Kapittel 1.4 Skuddplassering på storvilt og småvilt

 

1-4Skuddet traff for langt bak. Vomskudd!

Et humant skudd skal gi en rask død. Men hvor må du treffe for at viltet skal dø raskt? Det får du lære mer om her.

Her kan du få teksten lest opp:

Skuddplassering i storvilt.

Bilde 1 Skuddene brer seg ut over blinken

1-4-1

Ta deg en tur på skytebanen. De aller fleste jegere trener fra liggende skytestilling. Det er en stødig og god skytestilling. Mange jegere skyter noe dårligere fra sittende stilling og svært dårlig fra stående.

Se på resultatene fra skytinga. Skudda er spredd på skiva, men de fleste som konsentrerer seg klarer å holde skudda innafor 6-eren. Alt fra 6 og innenfor på skiva, er innenfor en sirkel på 30 cm. Det tilsvarer oppskytingskravet til storviltprøven. Sikter de midt på 10-eren havner skudda ofte 15 cm til siden.

I skogen og på fjellet er skytinga mye vanskeligere enn på banen. Kratt skjuler dyra. Dyra kan stå på skrå. Dyra har det travelt og det får du og. Skytestillingen er vanskeligere. Resultatene av skytinga på jakt er vanligvis dårligere enn på banen. Du må derfor regne med at kula treffer litt over, under eller til siden for der du sikter på dyret. Hvor mye kula havner til siden, vil ha sammenheng med bl.a skuddavstand og hvor mye du har trent på skyting. Vi ser nærmere på det noen sider lengre ned.

Bilde 2 Alt innenfor 6 dekkes av en sirke med 30 cm diameter1-4-2

 

Bilde 3 Snitt gjennom rein
1-4-3Bilde 3 viser et riktig snitt gjennom en rein. Et rifleskudd skal alltid plasseres i et område på dyret som gir død i løpet av 2-3 minutter. Disse områdene er det sentrale nervesystemet (gul strek) og lungeområdet. I nedre deler av lungeområdet ligger hjertet. Derfor kaller noen dette for hjerte- og lungeområdet. La oss se litt på konsekvenser av kuleplassering i disse områdene.

Skudd mot lungeområdet.

Lunger og hjertet er fylt med blod. Et skudd i lungene river opp en kraftig blødning. Brysthulen blir fylt med blod. Skuddet bringer luft inn i brysthulen, og det gjør at lungene faller sammen. Oksygentilførselen stopper opp. Det blir raskt for lite blod til hjernen og dyret svimer av og er død i løpet av få minutter. Noen dyr kan løpet et kort stykke før de dør, mens andre detter på skuddplassen. Skremte dyr vil oftere løpe litt. Skuddinnslaget i kroppen gir en lammelse, og trolig er dyret dødt før smerten kommer. Blodet må alltid tappes av storvilt som skal spises. Et skudd i lungeområdet gir den blodtappingen som er nødvendig.

Lungeområdet på en villrein eller hjort dekkes omtrent av en sirkel på ca 20 cm. Det tilsvarer 7 ½ eller bedre på en vanlig hundremeterskive. Sikter du midt i dette området har du ca 10 cm tabbekvote i alle retninger. Likevel gir skuddet rask død. Resultatene fra skytebanen viser at de aller fleste jegere trenger minst 10 cm tabbekvote. Bilde 3 og 7 viser omtrentlig størrelse og plassering av innvoller i et reinsdyr. Bakerst er lungene tynne og inneholder lite blod. Kula må gå gjennom de sentrale deler av begge lungene for å gi en rask død. Derfor må vi skyte når dyret står på tvers.

Elgen er vesentlig større en hjort og villrein. På en voksen elg tilsvarer lungeområdet en sirkel med diameter på ca. 30 cm. Det tilsvarer 6 eller bedre på en hundremeterskive.

På et voksent rådyr tilsvarer lungeområdet en sirkel på ca. 15 centimeter diameter. Det tilsvarer ca. 8 ½ på en hundremeterskive. Overflaten på elgens lungeområde er da fire ganger så stort som rådyrets. Derfor er det mye vanskeligere å skyte dødelige skudd på rådyr.

Skudd i hode, nakke og rygg.

Rådet for dyreetikk skriver: ”Skudd i ryggmargen forårsaker lammelse av muskulatur, men ikke bevissthetstap. Skudd i fremre del av ryggmargen (nakken) kan muligens resultere i blødninger i hjernestammen forårsaket av trykkbølgen, og vil i så fall gi rask død. Det er imidlertid ikke gjort systematiske undersøkelser på dette. Siden jegeren ser dyret falle, kan nådeskuddet gis raskt. Nakkevirvelsøylen er imidlertid et lite treffsted, og det er dermed stor fare for skadeskyting.”

