Bildet viser en hjortebukk bak munningsflammen
Hjort og rådyr er to av våre vanligste hjorteviltarter. De kan i et travelt øyeblikk forveksles med hverandre. Som jeger kan du få tildelt dyr av bestemt kjønn og alder. Da må du være nøye før du lar skuddet gå. Her får du litt mer kunnskap før du prøver deg som rådyr- og hjortejeger.
Under kan du få all tekst lest opp:
Hjort.
Bilde 1 Tetthet av hjort
Det har vært en utrolig vekst i hjortestammen over de siste tiår. I 1985 ble det felt ca 10.000 hjorter i Norge. I 2023-2024 ligger fellinga på 52.500. Det har aldri vært skutt flere hjorter i Norge.
Hjorten har de siste årene bredt seg utover til nye deler av landet. Prosentvis øker hjortefellingene mest på Østlandet. Bilde 1 er hentet fra Hjorteviltregisteret og viser at det skytes hjort i alle fylker sør for Troms.
Rett art.
En slaktet hjortekolle (voksen hunnhjort) veier ca 56 kg. (Slaktevekt vil si uten innvoller, hode, skanker og skinn.) En voksen elgku veier ofte ca 200 kg. Hjorten har og en helt annen kroppsform enn elgen. Her er forvekslingsfaren liten om du tar deg litt tid.
Et slaktet voksent rådyr veier 15 – 20 kg. Rådyret har en kroppsform som kan minne om hjortens. Rådyret har likevel en kortere kroppsform og et kortere hode. Studer videoklippene lenger ned så ser du forskjellen.
Det er jegere som i et travelt øyeblikk har tatt feil av en hjortekalv og et rådyr. Du har god tid til å se forskjell når du jakter på innmark. På drev i utmark kommer dyra fortere og ofte i tett kratt. Da har du bare sekunder til artsbestemmelse og skudd. Problemet kan og være stort om du jakter på innmark i dårlig lys. Med litt erfaring er forvekslingsfaren liten.
Tabellen under viser jakttider for rådyr og hjort fra 2022 til 2028. Fra 25. september til 23. desember kan du jakte alle typer hjort og rådyr. Da er betydningen av en feilskyting vanligvis mindre om du har kvote på alle dyr. Det blir politisak og bot dersom du skyter et dyr utenfor ordinær jaktsesong.
Rett hjort.
Kommunen vedtar hvor mange hjorter jegerne i et vald kan felle hvert år (Forskrift om forvaltning av hjortevilt § 18).
Jegerne får beskjed om hvor mange voksne hanndyr, hunndyr og kalver de kan felle. Du må derfor kunne se forskjellen på kalv, voksent hunndyr og voksent hanndyr.
Hanndyra har gevir, og er vanligvis lett å skille fra hunndyr. Noen få ganger har jegere på laget skutt dyr de mente var koller. Dyret har etter felling vist seg å være 1 ½ år gamle hanndyr. Gevirstengene var da bare noen centimeter lange. Med lite mat på skogen blir det flere hanndyr med små gevir.
Kalvene er vanligvis vesentlig mindre enn hunndyra. Men seint på høsten kan en stor kalv være større enn en liten 1 ½ åring. Vanligvis går dette bra. I noen kommuner godtar de at svært små hunndyr kan tas på kalvekvoten.
I videoklippet under får du se to hjorter som beiter i jaktfeltet vårt en sommerkveld. Hvilket dyr er det? Den ene er en spissbukk (1 år) og den andre en kolle eller ungdyr. Jeg vet ikke. Det kan være en voksen kolle som har lagt fra seg kalven i skogkanten. Mest trolig er det ei ungkolle, kanskje på 2 ½ år.
Det er vanskelig å skille en mellom voksne koller og ungdyr (ofte kalt smaldyr) på 1 ½ år. En trenet jeger ser vanligvis forskjell i størrelse og kroppsform dersom en gruppe hjorter beiter på innmark. Da har en god tid til å sammenligne dyra. Her i valdet skytes mange av hjortene under drev i utmark. Nesten hver høst er det noen som tar feil mellom kolle og ungdyr. Det løser vi ved at ingen får skyte kolle før ungdyra er skutt. Dersom noen skulle skyte feil, har vi da fellingsløyvene på voksne koller i reserve.
