Skuddet traff for langt bak. Vomskudd!
Et humant skudd skal gi en rask død. Men hvor må du treffe for at viltet skal dø raskt? Det får du lære mer om her.
Skyteprøve for storviltjegere
Alle som skal jakte storvilt må hvert år:
- Ha minst 30 øvelsesskudd
- Ha bestått skyteprøven.
Du må ha dokumentasjon fra skytebanen på at dette er gjort.
Skyteprøven
For å bestå prøven:
- 5 av 5 skudd må treffe innenfor en sirkel på 30 cm på villreinfiguren.
- Du må bruke samme våpen og ammunisjon som på jakt.
- Med kombigevær: 3 av 3 treff
- Egen forskrift beskriver lovlige skytestillinger. §18
💡 Skytelederen på banen hjelper deg med oppskytingen og forklarer hvordan prøven foregår.
De som øvelsesskyter lite, skadeskyter mye oftere.
Øvelse reduserer lidelse,-og gir tryggere og gladere jegere.
Skuddplassering i storvilt.
Bilde 2 Skuddene brer seg ut over blinken
De aller fleste jegere trener fra liggende skytestilling. Det er en stødig og god skytestilling. Mange jegere skyter litt dårligere fra sittende stilling og svært dårlig fra stående.
Se på resultatene fra skytinga. Skudda er spredd på skiva. Alt fra 6 og innenfor på skiva tilsvarer kravet til skyteprøven. Alt utenfor blir enten et bom eller skadeskudd på elg.
I skogen og på fjellet er skytinga mye vanskeligere enn på banen.
- Kratt og greiner skjuler dyra.
- Dyret er i bevegelse.
- Dyret står på skrå.
- Skytestillingen er vanskelig.
- Du har tidspress.
Du må derfor regne med at kula treffer litt over, under eller til siden for der du sikter på dyret. Lungeområdet er det største dødelige området. Sikt derfor dit.
Bilde 3 Snitt gjennom rein
Bilde 3 viser et riktig snitt gjennom en rein. Skuddet skal gå der siktekorset er. Lengst bak er lungene tynne. Da går det lang tid før dyret dør.
Skudd mot lungeområdet.
Et skudd i lungene gir rask og human død.
Blodtapet er stort, lungene faller sammen, og oksygenet til hjernen stopper.
Dyret dør vanligvis innen 2–3 minutter.
Noen dyr detter i skuddet, mens andre kan løpe et stykke før det dør. Skuddinnslaget i kroppen gir en lammelse, og trolig er dyret dødt før smerten kommer. Blodet må alltid tappes av storvilt som skal spises. Et skudd i lungeområdet gir den blodtappingen som er nødvendig.
- Lungeområdet på elg: ca 30 cm sirkel. Tilsvarer 6 på skive.
- På hjort: ca 20 cm sirkel. Tilsvarer 7.5 på skive.
- På rådyr: ca 15 cm sirkel. Tilsvarer 8.5 på skive
Bilde 4 . Omtrentlig størrelse på lungeområdet på elg, hjort og rådyr.
Sikter du midt i lungeområdet på en voksen elg, har du ca 15 cm tabbekvote. De fleste jegere trenger det.
Overflaten på lungeområdetil en elg er fire ganger så stort som rådyrets. Derfor er det minst fire ganger vanskeligere å skyte dødelige skudd på rådyr.
Skudd i hode, nakke og rygg.
Rådet for dyreetikk advarer mot slike skudd:
- Treff nede i nakken og ryggsøylen kan gi lammelse, men dyret lever. Skyt raskt et avlivingsskudd. På dyr som ligger, plasserer du avlivingsskuddet øverst i nakken
- Treff øverst i nakken kan gi rask død, men målområdet er svært lite.
- Skudd mot hodet er trolig straffbart. Hjernen er på størrelse med en stor plomme. Bommer du litt, kan du knuse underkjeven. Dyret lider i dagevis før det dør.
Det var en lørdag jeg hadde vært på tur med familien. De andre karene på laget var derimot på tur med geværet. Middagen var akkurat unnagjort da det peip i mobiltelefonen: Om jeg kunne komme med ettersøkshunden? Jegeren hadde plassert seg godt i skjul i en trang bekkedal. Snart etter kom det en spissbukk (ung hjortebukk) i lett trav. Skuddavstanden var 20 meter, og jegeren var en god skytter. Bukken datt tvert, og ble liggende å kave litt med frambeina. Jegeren hadde sett dødskrampe før og fant fram termosen. Han ville la dyret dø i fred. Etter litt så han at dyret hadde kommet seg på beina. Hjorten la litt ustøtt i veg bort etter myra. Jegeren prøvde med et nytt skudd, men det gikk inn i ei furu. Sporet var lett å følge, men etter et par hundre meter var det slutt på bloddråpene. Etter en god halvtime endte sporet ved en flomstor og høstkald elv. Hunden gikk ut på en stein i elva og ville tydeligvis videre. Jeg tok buksa på nakken og hunden under armen. På andre siden fant hunden ingen spor. Da skjønte vi at hjorten hadde vasset elven oppover eller nedover. Vi ble enige om at kula trolig hadde sneiet ryggraden og gitt hjorten en midlertidig lammelse. Nå ville vi aldri klare å ta den igjen.
