Undervist ja! Men lært,- tja?

Det enkleste er å gå gjennom nytt lærestoff. Etterpå skal det innom kursdeltagerens korttidshukommelsen før det fordeles til rett sted i hjernen. Da først kan det hentes fram og brukes seinere. Den prosessen krever at kursdeltagerne er motivert og konsentrert.

Oppdatert januar 2021

På denne nettsiden går vi gjennom noen av de utfordringene vi har som kursledere.

Det er begynnelsen av kurset. Du er akkurat kommet, og kjenner verken kursleder eller deltagere. Du vet ikke hva som skal foregå.  Kursleder ber om en frivillig til demonstrasjon.

Hvorfor reagerer vi med ulyst? 

De fleste vil gjerne komme fram og vise det de kan.  Men for mange er det svært ubehagelig å bli avslørt som udugelig framfor en gruppe mennesker.  Vi ser vekk, blir opptatt med ting i ryggsekken, begynner å snakke med sidemannen osv.  Noen har allerede ved kursstart plassert seg i blindsonen lengst bak og ute til siden.  Her kan en late som en har full kontroll uten at andre avslører det.

Hva er den viktigste verdien i livet til mange av oss? Jobben kan bli nedlagt, familier går i oppløsning, venner kan flytte og penger kan forsvinne. Men du må leve med deg selv resten av livet. Da er det viktig at du trives med deg selv. Selvrespekt er grunnleggende for et godt liv. Selvforakt er tung å bære, og den kan følge deg over år, uansett hvor du er.

I resten av denne innføringen går vi gjennom fire tema med betydning for kursdeltagernes læring.

1.1 En godt forberedt kursleder gir trygge deltagere.

Det første kursdeltagerne gjør etter oppmøte er å vurdere deg som kursleder.  Vil kursleder ta hensyn til meg, eller presser han/hun meg ut i ting jeg ikke klarer?  Kan kursleder stoffet og er godt forberedt? Trygge kursdeltagere kan flytte oppmerksomheten fra egen utrygghet til lærestoffet.

1.2 Forberedte kursledere er trygge og kan konsentrere seg om kursdeltagerne.

Det er viktig at du som er kursleder har tro på deg selv og at du føler du gjør en god jobb. Du får selvtillit når kursdeltagerne viser at de er fornøyd med deg. Derfor er gode kurs viktige for oss som er kursledere.

De fleste av oss holder et kurs eller to i året. Da får vi lite rutine og blir lett utrygge: – Kommer jeg til å kjøre meg fast i vanskelige spørsmål? – Kommer deltakerne til å bli misfornøyde? – Glemmer jeg viktige poeng?

Hvis du er usikker som kursleder kan du fort bli opptatt av hva kursdeltakerne mener om deg – og dermed ha fokus på deg selv og ikke på deltakerne og kursinnholdet. En godt forberedt kursleder blir trygg og er mer opptatt av om kursdeltagerne forstår og husker det som formidles. Slik får du bedre kontakt med deltagerne og trives bedre som instruktør.

Du føler deg mer sikker når du har oversikt og kontroll.  Et godt forberedt kurs gir trygghet.  I de kommende lysbildene skal du få noen råd om forberedelse.

1.3 Oversikt,- Læremålsetting og tidsplan

Læremålsetting.

Hva er det aller viktigste du vil kursdeltagerne skal sitte igjen med etter denne kursdagen? •Hva vil du de skal huske? Kunnskaper) •Hva vil du de skal få til i praksis? (Ferdigheter) •Hvilke verdier og holdninger vil du legge ned i dem? (Holdninger)

Du kan gi kursdeltagerne dine en kort oversikt over emnet, og be dem diskutere i grupper eller to og to: Hva innenfor dette tema er det viktigst at dere vet (kunnskap) og kan (ferdigheter) før vi er ferdige i dag?

Stikkordsliste.

Vanligvis er det mye lærestoff som skal gjennomgåes på et kurs. For en som sjelden holder kurs kan alt lærestoffet virke overveldende. 

Gå gjennom lærestoffet du skal formidle. Lag en stikkordsliste for hver bit du skal gå gjennom. Ofte er stikkord nok til at du husker lærestoffet som ligger mellom stikkordene. Du som kursholder kan da smette inn egenopplevde historier som kan konkretisere  lærestoffet.

Legg stikkordslisten foran deg på kurskvelden. Kryss av i pausene for det du har gjennomgått.

En slik stikkordsliste gir vanligvis instruktøren ro. Avslappete instruktører kan konsentrere seg om kursdeltagerne. Det liker de. 

Tidsplan.

Ta stikkordslisten over det du gjennomgå. Fordel emnene du vil gjennomgå over den tid du har til rådighet.

