Her finner du kort og enkel kunnskap om hagler: typer, deler, hvordan de virker, tilpasning til kroppen, trangboring, vedlikehold og valg av patroner.
Ulike typer hagler
Ei hagle kan ha ett eller to løp. Løpene kan ligge ved siden av hverandre (sideligger) eller de kan ligge over hverandre (over-under). De aller fleste hagler har glatt løp innvendig.
Tre typer hagler.
Brytvåpen.
Du kan åpne våpenet (bryte det) og legge inn patroner. Deretter lukker du våpenet og kan skyte. Så tar du ut tomhylsen og legge i nye patroner.
De fleste har to løp, over/under,-eller ved siden av hverandre.
Dette er den absolutt mest vanlige formen for hagler i Norge.
Pumpehagle
Pumpehagla har ett løp og magasin for patroner.
Når du drar forskjeftet mot deg kastes tomhylsa ut, og når du skyver det fram presses en ny patron inn i kammeret. Deretter kan du skyte, og gjenta bevegelsene.
Pumpehagler er vanligvis rimelige, robuste og driftssikre,- men lite brukt i Norge.
Halvautomat
De har ett løp og magasin. Etter skuddet kastes tomhylsa automatisk ut, og ny patron mates inn i kammeret. De krever mer vedlikehold.
Pumpehagler og halvautomater har vanligvis plass til mer enn to patroner. I Norge er det ikke tillatt å ha mer enn to patroner i hagla under jakt.
Når brytvåpenet er åpent (brukket), ser alle at den er ufarlig. De andre hagletypene har lukket system. Der må du sette noe inn i spennmekanismen (eks tomhylse) slik at andre ser at den er ufarlig.
Delene på et brytvåpen.
I videoklippet under går jeg gjennom de forskjellige delene på ei hagle.
Hoveddeler: på hagla: skjefte med låskasse, løp og forskjefte.
- Bakkappe (skal mot skulderen)
- Skjeftekam (øverst på skjeftet)
- Skjeftehals (smal overgang)
- Sikring (ofte på oversiden av låskassa)
- Avtrekker (1 eller 2 på dobbeltløp)
Bilde 1 Delene på en hagle
Slagfjær og tennstift sitter skjult inne i låskassa. Der sitter og sikringsmekanismen som holder slagfjæra tilbake.
Når du lukker hagla, spennes slagfjæra bak hanen og tennstift. De fleste jakthagler sikres da automatisk.
Men med slagfjæra spent, kan en mekanisk svikt løsne skuddet. Slag mot et slitt gevær kan i noen tilfeller være nok. Hagla skal alltid tømmes når det er fare for slag og fall.
Praktisk øvelse.
Bilde 2 Klikkpatroner
Kursleder har med hagle på Samling 2. Be om å få prøve å plukke fra hverandre og sette sammen igjen ei hagle.
Sjekk først at hagla er tom, eller har klikkpatroner. De er uten tennhette, krutt og hagl. Klikkpatronen beskytter tennåla.
En liten historie om min første hagle.
Tilpasning av hagle til kroppen.
Hagle er beregnet på skudd mot mindre vilt i bevegelse. Da har vi ofte kort tid på oss. Derfor må hagla og kroppen passe noenlunde sammen.
Kort og konkret:
- Bakkappen skal ligge i skuldergropen
- Skjeftekammen skal være under kinnbeinet
- Avtrekket skal nå pekefingerens første ledd når kolbekappen er i albueleddet
Bakkappen skal godt på plass i skuldergropen og skjeftekammen skal ligge oppunder kinnbeinet ditt. Da skal du kunne se rett framover hagleløpet uten å måtte krøke deg sammen eller strekke på deg.
Bilde 3 Senterlinje
Still deg foran speilet. Tenk deg en rett linje fra navlen til nesen. Det høyre øyet ditt ligger ca 3 cm til høyre for linja og høyere enn skuldra. Skuldra der bakkappen skal plasseres ligger ca 15 cm til side for linja. For at du skal se rett framover løpet, må kolben være bøyd litt mot venstre. Det kalles Cast off for høyreskyttere.
Folk har forskjellig kroppsform. Derfor får du kjøpt kolbeforlengere og forhøyere. Du kan og be en børsemaker tilpasse hagla. Hagla skal passe når du har jaktklærne på.
