Kapittel 2.1 Hagler og ammunisjon

Her finner du kunnskap om ulike typer hagler. Vi går gjennom hvilke deler ei hagle består av, og hvordan ei hagle virker. Du får vite litt om hvordan ei hagle kan tilpasses kroppen din. Vi ser og på hvordan trangboringa kan påvirke skuddavstand. Her lærer du om nødvendig vedlikehold av hagla di. Du får kunnskap om valg av riktige patroner til hagla.

Her kan du få teksten lest opp:

Ulike typer hagler

Ei hagle kan ha ett eller to løp. Løpa kan ligge ved siden av hverandre (sideligger) eller de kan ligge over hverandre (over-under) De aller fleste hagler har glatt løp.

Tre typer hagler.

Vi har tre ulike mekanismer for å få fram patroner for skudd i hagler.

  • Brytvåpen.

2-1-2Du kan åpne våpenet (bryte det) og legge inn patronen i kammeret. Deretter lukker du våpenet og kan skyte. Etter skuddet må du åpne hagla, ta ut tomhylsen og legge i ny patron. Dette er den absolutt mest vanlige formen for hagler i Norge. Alle dobbeltløpete hagler er av denne typen. Det fins og noen enkeltløpete hagler som er brytvåpen.

  • Pumpehagle

2-1-3Du kan putte patronene i et magasin. Forskjeftet går på skinner. Når du drar forskjeftet mot deg kastes tomhylsa ut, og når du skyver forskjeftet fram igjen presses en ny patron inn i kammeret. Deretter kan du skyte. Du må gjør den samme bevegelsen med forskjeftet for å få en ny patron på plass. Pumpehagler er vanligvis rimelige, robuste og driftssikre. De krever litt mer vedlikehold enn brytvåpen. Pumpehagler er lite brukt i Norge.

  • Halvautomat

2-1-4

Her putter du patroner i magasinet. Så drar du i en hendel som spenner slagmekanismen. Når du trykker av, går litt av krafta i patronen til å kaste ut tomhylsa automatisk og til å dra en ny patron på plass i kammeret. Det går av et nytt skudd hver gang du drar i avtrekkeren. Halvautomathagler er ofte litt mindre driftssikre og krever mer reingjøring og stell enn et brytvåpen. De har vanligvis litt mindre rekyl.

Pumpehagler og halvautomater har vanligvis plass til mer enn to patroner. I Norge er det ikke tillatt å ha mer enn to patroner i hagla under jakt.

De aller fleste hagler som selges i Norge er brytvåpen med to løp over hverandre (over – under hagler). Om en velger sideliggere eller over- under hagler er mest en smakssak. En ”brekker” hagla når den ikke er i bruk. Da er det lett for alle rundt å se at den er ufarlig. Det kan være vanskelig for de rundt å se når en halvautomathagle er sikret. Putt en tomhylse på tvers av spennmekanismen. Da ser andre at den er blokkert.

Delene på et brytvåpen.

Et brytvåpen kan vanligvis deles i 3: Skjefte med låskasse, løp og forskjefte. Under transport er det vanlig å dele hagla. I kapittel 6 skal vi gå gjennom reglene for transport av våpen.

I videoklippet under går jeg gjennom de forskjellige delene på ei hagle.

Lær deg navna på delene. Bakerst på skjeftet har vi bakkappa som skal plasseres mot skuldra. Bakkappa er ofte laget av hard plast eller den har et innlegg av myk gummi. Det gir mildere rekyl. Øverst på skjeftet har vi skjeftekammen. Den smalere overgangen mellom skjeftet og låskassen kalles skjeftehalsen.

Bilde 1 Delene på en hagle2-1-5

På de fleste hagler sitter sikringen på oversiden av låskassa.  Sikringen slår seg vanligvis automatisk på når du åpner hagla. Du skyver sikringen framover (avsikrer) like før skuddet går. Under låskassa ser du avtrekkeren. En dobbeltløpet hagle kan ha en eller to avtrekkere. Hagler med dobbelt løp kan ha en avtrekker til hvert løp. Noen har bare en avtrekker og en løpsvelger. Da kan du bestemme hvilket løp som skal fyres av først.

Våpenet avfyres når du drar i avtrekkeren. Da frigjøres en spent stålfjær (slagfjæra). Fjæra dytter framover en stålstift (tennstiften). Når tennstiften med stor fart treffer midt bak i patronen, antennes kruttet. Kruttgassen driver haglene ut av løpet med en fart på ca 400 meter i sekundet.