Send gjerne ut tidsplan til de som er påmeldt kurset. Legg ved kart over hvor kursstedet er og oppgi hvilket utstyr kursdeltagerne trenger.  Gå gjerne gjennomgå tidsplan for dagen i begynnelsen av kurset. Kursdeltagere lærer lite når de sitter og lurer på når det er pause, mat eller neste post på programmet.

En oversikt over dagens program gjør både instruktør og deltagere tryggere:  1. Kursdeltagerne får en oversikt over lærestoffet og ser sammenhengene i lærestoffet. 2. Instruktøren blir trygg på at han får gått gjennom det han skal.

Kursdeltagerne blir slitne og mister konsentrasjonen lenge før du som instruktør gjør det. Derfor må du: 1. Legge inn jevnlig med pauser. Varsle hvor langpausen er og begynn presis etter pausen. 2. Variere måten du leggere fram lærestoffet på. Forelese, gruppesamtaler, arbeidsoppgaver, praktiske øvelser.

1.4 Navn og utstyr.

Navneliste.

Vi føler oss betydningsfulle når folk husker oss og kaller oss ved navn. Lag deg derfor en navneliste og navnelapper. Om mulig, lær navnene på kursdeltagerne og hils dem med navn når de møter opp. Ved å kunne navna, viser du at du er forberedt og at du har kontroll. Ta gjerne i mot dem med et håndtrykk. Byr du i tillegg på en kopp kaffe, starter du kurset med mye velvilje. Kursdeltagerne får et signal om du er i stand til å ta vare på dem om noe skulle bli vanskelig i løpet av kurset.

Kursdeltagerne er opptatt av hvem de andre på kurset er. Hva kan de, og hva mener de? Kursdeltagerne må finne litt ut av hverandre før de klarer å flytte oppmerksomheten til lærestoffet. Derfor kan navnelapper være viktig, særlig ved mange deltagere. Kanskje kan du prøve en liten presentasjonsrunde der de forteller litt om seg selv og det emnet som kurset omhandler?

Teknisk utstyr.

Det er en dårlig start på kurset når deltagerne er på plass, mens kurslederen springer rundt i skogen og plasserer utstyr. Eller hvis du blir møtt av ryggen til en instruktør som svetter over en videoprojektor som ikke virker? Blir du skeptisk og lurer på om han eller hun i det hele tatt er i stand til å gjennomføre kurset?  Det er tungt å starte et kurs med kritiske deltagere. Sjekk at utstyret er på plass, at det virker og at du kan bruke det. Sjekk særlig at lyden på videoer høres godt.

Lag en kriseplan: Hva gjør du om viktig utstyr svikter?

Merking til kurssted.

Kursdeltagerne må føle seg velkomne.  Det gir et godt forhold til kursleder og dette fremmer igjen læring. Kursdeltagere som må bruke lang tid på å finne kurssted og lokalet føler seg dumme og lite velkomne. Legg gjerne ved kart over kursstedet når du sender innkalling.

1.5 Hvordan skal kursdeltagerne sitte?

Klasserom.

En slik innredning av kurslokalet signaliserer at det er du som er instruktør som kan, og at kursdeltagerne skal ta i mot kunnskapen som best de kan.  Det blir vanskelig for kursdeltagerne å knytte det kurslederen forteller til det de allerede vet. Kursdeltagerne holder oftere tilbake spørsmål og meninger. Det ender lett med enetale fra instruktør til kursdeltagere. Slik enetale har liten påvirkningskraft og gir flere misforståelser.

For å skape bedre kontakt og konsentrasjon kan du bevege deg i lokalet og mellom kursdeltagerne.  Da løser du litt opp i alvoret og kan lettere få spørsmål og innspill fra kursdeltagerne.

Hestesko eller sirkel.

Hestesko eller sirkel gir et signal om at alle deltakerne har kunnskaper eller erfaringer som kan være til nytte for de andre.

I en hestesko kan vi snakke til hverandre og til kursleder. Formen inviterer mer til deling av kunnskap og erfaring. Mange av deltagerne på kurs kan ha lang erfaring med temaene som behandles.  De setter pris på at den erfaringen blir brukt, samtidig som de tilføres ny kunnskap fra deg som er instruktør og fra de andre kursdeltagere.

Som kursleder er det din oppgave å oppsummere det som kommer fram underveis.

Kursdeltagere som kommer fram til et felles resultater er mer forpliktet på det en sammen har vært med å utvikle. Det er derfor større sannsynlighet for at felles konklusjoner blir fulgt opp etter kurset.