Bilde 2 Spissbukk
Jeg satt i et jakttårn oppunder Bjønnalihaugen. Foran meg hadde jeg ei lita li, og bak meg granfeltet hjortene ville ned og gjemme seg i. Det var ryddet kvist, og maksimal skuddavstand kunne bli ca 70 meter. Ingen koller skulle skytes før kvoten med ungdyr var felt. Det var en mild og fredelig søndag ettermiddag. Jeg satt og smådøste etter et par timer på post. Jonas på naboposten visker over jaktradioen at to hjorter snudde nede ved han og var på veg tilbake i drevet. Om jeg ville være så vennlig og våkne et øyeblikk! Halvminuttet etter kom de i trav. De ante uråd, ble litt usikre og stoppet i et bjørkekratt. Spissbukken prøver seg med et par forsiktige steg fram, og skuddet går. Etter noen timeter bikker den over ende. Men det andre dyret? Kolle eller ungdyr? Dyret virrer litt urutinert fram og tilbake. Siktekortset er flere ganger i lungeområdet, men jeg velger å senke geværet. Etter et par minutter traver dyret tilbake der det kom fra. Jeg blir sittende å irritere meg over at jeg var så pinglete. Vi hadde en kolle på reserve-kvoten, men valdleder Knut hadde vært så bestemt på at han ikke ville se flere døde tabbekoller. Knapt ti minutter seinere kommer det to drivere ned mot posten min. De blir stående under stigen og jeg forteller om kolla/ungdyret. Da kommer hun tilbake i samme sporet som sist. Tre karer har dyret i siktet og vi diskuterer høylytt oss i mellom om det er kolle eller ungdyr. Hjorten er forvirret for det er poster og drivere over alt. Etter litt virring bestemmer hun seg for å trave forbi oss på 15 meters hold, og forsvinner ned i granfeltet. Vi fortsatte diskusjonen. Etter avstemming ble det 2 for ungdyr og 1 for kolle.
Bilde 3 Klipp fra lokalavisa
Hvor mange hjorter er det i området?
Hjortekolla får en kalv hvert år. Det er utrolig sjeldent med tvillinger.
De fleste hjortevald følger med på hvor mange dyr de har i området sitt. De fyller inn hvor mange hjorter de har sett i»Sett og skutt» appen etter hver jakttur. Om våren og høsten telles det hjort på innmark og en bruker viltkamera.
Vet vi da hvor mange hjorter vi har i området? Nei, dessverre. De fleste steder trekker hjorten mellom sommeroppholdsstedet og vinteroppholdsområdet. Mange steder langs vestlandskysten er trekket på mindre enn 3 mil. Ofte trekker hjorten korteste veg ned fra høgfjellet og mot fjæra. Der tar den vinteren.
Du kan gå inn på hjorteviltregisteret og velge statistikk og hjort. Da kan du finne ut hvor mange hjorter jegerne i området ditt har sett under jakt de siste årene.
Blir det for mye hjort i et område, går slaktevektene og produktiviteten ned. Kollene blir eldre før de får sin første kalv. Det har skjedd i store områder på Vestlandet de siste årene. Over de 20 siste årene har gjennomsnittsvekten på hjort i vestlandsfylkene gått ned med mellom 6 og 19 %. Derfor har en prøvd å skyte flere dyr de siste årene.
Hjortens sanser og vaner.
Hjortekolla jager ikke kalven fra året før når hun skal ha en ny kalv. Elgen gjør ofte det. Flere hunndyr fra samme familie holde sammen over år. En slik liten hjorteflokk kalles en rudle, og ledes vanligvis av gamlekolla. Eldre hunndyr kan gjennom dette overføre mye av sin erfaring til yngre dyr. Gamlekolla har vært lenge i terrenget, og kjenner det godt. Hun er ofte vant til å utnytte terrenget for å unngå jegere. Noen ganger kan flere familiegrupper slå seg sammen ut over sommeren.
Hjortebukkene holder seg mere for seg selv. I slutten av september starter brunsten og da samler de seg i noen områder og brøler. I denne perioden spiser de lite og kan miste opp til 30 % av vekta. Kollene trekker til disse brøleområdene for å bli paret av de sterkeste bukkene. Mange store hjortebukker er viktig for at en hjortebestand skal holde seg frisk og sterk. I denne perioden lar bukkene seg lokke inn av jegere som etterligner hjortebrøl.
