Kulehull i stubbe. Skadeskyting av elgkalv som løp.
Skaden er allerede gjort når vi må starte et ettersøk. Da er jobben å begrense skaden (dyr lidelse). Men hva vi gjøre for å forebygge skade og ettersøk?
Det handler om å skyte innenfor det du mestrer.
Under finner du en beskrivelse av to skuddsituasjoner. Omtrent alle vil lykkes med skuddet mot rådyret. Nesten ingen vil lykkes i skuddet mot hjortebukken.
Med økende vanskegrad øker og sjansene for skadeskyting og ettersøk. Forebygging av ettersøk er å holde igjen risikable skudd.
Bilde 1. Fra idiotsikkert skudd til å ta en kjempesjanse.
Det er forskjell på jegere
Bilde 2. Hvor god er du?
Prikk inn alle treffene dine fra øvelsesskyting. Regn deretter ut hvilke skudd du ville klart på rådyrjakt.
Erfarne jegere med mye trening klarer skudd en nybegynner ikke bør prøve seg på.
Som ny jeger bør du derfor bare skyte når:
- Dyret står rolig
- Du ser breisida
- Avstanden er kort
I starten av læreboka anbefales du å tegne inn resultatene fra alle øvelsesskudd. Det gir et ærlig bilde av hva slags skudd du bør ta – og hvilke du bør la være.
Hva kan vi lære av tusen ettersøk?
Ca. 6 % ender i ettersøk. Flere ting går igjen i de situasjonene:
Når første skuddet er dårlig, blir alt verre
Mange blir stresset og skyter oppfølgingsskudd.
Det er bra – mange dyr dør av skudd nummer to. Men oppfølgingsskuddet kan gi nye problemer:
- Et dårlig førsteskudd leder ofte til et enda dårligere andreskudd.
- Oppfølgingsskudd tas ofte stående, på dyr i far.
- Treffer da oftere bein, nakke, lår eller vom.
- Det gir lange og vanskelige ettersøk.
Jo dårligere skytestilling, jo dårligere blir ettersøket. En dårlig start gir ofte et dårlig sluttresultat.
Jeg har gått gjennom 13.000 skudd mot hjortevilt. Omkring 6 % av disse endte med ettersøk. Hva kan vi lære av det?
Vanlige årsaker til skadeskyting.
- Lite skyte- og jakttrening.
- Skyting uten anlegg.
- Skyting på dyr i fart.
- Lang avstand.
- Dyr som står på skrå.
Du og jaktlaget.
Hjorteviltjakt skjer ofte i jaktlag. Da er det lett å bli påvirket av de andre – selv om ingen sier meningene sine høyt. Les mer om samspillet i jaktlag.
Hvis du tar et sjanseskudd, er det sjelden noen sier noe. Men du merker fort om noen i laget misliker det.
Derfor er jaktleder viktig.
Jaktleder skal sørge for:
- At jakta skjer sikkert og humant.
- At ettersøk blir riktig gjennomført.
- At uheldige situasjoner tas opp på en grei måte.
Før jakta bør jaktleder samle laget og bli enige om hvilke skuddsituasjoner som er greie – og hvilke som ikke er det. Det forebygger skadeskyting.
Det er bra for jaktlaget at jaktleder har et særlig ansvar for å klare opp i jaktepisoder som går ut over sikkerheten til folk og dyr. Jaktleder må finne et rolig øyeblikk og ta opp uheldige episoder med den det gjelder. Da trenger ikke de andre i jaktlaget bry seg mer om det.
Resultatet av ettersøk på elg, hjort og rådyr.
Elg
Stort mål – et bom i lungeområdet gir oftere treff på resten av dyret.
- Mange skadeskytinger skyldes at mange elger skytes i fart.
- 5,4 % skadeskudd.
Resultat ettersøk:
- 8 % blir funnet døde under ettersøket.
- Ca. 60 % blir funnet levende og avlivet.
- ⅓ blir ikke funnet eller friskmeldt
- Gjennomsnittlig ettersøk: ca. 1800 meter
Hjort
- Mange skudd fra post på innmark. Lite skadeskudd.