Det er alltid en fare ved at noen prater mye mens andre blir stille.  For deg som kursleder er det lett å gi mye oppmerksomhet de aktive, som da blir enda mer pratsomme. De stille blir da enda tausere. Snu deg heller mot de som er stille, og se etter tegn til at de ønsker ordet.

Smågrupper.

Gruppene bør  ikke være for store.  Med 3-5 deltagere vil alle bli mer aktive i gruppen. Med 5-8 deltagere vil noen bli stille, mens 2-3 stykker vil bruke det meste av taletiden. Grupper på over 8 trenger mer formell ledelse, og de vil ha lettere for å splittes i undergrupper.

En åpen og ærlig diskusjon i gruppen, forutsetter at medlemmene er trygge på hverandre. For å fremme trygghet, bør vi vanligvis ha samme gruppesammensetning gjennom hele kurset.

Smågrupper kan være en egnet arbeidsform for flere typer lærestoff:

Faktakunnskap: Gruppen kan få arbeidsoppgaver der svaret må hentes fra arbeidshefter, lovsamlinger eller lignende.  Gjennom diskusjon i gruppen får den enkelte bedre bearbeiding av lærestoffet. Lag klare og avgrensete oppgaver til gruppediskusjoner. Gi gruppen korte tidsfrister slik at de ikke prater seg vekk.

Ferdigheter: Gruppen skal lære praktiske ferdigheter, f. Eks demontering av hagle eller sittende skytestilling. En eller flere i gruppen har ferdigheten, og de trener den inn hos andre i gruppen. Dette tar kortere tid om instruktørene skulle trene det inn hos den enkelte.

Holdninger: Gruppen får en problemstilling muntlig, skriftlig eller på video. Problemet  kan ha flere mulige løsninger f. Eks ”Hva ville du gjøre med i denne situasjonen?” Gruppen skal deretter diskutere seg fram til en forsvarlig løsning på problemet.

Første kurskveld er din mulighet til å gjøre deltakerne trygge på deg og de andre kursdeltakerne: – Er kurslederen interessert i mine meninger? – Vil kurslederen hjelpe meg hvis jeg står fast? – Tåler de andre at jeg stiller dumme spørsmål?

2.1 Hvilket bilde vil du som kursleder gi av den selv?

Vi gjør alltid en vurdering av mennesker vi skal samarbeide med.  Hvordan er han? Hva tåler hun at jeg sier? Hva skal jeg si for å framstå som viktig og verdifull?  Vi vurderer (ofte ubevisst) den andres klær, bil, utdanning, erfaring, arbeid og lignende for å kunne si og gjøre det som gir oss respekt. 

Ved oppstart av et nytt kurs vil kursdeltagerne vurdere deg nøye: Hvordan er instruktøren, og hva vil han?  Gjennom forberedelse av kurset, og gjennom  presentasjon av deg selv, avklarer du hva de kan vente av deg, og hva du forventer av dem.  Kursdeltagerne slipper da å føle seg fram i forhold til deg som kursleder. Etter presentasjonen vet de at du tåler motforestillinger og at du liker å få spørsmål. De vet at du liker aktive kursdeltagere som diskuterer med hverandre og vurderer det som blir sagt.

Først når kursdeltagerne er trygge på deg som instruktør og på hverandre, klarer de å konsentrere seg om lærestoffet. Det er derfor viktig å bruke litt tid på å bli kjent i begynnelsen av kurset.

Under får du se et videoklipp. Hvordan virker det på kursdeltagerne når kurslederen hele tiden framhever seg selv?

Det gir mest læring når kursdeltakerne får slippe til med sine tanker og spørsmål. Eksperten i videoklippet gir klare signaler om at det han sier er rett, og at her gir det status å framstille seg som sterk og kunnskapsrik. Effekten blir trolig at det oppstår et maktspill mellom kursdeltagerne der den med mest kunnskaper eller erfaring får høyest status. De kan reagere på flere måter:

Underkastelse: Her er ting enten rett eller galt. Instruktøren har fasiten. Det har lite hensikt å diskutere med den som har fasiten. De fleste kursdeltagere tier stille og holder tilbake spørsmål og egne meninger. Her er det farlig å stille dumme spørsmål. De får ikke bearbeidet lærestoffet slik at det sitter.

Motstand; Mange reagerer med trass når de føler seg overkjørte av eksperter. De setter seg på bakerste benk med armene i kors og leiter etter en anledning der de kan ta instruktøren i en feil. De modigste stiller vanskelige og kritiske spørsmål for å sette instruktøren fast.

Det er tungt for kursleder når elevene sitter passive og tilbakelente. Instruktøren må arbeide aleine gjennom hele kurskvelden. Det krever detaljert forberedelse og godt oppsatt kjøreplan.  De fleste kursledere har det best når deltagerne har meninger om lærestoffet, og når de kan bearbeide lærestoffet i samtaler seg i mellom.  Da kan du som kursleder få en pause, trekke pusten, se på kjøreplanen og forberede neste framlegging.

