Bildet viser en hjortebukk bak munningsflammen
Hjort og rådyr er to av våre vanligste hjorteviltarter.
De kan ligne litt på hverandre, spesielt i et travelt jaktøyeblikk. Som jeger kan du få tildelt dyr av bestemt kjønn og alder. Da må du være nøye før du lar skuddet gå. Her får du litt mer kunnskap før du prøver deg som rådyr- og hjortejeger.
Hjort.
Bilde 1 Økning i felte hjort fra 1900 til 2025
Det har vært en utrolig vekst i hjortestammen over de siste tiår.
Hjorten har de siste årene bredt seg utover til nye deler av landet. Nå øker hjortefellingene mest på Østlandet.
Rett art.
Du kan skille hjorteviltartene på størrelse.
- Slaktevekt voksen elgku: ca 170 kg
- Slaktevekt voksen hjortekolle: Ca 50 kg
- Slaktevekt voksent rådyr: Ca 17 kg
Andre forskjeller:
- Elg har en helt annen kroppsform enn hjort.
- Rådyr har en kortere kroppsform og et kortere hode.
I dårlig lys og på dyr i fart har jegere tatt feil av hjortekalv og rådyr. Du har god tid til å se forskjell når du jakter på innmark. Med litt erfaring er forvekslingsfaren liten.
Jakttider på hjort og rådyr.
Tabellen under viser jakttider for rådyr og hjort fra 2022 til 2028.
Fra 25. september til 23. desember kan du jakte alle typer hjort og rådyr. Da er betydningen av en feilskyting vanligvis mindre om du har kvote på alle dyr.
Det blir politisak dersom du skyter et dyr utenfor ordinær jaktsesong.
Rett hjort – kalv, kolle og bukk.
Jegerne får beskjed om hvor mange voksne hanndyr, hunndyr og kalver de kan felle. Du må derfor kunne se forskjellen på kalv, voksent hunndyr og voksent hanndyr.
- Bare bukker har gevir. Ettåringer har vanligvis en tagg på hver side, voksne bukker har flere.
- Kalver er tydelig mindre enn kollene.
- Sent på høsten kan det være vanskelig å se forskjell på liten kvige og stor kalv.
- Du trenger mye trening og god tid for å se forskjell på kvige og kolle.
Ser du hvilke hjorter som beiter på videoen under?
Den ene er en spissbukk (1 år) og den andre en kolle eller ungdyr. Jeg vet ikke.
Bilde 2 Spissbukk
I lydklippet sliter vi med å se forskjell på kvige og kolle.
Hvor mange hjorter er det i området?
Hjortekolla får én kalv i året.
Jegerne rapportere inn kjønn og alder på dyr sett på jakt. Mange lag har satt ut viltkamera, og de teller hjorter som beiter på innmark om kvelden.
Hjorten trekker ofte mellom sommer- og vinterområder. Da er det vanskelig å vite nøyaktig hvor mange som er i området.
Blir det for mye hjort, går slaktevektene ned og det fødes færre kalver.
Du kan gå inn på hjorteviltregisteret . Der kan du finne ut hvor mange hjorter jegerne i området ditt har sett under jakt de siste årene.
Hjortens sanser og vaner.
- Hjorten har god hørsel. Den hører retning og avstand til jegere som kommer.
- Luktesansen er god.
- Hjorten ser bevegelse godt, men reagerer mindre på jegere som sitter rolig.
- Hjorten har dårlig fargesyn. Bruk gjerne oransje på jaktklær.
Hjortekolla jager ikke kalven fra året før når hun skal ha en ny kalv. Flere hunndyr fra samme familie kan holde sammen over år.
Eldre hunndyr overfører mye av sin erfaring til yngre dyr. Gamlekolla er god til å utnytte terrenget for å unngå jegere.
Hjortebukkene holder seg mere for seg selv. I slutten av september starter brunsten og da samler de seg i noen områder og brøler. Kollene trekker til disse brøleområdene for å bli paret. I denne perioden lar bukkene seg lokke inn av jegere som etterligner hjortebrøl.
Hjorten er mest aktiv i skumringen og tidlig om morgenen. Den trekker ofte mellom beiteområder på innmark til dagleie i utmark.
Bilde 4 Ung hjortebukk om sommeren. Geviret har bast og skal vokse et par måneder til.
