Villsvinet og muflon er på veg inn i Norge fra øst. En del norske jegere reiser til Sverige og andre land for å jakte disse artene.
Bjørn, ulv, jerv og gaupe er de fire største rovdyra i Norge. De virker inn på folk og dyrs leveforhold. Derfor er det sterke meninger om hvordan disse rovdyra skal forvaltes.
Under kan du få all tekst opplest:
Villsvin
Villsvinet er en gammel art i Norge. De har levd i deler av Norge i tusener av år. Trolig ble de utryddet for omkring tusen år siden. Villsvina er nå på veg inn i Norge igjen fra Sverige. Siste jaktsesong ble det skutt 343 villsvin, for det meste i Østfold og langs svenskegrensen opp til Trysil. I 2020 ble det skutt to villsvin i Trøndelag.
Bilde 1 Sugge med unger ( Se video)
Bestanden i Sverige har vokst svært raskt. Der skytes det årlig omkring 100.000 villsvin. Den raske spredningen skyldes trolig at fangete villsvin har vært satt ut i nye områder. Det har og vært lagt ut mat til villsvina i mange områder.
Villsvin spiser mais, erter, poteter, beter, korn, og grasrøtter . De setter stor pris på eike- og bøkenøtter. De kan og spise rådyrkje, hareunger, og egg. Villsvinene gjør en del skade i landbruket og er for tiden ikke ønsket i Norge. Villsvinet gjør og skade i parker og hager. De pløyer opp jorda med trynet for å få tak i grasrøtter og innsekter. Villsvinet har derfor jakttid hele året. Sugge (mordyret) som har unger er fredet, men ungene kan skytes. Som jegere unngår vi å skyte mordyr med små unger. I tillegg sprer ungene seg over et større område dersom sugga kommer bort.
Villsvinet kan spre sykdom til tamsvin. I september 2023 var det et utbrudd av afrikansk svinepest i Sverige. Sykdommen er ufarlig for mennesker. Afrikansk svinepest er svært smittsom og kan spre seg til tamsvin. Norske myndigheter vil gjøre hva de kan for å hindre sykdommen å spre seg til Norge. Jegere oppfordres til å skyte villsvin som krysser grensen.
Villsvin ( og rev, bjørn, ulv og gaupe) kan spre trikiner. Trikiner kan gi alvorlig sykdom på mennesker. Trikiner lever i musklene til villsvinet. Kjøttet må derfor stekes godt før det spises.
Voksne villsvin er vanligvis mørkt svartbrune. De kan og ha lysere fargevarianter. Småunger er gul- og brunstripete. Luktesansen er svært god. Villsvina har og god hørsel. Synet er dårligere, men de ser godt bevegelse. De er vanskelig å kjønnsbestemme.
Villsvinet trekker over store områder på jakt etter mat. De kan bli lenge i områder med mye mat. Villsvinet vokser fort med god tilgang til mat. Da blir de tidlig kjønnsmodne og kan få unger hele året. De trives best i kulturlandskapet. Der finner de mat og gjemmesteder. Villsvinene tåler kulde bra, men ikke store snømengder.
Villsvin er aktive om natta. Om dagen ligger de helst på litt åpne plasser med utsyn. Dyra trekker unna ved drivjakt. Vanligvis søker de tilbake til hjemmeområdet i løpet av det neste døgnet. Villsvin går ofte sammen i store familiegrupper. Flokken ledes ofte av en gammel sugge. Hanndyra (galtene) går for det meste for seg selv når de er blitt to år.
Villsvin har kraftige hjørnetenner. De kan bli opp til 30 centimeter. Sugga sine tenner er noe mindre. Et villsvin som føler seg truet, kan angripe både hunder og folk. De kan forårsake alvorlig skade.
Muflon
Muflonen er den eneste ville sauerasen i Europa. Den er satt ut i en del områder i Sør-Sverige, og kan jaktes i innhegning der og i Danmark. Den trives i tørre, snøfattige fjellområder. Den er mest produktiv i varme områder, men tåler kulde godt. Den har omtrent de samme matvaner som hjorteviltet. Søyer og lam lever i flokker sammen med unge bukker. Muflonen er en fremmed art som ikke er ønsket i Norge. Den har jakttid fra 25. september til 23. desember.