2.2 Kursdeltagerne må bli trygge på hverandre.

Ved oppstarten av kurset er deltagerne opptatt av to ting:

1.  Hvordan er kurslederen?

Kursleder presenterer seg først for alle deltagere på en personlig måte. I en presentasjon kan du si litt om familie, hvor du bor, hvorfor du er opptatt av tema for kurset, hvilken erfaring du har med tema osv. Si deretter litt om hvordan du ønsker at det skal være på kurset: – Den som spør, lærer mest. – Det er helt greit å ikke vite. Vi er her fordi vi ikke kan. – Fint om kursdeltagerne har andre erfaringer og meninger enn instruktør. – Ok med spørsmål, og kan du ikke svare så skal de få svar neste kurskveld.  – Et godt kurs er et felles ansvar, slik at deltagerne må og hjelpe hverandre når de kan. 

Gjennom en slik presentasjon oppfordrer du kursdeltagerne til egenaktivitet.

2. Hvordan er de andre på kurset?

Den enkelte kursdeltageren vil gjerne bli likt og respektert av de andre.  Derfor vil alle prøve å finne litt ut av hva de andre mener, kan og liker. Vi må hjelpe kursdeltagerne til raskt å bli kjent og trygge på hverandre, slik at de kan flytte fokus fra hverandre til lærestoffet.  Da tåler de bedre at andre får til skytinga, fluekasting eller andre aktiviteter bedre enn de selv.

Når kurs går over flere kvelder er det greit at de samme deltagerne samarbeider gjennom hele kurset. Da blir de raskere trygge på hverandre.

Underveis i kurset blir dere bedre kjent med hverandre, og det blir lettere for kursdeltagerne å diskutere uenighet.  Ofte er det lurt av deg å gå ut og småprate med kursdeltagerne i pausene. For noen er det da lettere å spørre om ting de er opptatt av. Du kan og be om tilbakemeldinger på om det går greit, om stoffet er for vanskelig, om du går for fort fram, eller om det er noe under kurset de kvier seg for.

Oppsummering 2. Tema Når deltagerne kommer

Selvrespekt er viktig. Først når du er trygg på den kan du bruke krefter og oppmerksomhet på læring.

Kursdeltagerne har vanligvis gjort seg opp en mening om kursleder i løpet av et kvarter. I løpet av den tiden må du har framstilt deg som trygg, åpen og vennlig. Gi et signal om at du er åpen for andres meninger og innspill. En ryddig innkalling til kurset og godt tilrettelagt lokale gir deg godvilje.

Kursdeltagerne er og opptatt av verdigheten sin i forhold til de andre deltagerne. Dette blir enda viktige om kurset går over flere samlinger og om deltagerne skal løse oppgaver sammen. La de få litt tid til å bli kjent med hverandre.

I denne delen ser ser vi litt på hvorfor noe blir husket og brukt, men andre ting blir glemt. 

Vi deler det vi skal formidle i tre: Kunnskaper: Kursdeltagerne skal for eksempel ha kunnskap om lover, om biologi, om ballistikk osv Ferdigheter: Kursdeltagerne skal kunne bruke en fluestang i praksis, treffe leirdua, eller kalle inn hunden. Holdninger: Kursdeltagerne skal ha de rette verdier som får han eller hun til å holde tilbake et risikabelt skudd, eller styre eget sinne når hunden ramper.

 De tre må formidles på forskjellig måte. Vi går mer inn på dette i her.

3.1 Kursdeltagerne må aktiveres og motiveres.

Sett kursdeltagerne til å diskutere (7 min) i smågrupper hva de vet om kurstema, og hva de ønsker å lære mer om i løpet av kurset.

Etter diskusjonen tar du en kort oppsummering, der du gjengir gruppenes hovedpunkter, gjerne som stikkord på tavle eller flippover. La stikkorda stå mens du arbeider videre med tema. Hak av etter hvert som bestilte tema er berørt. Du har nå beget deg fra «Hva du mener det er viktig å få sagt noe om» til» Hva er det viktig for kursdeltagerne at du snakker om.»

Grepet over gjør at kursdeltagerne må hente fram sin egen erfaring og diskutere den med hverandre. Da er det er lettere for kursleder i fortsettelsen å knytte ny kunnskap (det kurslederen sier) til kursdeltagernes egne erfaringer. Det kurslederen sier går da raskt over fra korttidsminnet til langtidsminnet. Denne framgangsmåten vil trolig gi bedre læring enn om kursleder hadde forelest seg gjennom de samme punktene.

