Kapittel 1. Innhold og innledning

Kapittel 1.
Sikker og human jakt med rifle og hagle.

1-01

Hvorfor går vi på jakt når det er så mye lettere å skaffe mat på butikken? Er jakt nedlagt i oss gjennom tusener av år? Her får du råd om hvilke jaktformer som kan passe for deg. Til sist ser vi på hvor du kan jakte etter avsluttet eksamen.

Her kan du få teksten opplest.

Innledning.

1-02Velkommen til dette lærestoffet. Jeg heter Tore Andestad og bor i ei bygd et par mil fra Molde. Her er jeg medlem i et jaktlag som jakter elg, hjort og rådyr. Vi bor midt i jaktterrenget og jakter de fleste helger ut over høsten. Mange av oss tar noen turer alene på snikjakt innimellom. Langs fjæra utover er det godt med ender og gjess. Noen dager tar jeg en tur med kikkert og hagle for å se om det kan bli en ande- eller gåsesteik. En del av oss reiser og på villreinjakt og på rypejakt sammen. Alt dette skal du etter hvert få bli med på gjennom lærestoffet i disse samlingene. Underveis får du og treffe en del av de beste jaktvennene mine

 

 

Bilde 1 Videokamera på geværet

1-0-3I dette lærestoffet finner du mye av den kunnskapen du trenger for å bli jeger. Det er vanskelig å lese seg til hvordan jakt foregår. Noen ganger kan bilder, lyd og video gi et bedre forståelse av hva jakt er. Jeg har alltid med fotoapparat, videokamera og lydopptager når jeg er på jakt. Utstyret bruker jeg som skisseblokk for å gjøre jakta mer levende. Du må leve med at noen av opptakene er tatt opp i full fart. Mange av opptakene er av de beste jaktkameratene mine. Videofiler og lydfiler åpner seg når du klikker på dem.

Lærestoffet her bruker samme inndeling som det du møter på jegerkurset. Det følger Miljødirektoratet sin siste læreplan.

Les gjerne lærestoffet før du møter på kurskvelden. Da lærer du mer av det kurslederen går gjennom. Da kan du og spørre instruktøren om det du ikke skjønner . For en som ikke har vært på jakt før, er det mye som er vanskelig å forstå.

Kunnskap, gode holdninger og ferdigheter med våpen vil være til glede for deg og de du jakter sammen med. Lær deg derfor å bli en lovlig, sikker, human og effektiv jeger allerede fra starten. Her får du kunnskaper både for eksamen, og for jegerlivet etterpå. Jakt er utrolig spennende og variert. Det er heldigvis et livslangt utviklingsprosjekt å bli en god jeger.

Lærestoffet blir fortløpende oppdatert. Ta kontakt med meg på tore@andestad.no  eller på Facebook dersom du har spørsmål eller  kommentarer til lærestoffet.

Lykke til som jeger,
med vennlig hilsen fra

Tore Andestad

 

Innhold i kapittel 1

I kapittel 1 finner du 8 underkapitler. Les dem gjerne i rekkefølge. Klikk på lydfilen øverst i kapitlet og du får lest opp teksten.  Det er lagt inn video og lydklipp i flere av filene. Klikk på videobildet så starter klippet. Videoene ligger og på Youtube.

Mye av det du leser om i kapittel 1 (våpen, skyting, lovverk, jaktformer osv.) blir grundigere behandlet i de andre kurssamlingene.

Hvorfor vil du bli jeger?

Hvert år avlegger ca 12.000 naturinteresserte mennesker jegerprøven. Hva vil de med det?  De fleste har trolig tenkt å bli jegere. Men hvorfor? De vanligste grunnene til å bli jeger er:

1-0-4
Spennende jakt og naturopplevelser. Jakta gir god trim.

 

1-0-4Godt fellesskap. En jakter sammen med andre i familien eller med venner og naboer. Jakta er noe felles som binder folk sammen.

 

1-0-4
Jakt gir godt og spennende råstoff for festmat.

 

1-0-4Mange er mest opptatt av hunder og hundearbeid. Jakta gir dem mulighet for å utvikle hundens ferdigheter. De reiser på jaktprøver, utstillinger og driver avl.