- Nakkesøylen på voksen elg: ca 6 cm brei.
- På en villreinkalv: Litt breiere enn bladet på en jaktkniv.
- På et rådyrkje: Ca 2 cm brei
Det finnes knapt jegere som klarer å treffe så små mål. Derfor sikter vi mot lungeområdet. Der er det mye lettere å få inn et dødelig skudd.
Bilde 5 Nakkesøylen på en voksen elg
Sikter du midt i nakkesøylen til et hjortevilt, har du 1-3 cm oppover eller nedover før det blir skadeskudd. Like under nakkesøylen går luftrøret og spiserøret. Et treff her kan gi langvarige lidelser.
Hode og nakke er av de kroppsdeler dyret beveger først og mest. I det du drar i avtrekkeren kan dyret ha begynt å snu på hodet og nakken. Det oppdager du først etter at kula er i lufta.
Du står utenfor dyret og nakkesøylen er inni. Alt du ser er hår.
Treff andre steder på dyrekroppen gir langvarige lidelser.
Skudd mot dyr som står på skrå.
Jo mer dyret vinkler mot eller fra deg, jo mindre del av lungeområdet er tilgjengelig.
- 100% treffmulighet i det sentrale lungeområdet når dyret står rett på tvers
- Halv sjanse eller mindre når dyret vinkler tydelig.
Du må derfor flytte siktepunktet fram når dyret skrår mot deg,
slik at kula går gjennom begge lungene, ikke bak i vomma.
Skudd mot dyr som vinkler krever kortere avstand og bedre skyteferdighet.
Velg post der du kan skyte mot dyr på tvers.
Bilde 6 Elgklokka
Bilde 6 viser hvor stor del av det sentrale lungeområdet du kan treffe når elgen vinkler.
Bilde 7 Snitt gjennom villrein
Bilde 7 viser et vannrett snitt gjennom en villrein. Svart pil viser et skudd som går gjennom begge lungene. Rød pil viser et skudd fra spiss vinkel. Skuddet går gjennom lungelappen og inn i vomma. Blå pil viser et forsøk på skudd i front. Vinkelen er litt feil og kula går ikke gjennom lungene. Ikke skyt mot fronten på hjortevilt.
Her måtte jegeren med rød pil ha siktet litt lengre fram for at kula skulle ha gått gjennom begge lungene. En må flytte siktepunktet noe fram når dyret skrår mot oss. Her må vi tenke kulebane i dyret.
Skudd mot dyr som vinkler krever bedre skyteferdighet og kortere skuddavstand.
Elgklokka viser at det er lettere å felle dyr som skrår mye mot jegeren enn dyr som skrår mye fra jegeren. Skudd skrått bakfra ender ofte i vom, bakpart eller føtter.
Et lite eksperiment fra skytebanen.
En stillbar rådyrfigur ble montert på skytebanen med skuddavstand 100 meter. Den var omtrent så brei som et rådyr. Jegerne visste at figuren skrådde 45 grader. De fleste jegerne valgte siktepunkt som om dyret sto på tvers. Resultatet var at de fleste skuddene havnet bak i vom.
Bildet viser at jegerne i for liten grad flytter siktepunktet på dyr som vinkler. Resultatet blir at kula går gjennom lungelappen og ender bak i vomma. Det kan gi lange ettersøk.
Bilde 8 Kule inn og kule ut på rådyrfigur
Skudd med hagle mot småvilt.
Bilde 9 Dødelig område på fugl
For å drepe småvilt må ett eller flere hagl treffe i et dødelig områder:
- Hjerne, nakke eller ryggmarg
- Lunger eller hjerte.
Antall hagl som må treffe for å gi rask død:
- Duer og rugde: 2 hagl.
- Rype og orrfugl:3 hagl.
- Gjess og rev: 4 hagl
Forskning på 17 000 fugler viser at fuglene dør av mekaniske skader,
ikke av «sjokk» slik man tidligere trodde.
Skyter du av vingebeinet, vil fuglen ramle mot bakken. Den vil da vanligvis være i live. Med en gang den treffer bakken, legger den på sprang for å finne skjul. Merk deg hvor fuglen ramler og spring for å ta den igjen før den stikker seg vekk.
I lydklippet under jakter vi i Finnmark. Hunden fant en rype som var vingeskutt av en annen jeger.
Videoklippet under viser Less (rase: pointer) i stand på rype på Finnmarksvidda. Rolf skyter og rypa detter skadet ned. Et treff i buken kunne gjort at rypa fløy flere hundre meter før den datt. Hunden er raskt ute og henter (apporterer) rypa.
Dårlig treff.
Noen ganger får du et dårlig treff på fugl i lufta. Du kan ha truffet i utkanten av lungene eller i vomma. Den kan seile mange hundre meter på stive vinger før den kollapser og styrter.
Har du skutt på en fugl bør du alltid følge etter i den retningen fuglen fløy. Flere ganger har jeg funnet fugl som har ramlet utenfor synsfeltet mitt.
Her kan du høre Rolf som fant ei rype jeg trodde jeg hadde bommet på.
Bilde 10 Rolf med ryper
Kort oppsummering.
Har du fått med deg det viktigste fra kapittel 1.4? Test deg i quizzen under.