3.2 Fra korttidshukommelse til langtidslagring.

Valg av det som skal huskes.

I dette øyeblikket omgis du av tusenvis av lyder, former, farger og bevegelser. Hjernen ville bli sprengt om alt dette skulle lagres for godt. En av hjernens viktigste funksjoner er å sile fra informasjon som ikke er viktig. Av alt vi opplever eller leser, husker vi vanligvis det som er nyttig for oss.  Som kursleder må du hele tiden forklare deltagerne hvorfor lærestoffet er nyttig for dem (bruksnytten). 

Sammenheng i lærestoffet.

I løpet av sekunder må hjernen finne ut hva det du ser og hører henger sammen med av ting som allerede er lagret i hjernen. Først da kan det lagres i langtidshukommelsen.  Finner du ikke en sammenhengen, presser nytt stoff på, og det du ikke rakk å lagre forsvinner.

Pøs derfor ikke på med nytt stoff. La kursdeltagerne jevnlig få tenke seg om, spørre og diskutere seg i mellom før en går videre med tema. Som kursleder må du derfor presentere stoffet slik at kursdeltagerne holder oversikten og ser sammenhengen med den kunnskapen han/hun har fra før.

Pinkoder og passord.

Tidligere trodde IKT ansvarlige at lange meningsløse passord med store og små bokstaver, tall og tegn gav stor sikkerhet. Meningsløse kunnskapsbiter som dette lar seg sjelden lagre i langtidshukommelsen. Resultat: De fleste av oss tapet passordet under tastaturet.

Men passord og pinkoder som knyttes til noe som allerede er lagret i hodet blir lettere husket. Tall fra fødselsdatoer, husnummer, bilnummer blir vanligvis husket.

Til vanlig må vi hente fram det vi kan, og knytte ny kunnskap til i forlengelsen av dette.  Det er derfor kursdeltagerne må være aktive for at det du underviser skal bli sittende. De må være aktive med å hente fram det de har fra før. Da er de klare til å knytte ny kunnskap fra deg til den gamle de allerede har. Aktive elever blander ny og gammel kunnskap på en slik måte at det skapes nye meninger og holdninger.

3.3 Læringsutbytte.

Hør på lydklippet under. Gå og ta deg en kopp kaffe. Skriv deretter ned hovedpunktene fra lydklippet.

Tilsvarende undersøkelser er gjort en rekke ganger med studenter. En time etter en forelesning blir de overraskende tatt inn til testing. Da finner en igjen svært lite av det som er gjennomgått i forelesningen.

Erfart Virkelighet.

Eksempel på erfart virkelighet kan være skyting på leirduer. Etter flere tusen øvelsesskudd er musklene samkjørte. Nærmest automatisk hever vi hagla, justerer kroppen og beregner foranholdet. Over tid automatiseres kunnskapen i musklene.  Selv etter et par år uten skyting er kunnskapen lett å hente opp igjen.

Andre eksempler på erfart virkelighet er sykling, svømming, bruk av fluestang, flåing av rådyr eller skytestillinger. Opplæringen gir best resultat dersom kursdeltagerne både får prøve og får instruktørens begrunnelser og veiledninger.

Skapt virkelighet.

Du skal lære folk leirdueskyting, men har ikke tilgang til skytebane.  Da må du prøve å skape en situasjon i klasserommet som er mest mulig lik den de seinere vil møte på leirduebanen.  Du kan trene på oppkast, eller kursdeltagerne kan trene ved hjelp av lyspatron mot bevegelig mål.

Skapt virkelighet for ettersøkere kan f. eks være sporprøver. En får da trene seg så nært opp til virkelige ettersøk som mulig. Gjennom skapt virkelighet har vi større mulighet for å leve med, engasjere oss og gjennom det huske innholdet. Andre eksempler på skapt virkelighet kan være utstillinger, teater og rollespill.

Bilder, lyd, film.

Du skal lære kursdeltagerne leirdueskyting, men har ikke tilgang  på våpen og bane.  Du prøver da å vise bilder og video av rett montering og oppkast av hagle, men elevene får ikke prøve selv.  

Bilder, lyd, video er redigerte utdrag av virkeligheten.  En står her i større grad utenfor som betrakter. En får kunnskap om hvordan det foregår, men en lærer ikke ferdigheten. Andre eksempler på bruk av bilder og video kan være en film om ettersøk. Folk uten erfaring fra det som skal læres, kan da misforstå noe av det som skjer, eller de kan bli mindre engasjerte og miste konsentrasjonen.