 

Læring og mestring av nye ting. 1-0-4

 

 

Her ser vi at folk har ganske ulike motiver for å ta et jegerkurs. Hvorfor vil du bli jeger? Det er to grunner til at du bør tenke gjennom spørsmålet:

Det fins mange og svært forskjellige former for jakt.
En harejeger slipper bikkja i grålysninga. Jegeren fyrer kaffebålet mens hunden søker etter morgenfersk fot (harespor). Så kan han sitte på stolsekken sin i timer og nyte kaffen, mens losen (hunden bjeffer mens den springer langs haresporet) går i liene rundt. Etter en lang og god los lader han kanskje hagla og skyter haren.

Andre har med seg ektefelle og barn på rypejakt. De trekker i sakte fart innover ei rypeli. Det er rikelig med prat, latter og pauser.

Hjortejakta på Nordvestlandet med 20 mann på laget krever presisjon og drill. Alle får tildelt poster der de skal sitte musestille i 2-3 timer mens hunder og jegere driver dyra forsiktig mot postrekken. Omgruppering, forflytning og ny posting kan ta mye av dagen.

Bilde 3 Matpause mellom to drev

1-0-5

Pauseprat i jaktlaget

Hva er dine behov, og hvilken personlighet er du? Velg en jakt som passer for deg. Har du behov for sterke naturopplevelser og mye mosjon vil jeg anbefale villreinjakt og jakt etter fjellrype. Her kan du holde på alene i dagevis. Du er velkommen på hjortejaktlaget vårt dersom du er sosial og tåler en fleip. Men her må du til gjengjeld innordne deg. For andre er den beste hjorte- og rådyrjakta lydløs sniking i krattet der du må se dyra før de ser deg. En god smygjeger kan bruke timer på å snike noen hundre meter.    

Lær mest mulig om den jakta du vil praktisere.
Jegeropplæringa skal dekke alle jegeres behov for opplæring. Bor du i Hedmark er kanskje detaljer om seljakt mindre interessant? Bruk derfor jegeropplæringa til å skaffe mest mulig kunnskap om den jakta som er mest interessant for deg. Spør om instruktøren på kurset kan si litt ekstra om den jaktformen du ønsker å prøve etter kurset. Han kan gi deg tips om hvor du kan lese mer om den jaktformen, og hvordan du går fram for å skaffe en slik jakt. Kanskje han kjenner noen som kan ta deg med som gjestejeger kommende høst?

Fins det et dypere behov for å jakte i oss?

Jeg har en fortid som militærnekter og så med dyp skepsis på alt som hadde med våpen og jakt å gjøre. Etter hvert giftet jeg meg med en gjennomført pasifist. Hun er av den typen som lokker vepsen ut av huset ved hjelp av sukkervann. Da far min ble pensjonist fra Forsvaret tok han opp igjen jakta. Vinterjakta etter rype i Sylane var toppen. Da dro han innover mot hytta med bikkjer og pulk. Ved juletider et år begynte han å tvile litt på eget hjerte. Mor var lite lysten på å slippe han inn i snaufjellet uten telefonforbindelse. I nøden ringte han og lurte på om jeg kunne være med som hjertestarter dersom det skulle trenges. Lysta var liten, og jeg prøvde meg med at det måtte være godt for en gammel kriger å dø med våpen i hånd mellom ville fjell. I så fall kom jeg til å bli arvelaus fikk jeg vite, og dessuten spurte han for å roe mor. 