Slagfjær og tennstift sitter inne i låskassa. Der sitter og sikringen som holder slagfjæra tilbake. Sikringen må kobles fra før du kan trekke av skuddet. Når du lukker hagla, spennes slagfjæra bak hanen og tennstift. Sikringen slår du vanligvis av oppå skjeftehalsen i det du løfter hagla for å skyte. De fleste hagler har i dag en dobbeltvirkende sikring. Men med slagfjæra spent, er det alltid en fare for at mekanisk svikt kan løsne skuddet. Slag mot et slitt gevær kan i noen tilfeller være nok….Derfor skal gevær behandles forsiktig, og alltid tømmes når det er fare for slag og fall. Vi skal se mer på det når vi går gjennom sikker våpenbruk i kapittel 3 og 4.

Noen hagler har en sikring som må slås på manuelt. En del hagler har en enkeltvirkende sikring. Disse haglene er dårligere sikret mot vådeskudd. Noen våpen har sikringen plassert andre steder enn på skjeftehalsen.

Bilde 2 Klikkpatroner
2-1-7Du lærer mest om våpenet ved å holde det i hendene. Be om å få hjelp til å plukke fra hverandre og sette sammen igjen ei hagle på en av kurskveldene, f. eks kurskveld 2, 3 eller 4. Da sjekker du først at hagla er tom, eller at det bare er klikkpatroner i hagla. Klikkpatroner er uten tennhette, krutt og hagl. Klikkpatronen har en kraftig fjær inni som gir litt etter når tennstiften slår fram. Da unngår du at tennstiften overbelastes og knekker.

Når du har skutt, åpner du hagla ved å dra toppleveren til side. De fleste hagler er utstyrt med en ekstraktor som dytter patronene litt ut av kammeret. Da er det lettere å ta ut tomhylsene og sette inn nye patroner. Noen hagler er utstyrt med ejektor, som kaster de utskutte patronene et par meter bakover. Tanken er at det da skal være raskere å putte inn nye patroner. Så travelt har vi det sjeldent under jakt. På hagler med ejektor legger vi handa over kammeråpning for å fange opp tomhylsene. Da slipper du en tur bakover i lyngen for å leite opp tomgodset ditt. Slik unngår vi at andre turgåere ser på oss jegere som natursvin.

Jeg hadde gjort unna jegerkurset og måtte ha ei hagle. I den tida trengte en ikke polititillatelse for å kjøpe hagle. Hagler visste jeg lite om, men jeg var god til å lese annonser. Etter et par uker dukka det opp en annonse, og noen timer seinere dukka jeg opp hos selgeren. Det var ei lita dame og både hagla og dama så grei ut. Første nedturen kom da jeg dukket spørrende og forsiktig opp på vår lokale leirduebane. Der tok Arnfinn og de andre godt i mot en amatør. Jeg fikk noen velvillige råd. Etter noen forsiktige antydninger skjønte jeg at hagla var alt for liten til meg. ”Må passe til kroppen” sa de. Hagla hadde ejektor, og skudda gikk av hver gang. Etter noen runder, og vennlig veiledning traff jeg noen leirduer.

Jeg jakta med den hagla et par år. Det var utrolig hva jeg klarte å bomme på. Jeg syntes det er feigt å skylde på døde ting, og tok ansvaret for bomskudda på meg. En ettermiddag var jeg på kveldstur opp langs åsryggene bak huset. Da ser jeg noe stort og svart som kommer baksende mot meg med god fart. Tiuren blir oppmerksom på meg litt for seint. Det tar tid å snu fem kilo kjøtt i lufta slik at den i stedet prøvde å seile i bue rundt meg. Skuddavstand ca 20 meter. Ingen av løpene hadde noen synlig effekt. Tiuren bremset opp lengre nede på ryggen og satte seg i et tre. Jeg sneik meg etter med friske patroner i hagla. Godt innenfor haglhold tar den til vingene igjen. Framdeles gir to skudd ingen effekt. Jeg følger etter nedover, men denne gangen hadde tiuren ikke tenkt å stoppe. Jeg setter meg på en stein og funderer. Dette går ikke lenger! Under juletreet to uker etter lå det sannelig meg en helt ny hagle med et ekstra hagle/rifleløp. Gave fra Fruen! Fruen visste ingen ting, men bidro med et stort kyss på kinnet.Utrolig hva julenissen får til bare du oppgir bankkortnummeret.