Ord

Sidemannen på toget ser NJFF merket på jakka di og vil gjerne vite litt mer om leirdueskyting.  Du forklarer så godt du kan tilpasning av hagle, montering, oppkast og foranhold.  Med dette som grunnlag møter sidemannen på neste leirdueskyting med lånt hagle. Hvordan blir resultatet?

Ord har vanligvis flere betydninger samtidig.  Det åpner for misforståelser. Ofte forandres det vi har hørt i bevisstheten vår slik at det vi husker er annerledes enn det vi hørte.  Fagspråk, mye fremmedord og lignende gjør talte ord vanskeligere og forstå. Uten at vi forstår, er det vanskelig å finne en plass for det vi hører i langtidshukommelsen. 

Ukjente symboler.

De fleste fag og interesseområder har fagbegreper som bare gir mening for de som er interessert. Lydklippet viser at jakt og fiske har mange spesialutrykk.  Hvor lenge klarer du å huske innholdet i dette lydklippet? Hukommelsen plukker vanligvis opp og lagrer det som er nyttig for oss og gir mening. For mye ukjent lærestoff og uforståelige ord gir passivitet eller irritasjon hos tilhørerne.

3.4 Oversikt gir langtidslagring.

Hjernen er dårlig til å lagre usammenhengende kunnskapsbiter. Den lagrer i mønster. Tenk at du har hatt en trivelig fisketur med en god venn. Opplevelsen består av synsinntrykk, luktinntrykk, hørselsinntrykk, og følelsesinntrykk. Dette lagres på ulike steder i hjernen men med koblinger i mellom. Og når du gjenkaller det framstår det som en helhet.

En undervisningstime kan deles inn som en fisk: 

Hodet er innledningen: I dag skal vi snakke om…

Kroppen er hovedbudskapet: Nå snakker vi om… Det vi går gjennom nå hører sammen med… 

Halen er oppsummeringen:  Det viktigste vi har arbeidet med den siste timen er….

3.5 Egenaktivitet.

Påhengsmotoren vil ikke starte og det er mye fisk utenfor landet. Da har du et problem. Irriterende!! Du leser i bruksanvisning, men skjønner ikke helt. Så ringer du en kamerat som forklarer hvordan du kan sjekke at det er gnist på tennpluggen. Problem løst,- og du husker det i årevis etterpå.

Dette er en grunnleggende måte å lære på. Du skal løse en framtidig utfordring, og tar til deg kunnskap om det. Da er du både fokusert og motivert. Det kan du utnytte som kursholder. I stedet for å forklare løsningen gir du dem problemet i form av en oppgave.

Faktakunnskap er egnet for egeninnsats. Her kan kursdeltagerne enkeltvis eller i grupper hjelpe hverandre fram til rett svar. Kursleders oppgave er å å lage oppgaver til det viktigste lærestoffet. Da skjønner kursdeltagerne at dette er viktig og nyttig for dem. Kursleder har valgt ut problemsituasjoner som kursdeltagerne kan komme bort i og kjenner seg igjen i.  Det gir en motivasjon for å arbeide med og å huske lærestoffet.

3.6 Hvordan skal du lære fra deg ferdigheter?

Med ferdighet mener jeg å kunne utføre en handling. I tillegg til å kunne må du og kunne gjøre. Ferdigheter krever ofte en motorisk hukommelse, det vil si en hukommelse som sitter i musklene. Ferdigheter må vanligvis trenes inn gjennom mange gjentagelser.

Eksempel på ferdigheter kan være: Bruk av kart og kompass, stoppe en blødning, tolke et skuddsted, kaste med flue,trene inn apportering o.l.

Ved innlæring av ferdigheter er det ikke nok å høre og se. En må i tillegg prøve selv. Innlæring av ferdigheter krever mange gjentagelser.  Etter mange repetisjoner blir ferdigheten automatisert.  Vi kan da gjøre øvelsen uten å måtte ”ta oss sammen” eller tenke oss om. Sikker våpenhåndtering må trenes inn slik at det automatiseres. Når en ferdighet er automatisert vil vi kjenne et ubehag når vi bryter automatikken.  Putter du alltid 4 patroner i geværet vil du kjenne et ubehag om du en dag har 3 i handa etter tømming. Hvor er den siste patronen?

Uvaner er trenet inn gjennom år. Det trengs mange gjentagelser dersom uvaner skal erstattes med gode vaner.  Det nye oppkastet med hagla må trenes inn gjennom så mange repetisjoner at du gjør det rette helt automatisk.  Uten repetisjonene ramler du etter en tid tilbake til de gamle uvanene.

Automatiserte ferdigheter er lette å hente opp igjen om de ikke har vært praktisert på en stund. Det vil gjelde ferdigheter som sykling og svømming.