Skudd i det sentrale nervesystemet gir øyeblikkelig lammelse og ofte død. Det forutsetter at du treffer hjerne, nakke eller forkant av rygg. Dyret besvimer tvert dersom du bare snitter rygg- og nakkevirvler med kula. Etter litt kaving og stønning kan det plutselig reise seg å sette av gårde. Først forsiktig, deretter raskt og langt. Ha geværet klart og følg opp med et avlivingsskudd dersom du er i den minste tvil om resultatet av førsteskuddet. På dyr som ligger, plasserer du avlivingsskuddet øverst i nakken, under ørene.

Det var en lørdag jeg hadde vært på tur med familien. De andre karene på laget var derimot på tur med geværet. Middagen var akkurat unnagjort da det peip i mobiltelefonen: Om jeg kunne komme med ettersøkshunden? Knut hadde plassert seg godt i skjul i en trang bekkedal. Snart etter kom det en spissbukk (ung hjortebukk) i lett trav. Skuddavstanden var 20 meter, og Knut var godt trenet. Bukken datt tvert, og ble liggende å kave litt med frambeina. Knut har sett dødskrampe før og tok det med ro. Han fant fram termosen og ville la dyret dø i fred. Det ble ikke kaffe på Knut. Først ble det litt stille, så oppdaget han at dyret hadde komt seg på beina. Hjorten la litt ustøtt i veg bort etter myra. Knut prøvde med et nytt skudd, men det gikk inn i ei furu. Sporet var lett å følge, men etter et par hundre meter var det slutt på bloddråpene. Etter en god halvtime endte sporet ved en flomstor og høstkald elv. Hunden gikk ut på en stein i elva og ville tydeligvis videre. Jeg tok buksa på nakken og hunden under armen. På andre siden fant hunden ingen spor. Da skjønte vi at hjorten hadde vasset elven oppover eller nedover. Vi ble enige om at kula trolig hadde sneiet ryggraden og gitt hjorten en midlertidig lammelse. Nå ville vi aldri klare å ta den igjen. Knut hadde skutt inn geværet med litt høyt treffpunkt. Det har han sluttet med.

På en voksen elg er nakkesøylen litt breiere enn en fyrstikkeske, ca. 6 centimeter. På en villreinkalv er nakkesøylen litt breiere enn bladet på en solid jaktkniv. Rygg og nakkesøylen på et rådyrkje er bare ca. 2 centimeter bredt. Det finnes knapt jegere som klarer å treffe så små mål. Derfor sikter vi mot lungeområdet. Der er det mye lettere å få inn et dødelig skudd.

Bilde 4 og 5 Nakkesøylen på en voksen elg og en villreinkalv

1-4-4

Sikter du midt i nakkesøylen på en hjort så har du trolig ikke mer enn 2 cm å gå på før skuddet enten går over eller under nakkesøylen. Hva skjer om du treffer 3 cm for høyt eller for lavt? Begge deler gir langvarige lidelser. På bilde 3 av villreinen ser du at luft og spiserøret ligger like under nakkesøylen. Et treff her kan gi langvarige lidelser. Hjernen er et enda mindre mål. To centimeter for lavt her, kan gi avskutt underkjeve. Dyret vil da tørste og sulte i hjel i løpet av noen dager. Det er grovt dyrplageri og straffbart.

Hode og nakke er av de kroppsdeler dyret beveger først og mest. I det du drar i avtrekkeren kan dyret ha begynt å snu på hodet og nakken. Det oppdager du først etter at kula er i lufta. Ved rygg- og nakkeskudd har du et problem i tillegg. Du står utenfor dyret og nakken er inni. Alt du ser er hår. Hvor ligger nakkesøylen, i øvre kant eller midt i? Jeg deltar ofte på jegersamlinger. Noen ganger deler jeg ut nakkebilder av elg, og ber jegerne plassere nakkesøylen. De fleste plasserer den for høyt oppe. Du ender trolig med et skadeskudd dersom du plasserer nakkesøylen 3 cm feil.

Men finnes det ikke andre steder å plassere et rifleskudd på et storvilt? Lungene ligger akkurat i forkant av mellomgulvet. Skuddet treffer i vom og tarmer dersom kula havner bak mellomgulvet. Det gir store lidelser og død først etter timer. Er du heldig kan du treffe levra. Et skudd gjennom denne kan og gi store blødninger og død. Men hell er ikke bra nok for en jeger. Leverskudd er lite å satse på. Skudd i lår eller bein kan gi store kjøttskader eller avskutte bein. Dyret snubler i skuddet, men etter kort tid finner det igjen balansen. Er det skremt, kan det da sette opp stor fart på bare tre føtter. Da er det svært vanskelig å ta igjen dyret med en ettersøkshund. Eneste mulighet er å sette ut poster rundt der en tror dyret er. Da kan en håpe at postene får inn et skudd på dyret når det trekker unna. Det kan gå bakterier og betennelse i kjøttsår, noe som kan ende med smerter over lang tid eller død. Men jeg har og sett hjortevilt som under gode forhold har levd i flere år med bare 3 føtter.