I romjula var det leirdueskyting. Etter gratulasjonene ble jeg vinka inn på standplass. Jeg traff første leirdua! Idet jeg åpner hagla får jeg tomhylsa midt i panna. Jeg var nær besvimelsen av forskrekkelse. Nyhagla hadde ejektor!

Tilpasning av hagle.

Hagle er spesielt egnet for skudd mot mindre vilt i bevegelse. Da har vi ofte kort tid på oss. Derfor må hagla og kroppen passe noenlunde sammen. Bakkappen skal godt på plass i skuldergropen og skjeftekammen skal ligge oppunder kinnbeinet ditt. Da skal du kunne se rett framover hagleløpet uten å måtte krøke deg sammen eller strekke på deg.

Bilde 3 Senterlinje

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Still deg foran speilet. Tenk deg en rett linje fra navlen til nesen. Det høyre øyet ditt ligger ca 3 cm til høyre for linja og høyere enn skuldra. Skuldra der bakkappen skal plasseres ligger ca 15 cm til side for linja. Da har du et problem når du skal se rett framover sikteskinna på hagla uten å bøye hodet til side. Heldigvis har hagleprodusenten tenkt på dette og bøyd hagleskjeftet litt til høyre (cast off for høyreskyttere) og nedover (fall ved hel). For venstreskyttere er kolben bøyd mot venstre. Lengden på skjeftet må og passe for deg. Når kolbekappen er inne i albuleddet skal avtrekkeren være omtrent der første leddet på høyre pekefinger er. Vi ser nærmere på skytestillinger i kapittel 4.

Du har sikkert oppdaget et folk har forskjellig kroppsform. Derfor burde hagleprodusenten laget et våpen spesielt til deg. Noen lager hagler etter kjøperens kroppsmål. Det blir dyrt. De aller fleste produsenter lager en hagle som passer til et gjennomsnittsmenneske. Men hva om du ikke har en gjennomsnittskropp? Da kan du få gjort mindre tilpasninger av hagla.

  • Lengden kan justeres. En kan ta av eller legge litt til bakerst på skjeftet. Noen ganger må en ta av treverket litt, og noen ganger legger en inn et mellomstykke eller en tykkere kolbekappe. Noen hagler leveres med ekstra mellomlagsskiver. Da kan du bestemme lengden selv.

Bilde 4 Mellomlagsskiver
2-1-9Høyden på skjeftekammen kan justeres. Her kan en ta av litt på treverket eller en kan legge på litt. Du kan få kjøpt ferdige skjeftekam-forhøyere som kan limes på. Noen velger å få laget stillbar høyde på skjeftekammen.

  • Vridningen er det vanskeligere å få gjort noe med. Da må hagla vanligvis innom et våpenverksted. De fleste velger å tilpasse kroppen til den vridningen hagla har.

Det er viktig at hagla passer sånn noenlunde til deg. Men husk, hagla skal passe når du har jaktklærne på. Ta derfor med deg en som har litt kunnskap om hagleskyting når du skal kjøpe hagle. Du kan og gå til en butikk der du vet at ekspeditøren har kunnskap og er til å stole på.

Kaliber.

Hagler kan leveres med forskjellig innvendig størrelse (diameter) på løpet. Vi bruker et gammelt engelsk målesystem når vi skal oppgi diameteren på hagleløpet:

Før i tida så støpte en blykulene selv. Engelskmennene tok utgangspunkt i et pund (453 gram) med bly. De kunne da støpe mange små, eller noen få store kuler av blyet. Tenk deg at de støpte 12 like store kuler av blyet. Geværet som hadde et løp som passet til disse kulene ble kalt kaliber 12. Men de kunne og støpe 20 litt mindre kuler av blyet. Geværet som passet til disse litt mindre kulene var da kaliber 20.

Det mest brukte haglkaliberet i Norge er i dag kaliber 12. En del bruker kaliber 20, som har litt mindre løpsåpning. Kaliber 20 hagler er vanligvis litt lettere enn kaliber 12 hagler. Innvendig diameter på et hagleløp i kaliber 20 er bare 3 millimeter mindre enn på løpet i en kaliber 12.