Vi gjør et forsøk. Finn deg et tau på ca 1 meter som er 5-10 millimeter tykt. Slå deretter en knute etter instruksjonen under:

Og det gikk bra? Trolig for de som kan knuten fra før. Knuten er svært anvendelig for de som beveger seg utenfor dørterskelen hjemme. Du kan lære den her.

Den muntlige instruksjonen forutsetter at du klarer å tenke tredimensjonalt mens du hører instruksjonen. Det klarer ikke de fleste av oss. Ord er veldig ofte ikke tilstrekkelig når du skal forklare fysiske gjenstander eller tredimensjonale handlinger. I videoen på denne lenken er det samme vist med sluttstykke og sikring som eksempel. Da må du lengre ned på læringstrekanten.

Test deg selv. Hvor mange repetisjoner må du nå ta for at du kan slå knuten om en måned?

Prøv å lære kameraten din knuten. Gi han et taustykke og ha et selv. Still dere fjes mot fjes mens du viser på ditt taustykke. Trolig blir det litt famling på kameraten. Litt av problemet er at han må speilvende alt du gjør. Prøv det samme mens dere ser samme veg. Resultatet blir best dersom han slipper å speilvende din instruksjon i egen hjerne.

Nå gjør du hele øvelsen mens han ser på. Da ser han helheten. Deretter kopierer han dine bevegelser. Stopper det opp kan du vise mens han utfører. Du kan og dele opp hele øvelsen i mindre deler som trenes inn etter hvert. Da gjenstår bare en mengde repetisjoner,- men det er hjemmeleksa.

Mange på kurset kan trekke seg litt unna når det skal trenes ferdigheter. De vil ikke vise fram at de ikke mestrer. De er mer opptatt av egen verdighet enn å lære en ny ferdighet. Ikke kall dem fram foran alle de andre for å vise. Prøv å ta det i en pause eller i en skjermet krok.

3.7 Hvordan påvirke holdninger?

Du har kunnskaper om det som burde gjøres. Du har ferdigheter til å gjøre det. Men du velger å gjøre noe annet. Vi tar det mere konkret: Jegeren vet at skudd mot elg som løper gir mye skadeskyting. Han har bare skytetrening mot stillestående mål. Likevel skyter han.

Litt av hensikten med kurs er å lære noe som skal bedre kursdeltagernes framtidige praksis. De skal jobbe sikrere og med bedre kvalitet. Men i framtiden er ikke du der. Som kursleder er utfordringen å legge ned i dem verdier og holdninger som de bruker i år framover.

Mer konkret: Deltagere på jegerkurs skal lære sikker og human jakt. Vi snakker om det. Vi er på skytebanen og i terrenget og praktiserer det. Men til høsten er de med i et jaktlag som går med lukka sluttstykker og «slenger et skudd etter» dyr i full fart. Blir det praktisert da? Og hva skal egentlig til for å påvirke folks framtidige atferd?

Vi kan tenke oss tre nivå for påvirkning av atferd, holdninger og verdier.

Innordning.

Innordning er å gi etter for sosialt press uten å være overbevist. Når det ytre presset forsvinner så er virkningen borte. Lister med en mengde «bør» og «skal» har ofte lite virkning når kursdeltagerne er ute i en krevende hverdag:

For 30 år siden besto etikkopplæringa i å lage detaljerte regler for hva en skulle, og hva en ikke skulle gjøre i en lang rekke situasjoner. En finner enda en god del av dette i lærebøker for nye jegere. Eksempler fra jaktetikken: – Du skal ikke skyte mordyret fra kalven. – Du skal ikke skyte på dyr i flukt. – Du skal ikke skyte på dyr i flokk.
Etikken er grei nok, men det må formidles på bedre måter. Men hvordan?

Identifisering.

Idealer er gode å ha . Å kopiere andre vi liker og har respekt for kan hjelpe oss et stykke på veg. Som instruktør må du framstå som hel ved. Du har dine etiske prinsipper,- og de kommuniserer du. Du dobbeltkommuniserer ikke slikt at kursdeltagerne skjønner at verdiene er greie nok, men at noen ganger…..

Kursdeltagere får lyst til å ligne instruktører de liker og som synes å være flinke i det de underviser i.  Dette tar kursdeltagerne med seg ut i felt. Når det oppstår en vanskelig situasjon spør de seg: Hva ville instruktøren min valgt i denne situasjonen?

Problemet er at kursdeltagerne i ettertid finner nye helter som har andre verdier. Kanskje kursdeltageren har mer lyst til å ligne han på laget som feller flest dyr ( men som og har flest dårlige skudd)?  Identifisering kan over tid være en for grunn påvirkning.

Internalisering.

Den dypeste og varigste påvirkningen kalles internalisering ( å gjøre til sitt eget).