Skudd mot dyr som vinkler.

Fram til nå har vi gått gjennom skuddplassering på storvilt som står med breisida til. De fleste storvilt skytes fra post. Da gjelder det å finne en post slik at dyret må passere med breisida mot deg. Tenk deg at du skal poste ved et elgtråkk i skogen. Setter du deg midt på tråkket, så kommer trolig elgen mot deg med smalsida (fronten) først. Da kan du ikke skyte. Før eller siden blir dyret oppmerksom på deg og setter av gårde i vill flukt. Vi skyter aldri på dyr i flukt. I de fleste tilfeller er det lurere å plassere seg 20 meter til siden for dyretråkket. Pass på at vinden går fra tråkket mot deg! Da kan du skyte når dyret passerer deg med breisida til.

Bilde 6 Elgklokka

1-4-6

Bilde 6 viser en elg i 16 forskjellige vinkler. Det svarte feltet inni elgen viser hvor stor del av lungeområdet som er tilgjengelig for skudd uten at du treffer bak i vomma. Når elgen står på tvers, er 100% av lungeområdet tilgjengelig for kula. Men jo mer elgen vinkler, jo mindre av lungeområdet er tilgjengelig for skudd. Elg med fronten til har bare en smal stripe av lungeområdet tilgjengelig for skudd.

Det sentrale lungeområdet på en voksen elg utgjør omtrent en sirkel med 30 cm diameter. Vinkler elgen synlig, halveres sjansen for et dødelig treff. Skudd mot elg som vinkler stiller vesentlig større krav til skyteferdigheten din.

Bilde 7 Snitt gjennom villrein
1-4-7Men dyr er uberegnelige. Ofte kommer de på steder og i vinkler som ikke er planlagt. Kan du skyte dersom elgen står og ser på deg i spiss vinkel? Bilde 7 viser et vannrett snitt gjennom en villrein. På bildet ser du at dyret har to lunger. De møtes framme og går bakover i en spiss. Bak i lungelappene er det lite blod. Vomma går fram mellom lungelappene. Bak lungelappene er det derfor vom og tarmer. Treffer du her kan elgen leve i timer før den dør. Kula bør derfor treffe i det sentrale lungeområdet, og den må gå gjennom begge lungene (svart pil). Siktepunktet må derfor endres på elg som vinkler. Bruker du det vanlige siktepunktet for dyr på tvers, vil kula høyst sannsynlig gå gjennom lungelappen og bak i vomma (rød pil ). Vi ser at vi må flytte siktepunktet noe fram når dyret skrår mot oss. Her må vi tenke kulebane i dyret. Men det ender med et kjøttsår om kuleinnslaget blir for langt fram, og med vomskudd om kula kommer for langt bak. Skudd mot dyr som vinkler krever derfor bedre skyteferdighet og kortere skuddavstand.

Studer elgklokka på bilde 6 nøyere. Ser du at det er lettere å felle dyr som skrår mye mot jegeren enn dyr som skrår mye fra jegeren. Større undersøkelser (Bedre elgjakt 2005) viser at skudd mot elger i de tre nederste posisjonene ikke bør forekomme. Slike skudd ender alt for ofte med skadeskyting, særlig i vom, bakpart og føtter.

Skudd mot fronten på dyr er problematiske. Setter du skuddet litt høyt, skyter du av nakkevirvlene og dyret detter øyeblikkelig. Men du kan og risikere at dyret er i ferd med å senke hodet litt i det du slipper kula. Resultatet kan bli tragisk, for da kan du skyte av underkjeven på dyret. Et skudd midt mellom bogene på elgen treffer trolig lungeområdet og gir rask død. Ulempen er at målområdet er svært lite og at skuddet nesten alltid havner bak i vomma. Slaktet blir da tilgriset av vombakterier.

Det er ofte vanskelig å se hvor mye elgen vinkler. Hvor havner kula dersom dyret skrår litt og du skyter midt i front? Det lærte vi på jaktlaget for et par år tilbake.

