Hjortevilt
I Norge har vi fem hjorteviltarter: elg, hjort, villrein, dåhjort og rådyr. Det er som regel lett å skille dem fra hverandre.
Alle har gevir i perioder, og gevir felles hvert år. Det er hanndyrene som har gevir – bortsett fra hos villrein, der også simler og kalver får det. Størrelsen på geviret avhenger av gener og beite, men du kan ikke bruke gevirstørrelse til sikker aldersbestemmelse. En toårig hjortebukk kan ha mellom 2 og 12 takker.
Elg, hjort og rådyr har spredd seg til nye områder de siste tiårene. Antallet felte hjorter har økt kraftig, men elgbestanden har minket. Flere steder er det for mange dyr i forhold til mattilgangen. Da blir dyra mindre og mer utsatt for sykdom. Hjorten har for eksempel blitt 10–15 % lettere mange steder på Vestlandet de siste ti årene. Med mindre mat blir det født færre kalver.
Til slutt: En stor kalv kan være større enn ei lita kvige, og ei stor kvige kan være like stor som ei lita ku. Derfor bruker vi tannstilling for å bestemme alder.
Her kan du bestemme alder på elg og hjort.
Skrantesyke på hjortevilt
Bilde 1 Utbredelse av skrantesyke oktober 2024
I mars 2016 ble det første tilfellet av skrantesyke (Chronic Wasting Deseas CWD) funnet i Europa på ei simle i Nordfjella villreinområde.
I andre land har sykdommen forårsaket høy dødelighet i hjorteviltbestander.
De siste årene er det funnet 1-3 nye tilfeller, mest på eldre elger.
Flere steder er det skutt ned villreinbestander for å begrense smitten. Jegere i store områder har sendt inn prøver av viltet for testing.
Elg.
Rett elg.
Bilde 2 Elgkvige 1 år
I lydklippet under får du høre når jeg skjøt feil elg.
Elgen er lett å kjenne igjen. En voksen elgokse kan veie 500 kilo og både oksen og kua er over 2 meter opp til skuldrene.
Jaktlag får vanligvis kvoter på kalv, ungdyr/kvige (1,5 år), voksne kyr og voksne okser. Det vanskelige er å se forskjell på ku, kvige og kalv – spesielt seint i jakta.
- Gammel ku: gråere i ansiktet, salrygget, lang overleppe
- Kalv: butt kropp, ofte litt kalvepels
- Alder: bestemmes på tannstilling
Kjønnsbestemmelse
- Okser har gevir om høsten.
- Kua har aldri gevir.
- Oksen har «hvite knestrømper» – lyse felt på innsiden av bakbeina som stopper over hasene.
- Hos kua går det hvite feltet lenger opp.
Gevirets variasjon.
Unge okser (1,5 år) har som oftest én enkel stang på hver side – «sykkelstyre». Men variasjonen er stor, så noen jaktlag har egne regler, f.eks. at okser med flere tagger regnes som voksne.
Aldersbestemmelse.
En aldersbestemmer elgen ved hjelp av tennene i underkjeven. Da kan en skille mellom kalv, ungdyr (1 ½ år) og voksne dyr.
I videoklippet under har jeg klippet sammen noen elger. Prøv deg på aldersbestemmelse.
Utbredelse
Elgen holdt tidligere mest til i Østfold, Trøndelag og innlandet. Nå finnes den i store deler av landet, bortsett fra enkelte kystområder i vest.
Fellingsstatistikken har økt kraftig fram til 1990. De siste 25 årene har tallene sunket fra 38.000 til 26.300.
Voksne kyr får vanligvis 1–2 kalver i året.
Bilde 3 Veksten i antall felte elg fra 1913
Hvor mange elger er det i området?
Det kan være vanskelig å vite nøyaktig. Elger kan stå lenge på gode beiteområder, og vandrer langt. GPS-studier i Trøndelag viser at:
- 70 % av elgkyrne flyttet til et annet sted i jaktperioden
- Kyr trakk i snitt 25 km, okser 38 km
- Derfor må man ofte samarbeide på tvers av store områder for å bestemme avskyting
Bilde 4 Selje som elgen har beitet på.
Spor, beite og overvåking.
Elgen setter tydelige spor. Du ser hvor den har tråkket. Elgmøkk er lett å kjenne igjen.
Om vinteren beiter elgen på rogn, osp, selje og furu. Den kan også skrelle bark. I sommerhalvåret går den ofte på grasmark.
Jaktlag og kommuner følger med på elgstammen ved å:
- Veie slakt for å se om de har nok mat.
- Bruke viltkamera for å se hvilke elger som er i området.
- Under jakta registerer jegerne alle sette elger i Hjorteviltregisteret.
I bildet under ser du elgtallene for valdet vårt fra 2019.
I videoklippet under sitter jeg i en jaktbu og venter på en rådyrbukk. Den kommer ikke. Tre elgoksene beiter der hele kvelden.
Elgens sanser.
I lydklippet får du høre om en elgokse som nesten tråkka på meg.
Bilde 5 30.06 patron i elgøre.
Elgen har:
- svært god luktesans.
- svært god hørsel, ørene registrer retning og avstand til lydkilden.
- god evne til å se bevegelse, også i skumring.
- dårlig fargesyn – røde klær er helt greit, men hvitt og sterke kontraster ser den godt.
Elger lærer av jakta. Mange trekker nærmere folk under jakta eller inn i områder der jegere sjelden går. Kyr som har mistet kalv ett år, blir flinkere til å styre unna mennesker året etter.
Elgen hører når du kommer og trekker seg vanligvis litt inn i tykningen eller bak noen steiner. Der står den med full kontroll til du har passert.
Les mer om elg på https://hjortevilt.no/artsfakta/elg
Elg og rovdyr
Bilde 6 Ulv (Chris Muiden)
Elg og rovdyr.
Bjørn
Bjørnen tar elg – særlig kalver og ungdyr om våren. I slike områder må jegere skyte færre elger.
Ulv
Ulven er spesialist på store byttedyr. I Skandinavia utgjør elg over 95 % av dietten, og én ulveflokk kan ta over 120 elger i året. I ulveområder blir det ofte lite elg igjen til jegerne. Ulven tar særlig kalver og ungdyr.
Ulv tar også rådyr, hare, grevling, bever, skogsfugl og smågnagere.
Kort oppsummering.
Har du fått med deg det viktigste om hjortevilt og elg? Test deg med denne quizen…. Bruksanvisning quizz