ikke påfører viltet unødvendig lidelse.

Dyrevernere har meninger og tenkemåter vi skal ha stor respekt for. Vi trenger mennesker som arbeider for å redusere dyrs lidelser. Mange av disse menneskene har brukt krefter og endret egne vaner for å leve på en etisk god måte. Men vi har likevel lov å diskutere jaktmotstandernes meninger.

Jakt og sosiale medier

Nylig ringte politiet og ba meg avlive et rådyr som lå i vegkanten. Dyret levde men skolebussen skulle akkurat til å passere. Jeg vinket bussen forbi før jeg tok livet av dyret.  Der sparte jeg meg trolig for noen dramatiske historier på lokale Facebooksider.

Jakt gir livsglede, overskudd og god mat. Derfor er det bilder av livsglede, godt vennefellesskap og respektfull behandling av dyr vi skal legge ut på nettsider og sosiale medier. Legg dyret på en fredfull måte før du tar bilde og poster på nettet.

Bilder av blod på snø, og blodige dyr passer dårlig på åpne nettsider. Vi slenger ikke fra oss nyskutte rådyr i vegkanten. Slakteavfall leverer du til renovasjonsselskapet eller gjemmer vekk i naturen.

I dag har alle med seg videokamera og fotoapparat over alt. Et skadeskutt rådyr som løper inn i et byggefelt er trolig lagt ut på Facebook/Tvitter/Instagram før du har fått avlivet det. Dårlige jakthistorier kan bli tatt opp og lagt på nettet av folk som ikke liker jakt.  En historie som passer i pausepraten på jaktlaget kan høres tragisk ut når den spilles av fra en nettside.

Mine tanker om jakt og etikk.

Hvordan en ser på jakt har trolig sammenheng med hvordan en ser på livet her på jorda. En kan oppfatte livet som harmonisk og balansert. Eller en kan se på smerte som en naturlig del av livet. Silda eter dyreplankton, torsken tar silda og selen tar torsken. Det meste av livet på jorda er føde for andre deler av livet.

Det er vanskelig å leve som menneske uten at en tar liv eller påfører andre organismer smerte. Husbygging, fiske, jordbruk og transport hadde vært umulig dersom mus og meitemark skulle ha de samme rettigheter som mennesker. Sult, sykdom og smerte er en del av livet. Mennesket er en del av samspillet i naturen (økologien). Mennesket er et rovdyr som tar det en trenger for sitt eget liv. Et slikt syn kan begrunne jakt som en aktivitet for å skaffe mat.

Naturen er aldri stabil og i balanse. Det skjer hele tiden endringer som påvirker arter og individer. Mennesket har fått en dominerende plass i naturen. Vi har endret jordas overflate gjennom dyrking, grøfting, veibygging osv. Før kunne villreinen ha lange trekk mellom vinter og sommerbeitene. Når ett beiteområde var nedbeitet, var det likevel gode beiter i andre områder. Veibygging og hyttebygging har stengt mindre villreinstammer inne på avgrensede områder. Nå må størrelsen på villreinstammene nøye overvåkes slik at de ikke ødelegger egne beiter mange tiår fram i tid. Uten jakt ville vi sett massedød av sult og sykdom i flere av hjorteviltbestandene våre. Blir viltbestandene for store får vi og langt flere påkjørsler.

Bilde 3 Nyfødte rådyrkje rører ved Knuts jegerhjerte
1-2-nyfodte-radyrkje
Småviltbestandene er i større grad selvregulerende. Det har mindre betydning for mennesker om en hare eller revebestand i et område skulle vokse ut over det som var forsvarlig. For de fleste jegere har jaktutbyttet på småviltjakt begrenset økonomisk verdi. Her jakter en mer for rekreasjon enn som en del av nødvendig regulering. Er det rett å drepe dyr av lyst eller som rekreasjon?

Det er bra at de som velger å jakte gjør det av lyst. Lyst er i seg selv ikke et etisk problem. Avlivinga er bare en liten del av jakta. Naturopplevelser, mosjon og felleskap med andre gir overskudd og rekreasjon. Overskudd og rekreasjon holder oss friske og gjør oss i bedre stand til å klare familieliv og arbeidsliv.

Jeg tror dyra bryr seg lite om hvilket motiv vi har når vi jakter. For rypa er jegeren bare en av mange predatorer (som vil ta livet dens). Det spiller mindre rolle for rypa om den blir jaget og drept av en jaktfalk eller av en haglsverm. Det viktigste for rypa er at det skjer raskt og smertefritt.

Dyr føler smerte og ubehag.

Hver høst ser jeg forvirra reinskalver som renner rundt på leiting etter mora. Jegere har fortalt meg historier om hjortekoller som dytter borti i den nyskutte kalven med mulen. I høst skjøt jeg kjeet fra ei rådyrgeit. Kjeet ble liggende og geita gikk rundt det på stive bein. Hun forsvant i krattet da jeg gikk fram. Geita sto i krattet og skreik stygt et par ganger.

Ungene er avhengige av mora en periode etter fødselen. Det er mye som skal læres om hva en kan spise og hvor en finner god mat. Avkommet skal og lære å passe seg for rovfugler, rovvilt og jegere. Pattedyr er avhengig av mat fra mora den første tiden. Derfor er viltet vanligvis fredet i yngletiden. Men kalvene til hjorteviltet får melk av mora langt utover høsten. Mora har dem vanligvis til opplæring hele det første året. I denne perioden trenger de mora for å få en god utvikling. Jegere skyter derfor ikke mora fra en kalv.

Til trøst for meg selv tenker jeg at død, uansett årsak, er en ubehagelig opplevelse. De færreste dyr dør på sykehjem med sine nærmeste rundt seg. Sult, sykdom, påkjørsler eller rovdyrtenner gir smerte og ubehag. For et par år tilbake så jeg et videoklipp av en bjørn som åt på bakparten av en elg. Elgen levde og kastet flere ganger på hodet. Jeg fikk en sterk trang for å avlive elgen, og det var like før jeg satt en kule i flatskjermen.

Det er ubehagelig å bli skutt, men det kan være bedre enn andre dødsårsaker. Det kommer an på oss jegere. Vi er trolig det eneste rovviltet med etisk bevissthet. Vi kan holde to tanker i hodet samtidig: ”Denne elgen skal jeg drepe, og jeg skal gjøre det ved å påføre den så lite ubehag som mulig.” En jaktkule eller haggel-sverm skal være en god og rask død. Jegere jakter bare en avgrenset del av året (jakttider). Rovviltet jakter alle dager, og ofte hele døgnet. Jakta vil derfor være med å redusere viltets totale stress og lidelse.

Både storvilt og småvilt lever et selvstendig liv i et sosialt samspill med artsfrender. Viltet har en verdi ut over å være bytte for oss jegere. Ettersom viltet har en verdi, så har det og rettigheter. Noen av viltets juridiske rettigheter finner du i Dyrevelferdsloven, Naturmangfoldsloven og Viltloven med forskrifter. I alle lover er det fastslått at jegere ikke skal påføre viltet unødvendig lidelse. Vi skal se nærmere på dette i kapittel 6.

Som jeger har du etter loven rett til å påføre viltet en nødvendig lidelse, men ikke en unødvendig lidelse. En god jeger er en følsom jeger, som under jakta prøver å redusere dyrets stress og smerte.

Jegeropplæringa i Norge er laget for at framtidas jegere skal bli sikrere og mer humane enn dagens jegere. De som tar jegerkurset i dag skal ha så gode holdninger at de praktiserer sikker og human jakt i mange tiår framover.

Sjekk om du har fått med deg det viktigste fra dette kapitlet.

Forrige side                     Neste side