Postene var på plass og driverne så vidt startet. Da hvisker en av postene på radioen at en elgokse går og beiter utenfor drevet. Etter hvert beiter oksen seg i retning Arnfinn. Oksen forsvinner inn i ett tett granplantefelt. Etter et par minutter står den med fronten fram og lurer på om den skal ta sjansen på å krysse myra på 40 meter. Arnfinn er en godt trenet og erfaren jeger. Elgen er tydelig i tvil. Skytteren har anlegg og skyter oksen i front. Elgen kaster seg rundt og får et lynraskt oppfølgingsskudd. Etter noen få meter blir elgen liggende. Slaktinga viste at begge skuddene hadde truffet. Det første skuddet hadde gått inn der det skulle. Men elgen hadde stått litt mer på skrå enn skytteren hadde oppfattet. På vegen bakover hadde kula knekt 5 ribbein fra utsiden før den forsvant ut av dyrekroppen bak bogfjøla på samme side (se blå prikka pil på bilde 7). Kula hadde ikke vært innom brysthulen. Et slikt skudd er ikke dødelig og hadde trolig gitt oss et langt ettersøk. Vi ble berget av et godt plassert oppfølgingsskudd. Det gikk inn på tvers og punkterte begge lungene (svart pil).

Jeg har laget en stillbar rådyrfigur. Figuren ble montert på skytebanen med skuddavstand 100 meter. Jegerne visste at figuren skrådde 45 grader, men dette var vanskelig å se ute på hundremeteren. De fleste jegerne valgte siktepunkt som om dyret sto på tvers. Resultatet var at de fleste skuddene havnet bak i vom.

Bilde 8 viser treffene i rådyrfiguren etter noen serier med skudd fra forskjellige jegere. Vi ser at treffene inn sitter sånn noenlunde der de skal. På utsida ser vi at nesten ingen skudd havner i lungene, noen få i levra, mens de aller fleste havner bak i vomma. Igjen ser vi at jegerne i for liten grad flytter siktepunktet på dyr som vinkler. Resultatet blir at kula går gjennom lungelappen og ender bak i vomma. Det kan gi lange ettersøk.

Bilde 8 Kule inn og kule ut på rådyrfigur1-4-8

 

Skudd med hagle mot småvilt.

Bilde 9 Dødelig område på fugl1-4-9

For å drepe småvilt må ett eller flere hagl treffe i et dødelig område. Noen av haglene i patronen må derfor treffe i lungeområdet eller i det sentrale nervesystemet ( hjernen, nakkevirvler eller ryggrad. Dødelig område er da fra hodet og bak til brystet på småviltet.

Tidligere tenkte en at småviltet døde av nervesjokk og blodtrykksfall når mange hagl traff kroppen samtidig. Noen jegere valgte da haglpatroner med mange små hagl. Amerikanske forskere har røntgen-fotografert ca 17.000 ender og gjess. Konklusjonen er klar. De døde av mekaniske skader forårsaket av hagl som traff dødelige områder på fuglekroppen. Svenske veterinærer har gjort tilsvarende undersøkelser med samme resultat. Undersøkelsene viser at det er tilstrekkelig med to hagl i dødelige områder for å drepe mindre fugler som duer og rugde. Større fugler som rype og orrfugl bør ha tre hagl i lungeområdet. Gjess og rev bør ha fire hagl i lungeområdet for å få en rask død.

Skyter du av vingebeinet, vil fuglen ramle mot bakken. Den vil da vanligvis være i live. Med en gang den treffer bakken, legger den på sprang for å finne skjul. Merk deg hvor fuglen ramler og legg på sprang for å ta den igjen før den stikker seg vekk. Jeg har flere ganger gått manngard etter ryper som gikk i bakken. Under en støkkjakt i Finnmark brukte Rolf, Ole og jeg nær to timer før vi hadde funnet en rype som hadde stukket seg vekk under en stein. En fuglehund hadde trolig funnet fuglen med en gang. Litt seinere fant vi en rype som var vingeskutt av en ennen jeger. Diskusjonen etterpå kan du høre her.

Videoklippet under viser Less (rase: pointer) i stand på rype på Finnmarksvidda. Rolf skyter og rypa detter skadet ned. Et treff i buken kunne gjort at rypa fløy flere hundre meter før den datt. Hunden er raskt ute og henter (apporterer) rypa.

Noen ganger får du et dårlig treff på fugl i lufta. Du kan ha truffet i utkanten av lungene eller i vomma. Fuglen lever en tid før blodtrykket synker og fuglen styrter. Du ser ikke skuddreaksjon på fuglen. Den kan seile mange hundre meter på stive vinger før den kollapser og styrter. Har du skutt på en fugl bør du alltid følge etter i den retningen fuglen fløy. Flere ganger har jeg funnet fugl som har ramlet utenfor synsfeltet mitt.

Her kan du høre Rolf som fant ei rype jeg trodde jeg hadde bommet på.

Bilde 10 Rolf med ryper

1-4-10

Har du fått med deg det viktigste fra kapittel 1.4? Test deg med en quizz…

Forrige side                                                  Neste side