Kapittel 1.5 Skuddavstand med rifle og hagle

1-5-1

Odd når morgensola bryter gjennom natteskodda. Det kan bli lengre skuddavstander på villreinjakt.

Du har fått godposten i kanten av stormyra. Litt ut i drevet kommer storoksen stille sigende i andre enden av myrkanten. Den stopper lyttende. Elgoksen ser liten ut i kikkertsiktet. Klarer du det? Kunne du klart det dersom du hadde øvelsesskutt mere? Her skal vi se på hvor god du er og hvilke skuddavstander jegere klarer med hagle og rifle.

Her kan du få teksten lest opp:

Skuddavstand med rifle.

Dyktige jegere er flinke til å snike seg innpå dyret. Men hvor nær må du for å kunne skyte et humant skudd med rifle eller hagle? Her skal du få lære mer om hvor lange skuddhold jegere bruker, og hvor lange skuddhold de klarer. Når du har lest dette, vet du mer om hvilke skuddavstander du selv kan klare på jakt.

Den nærmeste elgen under er på 50 meter. Et skudd mot denne gir et humant treff i det sentrale lungeområdet. Elgen til høyre er på 100 meter. Vingler du like mye med geværet når du skyter mot den, så er det gode muligheter for både skadeskudd og bomskudd. Her ville 50 meter vært et forsvarlig skuddhold, mens 100 meter er helt uforsvarlig.

1-5-2

Sirkelen på elgen til høyre har fire ganger så stor overflate som sirkelen på elgen til venstre. Dobler du skuddavstanden, så vil kulene dine spre seg over fire ganger så stor flate. Da har vi en enkel huskeregel: Dobler du skuddavstanden, (f. eks fra 75 m til 150 m) må du være en 4 ganger så god skytter.

Hvor lange skuddavstander klarer jegerne i Norge? Det kan vi måle under praktisk jakt og på skytebanen.

Resultater fra skytebanen.

La oss ta resultatene fra skytebanen først. Nitti jegere har levert inn resultatene sine fra øvelsesskyting. Du kan lese mer om det her.

Jegerne skjøt til sammen 3000 skudd med hundre meter skyteavstand. Resultatene ser slik ut:

  • 7 % av alle skudd traff utenfor sirkel på 30 cm
  • 23 % av alle skudd traff utenfor en sirkel på 20 cm
  • 36 % av alle skudd traff utenfor en sirkel på 15 cm

Dette skyteresultatet hadde gitt:

  • 7 % bom- eller skadeskudd på elg med breisida til på 100 meter
  • 23 % bom- eller skadeskudd på hjort/villrein med breisida til på 100 meter
  • 36 % bom- eller skadeskudd på rådyr med breisida til på 100 meter

Humane skudd mot hjortevilt bør ha 95 % sannsynlighet for å gi rask død. Ingen av resultatene over tilfredsstiller dette kravet. Her må jegerne enten redusere skuddavstanden, eller velge en sikrere skytestilling (f. eks. skyting med anlegg). Trøsta er at selv mindre innkortinger på skuddavstand gir mye bedre skyteresultat.

Det er mye å tjene på å korte inn på skuddavstanden. Hver høst ligger jeg i kanten av en innmark for å skyte rådyr som kommer innpå for å beite. Ofte kommer de innpå i kanten av marka ca 100 meter fra meg. Da er rådyrkjea små i kikkertsiktet. Men vanligvis beiter de seg nærmere bare jeg er tålmodig. Jeg vet at sjansene for et dødelig skudd øker med 4 ganger når de er på 50 meters skuddhold.

Marka er nær 150 meter lang. Bukken kom inn i nedkant av marka. Det var for lang skuddavstand for meg. Jeg ventet nær en halvtime mens den beitet seg nærmere. Skuddavstanden var 40 meter.

Resultatene fra skytebanen forteller deg hvilke skyteavstander du kan bruke på jakt. Noter derfor ned alle treffene dine på figuren på bilde 1. Figuren finner du som vedlegg til dette kapitlet. Åpner du fila kan du skrive ut et registreringsark for øvelsesskyting på skytebanen. Her får du kvittering for antallet øvelsesskudd, og du kan notere inn hvert enkelt treff fra øvelsesskytingen.