Bilde 4 Mellomlagsskiver
Vridningen (cast off/on) er det vanskeligere å få gjort noe med. De fleste velger å tilpasse kroppen til den vridningen hagla har.
Ta med deg en som har litt kunnskap om hagleskyting når du skal kjøpe hagle. Du kan og gå til en butikk der du vet at ekspeditøren har kunnskap og er til å stole på.
Kaliber og patronlengde.
Hagler kan ha forskjellig diameter inne i løpet.
Mest brukt i Norge er kaliber 12. En del bruker kaliber 20, som har litt trangere løp.
Det fins og andre haglkaliber i salg.
På mange leirduebaner selger de bare ammunisjon til kaliber 12.
Bilde 5. Ny og brukt patron.
Kaliber 12 patroner får du i ulike lengder: eks: 65 mm, 67 mm, 70 mm og 76 mm.
På bildet 5 ser du en ubrukt og en brukt haglpatron i kaliber 12. Ser du at den skutte patronen er lengre? Plasthylsa folder seg ut i tuppen når skuddet går. Kammeret må være så langt at det har plass til en utbrettet patron.
Er hagla di beregnet på 70 mm patroner, kan det være farlig å bruke lengre patroner. Plasthylsa bretter da seg litt inn i løpet, og gasstrykket kan bli farlig høyt.
Oppgi både kaliberet og lengden på patronen når du kjøper. Du kan skyte kortere patroner enn det hagla er beregnet for.
Trangboring.
Bilde 6 Munning med choker og chokenøkkel
De fleste hagler har en liten inn-snevring i løpet like foran munningen. Dette kalles en trangboring. Trangboringen kan være fast i løpet eller den kan være utskiftbar. Utskiftbare trangboringer kalles choke.
Med en trangboring/choke sprer haglene seg mindre på lengre hold. Med utskiftbare choker kan du selv bestemme hvor mye trangboring hagla skal ha.
På bildet 7 ser du to choker. Den til høyre (full trangboring) er tykkest og snevrer derfor inn hagleløpet mest.
Bilde 7 To choker
Utskiftbare choker må skrues fast i hagla. Det er viktig at de ikke løsner under skyting. En gang i året tar du chokene ut og gjør de reine. Sett gjengene inn med litt kobberpasta eller olje og skru de inn igjen.
Hagler kan leveres med åpen sylinder (uten trangboring), forbedret sylinder, ¼ , ½ , ¾ og full trangboring.
Det er sjelden en bruker mer enn halv trangboring i hagla.
Mye trangboring gjør det vanskelig for haglene å spre seg jevnt utover på lengre hold.
Testskyting av hagla.
Noen patrontyper kan gi en god spredning i hagla di. Det gir mer felt vilt. Andre klatter seg sammen på lengre hold. Det er derfor viktig å prøveskyte geværet ditt med den patrontypen du vil bruke.
Slik gjør du det:
- Sett opp papir på 1 x 1 meter på 30 m.
- Begynn med åpen sylinder.
- Skyte, gå bort og se hvor mange hagl treffer vitale områder.
- Prøv med ulike patroner og choker.
20 meter er lengste skuddavstand på gås og rådyr. Skyt med den minste trangboringen du har på 20 meter. Bruk en passende patron, f. eks stål med haglstørrelse BB til 1. Gå fram og se over papplata. Er det nok hagl i vitale områder til å drepe gåsa eller rådyret?
Bilde 8 Testskyting mot rådyr. Kvart trangboring, haglstørrelse BB og skuddavstand 20 meter
Skuddet på bilde 8 sitter litt høyt, men likevel det er nok hagl i lungeområdet (rød sirkel) til at rådyret er godt og vel dødt.
Bilde 9 Testskyting mot rådyr. Trekvart trangboring, haglstørrelse BB og skuddavstand 20 meter
På bilde 9 ser vi at haglene sitter mye tettere enn på bilde 9. Det skyldes at her er det skutt med større trangboring. Her er det unødvendig mange hagl i dyret.
Litt hjelp til testskytinga.
Bilde 10 Rypefigur for testskyting
Du kan kopiere rypa opp til 35 cm fra nebb til hale. Tegn den over på et stort gråpapirark.
Bilde 11 Rypefigur med dødelig område
Lag en rype i samme størrelse i klar plast. Tegn det dødelige området med rødt,- se bilde 11. Sjekk om du har fra 2 – 4 hagl i vitale (dødelige) treffområder.