Det fins og en rekke andre haglkaliber i salg. En del eldre hagler er i kaliber 16. Utvalget av ammunisjon er størst til kaliber 12 hagler. Ofte får du kjøpt treningsammunisjon til kaliber 12 på leirduebanen. På mange leirduebaner er det den eneste ammunisjonen de selger.

Se på løpet av ei hagle. Bakerst mot skjeftet er løpet tykkest (kammeret). Det er der patronen skal dyttes inn. Her skal det være plass til både haglene inni patronen og hylsa rundt haglene. Foran ved munningen trenger det bare å være plass til haglene, for hylsa blir værende igjen i kammeret.

Lengde på kammeret og patronen.

Bilde 5 Ny og brukt haglpatron

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Tenk deg en haglpatron i kaliber 12. Kaliberet forteller hvor tykk (diameteren) patronen er. Men du vet fremdeles ikke hvor lang den er. Haglpatroner lages i litt forskjellige lengder. Kaliber 12 patroner får du f. eks i 65 mm, 67mm, 70 mm og 76 mm. De aller fleste kaliber 12 patroner selges med 70 millimeters lengde.

På bildet 5 ser du en ubrukt og en brukt haglpatron i kaliber 12. Ser du at den skutte patronen er lengre? Plasthylsa folder seg ut i tuppen når skuddet går. Det er viktig at du velger en patron som passer til kammeret i hagla di. Kammeret må være så langt at det har plass til en utbrettet patron. Tenk deg at du har en hagle beregnet på 70 mm patroner. I et sløvt øyeblikk putter du inn en patron på 76 mm og skyter. Plasthylsa bretter da seg litt inn i løpet slik at det blir i trangeste laget for haglene på veg ut. Gasstrykket kan da øke mer enn hagla di har godt av. Det går oftest bra, men ikke alltid. Velg derfor alltid patroner som passer til hagla.

Når du kjøper haglpatroner må du derfor oppgi både kaliberet og lengden på patronen: ”Jeg skulle hatt noen patroner i kaliber 12/70.” Du kan skyte kortere patroner enn det hagla er beregnet for. Du kan f. eks bruke 65mm patroner i ei hagle beregnet for 70 millimeter. Dette kan høres litt komplisert ut, men i praksis går det greit. Du klarer å huske både kaliber og kammerlengde på hagla. Da oppgir du bare det når du skal kjøpe patroner. Men sjekk patronlengden når du låner noen patroner av en kamerat på jakt!

Trangboring.

Bilde 6 Munning med choker og chokenøkkel
2-1-12Haglene begynner å spre seg når de forlater munningen på geværet. Spredningen fortsetter så lenge de er i lufta (se bilde 10). Men spredningen er mindre enn de fleste tror. Ute ved 30 meter er haglsvermens diameter vanligvis ikke mer enn 1 meter. 30 meter er det lengste hold en bør bruke hagle på. På alle hold kortere enn 30 meter, vil haglene være tettere sammen.

De fleste hagler har en liten inn-snevring i løpet like foran munningen. Dette kalles en trangboring. Trangboringen er vanligvis bare noen tiendedels millimeter. Trangboringen kan være fast i løpet eller den kan være utskiftbar. Utskiftbare trangboringer kalles choke. Med utskiftbare choker kan du selv bestemme hvor mye trangboring hagla skal ha. På bildet 7 ser du to choker. Den til høyre (full trangboring) er tykkest og snevrer derfor inn hagleløpet mest. Den gir derfor størst trangboring.

Bilde 7 To choker
2-1-13Utskiftbare choker må skrues fast i hagla. Det er viktig at de ikke løsner under skyting. En gang i året tar du chokene ut og gjør de reine. Sett gjengene inn med litt kobberpasta eller olje og skru de inn igjen.

Hagler kan leveres med åpen sylinder (uten trangboring), forbedret sylinder, ¼ , ½ , ¾ og full trangboring. Forskjellen mellom åpen sylinder og full trangboring på en hagle i kaliber 12 er mindre enn 1 millimeter på diameteren. Det er sjelden en bruker mer enn halv trangboring i hagla. Med stålpatroner er det anbefalt at du ikke bruker mer enn halv trangboring.

Jo mer trangboring, jo tettere blir den sentrale delen av haglsvermen på 30 meter. Men med stor trangboring vil spredningen på 30 meter vanligvis bli mer ujevn. Flere hagl kommer borti hverandre og noen havner langt ut til siden. Haglene i midten klumper seg vanligvis mer, framfor å spre seg jevnt utover.