Bilde 1 Figur for registrering av øvelsesskudd1-5-3

På bilde 1 ser du resultatet av en del av øvelsesskytingen min. Alle skudd er sittende eller stående. På noen av skuddene har jeg brukt skytestokk. Se mer om skytestillinger i kapittel 4. Sirklene har omtrent rett størrelse i forhold til en vanlig hundremeterskive. Ser du at flere av skuddene er utenfor dødelig område (utenfor tykk svart strek) på villreinfiguren? Nå er det lett for meg å regne ut hvilke skuddavstander jeg kan bruke under jakt. Med dette resultatet kan jeg ikke skyte mot hjort med breisida til på 100 meter.

Men hvordan går det på jakt?

I skogen og på fjellet jobber du oftere under tidspress. Dyra er i fart og noen ganger kommer de med spiss vinkel. Har du dyret på kvoten? Er bakgrunnen sikker og kan kula treffe andre dyr eller kvist? I villreinfjellet kan du og oppleve press fra andre jegere som jakter på dyra du stiller mot.

Hva anbefales på jegerkurset?

På jegerkurset anbefales følgende skuddavstander på hjortevilt i ro:

  • Elg: 150 meter
  • Hjort og villrein: 100 meter
  • Rådyr: 75 meter

Det anbefales at du halverer skuddavstandene på hjortevilt i rolig bevegelse.

Rådyr kan skytes med hagle i ordinær rådyrjakt fra 25. september. Anbefalt skuddavstand på rådyr med hagle er 20 meter.

Dette er ganske grove angivelser. Jakt skjer under svært ulike forhold. I en skuddsituasjon sitter du i et tårn og har anlegg på geværet. Hjorten beiter rolig foran deg, og du har all verdens tid til å planlegge skuddet. Det er mye vanskeligere om dyret er i utmark og du sitter på stolsekken din. Dyret går litt, snur seg, stopper. Det er kratt, kvist og du har tidspress. Under slike forhold må skuddavstandene reduseres kraftig.

Hva er forsvarlig skuddavstand for deg kommende høst?

Nybegynnere på jakt må ha kortere skuddavstander. Ved å korte inn skuddavstanden litt, så er sjansene for et godt treff mye bedre.

Elg

1-5-elg70 meter på elg i ro med breisida til er vanskelig nok for en nybegynner. Lenken tar deg til en rapport om elgjakt og en brosjyre om sikre skudd mot elg. http://www.jegeropplæring.no/Elg.htm

 

 

Rådyr

1-5-radyrRådyret er fire ganger vanskeligere å treffe enn en elg. Her må du redusere skuddavstandene kraftig. Skudd med rifle mot rådyr på drev i utmark er svært krevende. Dyra er små og raske. Hvert tredje rifleskudd mot rådyr som løper ender med bom eller skadeskyting. Ved snikjakt på innmark og i utmark brukes det ofte liggende skyting med tofot. Da klarer du skudd ut til 70 meter forholdsvis greit. Se mer i denne rådyrrapporten.

Hjort.

1-5-hjortHjort på drev i utmark er vanskelige. De er raske og uberegnelige. Under gode forhold bør du klare et skudd på 50 meter. Hjort som beiter på innmark er ofte rolige. Her har du god tid til å finne rette dyret og rette skuddøyeblikket. Bruker du anlegg kan du trolig øke skuddavstanden ut til 70 meter. Her finner du en en rapport om hjortejakt og til en brosjyre med tips til hjortejegere.

Villrein

1-5-reinVillreinjakta kan noen ganger minne om jakta på hjort og rådyr på innmark. Sniker du på voksne dyr i ro, klarer du skuddavstander på 70 meter dersom du ligger med anlegg. Se mer i denne villreinrapporten.