Hjorten har svært god hørsel og luktesans. Den kan se bevegelser på lang avstand, og trekker seg unna når noe oppfattes som unormalt. Nattsynet er godt, men fargesynet er dårlig. Sitter du i ro gjør det ikke noe om du er kledd i orange eller rødt. Hjorten er mest aktiv i skumringen og tidlig om morgenen.
Bilde 4 Ung hjortebukk om sommeren. Geviret har bast og skal vokse et par måneder til.
Tidlig på høsten finner hjorten ofte best beite høyt i terrenget. Den trekker ned i lavlandet når været blir dårlig og det blir snø i lufta. Om vinteren beiter den blåbærlyng, småkvist og bark av rogn, selje og einer. På seinhøsten trekker den inn på innmarka for å beite om kvelden og natta. Den beiter der det er best kvalitet på gresset. På morgenen trekker den opp i terrenget for å finne hvileplasser. Da ligger hjorten ofte på en høyde med trekken bakfra og synet dekker området framover. Merker den noe uvanlig, forsvinner den i skjul nesten uten en lyd.
Hjorten rømmer vanligvis ikke i panikk når det kommer folk. Hjorten er langt mer opptatt av å ha kontroll på hvor folka er. Den skiller mennesker fra hverandre. Hjorten kan godt holde seg i nærheten av gårder og folk. Ofte er den lite redd for fastboende, men stikker seg vekk for fremmede.
Les mer om hjort på hjortevilt.no
Rådyr.
Bilde 5 Råbukk to dager før jaktstart
Rett art.
Det er sjelden rådyr forveksles med hjort. Rådyret har en kortere kroppsform og buttere hodefasong. De veier omtrent tredjeparten av en hjort. Med litt erfaring klarer du å skille dyra fra hverandre. Ta deg tid til å se skikkelig etter før du løfter geværet.
Bilde 6 Dyrt og trist
Kommunen tildeler grunneier fellingsretter på rådyr. På områder over 10.000 dekar bestemmer grunneierne vanligvis selv hvor mange rådyr de vil felle (Forskrift om forvaltning av hjortevilt §20). Kommunen stiller ikke krav om rettet avskyting (dvs at du skal skyte et vist antall geiter, bukker og kje). Noen ganger kan grunneier gjøre det. Har du litt tid, går det vanligvis greit å se forskjell på en bukk, ei geit og et kje. I første del av rådyrjakta (10.8. – 25.9.) er det bare lov å skyte bukk. Skyter du feil da, kan det bli dyrt.
Svingninger i bestand.
Midt på 1800 tallet var det trolig bare noen få titalls rådyr igjen i Skandinavia. Bestanden vokste raskt etter noen år med fredning. Først på 1900 tallet dukket rådyra opp i Østfold. Etter hvert har de bredt seg ut over det meste av landet. På deler av Vestlandet og i Troms og Finnmark er det ikke rådyr.
Hjortekolla får vanligvis 1 kalv i året, en voksen elgku får i gjennomsnitt 1.4 kalv i året, og under gode forhold får rådyrgeita i gjennomsnitt 2.4 kje i året. Da vokser stammen fort.
Rådyret har små og smale klauver. Det får problemer når snøen rekker oppunder buken. Da kan det i verste fall bli massedød. Enkelte rever spesialiserer seg på å finne små rådyrkje om våren. I noen områder tar reven halvparten av alle nyfødte kje. Gaupa er spesialist på rådyr. Med god tilgang på rådyr spiser en voksen gaupe mere enn 30 rådyr hvert år. Gaupa bruker tre til syv dager på å spise opp rådyret dersom den ikke forstyrres.
Bilde 7 Rådyrkje kort etter fødsel
På bilde 7 ser du to av de tre kjeene rågeita fikk på nabomarka på forsommeren. En del rågeiter gjemmer kjeene sine i graset for at reven ikke skal finne dem. Geita er vanligvis i nærheten og jager reven om den skulle dukke opp. Med tidlig førsteslått kommer ikke kjeene seg unna slåmaskina. Med sein førsteslått rekker kjeene å bli større og de springer unna for traktoren. Les mer om rådyr og slåmaskiner.
