Fra ettersøk etter skadet elg.
Her går vi gjennom lovens krav til ettersøk.
Det er strenge krav til når du kan bruke motorkjøretøy i utmark. Her får du lære litt om reglene for motorferdsel i utmark.
Hunder er viktig for jakta og til stor glede for familien. Men hunder som ikke følges opp kan være en plage og fare for andre.
Under kan du få teksten lest opp:
Hva skal du gjøre ved skadeskyting?
Jakt skal gi glede og mestring. En sjelden gang ender det med nederlag og skamfølelse. Forskrift om jakt, felling og fangst, kapittel 8, går gjennom hvilke plikter du har ved skadeskyting av storvilt.
Bilde 1 Lyst lungeblod. Heldigvis.
Du skal ta en grundig undersøkelse av skuddstedet for å forvisse deg om dyret er truffet. Det er ikke nok å ”tro” at det var bom.
- Du og jaktlaget skal gjøre alt dere kan for å få avlivet dyret.
- Dere skal ettersøke dyret på eget vald ut dagen etter at det ble påskutt. De som var med på skadeskytingen skal og delta på ettersøket.
- Dere kan ettersøke et skadet dyr inn på nabovaldet ut den dagen det skadeskutte storviltet kom inn på valdet. Varsle eieren av valdet snarest råd. Du bør kunne vise at dyret ble påskutt på eget vald.
- Dere skal varsle grunneier og kommunen eller politiet dersom dere ikke finner dyret den dagen det ble skadeskutt. Dere kan pålegges å ettersøke dyret uten lønn ut neste dag. Varsle og om resultatet etter andre dag med ettersøk.
- Jaktlaget kan ikke jakte på annet vilt mens ettersøket pågår. Det kan ta flere dager.
- Skadeskytes jerv, bjørn, gaupe, ulv eller kongeørn skal fylkesmannen og politiet varsles.
- Jegere kan bruke lys i ettersøket dersom hjortevilt er skadeskutt. Jegeren skal vanligvis varsle politi, jaktrettshaver (grunneier) og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til.
Jaktlaget skal ta dyret på kvoten sin dersom det blir funnet under ettersøket. Finnes det dødt etter at kommunen har bestemt at ettersøket kan avsluttes, er dyret fallvilt og eies av viltfondet. Det skal da ikke belastes lagets tildelte kvote.
Alle som jakter elg, hjort og rådyr skal ha tilgang til en godkjent ettersøkshund. Du skal ha med en skriftlig avtale med en ettersøksjeger (ekvipasje) under jakta.
Her finner du forslag til ettersøksavtale.
Skadeskyting er en sterk følelsesmessig opplevelse. Sterke følelser gir ofte forvirring og da gjør en ukloke ting. I kapittel 8 går vi gjennom hvordan du kan planlegge et ettersøk. Da vet du hva du skal gjøre dersom du skadeskyter.
Hva gjør du når du ser skadet vilt?
Du er på jakt i eget terreng og ser en hjort (eller annet storvilt) som virker sterkt skadet. Da er du pliktig til å avlive hjorten. Vom ut hjorten slik at kjøttet kan berges. Jaktlag med dyr igjen på kvoten, kan da ta dyret på kvoten. En må varsle grunneier og kommunen snarest dersom en ikke tar dyret på kvoten. Det må skje før kjøttet blir transportert ut av skogen. Da unngår du anmeldelse for tyvjakt.
Jegere går mye i skogen utenom jakttidene. Ser du da skadet storvilt eller kongeørn må du straks melde fra til kommunen. Kommunen tar da ansvaret for avliving.
Knut og jeg kom over villreinen på videoklippet under rypejakt i Lora. Er reinsdyret så sterkt skadet at du ville skutt det? Ser du kjønn og alder på villreinen?
Motorferdsel i Utmark
Stillhet er en viktig del av naturopplevelsen. Stillhet er blitt mangelvare. Derfor er bruk av kjøretøy i utmark sterkt regulert.
Forrige året var jeg på villreinjakt i Reinheimen. Etter hvert ble det mange av oss, og parkeringsplassen ble full. En kar kjørte firehjulstrekkeren en hundremeter bortover lyngen og slo opp lavvoen ved en bekk. Han ble kraftig bøtelagt av Statens naturoppsyn (SNO).
En elg er tung og det kan være langt å gå til vei. Det heldigvis lov å bruke motorkjøretøy for å få elgen fram til vei. Det samme gjelder transport av hjort og villrein på Hardangervidda. Men du kan ikke kjøre annet jaktutbytte eller jegere til og fra post.
Bilde 2 Miljødirektoratets brosjyre
Dette gjelder på alle veier ( for eksempel traktorveier) som ikke kan kjøres med bil. Kommunen kan gi tillatelse til kjøring i utmark i særlige tilfeller.
Regler for bruk av hund
For mange jegere er samarbeidet med hunden en stor del av jaktgleden. Mange jegere har hund, og nesten alle jakter sammen med noen som har hund. Det er derfor viktig at jegere kjenner litt til regelverket for hundehold. Det finner du i Hundeloven.
Alle hunder skal være under kontroll
Bilde 3 Jack Russel Terrier kjøler seg ned på jakt.
Alle som har hund må sikre seg at hunden ikke skader mennesker, andre dyr, eiendommer eller gjenstander. Hundeholdet skal heller ikke være til urimelig ulempe for folk eller miljø. Uansett tid på året skal eieren ha kontroll på hunden. Hunder kan ikke bindes ved inngangen til offentlige bygninger (for eksempel butikker) eller ved lekeplasser.
Båndtvang
Hunder skal normalt være i band eller innestengt mellom 1. april og 20. august. Kommunen kan vedta utvidet båndtvang for noen perioder eller noen deler av kommunen. Gjeterhunder, politihunder, redningshunder og ettersøkshunder er unntatt båndtvangen når de er i tjeneste.
Jakt og jakthundtrening
Hunder som deltar på jakt, jakttrening og jaktprøver kan slippes selv om det er vedtatt utvidet båndtvang (mellom 20. aug og 1. april) Hunden skal da følges på en aktsom måte. Grunneier må gi lov dersom du skal drive jakthundtrening, jakthundprøver og dressur. Kommunen kan i samarbeid med grunneier legge ut et område til dressurtrening av hund.
Løshunder
Alle kan fange inn løse hunder i båndtvangstid, og når de ikke er under tilstrekkelig tilsyn av eier. I jakttida og under lovlig jakt kan jakthunder i utmark bare fanges inn av grunneier eller politi.
Faresituasjoner
En har rett til å stoppe hunder når de uten grunn angriper folk, tamrein, husdyr eller andre hunder. I verste fall kan hunden avlives. I båndtvangstid kan grunneier eller den med jaktretten avlive en hund (unntatt ettersøkshund på jobb) som går til direkte angrep på hjortevilt. En sparer seg likevel mye sorg og konflikt om hunden lar seg innbringe.
Bål og brannfare
En kaffekok under jakta er trivelig. Brann derimot er svært utrivelig. I forskrift til brann- og eksplosjonsvernloven er det vanligvis forbudt å gjøre opp bål i skogen mellom 15. april og 15. september uten tillatelse fra kommunen. I forskriften står det et unntak: «Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann». Men det kan være tørt og stor brannfare også ellers på året. Da har du heller ikke lov til å tenne bål. Litt vind kan få gamle glør til å ta fyr på nytt. Bålet må derfor slukkes grundig før du går videre.
Kort oppsummering.
Fikk du med deg det viktigste? Test deg med quizzen under.