Bjørn
Brunbjørnen (Se video) fins i det meste av de østre deler av Norge. Stortinget har bestemt at det skal fødes omtrent 13 ungekull av bjørn hvert år. Dette regulerer da bestandsstørrelsen. Voksne hanner kan bli opp til 250 cm og veie i overkant av 200 kilo. Bjørnen er brun med litt fargevariasjon. Bjørnens form og størrelse gjør at du kjenner den fra alle andre dyr.
For hundre år siden tok bjørnen mye husdyr, og folk var redd for livet sitt. Mer effektive våpen gjorde at bjørnestammen ble sterkt redusert. Bjørnen er nå fredet. Men det kan jaktes på bjørn som gjør stor skade. Når bjørnestammen er stor nok, tildeles et antall bjørner som kan felles på lisensjakt.
Om våren når bjørnen kommer ut av hiet, graver den ut maurtuer og spiser maur. Det gir nyttig proteintilskudd etter den lange søvnen. Kadaver etter elg og rein og slakterester fra elgjakta gir og proteiner. Utover våren og forsommeren dreper bjørnen en del elg, særlig kalver og ungdyr. Om sommeren er maur, urter og gress viktig, mens bær er meget viktig på sensommeren og høsten. Bær har høyt sukkerinnhold og gjør at bjørnen hurtig kan øke vekten før den går i hi. Noen bjørner kan ta mye sau, og andre husdyr.
Bjørnestammen vokser seint. Bjørnen er omkring fem år før den får unger. Det går to til tre år mellom hvert kull. Gamle bjørner dreper noen ganger andre bjørners unger. Unger følger mora i ett til to år.
Ødelagte maurtuer, gamle stubber som er slitt fra hverandre og kloremerker på trær er tegn på at det er bjørn i nærheten. Sporet etter voksen bjørn kan være opp til 30 cm langt. Bjørnen har fem tær. Rundt byttet kan det være mye bjørneavføring.
Bjørnen har lungene plassert litt høyere enn hjortevilt. Undersøk biologien før du drar på bjørnejakt. Bjørnen tar igjen, det gjør ikke hjorteviltet. Bjørnen er lynrask på korte hold. Skyt ikke uten at du har tid til oppfølgingsskudd. Prøv å unngå at bjørnen ser deg etter skuddet.
Bjørnen trekker seg vanligvis unna dersom det kommer folk i nærheten. Men bjørn har angrepet og drept folk de siste årene. 44 mennesker er blitt skadet, to er drept av bjørn på disse 40 årene i Skandinavia. De alle fleste angrepene har skjedd i Sverige. Under ser du situasjoner som kan bli farlige:
- Skadet eller påskutt bjørn.
- Binne med årsunger.
- Bjørn på kadaver.
- Overrasket bjørn.
- Bjørn ved hiet.
- Hunder kan terge opp bjørnen. Når de løper mot eieren kommer bjørnen etter.
Les mer om dette i heftet: Er bjørnen farlig?
Les mer om bjørn på: http://www.rovviltportalen.no/
Ulv
Ulven er et av verdens vanligste rovdyr. Den har vært en konkurrent til mennesker gjennom tusener av år. Fram mot første del av 1900 tallet var den en trussel for dyrehold i distriktene. I likhet med bjørnen ble derfor stammen sterkt redusert med feller og mer effektive gevær.
Bilde 2 Familiegrupper og og ulvepar i Norge 22/23.
Stortinget har bestemt hvor mange ulver vi skal ha i Norge og hvor de først og fremst skal være. De siste årene har antallet ulver vært høyere enn det Stortinget har bestemt. Vi deler ulvestamme med Sverige. Ulvene i Norge stammer i hovedsak fra ulver i Russland, Finland og Sverige. Sverige og Finland har større ulvestamme enn oss. Der er det et ønske om å redusere stammen, men EU motsetter seg dette. Ulvestammen i Skandinavia har vært i sterk vekst fram til 2014. De siste årene har vi hatt omkring hundre ulver i Norge og i grenseområdene med Sverige. Det er ca 12.000 ulver i Europa, og 180.000 i verden.