Bilde 8. Rådyrkje tatt av slåmaskin i mai.
Rådyrstammen har en god evne til å ta seg opp igjen etter en nedtur. Det er derfor ikke kritisk om jegerne overbeskatter stammen et år eller to. Med forsiktig uttak retter det seg i løpet av et par år. Her i området prøver vi å la geita gå når vi har en mulighet. Først i jakta skyter vi noen bukker, og sist i jakta prøver vi helst å skyte kje. Det er en vennlig oppfordring som de fleste følger.
Rådyrets sanser og vaner.
Rådyret har god hørsel og er rask til å oppfatte unormal bevegelse. Nattsynet er bedre enn ditt, men rådyret har vansker med å skille ut gult, orange og rødt. Du kan derfor trygt kle deg i disse fargene på jakt. Som de andre hjortedyra kan rådyret ha vansker med å skille ut mennesker som sitter helt i ro. Luktesansen er god.
Når vinteren nærmer seg, trekker rådyra ned i lavlandet. De samler seg i områder med lite snø der det er mulig å beite blåbærlyng. Den kan godt trekke inn i hager og parker for å finne næringsrik mat på vinter og vår. Rådyrbestanden kan derfor variere mye i et område gjennom året.
Rådyret er lite og må spise ofte. Det har mellom 8 og 12 beiteperioder i løpet av døgnet. Rådyret trenger mat av høy kvalitet og flytter seg derfor hele tiden på leiting etter urter med høyt næringsinnhold. Rådyret kommer ofte inn på innmark for å beite. Da spiser det vanligvis ikke gress, men urter f. eks kløver. Rådyret beveger seg en del mens det beiter. Sitter du godt plassert kan det ofte komme beitende i din retning. Vær tålmodig, så kan du få korte skuddavstander og sikre skudd. Det er ingen tragedie om du ikke får skutt. Rådyret kommer oftest tilbake litt seinere for en ny beiteøkt. Mellom beiteøktene går rådyret og legger seg for å hvile og tygge drøv. Da ligger det ofte oppå en liten haug eller at annet sted der det har god kontroll.
Rådyret er svært godt kjent i sitt nærområde. Dyra vet hvor de skal stikke seg vekk dersom de blir forstyrret. Rådyret hører deg før du ser det. Ofte stiller de seg opp litt i høyden for å sjekke hva som kommer. Følg derfor med framover og opp til sidene dersom du sporer på et rådyr. Ofte tar rådyret bare kortere rundturer i hjemmeområdet sitt, og etter en tid kommer det tilbake.
På videoklippet under ser du ei rågeit som springer unna for driverne. Geita tar en rask spurt over den åpne myra. Deretter stopper det for å bruke syn, hørsel og luktesans for å planlegge videre flukt. Merk deg den hvite bakenden på rågeita. Det er et varsel om fare til andre rådyr. Rådyra kan være utrolig gode til å stikke seg vekk under jakt. Jeg har flere ganger passert trykkende rådyr på få meters avstand.
Rådyrbukken får nytt gevir på etterjulsvinteren. Geviret har bast utenpå når det vokser. Basten må fjernes når geviret er ferdig utvokst. Det skjer i april- mai. Da gnir de geviret mot småbusker så barken forsvinner. Samtidig avsetter de lukt på busken. Feiemerker etter geviret finner du oftest på småplanter av gran eller noen ganger løvtre. I videoklippet under ser du to rådyrbukker som sloss om revir. Litt seinere på våren filmer jeg vinnerbukken som markerer reviret sitt en sein kveldsstund.
Rådyra har og duftkjertler mellom klauvene. De sparker opp mose og lyng om vår og sommer for å avsette lukt. På den måten forteller de andre rådyr at dette er deres område (markere revir).
I siste halvdel av juli og begynnelsen av august er bukkene så opptatt av geitene at de er mindre forsiktige. Jakta på råbukk begynner 10. august, og da er mulighetene for å få skutt en bukk størst.
Kort oppsummering.
Har du med deg det viktigste om hjort og rådyr? Sjekk kunnskapen i quizen under. Videobruksanvisning quizz.