Jeg slengte ryggsekken med bøkene mine i pulken og vi snørekjørte innover Sylane. Solskinnet kom skrått innover fjellbjørka, og vi skøyta innover på et tynt nysnølag.  Vel framme viste deg seg at han hadde med to hagler, sånn for sikkerhets skyld dersom en skulle svikte. Jeg fikk reservehagla og reserveammunisjon og ble med innover mellom rypekjerra som anstand. Han hadde vist meg hvordan hagla virket, sånn i tilfelle det skulle stå en rype og le av meg. Solskinn, nysnø og silkeføre gjør godt for kroppen. Etter en halvtime så jeg noen ryper som sola seg ved et bjørkekratt. Skulle nå dette være et problem? Her har jeg hørt utrolig historier om lure ryper og krevende skudd, og så satt de bare der. Her var anledningen til å spille far min ett puss. Jeg fortsatte framover til rypene var dekket av kollen, putta patroner i hagla og prøvde den noen ganger mot skuldra. Deretter sneik jeg stille over ryggen med hagla til skulderen. Hva, ingen ryper? I det samme tok de løs seks meter til siden for meg. Med høylytt latter (skarring) seilte de rolig over neste høyde. Satt de seg? Hva om jeg rente litt nedover og prøvde opp den lille dalen der? Da måtte jeg få dem! Slik fortsatte jeg i flere dager. Sneik meg rundt koller og rundet kratt før jeg nesten klarte å skyte ei rype. Etter hvert klarte ikke far min å hold på fliren. Jeg hadde han mistenkt for å ha planlagt akkurat dette. Da jeg kom hjem, skjønte jeg at her trengtes det både jegereksamen, vilttrygdavgift og jaktkort. Neste høst var papirer og trening på plass. 

Kan det tenkes at det finnes dypere årsaker til at vi jakter? Var det de årsakene som gjorde at jeg fikk ”tenninga” en vinterdag i Sylane? La oss tenke litt rundt dette.

Jeg skulle kjøpe en beagle og lurte fælt på hvilken valp jeg burde kjøpe. En kjenning forklarte at det fins to sorter beagler: utstillingsbeagler og jaktbeagler. Jaktbeaglene var avlet for jakt i generasjoner. Det var så innavla i dem, at det var bare å slippe dem på skogen så ville de etter hvert finne et spor å lose etter. Utstillingsbeaglene derimot, kunne bare brukes til sofaputer.

Bilde 4 Jaktglede. Arnfinn valdleder jakter av lyst

1-0-7 Kan det tenkes å være slik hos oss mennesker og? Kanskje litt av forklaringa på jaktlysta hos mange av oss ligger langt tilbake i tid? Mennesket har jaktet i flere hundre tusen år. Vi måtte jakte for å overleve. Gode jegere var verdsatt, og jakt gav status i familie og slekt. De beste jegerne brakte genene sine videre.

Mennesket er under stadig utvikling. Behovet for å overleve som individ og art har gjort at hjerne, nervenett, beinbygning og muskelmasse har tilpasset seg ytre utfordringer. Har kroppen og hjernen vår tilpasset seg hundretusener år som jegere? Kanskje vi enda bærer med oss en biologisk tilpasning og dragning mot jakta?

Dersom dette er tilfelle, så jakter vi fordi dette er dypt nedlagt i oss.  I en jaktsituasjon vil noe dypt inni oss stemme med den situasjonen vi er i. Vi faller til ro og det kjennes rett.

Og kanskje er forklaringen over bare en unnskyldning for de som hver høst forlater ektefelle og barn til fordel for jaktkoia?

Kommer du til å bli en jeger?

Nær halvparten de som tar jegerkurset jakter ikke de første åra etter avlagt eksamen. Mange av dem er usikre på egen våpenbehandling og skyteferdighet. De hadde ønsket et oppfølgingskurs i praktisk jakt og i våpenbruk. Dette viser at de er ansvarsbevisste og at de er redd for både vådeskudd og skadeskudd. Kursdeltagere med en slik innstilling vil vi svært gjerne ha med på jakt.

Det beste er at du kommer deg på jakt høsten etter at du har stått til jegereksamen. Det viktigste er ikke at du feller vilt den første høsten. Det viktigste er at du har gode dager og opplevelser mens du jakter. Mange av mine beste jaktopplevelser har vært lange kaffekok med jaktlaget eller en god middagshvil i røsslyngen under rypejakta. Skuddet er bare den minste og siste delen av jakta. Planlegging, utstyr, sniking, postering og ”nesten skudd”-opplevelsene er den største del av jakta. De beste jakthistoriene er ofte der hjorten rundlurte jegeren, eller der du i forvirringen glemte sikringen og rådyret hoppet lystig videre.

                                                                                                                                                                Neste side