 

De fleste nybegynnere er med en annen jeger eller et jaktlag på de første jaktene sine. Gjør jaktleder eller jaktkamerat oppmerksom på at du er nybegynner, og be om en post med god oversikt og korte skuddavstander. Helst må du ha en post der dyra passerer med breisida til. Se nøye over posten. Be jaktleder fortelle deg i hvilke retninger du kan skyte. Se om du kan finne anlegg for geværet på posten. Bestem deg for hvor det er forsvarlig for deg å skyte. ”Stopper dyra på denne siden av den lille myra kan jeg skyte. Kommer de på andre siden lar jeg dem gå”. Bestem deg for hvor det er åpent nok til å løsne skudd. Kommer dyra andre steder, – la dem gå. Du sitter mye roligere på post når du har bestemt deg for hvilke skuddsituasjoner du skal bruke.

Vurdering av skuddavstand med rifle

Skyt inn jaktrifla di slik at den treffer midt i blinken på hundre meter. Da vil det bare skille noen få centimeter om du skyter mellom 30 og 130 meter. Jakter du med rifle vil derfor behovet for å beregne skuddavstand innenfor 130 meter normalt være lite.

På lengre skuddavstander må du sjekke hvor mye kula di faller ut til målet. Men på slike avstander er det største problemet at du ikke klarer å holde rifla rolig nok.

Test treffpunktet på rifla grundig på ulike avstander om du skal skyte på mindre mål som sel, rype og gås. På slik jakt er det vanskelig å beregne skuddavstand. Kjøp deg derfor en avstandsmåler. De får du fra omkring 1500 kroner og varer i mange år. Jeg har brukt avstandsmåler på de fleste postene jeg bruker på innmark. Da vet jeg på forhånd hvilke skuddsituasjoner jeg kan bruke.

Skuddavstander med hagle.

De første åra mine som jeger drev jeg mest med gåse- og andejakt. Jeg kunne lite om hagler og patroner. Det er mye stokkender og silender langs fjæra der jeg bor. Nede i en grunn vik murte jeg opp et skjul av stein. Bak der satt jeg og leste en god bok mens jeg ventet på endene. En dag jeg satt slik, skadeskjøt jeg en stokkand. Det likte jeg svært dårlig. Den svømte utover og jeg måtte i naustet for å hente båten slik at den ble avlivet. Dette ville jeg ikke oppleve en gang til. Pinglepatroner tenkte jeg. (Jegere skylder ofte på patronene når det går galt.) Neste dag var jeg innom en butikk og kjøpte en pakke ”semimagnum”. Her gikk messingkraven midt opp på patronen. Den inneholdt 42 gram med hagl. På ettermiddagen var jeg på plass bak steinene mine igjen. Etter en time kom en enslig stokkandhann svømmende. Den klatret opp på en stein ca 25 m ute i vannet. Det smalt og sprutet noe fryktelig. Stokkanden hoppen ned fra steinen og la rolig på svøm utover. Jeg var så forfjamset at jeg glemte å bruke det andre løpet. Det endte med en ny runde etter båten. Men når jeg nærmet meg, tok den til vingene og forsvant. Jeg tok en tur på skytebanen med noen pappskiver. Ladningen var så kraftig at hagla klattet seg sammen i klumper. Flere steder var det så åpent mellom haglklattene at en stokkand fikk god plass. Da lærte jeg at gevær og ammunisjon må prøveskytes. Det gjelder å velge en patrontype som gir god spredning i ditt gevær.

Du husker kanskje at småviltet dør av at minimum to til fire hagl treffer i et vitalt (dødelig) område. Med rifla har du en kule som skal treffe et mål på ca 20 cm på 70 meter. Med hagla skal du treffe et mål på ca 7 cm på 20 meter, og du har vanligvis mer enn 200 kuler i patronen. Høres det lett ut?

Det er ikke lett. Flere undersøkelser fra USA og Skandinavia antyder at det brukes mer enn 5 patroner pr felt and eller gås. Danmarks Jægerforbund har nå som langsiktig mål å få patronforbruket ned i 2 patroner pr felt vilt.

Bilde 2 Materiell fra Danmarks Jægerforbund
faerre-anskydningerI Danmark har viltmyndighetene gjennom mange år felt gås og rev med rifle. De har og samlet inn ærfugl skutt med rifle og ekstra grove hagl. Viltet er etterpå røntgenfotografert for å se om de har små hagl i seg fra tidligere skade-skyting. Så mange som 34 % av ærfuglene hadde hagl i kroppen fra før av. Dette var fugler som var lettere skadeskutt. De med alvorlige skadeskudd var trolig død og derfor ikke med blant de innsamlede fuglene.