Ulven fins over hele den nordlige halvkule. I Norge er det bestemt at et begrenset antall ulver skal få leve i avgrensede områder (ulvesonen) på Østlandet. Streifulver som gjør skade utenfor dette området kan på visse betingelser felles. Ulven er gitt høyeste grad av vern i Norge. Villsvinet er en annen art som er på veg tilbake til Norsk natur. I motsetning til ulven er det jakt på villsvin hele året. Mange har sterke meninger om vi skal ha ulv i Norge, hvor mange vi skal ha, og hvor ulvene skal være.
Ulven kan bli opp til 150 centimeter og 60 kilo. Den er i hovedsak grå. Om sommeren er den mer grågul eller rødbrun. Ulven ligner en stor sjefer, men har alltid hengende hale. Ørene står opp.
Ulven er et sosialt dyr som vanligvis lever i flokk. Flokken ledes av et eldre par (alfaparet). Flokken velger seg et leveområdet (hevder revir) og holder andre ulver unna. Vanligvis er det bare alfaparet som får lov å pare seg og få valper. Unge ulver må søke ut for å finne et eget område. Ungulver kan trekke langt og kan gjøre skade der de kommer.
Ulven er svært tilpasningsdyktig. Den lever i hovedsak av hjortevilt. Ulveflokker dreper voksne elger, men tar i hovedsak kalver og ungdyr. En ulveflokk tar mer enn 100 elger i snitt i løpet av et år. Når en ulveflokk etablerer seg i et område, må en redusere og legge om jakta på hjortevilt . Ulven tar og husdyr og hunder.
Ulven har et svært sterkt bitt. Ulven kan, og har drept mennesker,- også i nyere tid. Ulv som mister skyhet for mennesker kan være en fare. Normalt er ulven svært sky for mennesker. I lengre verneperioder mister ulven mye av sin skyhet. Vi ser hvert år eksempler på ulver, særlig ungulver, som kan oppholde seg tett på folk.
Noen ulver blir skutt under lisensjakt. Trolig blir og ulver skutt ulovlig. Ulver kan drepe hverandre. Ulver blir påkjørt og kan dø av sult og sykdom.
Jerv
Jerven (se video) lever for det meste i fjellområder. Den er vårt største mårdyr og kan bli opp til en meter lang og veie opp til 20 kilo. Jerven er mørkebrun, nesten svart. Det går et lysebrunt band langs siden og over hodet på dyret. Potene er store og hårkledde under. Jerven beveger seg derfor bra på snø, også når klovdyr som rein tråkker gjennom. Poteavtrykket er omkring 15 centimeter langt og 12 centimeter bredt. Jerven har kraftige klør og kan klatre i trær. Jerven beveger seg for det meste i sprang. Sporene står da parvis som på andre mårdyr.
Bilde 3 Jervekull i Norge 2023
Jerven lever for det meste i fjellområder. Den kan og trekke ned i skogen og kan påtreffes nær folk. Yngleområdet finner du på bilde 3. Jerven trekker over svært store områder. Utbredelsesområdet er derfor vesentlig større enn yngleområdet. Vi har ca 350 voksne jerver i Norge de siste årene.
Omkring 80 % av næringen er rein. Den spiser og smågnagere og sauer. Jerven kan lagre mat for seinere bruk. Da graves maten ned i snøbreer eller inn i steinurer. Jerven kan drepe rein, og en sjelden gang elg. Bittet er så kraftig at det kan knuse lårbeinet på store hjortedyr. Den kan og spise frosset kjøtt. Jerven er åtseleter. Den spiser selvdøde dyr og overtar dyr som gaupa har drept.
Jerven lever for seg selv. Jerven får vanligvis to unger. De følger mora det første året. Ungene blir født i februar til mars. Hiet kan være i en kraftig snøfonn, under en klippeavsats eller i en steinrøys. Hiet kan ha et omfattende system av mange ganger. Hunnen kan ta med ungene til et nytt hi dersom hun forstyrres. Dødeligheten til utvandrende unger er stor. Vanligste dødsårsak er at de drepes av andre jerver.
