Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 3.1 Bæring av våpen på jakt

Et våpen blir ikke brukt mange minutter i løpet av en jaktsesong. Men vi har det med overalt der vi jakter. Her skal vi se nærmere på hvordan du kan håndtere våpenet på en sikker måte. Du skal og lære litt mer om lovlig transport av våpen og ammunisjon. Vi skal og se nærmere på hvordan poster kan plasseres på en sikker måte.

Våpenhåndtering under praktisk jakt.

Bilde 1 Knut er klar med hagla
Jeg var godt voksen før jeg begynte å jakte. Jegerkurset var unnagjort, og jeg bestemte meg for å prøve litt støkkjakt på rype. Jeg hadde ingen å dra sammen med, og det var den første jaktturen jeg hadde etter rype. Vi har litt snaufjellm oppi tusen meter bak i marka der jeg bor. Etter ti minutter i bil, og førti minutter rett opp stien, var jeg i fjellbjørke-skogen. Jeg satte sammen hagla og putta i skudd. Da ble jeg usikker. Skulle jeg gå med hagla i hendene? Det kom til å bli tungt. Hva om jeg ramla? Kunne det være forsvarlig? Det måtte da være en grunn til at hagla hadde bærereim. Jeg hengte hagla på skuldra og skrådde videre oppover. Det ble støkkjakt! Jeg ble innmari støkt hver gang et rypekull tok opp like framom meg! Hagla rakk aldri mer enn halvveis ned fra skuldra før rypa skratta seg over neste åsrygg. 

På neste leirdueskyting tok jeg geværbæringa forsiktig opp med Arnfinn. Han var en tålmodig forklarer og dyktig rypejeger. På baksida av skytterhuset fikk jeg instruksjon i riktig geværbæring under støkkjakt. 

En rådyrjakt.

Nå er det du som skal på din første jakttur. Du er invitert med som gjestejeger på din første rådyrjakt! Magen er litt urolig, og du våknet tidligere enn du pleier. Kommer dette til å gå bra? Kommer jeg til å skadeskyte, eller kanskje jeg ikke klarer å skyte i det hele tatt? Hva kommer de andre på jaktlaget til å synes om meg?

Bilde 2 Sikker hagle
Sekken står på golvet i gangen og du går for å hente hagla. Du låser opp våpenskapet og tar ut hagla. Hagla åpnes og du kikker gjennom løpene. Der var det tomt, og det skinner blankt inni nypussa løp. Bra. Selvtilliten stiger med en gang. Du tar med en pakke med vismut BB og går opp. Patronene forsvinner i sekken. Hagla deles og legges ned i futteralet. Sekken og våpenet forsvinner ned i bagasjerommet. Der kan ingen se det.

Etter en halvtimes kjøring ser du resten av laget på parkeringsplassen. Bikkja drar utålmodig i selen, og håper at jegerne skal bli ferdig med tullpraten og fliringa. Etter litt diskusjon om poster og drev blir du med to av karene på veg til post. Du henger hagla brukket i reima over skuldra. Nå kan både du og de andre to se at den er tom. En av karene går med lukket hagle. Du følger litt ekstra med for å unngå at munningen peker i din retning. Men som gjestejeger kan du kanskje ikke klage?

Etter noen hundre meter langs stien skal du plasseres ut. En av karene følger deg på post og visker at du kan skyte innenfor steinen i myra og på alt som kommer mellom storbjørka og grana. ”Velg kjeet før geita”, visker han og er vekk. Du tar stille hagla av skuldra, legger i patroner og lukker uten en lyd. Det var godt å få klar beskjed. Skyteretning og avstand er bestemt. Nå slipper du å spekulere på hvor de andre er. Etter en knapp time varsler driveren på jaktradioen at han

nærmer seg posten din. Minutter etter ser du den røde capsen og vesten. Du snur deg vekk, åpner og tømmer hagla før du henger den på ryggen. De andre to postene har fyrt opp kaffebålet. Alle har hengt de åpna haglene opp i et tre. Der er de godt unna trampende føtter og små poter.

Ut på ettermiddag står du igjen foran våpenskapet. Her ser du gjennom hagleløpene før du setter sammen hagla. Du legger inn to klikkpatroner, trykker av to ganger, legger patronene i ammunisjonsboksen og låser skapdøra. Nøkkelen gjemmer du i et annet rom i huset.

Gjestejeger på hjortejakt.

Litt seinere på høsten får du være med på hjortejakt. Dette har du sett fram til. Rifla er innskutt, og du føler deg godt forberedt. Du låser ut rifla, tar ut sluttstykket, sjekker at løpet og magasinet er tomt. Rifla går i futteralet og sluttstykket går i lomma. Det myldrer med karer på oppmøteplassen.Tre jaktlag har gått sammen i håp om å få opp fellingstalla sist i jakta. Du glir bort til to damer du kjenner og etter hvert er du med i småpraten.  Du følger med de andre i øyekroken. Noen har allerede fått geværet på skuldra. Andre bærer det i handa. Et par karer går forbi med sluttstykket igjen. Jaktlederen for området samler karene og gir beskjed om hva som kan felles. Noen melder seg som drivere og skal stå igjen til postene er på plass. De andre deler seg i to grupper. Du får beskjed om å bli med gruppa som skal ned lia og poste utover myrene. Dere går på rekke ned brattstien. Karen foran deg har geværet på skuldra med lukka sluttstykke. Geværet glir gradvis bakover og nederst i bakken peker geværmunningen flere ganger mot panna di. Du har aldri sett karen før, og velger å trekke litt ut til siden for stien.