Testskyting av hagla.

Det er stor forskjell på gevær og patrontyper. Et geværmerke kan skyte gode skuddbilder med en type patron, men klatter haglene utover med en annen patrontype. Det er derfor viktig å prøveskyte geværet ditt med den patrontypen du vil bruke. Velg gjerne en patrontype som er lett å få kjøpt der du bor. En slik prøveskyting kan ta litt tid, men du har glede av den i alle de åra du bruker samme hagle og samme patrontype. Patroner som gir god dekning i geværet ditt, gir deg mer felt vilt og mindre skadeskyting.

I kapittel 1 lærte vi at det er vanskelig å treffe vilt i bevegelse med hagle. Det er lettest å treffe med en haglsverm med stor diameter. Med økende trangboring blir den drepende delen av haglsvermen mindre. De fleste av oss er så dårlige haglskyttere at vi trenger en så stor diameter på haglsvermen som mulig for å treffe en fugl i lufta. Det er lettest å treffe med liten trangboring, men samtidig må haglsvermen være så tett at du får inn drepende treff.

Hvor stor trangboring skal du velge når du skal jakte? Trangboringen må være akkurat stor nok til å drepe en rype på 30 meter. Da må du ha 2-3 hagl i rypas vitale deler. Her må du prøve deg fram. Heng opp et papirark eller en papp-plate på 30 meter. Sikt midt på den og skyt med den hagla og den ammunisjonen du tenker å bruke på jakt. Begynn med åpen sylinder. Det gjelder å få størst mulig spredning av haglene, samtidig som svermen skal være tett nok til å treffe ei rype i vitale deler med 2-3 hagl. De aller fleste jegere har sjelden bruk for mer enn halv trangboring på vilt i bevegelse.

20 meter er lengste skuddavstand på gås og rådyr. Skyt med den minste trangboringen du har på 20 meter. Bruk en passende patron, f. eks stål med haglstørrelse BB til 1. Gå fram og se over papplata. Er det nok hagl i vitale områder til å drepe gåsa eller rådyret? Et rådyr er ca 130 cm langt, men lungeområdet er ca 15 cm i diameter.

Bilde 8 Testskyting mot rådyr. Kvart trangboring, haglstørrelse BB og skuddavstand 20 meter2-1-14

Skuddet på bilde 8 sitter litt høyt. På tross av det ser vi at det er nok hagl i lungeområdet (rød sirkel) til at rådyret er godt og vel dødt.

Bilde 9 Testskyting mot rådyr. Trekvart trangboring, haglstørrelse BB og skuddavstand 20 meter

dscf1677

På bilde 9 ser vi at haglene sitter mye tettere enn på bilde 9. Det skyldes at her er det skutt med større trangboring. Det holder med 5 treff i lungeområdet. Her er det unødvendig mange hagl i dyret. Testskytingen viser at jeg bør bruke kvart trangboring i hagla mi på skudd mot rådyr. Da dekker haglsvermen et større område. Jeg har da litt mer å gå på om skuddet skulle være dårlig plassert.

Bilde 10 Rypefigur for testskyting

2-1-16På bilde 10 ser du en rype som flyr. Du kan kopiere den opp til 35 cm fra nebb til hale. Lim den på et bredt gråpapir og skyt med forskjellige patroner på 30 meter. Hvilke patroner gir jevn og tett nok dekning? Se kapittel 1.5

Bilde 11 Rypefigur med dødelig område

1-4-9Lag en rype i samme størrelse i klar plast. Tegn det dødelige området med rødt,- se bilde 11. Sjekk om du har fra 2 – 4 hagl i vitale (dødelige) treffområder. Dersom du ikke har nok dødelige hagl i fuglen, må du enten prøve en annen patron, øke trangboringen eller korte ned på skuddavstanden.

På fugler som svømmer lavt i vannet, er bare hodet og nakke tilgjengelig for skudd. Da trenger du stor trangboring og korte hold for å skyte dødelige skudd. Se hvor mange treff du har i hodet og nakken på fuglesilhuetten på bildet 10.

Her finner du et ferdig opplegg for testskyting av hagle: smaviltprosjektet-sluttrapport Last ned rapporten. Lagre den på din egen datamaskin, og kjør fila derifra. Bruk Adobe reader. Da virker videoklippene i rapporten.