Den viktigste årsaken til skadeskyting med hagle var kombinasjonen dårlig skytter og for lange skuddhold. Jegerne hadde problemer med avstandsbedømmelsen. Jegerne ble testet med avstandsmåler. Da hadde de størst problemer med å fastslå avstanden til fugler i luften og ute på sjøen. På kortere avstander overvurderte jegerne avstanden, og på lengre avstander mente jegerne at det var kortere enn det faktisk var.

Hvorfor er skuddavstanden så viktig ved hagleskyting?

Det er to grunner, og her skal du få lære litt om begge:

  1. Spredning av hagla.

Heng opp gråpapir med rypefigur på 15, 30 og på 40 meter. Pass på at du har sikker bakgrunn. Skyt et haglskudd i hver av papirarkene. I det nærmeste arket sitter hullene ”tette som hagl”. På de andre arkene er det langt større avstand mellom hvert hull. Haglsvermen begynner å spre seg fra det øyeblikket den forlater løpet. Et eller annet sted lengre framme har haglene spredd seg så mye at det er plass til en rype mellom haglene. I verste fall er det bare et hagl eller to som treffer rypa i magen. Spredningen påvirkes av hvilket gevær du har og hvilken patron du bruker.

 

1-5-4På tegningen over er hagelsvermen så tett at fuglen på 8 meter blir skutt i stykker. Her blir det lite igjen til mat. På 18 meter er det god dekning på hagelsvermen og de aller fleste fugler ville fått ett eller flere dødelige treff. På 36 meter har haglene spredd seg mye mer. Selv om du sikter midt på fuglen så kan du ende med bom- eller skadeskyting. Her ser du at det er plass til mange uskadde ender innenfor haglsvermen.

Under ser du resultatet av prøveskyting av hagl mot rypefigurer på 15, 30 og 40 meter. Det meste av ei rype er fjær. Det dødelige området er hodet, nakkesøylen, ryggsøylen og lungene. Det er her du må treffe for at fuglen skal dø raskt.

Over bildet er lagt en plastmal som viser dødelig område på en rype (rød strek). Det er brukt stålhagl nr 4 som er anbefalt til rypejakt. Det ble skutt med ¼ trangboring. Du får lære mer om trangboring i kapittel 2.

Testskyting 15 meter.

Skuddet sitter litt lavt. Haglene sitter så tett at rype ville fått et dødelig treff de fleste steder i sentrum av haglsvermen.

Bilde 3 Testskyting rype 15 meter1-5-5

Testskyting på 30 meter.

Haglene har spredd seg mye mer. Det er ikke nok å treffe rypa. En må ha 2-3 hagl i dødelig område for at den skal dette på stedet. Selv midt i treffbildet er det mange steder så åpent at rypa bare ville blitt skadeskutt. Selv med et godt treff vil mange ryper fly videre med skade.

Bilde 3 Testskyting rype 30 meter1-5-6

Testskyting 40 meter.

På 40 meter ville de aller fleste rypene flydd videre selv etter et godt plassert skudd. Mange av dem ville vært skadet. Skudd på denne avstanden er helt uforsvarlig.

Bilde 5 Testskyting rype 40 meter1-5-7

2. Skyteferdighet

De fleste bruker hagle til å skyte på dyr i fart eller fugler i flukt. Da har du liten tid. Du må skyte før skuddavstanden blir for lang. Men hva er for langt?