Tidlig på høsten finner hjorten ofte best beite høyt i terrenget. Den trekker ned i lavlandet når været blir dårlig og det blir snø i lufta. Om vinteren beiter den blåbærlyng, småkvist og bark av rogn, selje og einer.
Les mer om hjort på hjortevilt.no
Rådyr.
Bilde 5 Råbukk to dager før jaktstart
Kommunen bestemmer hvor mange rådyr som kan felles. På områder over 10.000 dekar bestemmer grunneierne vanligvis selv hvor mange rådyr de vil felle. Vanligvis avgjør jegerne selv kjønn og alder på dyra som kan skytes.
Det går det vanligvis greit å se forskjell på en bukk, ei geit og et kje. I første del av rådyrjakta (10.8. – 25.9.) er det bare lov å skyte bukk.
Svingninger i bestand.
Under gode forhold får rådyrgeita i gjennomsnitt 2.4 kje i året. Da vokser stammen fort.
Rådyrbestanden har variert mye gjennom tidene, men vokser raskt under gode forhold. Rådyret har små klauver og sliter når snøen blir dyp. Rovdyr som rev og gaupe tar mange rådyrkje hvert år.
Bilde 7 Rådyrkje kort etter fødsel
På bilde 7 ser du to av de tre kjeene rågeita fikk på nabomarka på forsommeren. En del rågeiter gjemmer kjeene sine i graset for at reven ikke skal finne dem. Geita er vanligvis i nærheten og jager reven om den skulle dukke opp.
Med tidlig førsteslått kommer ikke kjeene seg unna slåmaskina. Les mer om rådyr og slåmaskiner.
Bilde 8. Rådyrkje tatt av slåmaskin i mai.
Rådyrets sanser og vaner.
- Rådyra har god hørsel
- Synet er bra og de oppfatter fort bevegelse. De er omtrent fargeblinde.
- Luktesansen er god.
Når vinteren nærmer seg, trekker rådyra ned i lavlandet. De samler seg i områder med lite snø der det er mulig å beite blåbærlyng. På vinter og vår leiter de ofte etter mat i parker og hager.
Rådyret er lite og må spise ofte. Det har mellom 8 og 12 beiteperioder i løpet av døgnet. Rådyret trenger mat av høy kvalitet og flytter seg derfor hele tiden på leiting etter urter med høyt næringsinnhold.
Rådyret kommer ofte inn på innmark for å beite. Da spiser det urter f. eks kløver. Rådyret beveger seg en del mens det beiter. Sitter du godt plassert kan det ofte komme beitende i din retning. Vær tålmodig, så kan du få korte skuddavstander og sikre skudd.
Mellom beiteperiodene går rådyret og legger seg for å hvile og tygge drøv. Da ligger det ofte oppå en liten haug eller at annet sted der det har god kontroll.
Rådyret er svært godt kjent i sitt nærområde. Dyra vet hvor de skal stikke seg vekk dersom de blir forstyrret. Rådyret hører deg før du ser det. Ofte stiller de seg opp litt i høyden for å sjekke hva som kommer.
På videoklippet under ser du ei rågeit som springer unna for driverne. Geita tar en rask spurt over den åpne myra. Deretter stopper det for å bruke syn, hørsel og luktesans for å planlegge videre flukt. Merk deg den hvite bakenden på rågeita. Det er et varsel om fare til andre rådyr.
Gevir og revir.
Rådyrbukken avsetter duft på småbusker ved å gni roten av geviret mot småbusker. Rådyra har duftkjertler mellom klauvene. De sparker opp mose og lyng om vår og sommer for å avsette lukt. På den måten forteller de andre rådyr at dette er deres område (markere revir).
I videoklippet under ser du to rådyrbukker som sloss om revir. Litt seinere på våren filmer jeg vinnerbukken som markerer reviret sitt en sein kveldsstund.
Rådyra har og duftkjertler mellom klauvene. De sparker opp mose og lyng om vår og sommer for å avsette lukt. På den måten forteller de andre rådyr at dette er deres område (markere revir).
I siste halvdel av juli og begynnelsen av august er bukkene så opptatt av geitene at de er mindre forsiktige. Jakta på råbukk begynner 10. august, og da er mulighetene for å få skutt en bukk størst.
Kort oppsummering.
Har du med deg det viktigste om hjort og rådyr? Sjekk kunnskapen i quizen under. Videobruksanvisning quizz.