I dette kapittelet lærer du om de store rovdyra i Norge – og om noen arter som er på vei inn i landet igjen.
Villsvin
Villsvinet levde i Norge i tusenvis av, men forsvant for omtrent tusen år siden. Nå er de på vei tilbake fra Sverige. De er uønsket i Norge. De fleste villsvin i Norge finnes i Østfold og langs svenskegrensa opp mot Trysil.
- Voksne villsvin er ofte svartbrune.
- Vanskelig å kjønnsbestemme på jakt.
- Unger er gul/brunstripet.
- Hørsel og luktesans er svært god.
- Ser godt bevegelse.
- Tåler kulde, men ikke mye snø.
- Trives best i landbruksområder.
Bestanden i Sverige har vokst raskt. Der skytes det rundt 140 000 villsvin hvert år. Det arbeides med å holde bestanden lav.
I Norge blir det skutt årlig 200-400 villsvin, for det meste i Østfold nordover.
Villsvin spiser mye forskjellig – mais, poteter, korn, røtter, nøtter, og av og til rådyrkje, hareunger og egg.
De kan gjøre stor skade på jordbruksområder, og derfor er det lov å jakte villsvin hele året. Sugger (mor med unger) er fredet, men ungene kan skytes. Som jeger skal du unngå å skyte mordyr med små unger.
Villsvinet kan spre sykdommer, blant annet afrikansk svinepest (ufarlig for mennesker, men farlig for tamsvin). Derfor oppfordres jegere til å skyte villsvin som krysser grensa.
Steik kjøttet godt, fordi villsvin kan ha trikiner. Den parasitt kan også smitte mennesker.
Villsvinet er mest aktivt om natta. Om dagen ligger de skjult. De går ofte i flokk, ledet av en eldre sugge. Hanndyra går for seg selv etter to års alder.
Et villsvin som føler seg truet, kan bli farlig – de har skarpe tenner og kan angripe både folk og hunder.
Muflon
Muflonen er den eneste ville sauerasen i Europa. Den finnes blant annet i Sør-Sverige og Danmark, der den lever i tørre og snøfattige fjellområder. Muflonen er en fremmed art og er ikke ønsket i Norge. Den har omtrent de samme matvanene som hjorteviltet, og lever i flokker.
Bjørn
Brunbjørnen finnes i de østlige delene av Norge. Stortinget har bestemt at det skal fødes omtrent 13 ungekull i året. Noen bjørner kan ta mye sau, og andre husdyr. Derfor vil vi ikke ha for mange bjørner i Norge.
Bjørnestammen vokser seint. Bjørnen er omkring fem år før den får unger. Det går to til tre år mellom hvert kull.
En voksen hannbjørn kan bli over to meter lang og veie mer enn 200 kilo. Bjørnen er lett å kjenne igjen – stor, brun og kraftig.
Bjørnen sover om vinteren og spiser alt fra maur og bær til elg og sau. På sensommeren er bær viktig for å bygge opp fettlageret før den går i hi.
Bjørnen er fredet, men kan felles på lisensjakt dersom den gjør stor skade, eller det blir for mange. Bjørnen er lynrask på korte hold. Skyt ikke uten at du har tid til oppfølgingsskudd. Prøv å unngå at bjørnen ser deg etter skuddet.
Den er som regel sky, men kan bli farlig i visse situasjoner:
- Skadet eller påskutt bjørn.
- Binne med unger.
- Bjørn på kadaver eller ved hi.
- Overrasket bjørn.
- Bjørnen følger etter hunden som terget den til eieren.
De fleste bjørneangrep skjer i Sverige. I Skandinavia er 44 personer skadet og 2 drept de siste 40 årene.
Les mer om dette i heftet: Er bjørnen farlig?
Ulv
Ulven er et av verdens vanligste rovdyr. I likhet med bjørnen ble derfor stammen sterkt redusert med feller og mer effektive gevær.
Bilde 2 Familiegrupper og og ulvepar i Norge 22/23.
I Norge finnes det rundt 57 ulver (24-25), hovedsakelig på Østlandet og i grenseområdene mot Sverige.