Kjøp av hagle.

Hagler med dobbelt løp får du fra 4000 kroner. De aller fleste nyere hagler er solide og virker godt. En solid jakthagle tåler å bli brukt i mer enn femti år. Kjøp derfor ei hagle som er solid, som passer til deg og som du liker. Når du deler prisen på femti blir det ikke store kostnadene pr. år. Det kan bli dyrere å kjøpe noe du må skifte etter et par år med jakt.

En pent brukt jakthagle kan være et godt kjøp. Ofte kan det være bedre å kjøpe en god brukt hagle framfor en ny i laveste prisklasse. Velg et anerkjent merke som det fins reservedeler til. Snakk med jegere du kjenner. Hør om de har noen solide haglemerker de vil anbefale. En del butikker tar inn brukte hagler for videresalg. Du kan og leite på nettet eller i rubrikkannonser i de større jaktbladene. Ta gjerne med deg en våpenkyndig på råd. Husk at du må ha politiets tillatelse for å kjøpe et våpen. I kapittel 6 kan du lese mer om regler for kjøp og oppbevaring av våpen.

Vedlikehold av hagle.

Fuktighet er det største problemet for hagla. Ta derfor hagla fra hverandre når du kommer hjem. Dra gjennom løpet med pussesnor eller en pussestokk med tøylapp. Tørk av treverk og stål utvendig. og legg hagla til tørk i romtemperatur. Treverket har ikke godt av å bli hardtørket nær en ovn.

Bilde 12 Pusseutstyr for hagle2-1-18

Smør skjeftet og forskjeftet inn med et tynt lag treolje (for eksempel teak- eller møbelolje) når det virker tørt.

Puss en gang innimellom over stålet med ett tynt lag med våpenolje eller lignende. Treverket har ikke godt av våpenolje. Ha litt våpenolje under og rundt utdragerne ved kammerenden. Ha litt våpenolje på en pusselapp eller snor og dra gjennom løpene fra kammersiden. Nyere hagler har forkrommet løp. Sjansene for rust i løpet er da liten.

En gang eller to i året må du ha litt grease på glideflatene mellom låskassa, kammeret og forskjeftet. Ta ut choketubene. Gjør de reine og sett de inn med litt olje eller helst kopperpasta og skru de inn igjen.

Lever inn våpenet til reparasjon straks du merker en mekanisk feil. Reingjøring inne i mekanismen overlater du til et våpenverksted. Det trengs med noen års mellomrom, alt etter hvor mye du bruker hagla.

Under viser børsemaker Petter Sannes på Åndalsnes hvordan du steller hagla etter en tur på skogen eller skytebanen.

Du må gi hagla litt grundigere vedlikehold før du setter den bort for sesongen. Petter Sannes viser i videoklippet under hvordan du tar sesongvedlikeholdet.

Haglpatroner.

Se på bilde 13. Hylsa består av en plastsylinder som er festet i en messing-hylse. Bakerst på messinghylsa er tennhetten. Når tenn-nåla treffer her, sendes en stikkflamme inn i patronen og kruttet antennes. Kruttet driver ut en liten plastkopp, og inni den er haglene. Plastkoppen åpner seg når den kommer ut av løpet. Haglene fortsetter videre mot målet samtidig som de sprer seg.

Bilde 13 Åpnet Haglpatron2-1-19

Haglene kan være laget av forskjellig materiale. Vi skiller mellom lette og tunge haglmaterialer.

Bly, vismut og ulike wolframlegeringer regnes som tunge. Bly ble høsten 2015 igjen lovlig til jakt på de fleste viltarter i Norge. Unntaket er jakt i våtmarksområder etter en del arter ender og gjess. Bly er giftig i svært små konsentrasjoner og kan påvirke hjernen og nervenettet. Det kan gi konsentrasjons-vansker og atferds-forstyrrelser. Miljømyndighetene ønsker å begrense forbruket av bly.

Det vanligste lette haglmaterialet er stål. Stål er billig og lett å få tak. Stålhagl er testet med titusenvis av skudd mot fugl og har rikelig drepeevne innenfor de avstander vi skal skyte på. Stål er hardt, og du vil få en del rikosjetter når du skyter mot stein. De kan treffe hunden, jaktkameraten eller deg selv. Kanskje er det lurt å bruke bløtere haglmateriale dersom du jakter etter fjellrypa?