Danmarks Jægerforbund har prøvd. De har invitert noen av landets beste haglskyttere til test på leirduebanen. De begynte med leirduer skutt ut sidelengs med 20 meters skuddavstand. Etter hvert økte avstanden til 25 meter, 30 meter og 35 meter. Ved 35 meter brukte de aller fleste deltagerne 3 eller flere patroner pr leirdue. Større amerikanske undersøkelser viser at det bare er 3-4 % av skytterne som jevnlig klarer å treffe mål på 35 meter. Dette var på leirduebanen der en sto stødig og var forberedt når leirdua kom. Det samme er prøvd under praktisk jakt. Jegerne har hatt med kontrollører med avstandsmåler. Også her øker antallet bom- og skadeskudd kraftig når skuddavstanden overstiger 30 meter. Problemet er både jegernes skyteferdighet og spredningen av haglene. Du husker regelen fra rifleskyting: Dobling av skyteavstanden, firedobler krav til skyteferdighet. Noe av det samme synes å gjelde ved leirdueskyting. Undersøkelsene viser og at jegere som øvelsesskyter mye, har færre bomskudd og skadeskudd. Men da må de ikke bli bråkjekke og øker skuddavstanden.

Avstandsbedømmelse er vanskelig. Det problemet er størst med fugler mot himmelen og fugler over vann. Vi må derfor ha litt å gå på når vi anbefaler skuddavstand til småviltjegere. Praktiske forsøk, og testkyting av haglspredning viser at risikoen for skadeskyting øker uforsvarlig mye ut over 20 meters skuddavstand.

Forsøk i Danmark viser at en jeger trenger litt å gå på under ande-og sjøfugljakt. Mange av de skadeskutte fuglene dykker og er vanskelige å få tak i. Danmarks Jægerforbund fraråder jegerne å skyte double (skyte en fugl med første løpet og en annen med andre løpet) på ender og gjess. Her må en holde igjen andreskuddet til avliving dersom fuglen er skadet.

Skudd mot fugl må treffe hode, nakke eller lunger for å være dødelige. Når fuglen flyr mot deg eller på tvers, er det lettere for haglene å trenge inn i lungene eller i nakken. Flyr fuglen fra deg, må det enkelte hagl gjennom magen eller kråsen for å drepe. Skudd skrått bakfra er derfor mye mindre drepende. Dette er prøvd ut gjennom praktisk fasanjakt. Ved motskudd døde fasanene forholdsvis greit av selv ganske små hagl. Ved bakskudd ble det mye skadeskyting. Haglene ble i større grad funnet igjen i vom og krås. Problemet løste seg ved å øke haglstørrelsen. Større hagl har større gjennomtrengningsevne. De større haglene knekte og vingebeinet til fuglene slik at de styrtet i bakken. Ulempen ved å bruke større hagl er at du da har færre hagl i patronen.

Avstandsbedømmelse når en skyter med hagle

Rypa letter overraskende. Hagla er på veg mot skuldra. I løpet av et kvart sekund må du vurdere om fuglen er på kort nok hold. Blir du usikker er fuglen raskt utenfor skuddhold,- og du er irritert.

Vurdering av avstand kan trenes inn. Tren deg på å vurdere hva som er innenfor og hva som er utenfor 25 meter. Mål opp skrittlengden din med målband. Treninga tar du når du likevel er ute og går. Stopp et øyeblikk og vurder: Hvor langt er det til neste gateskilt/plakatbukk/stolpe eller lignende. Skritt opp og regn ut avstanden. Gjenta noen tusen ganger og du blir god til å vurdere skuddavstander passe for hagle.

Under noen forhold er det vanskeligere å vurdere rett avstand.

Vi vurderer avstanden for kort når:
  • I kraftig sollys og klarvær med snø.
  • Når du ser over en liten dal.
  • Når det du ser på står ute på en åpen ensformig flate. for eksempel en grasmark. Da har du ikke andre kjente ting du kan sammenligne størrelsen med.
  • Objekter som kommer i silhuett mot himmelen. Dette kan gjelde på mange former for fuglejakt.

Vi vurderer avstanden for lang når:

  • Det er tåke, tungt gråvær og mørke. Da ser du få detaljer,og det er lite kontrast mot bakken.
  • Det du ser på er delvis skjult bak trær, busker og lignende.
  • Når det er bratte oppover- eller nedoverbakker.
  • Når det du ser på går i ett mot bakgrunnen og det blir lite kontrast.

Har du fått med deg det viktigste i kapittel 1.5? Sjekk deg selv i en quiz…

 

Vedlegg: Skjema for registrering av øvelsesskudd elg.
Vedlegg: Skjema for registrering av øvelsesskudd rådyr
Forrige side                                              Neste side