Stortinget har bestemt at ulven skal få leve i ulvesonen i Sørøstnorge. Utenfor sonen kan ulver som gjør skade felles på visse betingelser.
Ulven er gitt høyeste grad av vern i Norge. Villsvinet er en annen art som er på veg tilbake til Norsk natur. I motsetning til ulven er det jakt på villsvin hele året.
Mange har sterke meninger om vi skal ha ulv i Norge, hvor mange vi skal ha, og hvor ulvene skal være.
Ulven ligner en stor schæfer, men har hengende hale og er grå til grågul i fargen. Den lever ofte i Familiegrupper, ledet av et alfapar. Det er som regel bare disse som får valper.
Ulven spiser hovedsakelig hjortevilt, særlig elgkalv og ungdyr. En flokk kan ta over 100 elger i året. Den kan også ta sau, hunder og andre husdyr.
Ulven er vanligvis sky for mennesker, men ulver som mister skyheten kan bli farlige for mennesker. Noen blir skutt under lisensjakt, andre dør av sykdom, ulykker eller blir drept av andre ulver. Trolig blir og ulver drept under ulovlig jakt.
Jerv
Jerven er vårt største mårdyr. Den lever mest i fjellområdene og kan bli en meter lang og veie opp til 20 kilo.
Den har mørk pels med et lyst bånd langs siden og store, hårete poter som gjør at den går lett på snø.
Jerven lever mest av rein, men spiser også smågnagere, sau og åtsel. Den kan lagre kjøtt under snø eller stein til senere bruk.
Den lever alene, og får vanligvis to unger i februar–mars. Hiet ligger ofte under snø eller steinblokker.
Jerven er et problem for reindrifta og sauenæringa. Derfor har Stortinget bestemt at vi skal ha maks 39 ynglinger i året. Vi har hatt ca 370 voksne jerver i Norge de siste årene.
Den kan jaktes på åte eller i godkjente feller (bås).
Bilde 3 Jervekull i Norge 2025
Gaupe
Gaupa er vårt eneste ville kattedyr og finnes over store deler av Norge.
Den er mellomstor, gulbrun om sommeren og lysere om vinteren. Den har kort hale, kinnskjegg og svarte hårdusker på ørene. Gaupas har svært god hørsel. Synet er og bra.
Gaupa vandrer langt. Hanngaupa har store hjemmeområder. Gaupa følger ofte de samme stiene på sine runder rundt i hjemmeområdet.
Gaupa jakter mest om natta og lever av rådyr, hare, rein og sau. En voksen gaupe kan ta 30–40 rådyr i året. Den sniker seg tett innpå og avslutter jakta med en spurt og et sprang.
Hunnen får 2–3 unger i året og holder seg i nærheten av dem til neste vår.
Stortinget har bestemt at vi skal ha 65 familiegrupper med gaupe i Norge. I 2025 var det 91. Dersom det blir flere, åpnes det for kvote- eller lisensjakt.
Jakttida er vanligvis i februar og mars, og noen steder er det fri jakt for å beskytte sau. En vil unngå å få gaupe i sauetette områder på Vestlandet.
Gaupa kommer vanligvis bare sammen i parringstida. Den får to til tre unger årlig. Hiet er ofte i grotter eller overtatte revehi. Ungene følger hunngaupa fram til neste parring, vanligvis i mars.
Gaupa jaktes ofte med drivende og stillende hunder. Gaupa blir da jaget fram til poster som skyter. Den kan og bli jaget opp i et tre og skytes der. Gaupa kan fangstes i bås.
Vaskebjørn
Vaskebjørnen kommer fra Nord-Amerika, men finnes nå i deler av Europa. Den lever tett på folk og spiser nesten alt – egg, fugleunger, fisk og frukt.
I Norge er den ikke ønsket, og det er jakttid hele året, men få blir skutt.
Kort oppsummering:
Har du fått med deg kunnskapen om villsvin og store rovdyr? Ta en quiz som en oppsummering…
Gratulerer. Du har nå arbeidet deg gjennom artskunnskapen. Under finner du en flervalgsquiz som gir deg en oppsummering på hele kapittel 5. I kapittel 6 får du lære mer om lover og regler for bruk av våpen og jakt.