Jerven er i noen områder et problem for reindrift og sauenæring. Konfliktene er forsøkt løst ved at Stortinget har bestemt at vi ikke skal ha flere enn 39 ynglinger i Norge hvert år. Jerv jaktes på åte, og fangstes med felle (bås). Båsen må godkjennes av fylkesmannen.
Gaupe
Gaupa ( se video) er et typisk skogsdyr. Den er utbredt over det meste av Norge. Gaupa er vårt eneste ville kattedyr. Gaupa kan bli opp til 130 centimeter og veie opp til 30 kilo. Om sommeren er den gulbrun i pelsen og lysere om vinteren. Gauper kan ha ulike variasjoner i farger. Gaupa er høyreist, og litt høyere over bakparten enn framparten. Den har kort hale, store poter, kinnskjegg og svarte hår som står opp fra ørene. Den er lett å kjenne fra annet vilt. De klatrer og svømmer godt. Gaupa er ikke særlig utholdende, og beveger seg mest i gangfart.
Gaupas har svært god hørsel. Synet er og bra. Gaupa jager helst om natta. Gaupa lever for det meste av byttedyr den selv har drept, og spiser nesten alltid kjøttet ferskt. Gaupa smyger seg innpå byttet. Jakta avsluttes med en kort spurt. Mislykkede angrep avsluttes straks. Gaupa spiser rådyr, hare, skogsfugl, rein, rødrev, smågnagere og sau. Store byttedyr drepes ofte med strupebitt. Mindre dyr bites over nakken. En voksen gaupe dreper mer enn 30 til 40 rådyr hvert år. Den holder seg i nærheten av byttet til det er oppspist.
Gaupa vandrer langt. Hanngaupa har store hjemmeområder . Gaupa følger ofte de samme stiene på sine runder rundt i hjemmeområdet. Hunngaupe med unger er mer stasjonære.
Gaupa kommer vanligvis bare sammen i parringstida. Den får to til tre unger årlig. Hiet er ofte i grotter eller overtatte revehi. Ungene følger hunngaupa fram til neste parring, vanligvis i mars. Da må ungene ut og leite etter eget hjemmeområde. En del unger dør av sult det første året. Voksne gauper har lavere dødelighet. En del gauper blir påkjørt. Gauper kan få reveskabb.
Stortinget har bestemt at det skal være 65 familiegrupper av gaupe årlig. Overskrides dette, tillates kvotejakt eller lisensjakt i noen områder. I 2023 var det registrert 71 familiegrupper, til sammen over 400 dyr. På Vestlandet er det store besetninger med sau. For å holde gaupetallet nede her, er det kvotefri jakt. Gaupa jaktes ofte med drivende og stillende hunder. Gaupa blir da jaget fram til poster som skyter. Den kan og bli jaget opp i et tre og skytes der. Gaupa kan fangstes i bås. Båsen skal være godkjent. Gaupa kan jaktes i februar og mars i områder der Miljødirektoratet har bestemt. Direktoratet bestemmer hvor mange gauper det kan felles i enkelte områder, mens i andre områder er det fri gaupejakt.
Vaskebjørn
Vaskebjørn er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien. Arten fins opprinnelig i Amerika. Vaskebjørner har vært holdt i fangenskap, og kan bli svært tamme. Vaskebjørner er funnet i noen få tilfeller i Norge, Sverige og Danmark. Den er tidligere innført som pelsdyr i Tyskland og en del andre land. En regner med det fins nær en halv million vaskebjørner i Tyskland.
Vaskebjørnen vil trolig klare seg godt i Norge. Vaskebjørnen er et nesten altetende rovdyr som tar fugleunger, egg, fisk. Den lever tett på folk og kan blant annet gjøre skade på fruktavlinger.
Det er innført jakttid hele året på vaskebjørn i Norge, men ingen ble skutt siste jaktår. Den kan og fangstes i levendefeller og slagfeller.
Kort oppsummering:
Har du fått med deg kunnskapen om villsvin og store rovdyr? Ta en quiz som en oppsummering…
Gratulerer. Du har nå arbeidet deg gjennom artskunnskapen. Under finner du en flervalgsquiz som gir deg en oppsummering på hele kapittel 5. I kapittel 6 får du lære mer om lover og regler for bruk av våpen og jakt.