Jaktlederen peker på en rotvelt ute i myra og du skjønner at han vil ha deg dit. De andre forsetter mens du finner fram sluttstykket legger i patroner og sikrer geværet. Deretter går du stilt inn i den lille treklyngen for å poste. Men hvilken retning har drevet? Hvor kan du forvente at dyra kommer? Hvor ble det av de andre postene? Et par hundre meter skrått til siden ser du glimtet i en rød hue. Dit kan du altså ikke skyte! Men hvor er de andre? Det er flatt utover i de fleste retninger. Kommer kula til å gå gjennom hjorten og fortsette? Kanskje det er best å ikke skyte i noe tilfelle? Men karene virket svært oppsatt på felling! Og hva tenker de når spora viser at hjorten passerte like i nærheten av deg? Dette blir helt umulig. Du flytter deg flere ganger i håp om å finne en sikker plassering. Hva om de andre skyter i din retning? Du henger den røde vesten din høyt opp i treet du sitter under, og håper at drevet snart er over.

De fleste er på plass ved kaffebålet når du kommer. Noen med blod på hendene forteller flere ganger om hvordan dyra kom, og alle som har sett noe bidrar. Du ser deg rundt etter et sted å henge geværet. Noen gevær står oppetter en furulegg, noen har lagt sitt på toppen av en tue, mens andre har hengt det opp på en kvist. De fleste har åpent sluttstykke, noen er uten sluttstykke og tre av geværene ligger med lukket sluttstykke. Jaktlederen nikker mot et av geværene og spør eieren om han har tømt. ”Selvfølgelig” svarer eieren furtent, og drar sluttstykket demonstrativt tilbake.

Du skal poste på neste drev og. Jaktlederen tar med deg og tre andre. Etter noen hundre meter vinker han dere sammen og visker ”Vi skal nå krysse Seterlia. Der står det ofte hjort. Dere må være helt stille. Jeg går først og legger skudd i magasinet men ikke i kammeret. Jeg har nok tid til et ladegrep. Resten av dere har åpne sluttstykker.” Du ser han følger intenst med når dere krysser lia. Et par ganger stopper han litt nølende, med dere noen meter bak. Denne gangen får alle klar beskjed om skyteretning, skyteavstand, hvor nabopostene er og hvor dyra trolig kommer. Du får beskjed om at det er helt greit å ikke skyte om dyret ikke står i ro med breisida til. ”Prøv en kort plystrelyd” sier han idet han stilt forsvinner tilbake til de andre. Tua du skal sitte ved er merket. Det er en god dag, med fuglesang, høstfarger og lette tanker. Du føler kontroll og håper på dyr innom posten. 

Med svogeren på rypejakt.

Bilde 3 Rype
I vår fikk du gratulasjoner fra svogeren din Olav da du tok jegerprøven. Han la på et løfte om rypejakttur til høsten. Nå er det høst, morrakaldt men klart og andre uka i rypejakta. Ildrød rypelyng og gulnende dvergbjørk ligger i bølgende flater opp mot grått snaufjell. Dere legger i veg skrått oppover. Svogeren ville ha dere på linje med ca 30 meters mellomrom. Du fikk klar beskjed om bare å skyte 45 grader framover. Ryper som kaster seg ut mellom jegerne skal ikke røres! Venstre hand løst rundt forskjeftet og høyre rundt skjeftehalsen. Hagleløpene peker skrått ned mot venstre. Lengre opp i bratta blir Olav liggende litt bak. Du oppdager at geværet hans rett som det er peker nedover mot deg. Olav ber om unnskyldning når du antyder at det er fredning på ungdommer.

Svogeren klager på at lirypa trykker for mye nå i solvarmen. Han vil opp og se etter skarven (fjellrypa). Du stanser foran ura dere må krysse. Kan det ligge rype her? Du ser mot svogeren. Han er allerede i gang med kryssinga. Hagla er tømt og på skuldra. ”Bra du tømte hagla” sier han på andre sida. ”For noen år tilbake jaktet jeg meg gjennom ei ur med halvstore sleipe steiner. Jeg vrei meg rundt for å ta steggen, men da glapp festet under fjellstøvlene. Skuddet gikk heldigvis i lufta, mens jeg landa på skuldra. Det gikk et par uker før jeg var geværfør igjen. Nå har jeg bare skudd i når jeg er konsentrert og i aktiv jakt.”  Alle tømmer haglene med en gang svogeren kaller inn til kaffekok, og ingen legger i nye skudd før de er på plass på linja. Det blir lett tragedier når viltet dukker opp midt mellom ivrige og dårlig organiserte jegere forklarer han.