På fugler som svømmer lavt i vannet, er bare hodet og nakke tilgjengelig for skudd. Da trenger du stor trangboring og korte hold.
Her finner du et ferdig opplegg for testskyting av hagle: smaviltprosjektet-sluttrapport
Kjøp av hagle.
En solid jakthagle tåler å bli brukt i mer enn femti år. Kjøp derfor ei hagle som er solid, som passer til deg og som du liker.
En pent brukt jakthagle kan være et godt kjøp. Velg et anerkjent merke som det fins reservedeler til. Ta gjerne med deg en våpenkyndig på råd.
Vedlikehold av hagle.
Bilde 12 Pusseutstyr for hagle
Under viser børsemaker Petter Sannes hvordan du steller hagla etter en tur på skogen eller skytebanen.
Du må gi hagla litt grundigere vedlikehold før du setter den bort for sesongen. Petter Sannes viser i videoklippet under hvordan du tar sesongvedlikeholdet.
Lever inn våpenet til reparasjon straks du merker en mekanisk feil. Reingjøring inne i mekanismen overlater du til et våpenverksted. Det trengs med noen års mellomrom, alt etter hvor mye du bruker hagla.
Haglpatroner.
Se på bilde 13. Hylsa består av en plastsylinder som er festet i en messing-hylse. Bakerst på messinghylsa er tennhetten.
- Når tenn-nåla treffer her, sendes en stikkflamme inn i patronen og kruttet antennes.
- Kruttet driver ut en liten plastkopp, og inni den er haglene.
- Plastkoppen åpner seg når den kommer ut av løpet.
- Haglene fortsetter videre mot målet samtidig som de sprer seg.
Bilde 13 Åpnet Haglpatron
Krutt er i seg selv ikke eksplosivt, men svært brennbart. Antennes kruttet i en lukket beholder, (For eksempel en patron) bygges det opp et voldsom trykk som kan gi en eksplosjon. Det fins mange typer krutt.
I videoen under ser du krutt som brenner.
Haglene kan være laget av forskjellig materiale. Vi skiller mellom lette og tunge haglmaterialer.
- Bly, vismut og ulike wolframlegeringer regnes som tunge.
- Det vanligste lette haglmaterialet er stål. Det har rikelig drepeevne på de skuddavstander du skal bruke. Stål kan gi mer rikosjetter i der det er mye stein.
Haglpatroner med lette hagl som stål og tinn må forlate haglløpet med en fart på minimum 400 meter i sekundet.
Tunge hagl som vismut, Tungsten-Matrix eller Hevi-Shot må ha minimum 375 meter i sekundet.
Haglene inni ulike patroner har forskjellig størrelse. Det kan være få og store hagl, eller mange og små.
Store hagl trenger lengre inn i viltet og må brukes til større vilt som rådyr, rev og gås. Små hagl er tilstrekkelig til å drepe duer og ryper.
Njff har laget et hefte om haglammunisjon. Tabellen under er fra heftet. I tabellen finner du anbefalte haglstørrelser for forskjellige typer haglmaterialer og forskjellige typer vilt.
Haglnummeret er trykket utenpå patronesken og på hver patron. Hagl nr 8 er 2 ¼ millimeter. Hagl nr 5 er 3 millimeter og hagl nr 1 er på 4 millimeter.
I undersøkelsen Bedre rådyrjakt hadde grove hagl som BB og nr 1 vesentlig bedre drepeevne en mindre hagl.
Du får og kjøpe haglpatroner med bare en kule i. De kalles slug, brenneke eller sabot. I Norge er disse kun lov å bruke på rådyr og villsvin. Til jakt på villsvin med hagle er slugs eneste godkjente ammunisjon.
Det skal mye til for å få en patron til å gå av. Derfor er det helt greit å oppbevare dem i lomma. De går heller ikke av om du mister dem i gulvet.
Oppbevaring av haglpatroner.
Haglpatroner kan oppbevares i mange år.
- Oppbevares best kjølig og tørt
- Unngå høy luftfuktighet (stålhagl kan ruste)
- Merk og hold orden på patroner — dårlig merka patroner bruker du til øvelse.
- Legg patronen tilbake i originalesken etter hver tur.
Kort oppsummering.
Test deg i quizzen under.