- En del jaktes i drivjakt. Mye skadeskudd.
- 4,2 % bomskudd
- 2,2 % skadeskudd
Resultat ettersøk:
- 25 % funnet døde.
- 30 % avlivet under søk.
- 45 % ikke funnet/friskmeldt
- Halvparten av ettersøkene er over 600 meter
Et dårlig skudd mot hjort er oftere et bomskudd. Da er det rimelig at hjortene sjeldnere blir funnet under ettersøket.
Rådyr
- 3,6 % skadeskudd
- 3 % bomskudd
Under ettersøk:
- ⅓ funnet døde
- ⅓ avlivet
- ⅓ ikke funnet
- Snittlengde ettersøk: 643 meter
Skuddstedsundersøkelse-helt avgjørende.
Der dyret ble skutt, må undersøkes nøye. Det du finner her, styrer hele ettersøket.
Du kan finne:
- Hår
- Blod
- Lungevev
- Vominnhold
- Beinsplinter
Dette er spor som sier mye om hvor kula traff.
Likevel brukte over halvparten under 10 minutter på skuddstedet (2004-undersøkelsen). Det er altfor lite. Blod og hår er ofte vanskelig å finne.
Dette må du huske:
- Du kan selv oppdage bomskudd (f.eks. kule i tre).
- Er du usikker → jaktlag bør ikke tråkke rundt og ødelegge spor.
- Ved tvil tilkalles ettersøksekvipasje som gjør en grundig sjekk.
Som skytter eller jaktleder må du forsiktig undersøke skuddstedet så mye at du kan utelukke et skadeskudd. Skuddet kan regnes som bomskudd om du finner kula i en trestamme, eller når kulenedslaget er godt unna der dyret sto.
Hva sier funnene på skuddstedet om dyrets sjebne?
En undersøkelse av ettersøk på 122 hjort (Ettersøksundersøkelsen 2004 ) viser noen sammenhenger mellom funn på skuddstedet og resultatet av ettersøket.
Ingen funn på skuddstedet. 122 dyr
- Dyret blir oftest ikke funnet
- Men: 1 av 5 ble funnet døde
- 1 av 10 blir avlivet.
Funnet kun hår (19 dyr)
- Halvparten funnet døde
- ⅓ ikke funnet
Blod + hår (43 dyr)
- Ca. like stor sjanse for: funnet dødt, funnet levende eller ikke funnet.
- Her er ettersøksmannskapene viktige.
Lungevev (10 dyr)
- Alle funnet døde
Vominnhold (14 dyr)
- Alle funnet
- De fleste døde.
- Viktig å vente før ettersøk – dyret ligger gjerne i sårleie.
Beinbiter (17 dyr)
- Avhenger av hvor beinet kommer fra.
- Krever god kunnskap hos ettersøksjegeren.
- Ettersøksmannskapene er viktige.
Kun blod (75 dyr)
- Sikkert tegn på treff
- Mange avslutter søket for tidlig – hår finnes nesten alltid
- En grundigere undersøkelse ville ofte gitt mer informasjon
Kan dyrets reaksjon i skuddet fortelle deg hvor kula traff?
Skuddet går. Det kommer munningsflamme og rekylen gir både våpenet og deg en vipp bakover. Da er det vanskelig å se nøyaktig hvordan dyret reagerer på skuddet. Jeg har videofilmet hjortevilt jeg har skutt på. Filmen viser noen ganger skuddreaksjoner jeg ikke har sett i skuddøyeblikket.
Skuddreaksjonen kan gi hint, men er ofte vanskelig å se, spesielt på dyr i fart.
- Dyret reagerer ulikt om det beiter rolig eller er stresset
- Mange dyr løper et stykke selv med hjerte/lungetreff
- Noen faller i smellen, men de fleste ikke
Blod ved treffpunkt er ofte bedre informasjon enn dyrets reaksjon.
Kort oppsummering.
Nå vet du mer om hva som skal til for å unngå skadeskyting. Ta en quiz og sjekk hva du husker…