De siste årene har vi hatt flere skyteulykker under småviltjakt. Ofte jaktes det i kjerr og terrenget er lite oversiktlig. Jegerne mister oversikten over hvor de andre er. Småviltjakt krever raske skudd. Raske skudd i tett kratt kan være farlig. Tragedier kan unngås om jegerne har klær i sterke farger. Bruk gjerne jaktradio eller walkie talkie til å holde oversikt over hvor de andre jegerne er.  

Litt mer om bæring av våpen på småviltjakt.

De siste årene har Rolf invitert meg på småviltjakt i Finnmark. Han har automatisert sikker våpenbehandling. Han tømmer alltid våpenet i ulendt terreng og brekker alltid hagla når han ikke jakter. Vi har brukt uker sammen på jakt. Jeg har knapt noen sinne sett usikker våpenbehandling hos Rolf. Videoklippet under viser litt av Rolf sin våpenbehandling under rypejakt.

 

Bilde 4  Rolf og Ole på veg til rypejakt
På bilde 4 ser du Ole og Rolf (med hunden) underveis til dagens første slipp. Dette er transport-etappe. Det kan godt være at vi støkker en rype mens vi går. Den får bare fly. Vi hilser gjerne på rypa litt seinere. Det er bedre enn at tre uforberedte jegere med gevær skal prøve å felle en rype som flakser opp mellom oss. Ole er en godt trenet leirdueskytter. Han trives best uten reim på hagla.  Hagla er åpen under transport, enten over skuldra eller i handa.

Bilde  5 Hunden i stand. Ole klar for skudd.
Her er Ole klar for skudd. Hunden er treg til å reise og må ha noen oppmuntrende tilrop fra Ole før den får rypene i lufta. Ser du at Ole er keivhendt (linksskytter)? Han holder med venstre hand rundt kolbehalsen og høyre støtter framskjeftet. Løpet peker lett oppover. Ole står stødig på begge føtter og vender skrått mot der han tror rypene tar opp.

Bilde 6  Gustav i stand. Rolf er på veg fram mot standen
Her ser du Rolf på veg opp bak Gustav i stand. Munningen på hagla peker skrått oppover. Rolf har høyrehanda rundt pistolgrepet og den venstre løst rundt forskjeftet. Du skal få lære mer om praktisk våpenbruk og skytestillinger på Samling 4.

Sikker geværbæring på villreinjakt.

Noen ganger har du bruk for å være skuddklar samtidig som våpenbæringa skal være sikkert. Det kan la seg løse ved at den som går først har skudd i våpenet, mens de bak har tomt gevær og åpent sluttstykke. En kan da velge å ha skudd i magasinet men ikke i kammeret. Da må en ta et ladegrep før patronen er på plass i kammeret og rifla er spent.

Videoklippet under er fra villreinjakta. Her ser du Magne og Arnfinn sine løsninger når de både skal være sikre og klare til skudd på kort varsel. Med bare tre jegere er det lettere å holde oversikt over hverandres våpenbehandling. Lukka sluttstykker er et større problem når vi driver elg- og hjortejakt sammen med femten andre jegere.

Oppsummering av våpenbehandling under jakt.

Jakt er sosialt. For mange er fellesskapet det viktigste med jakta. Men der flere jegere er sammen, er det og flere våpen. Sjansene for vådeskudd øker. Hele høsten driver jeg hjorteviltjakt sammen med 15 til 20 andre jegere. I løpet av en høst blir det svært mange enkeltepisoder der våpen håndteres. Sjansene for uhell øker tilsvarende.

Derfor er det viktig at alle jegerne på laget har drillet inn idiotsikre våpenvaner. Gode vaner må automatiseres. Gode våpenvaner er ikke noe en skal komme på når en tar seg sammen. Gode våpenvaner er noe en gjør automatisk. Det skal være så automatisert at du blir urolig når du bryter vanen. Tren derfor inn gode vaner fra første jaktdag. Da slipper du å bruke krefter på å ta deg sammen en gang innimellom resten av livet. Her får du en repetisjon på noen av de grunnreglene vi gikk gjennom på Samling 2. Følger du disse enkle reglene har du redusert sjansene for vådeskudd ned mot null.

  • Håndter alltid våpenet som om det skulle være ladd. 
  • Pek aldri på noen med et våpen.
  • Det skal bare være skudd i geværet når du er konsentrert og driver aktiv jakt. I alle andre situasjoner skal geværet være tomt og åpent.
  • Sjekk gjerne en gang innimellom at våpenet ikke er ladd og at løpet er åpent.

Som nybegynner vil du legge merke til at mange erfarne jegere har dårlige våpenvaner. Som siste mann inn på jaktlaget kan det være vanskelig å stramme dem opp. Det er i utgangspunktet jaktleders ansvar. Pass på at du ikke overtar andres dårlige vaner. Hold fast på dine gode vaner i håp om at de etter hvert sprer seg til andre du jakter sammen med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *