Helt fra steinalderen har mennesker brukt hund til jakt. Over flere tusen år er det avlet fram jakthundraser spesielt for noen jaktformer. Vi ser her på noen av de vanligste jaktformene med hund.
Jakt med stående fuglehund
Bilde 1. Ryper som vurderer om de skal trykke eller fly
Stående fuglehunder brukes på rype, orrfugl, storfugl og andre arter som ofte trykker – altså sitter helt stille selv om jegeren går forbi på få meters hold.
Slik fungerer jaktformen:
- Jegeren slipper hunden i terrenget.
- Hunden søker fram og tilbake foran jegeren, helst mot vinden.
- Når hunden får lukta av fugl, stopper den. Den vurderer hvor fersk lukta er og hvor fuglen sannsynligvis sitter.
- Ofte går hunden litt nærmere før den stivner i stand.
- Jegeren går opp bak hunden med hagla klar.
- På kommando «reiser» hunden fuglen – den skal da bli stående eller sette seg mens fuglen letter.
- Får jegeren skutt fuglen, henter hunden den (apporterer).
En god fuglehund tilpasser søket etter hvordan terrenget er: korte slag i tett skog, brede slag i åpent fjell. Dette hjelper jegeren med å finne hunden når den står i stand.
Vanlige raser: engelsk setter, irsk setter, gordon setter, vorstehhund, pointer og flere mindre raser.
Skyte på fugl hunden ikke har stand på?
Stående fuglehunder finner vanligvis bare rundt halvparten av fuglene i terrenget. Derfor støkkes det ofte fugl mens hunden er ute på søk.
Noen jegere skyter kun fugl som hunden har stand på for å forsterke hundens arbeid. Andre velger å skyte også fugl de selv støkker, fordi de vil ha mest mulig jaktopplevelse.
Samarbeid mellom jeger og hund
For mange er nettopp samarbeidet det mest givende i fuglejakt. Hunden må styres av jegeren, men jegeren må også stole på hundens sanser og erfaring.
I videoklippet under forklarer Rolf hvordan han løser denne avveiningen.
Skyte på fugl hunden ikke har stand på?
Stående fuglehunder finner vanligvis bare rundt halvparten av fuglene i terrenget. Derfor støkkes det ofte fugl mens hunden er ute på søk.
Noen jegere skyter kun fugl som hunden har stand på for å forsterke hundens arbeid. Andre velger å skyte også fugl de selv støkker, fordi de vil ha mest mulig jaktopplevelse.
I videoklippet under kan du høre hvordan Rolf tenker rundt dette.
Rugdejakt
Bilde 2. Breton er godt egnet for rugdejakt
Rugda er et av Europas mest populære viltarter. Den liker tett kratt, bekkedrag og skog med mye løv på bakken. Den lever av meitemark og annen mat den plukker i jorden. Når bakken fryser, trekker rugda sørover – spesielt langs kysten kan det komme mange på kort tid.
Mange steder kan du jakte rugde gratis. Spør grunneier.
To jaktformer på rugde.
1. Støkkjakt
Rugda sitter ofte så tett at jegeren knapt rekker å få opp geværet. Dette fungerer best når det er mye rugde i terrenget.
2. Jakt med hund
Rugda trykker vanligvis for hund, men kan også løpe unna. Bruk hunder med trangt søk. Mange bruker bjelle eller GPS-peiler for å vite hvor hunden er i krattet.
Viktig!
Flere jegere i tett kratt kan være farlig. Bruk rød lue/jakke, og ha kontroll på hverandre hele tiden.
I denne videoen kan du se rugdejakt med stående fuglehund.
Jakt med støtende og apporterende hund
En støtende hund jobber tett foran jegeren (innenfor ca. 20 meter). I motsetning til stående fuglehunder markerer den ikke viltet – den jager det ut slik at jegeren får skuddmulighet. Denne jaktformen krever raske skudd og at hunden blir stående når viltet letter.
Støtende hund brukes ofte der det er tett med småvilt. Mer vanlig lenger sør i Europa.
Vanlige raser: spaniel, retriever og wachtelhund.
De samme rasene brukes ofte til apportering, f.eks. på postjakt etter kråke, due og ender. Da sitter hunden ved jegeren og blir sendt ut for å hente døde eller skadde fugler.
I dette videoklippet får du se hvordan hund brukes på ulike jaktformer. Jakt med støtende hund finner du 8:30 minutter ut i filmen.
Jakt med skjellende hund
Skjellende hunder brukes mest på mår, ekorn, orrfugl og storfugl.
Slik foregår det:
- Hunden slippes og søker etter viltet.
- Den finner viltet og bjeffer mot det.
- Fuglen eller dyret går gjerne opp i et tre.
- Hunden fortsetter å bjeffe under treet (skjeller), og viltet fokuserer på hunden.
- Jegeren kan da snike seg inn på skuddhold.
Både rifle og hagle kan brukes, men skyteretningen må vurderes nøye skyter med rifle mot vilt i tretopper.
Vanligvis brukes Finsk spets eller Nordbottenspets.
Her ser du et videoklipp av skjellende hund.
Jakt med hihund.
Bilde 3. Dachs (hihund) som bruker sekken min som hi. Den ble sliten i motbakkene.
Rev og grevling har hi og ligger ofte der deler av døgnet. Når reven blir presset av en drivende hund, søker den gjerne til hiet.
Da kan jegeren slippe en kortbeint hund ned i hiet for å få reven eller grevlingen til å komme ut.
Slik skjer det:
- Jegerne poster ved alle utganger av hiet.
- Hunden skal ikke slåss med viltet, bare stresse det slik at det kommer ut.
- Reven kan komme brått – jegeren må være klar med hagla.
- Noen ganger låser situasjonen seg, og jegerne må grave seg ned for å få ut hunden eller avlive reven.
- GPS-peiler brukes ofte for å vite hvor hunden er i hiet.
Vanlige raser: små terriere og dachser.
Her ser du videoklipp av jakt med hihund.
Kort oppsummering.
Da har du fått litt innføring om bruk av hund til småviltjakt. Ta en test på kunnskapen i denne quizzen…