Det fins og en rekke andre haglmaterialer i bruk. En del av disse patronene er til dels svært dyre og er mest for spesielle jaktformer eller for spesielt interesserte.

Haglpatronen skal kunne drepe alt vilt fra rådyr og nedover innenfor de lengste skuddhold som anbefales. Da må haglpatroner med lette hagl som stål og tinn forlate haglløpet med en fart på minimum 400 meter i sekundet. Tunge hagl som vismut, Tungsten-Matrix eller Hevi-Shot må ha minimum 375 meter i sekundet. Tar du hensyn til dette, har alle haglpatroner nok drepeevne på alle anbefalte haglhold.

Vi har sett at haglpatroner har forskjellig kaliber og forskjellig lengde. Men haglene i patronen kan og ha forskjellig størrelse. Patronen har begrenset plass og du må enten velge få og store hagl, eller mange og små. Store hagl trenger lengre inn i viltet og må brukes til større vilt som rådyr, rev og gås. Små hagl er tilstrekkelig til å drepe duer og ryper. Her må du først og fremst velge store nok hagl til å drepe, men det må være tilstrekkelig med hagl til at du er sikker på å treffe dødelig område.

Njff har laget et hefte om haglammunisjon. Tabellen under er fra heftet. Den er laget for at du skal slippe å bruke hundrevis av skudd for å prøve deg fram. I tabellen finner du anbefalte haglstørrelser for forskjellige typer haglmaterialer og forskjellige typer vilt.

haglstorrelser

Haglstørrelser oppgis vanligvis med nummer mellom 8 og 1. Grove hagl kalles BB (Buckshot). Haglnummeret er trykket utenpå patronesken og på hver patron. Hagl nr 8 er 2 ¼ millimeter og patronen har minst og flest hagl. Hagl nr 5 er 3 millimeter og hagl nr 1 er på 4 millimeter. I en stålpatron til rypejakt (nr 5) er det ca 275 hagl. I en stålpatron til rådyrjakt (BB) er det ca 87 hagl.

En riflekule kan drepe et rådyr på 100 meter. Kan du skyte med hagle på et rådyr på 40 meter dersom du bare bruker kraftig nok patron med store nok hagl? Hagle er ikke et presisjonsvåpen, og haglene sprer seg mye fra 20 meter og utover. Jeg har sett resultater fra prøveskyting med grove hagl på rådyrfigurer på 40 meter. Haglene spredde seg så mye utover at det var bare slump om en traff beina, låret, hodet eller vomma. Du får det samme problemet om du prøver for lange skuddhold på gås. Langskudd er dyrplageri, og en av de viktigste grunnene til skadeskyting med hagle.

Du får og kjøpe haglpatroner med bare en kule i. De kalles slug, brenneke eller sabot. De er regnet som hagl-ammunisjon og konstruert på litt forskjellige måter. I Norge er disse kun lov å bruke på rådyr og villsvin. I slugs er det vanligvis blykule. Til jakt på villsvin med hagle er slugs eneste godkjente ammunisjon.

Det er en voldsom kraft når du fyrer av en patron i hagla. Det er ikke samme krafta dersom en patron antenner eller smeller i friluft. Det skal mye til for å få en patron til å gå av. Derfor er det helt greit å oppbevare dem i lomma. De går heller ikke av om du mister dem i gulvet. Men hold likevel god orden på patronene dine. Unger er nysgjerrige og kan ha god lyst til å slå en spiker inn i tennhetta for å se hva som skjer. Da kan det gå ut over både hender og syn.

Oppbevaring av haglpatroner.

Haglpatroner kan oppbevares i mange år. De vil helst ha det litt kaldere enn romtemperatur. Unngå oppbevaring i rom med høy luftfuktighet. Da kan stålhagl begynne å ruste.

Etter noen års jakt har de fleste et godt utvalg av patrontyper og patronstørrelser. En del av patronene har vært med på mange og lange turer. Da blir plasten slitt, det er umulig å lese hagltype og haglstørrelse. Da er patronen ubrukelig til jakt. Bruk dem til øvelsesskyting. Legg derfor patronen tilbake i originalesken etter hver tur.

Har du fått med deg det viktigste om hagler og patroner? Test deg med en quiz…

Forrige side                                  Neste side