De fleste på kurset har meninger og kunnskaper før første kurskveld. De har kanskje vært med på jakt noen ganger, hørt historier fra jakt, vært på skytebanen eller fulgt med på hundetrening.

Det er lettere å påvirke holdninger når kursdeltageren viser fram de verdier og holdninger han eller hun har.  En kan få fram disse verdiene ved å be kursdeltagerne ta stilling til problemer med flere mulige løsninger. Når de foreslår en løsning viser de samtidig fram den verdien som løsningen bygger på.

Eksempler på slike oppgaver kan være:   – Et videoklipp der et dyr kommer gående gjennom krattet. Kursdeltagerne skal diskuter om de ville skutt her, og i tilfelle når. – En situasjon der en hund ramper. I stedet for at instruktøren sier hva som skal gjøres, settes deltagerne i gang med å diskutere mulige tiltak. – Beskriv en skuddsituasjon og en skuddstedsundersøkelse. Be deltagerne diskutere om de her ville gjennomført et ettersøk og om hvordan de ville lagt det opp.

Dette er følsomme situasjoner der en skal vise respekt for andres meninger, samtidig som en kan utfordre konsekvensene av å mene slik. ” Kan det tenkes at hunden med en slik reaksjon heller vil bli redd og usikker framfor å erkjenne deg som leder? Hva tenker du om det?”  I forlengelsen av diskusjonen kan du som instruktør fortelle hva du ville ha gjort og hvorfor. Be deretter kursdeltagerne kommentere ditt forslag til løsning. 

Gjennom slike gruppediskusjoner påvirkes kursdeltagerne av hverandres og av instruktørens holdninger. Den enkelte ser svakheter ved egne løsninger og tar opp i seg de løsninger og holdninger instruktør og andre kursdeltagere holder fram.  Gjennom dette arbeider kursdeltageren sammen egnes og andres holdninger til et nytt sett holdninger.  Kursdeltageren avslutter da forhåpentligvis kurset med sine egne, godt gjennomarbeidete holdninger. 

Kursdeltageren har da tenkt i gjennom en del framtidige vanskelige etiske valg.  Da kaster han seg ikke så lett på den raskeste meningen fra andre på jaktlaget når problemet skal diskuteres.  Kursdeltageren er blitt mer motstandsdyktig mot dårlige etiske holdninger fra andre jegere. I vanskelige valgsituasjoner støtter han eller hun seg på den enighet det var mellom kursdeltagerne og med instruktøren på kurset.  Kursgruppen er blitt en etisk referansegruppe. Det er da større mulighet for at kursdeltageren praktiserer sikker jakt, human jakt, godt hundehold osv lengre fram i tid.

Oppsummering 3. tema Hvordan skal du lære fra deg?

Kunnskap, ferdigheter og holdninger krever litt ulik framgangsmåte når de skal formidles. Det enkleste er å formidle kunnskap. En del kursledere har som målsetting at kursdeltagerne skal stå til eksamen. Men en bestått teorieksamen til førerprøven (for eksempel) er ikke tilstrekkelig for å sende ungdommer ut i trafikken. På det området stilles det krav om dokumenterte ferdigheter. Om en ikke har påvirket holdning kan en likevel risikere grisete forbikjøringer i høy fart i dagene etter bestått oppkjøring.

Deltagere på jegerkurs får lov til å bære våpen og ta liv etter bestått teorieksamen. Da skjønner vi betydningen at de har gode holdninger i bunn, og ferdigheter til å gjennomføre en sikker og human jakt.

Det beste grunnlaget for all læring på disse tre områdene er et åpent og trygt forhold mellom deg som instruktør og kursdeltagerne. Ha et spørrende forhold til hva de tenker og mener, og vær åpen om at det kan tenkes mange mange ulike løsninger på en utfordring.

Fra smågruppepsykologien vet vi at mennesker påvirkes dypest i små åpne samarbeidsgrupper. Påvirkningen her virker lengst på framtidige valg og handlinger. Gi gruppemedlemmene et åpent problem som de må diskutere seg fram til en løsning på. Da må de vise fram tanker og verdier,- og er i større grad åpne for påvirkning.

Tips 1 Bruk av video.

Video innholder enormt mye lyd, farger, bevegelse osv. Det er begrenset hvor mye kursdeltagerne kan ta inn i hodet for bearbeiding uten at alt går i surr.

 Motiver kursdeltagerne før du starter filmen: – Forklar hvorfor denne filmen er nyttig for dem. – Prøv å kjøre videofilmen klipp for klipp. – Gi en arbeidsoppgave: ”Det jeg vil dere skal se etter her er….” – Eller del ut spørsmål som gruppen skal finne svar på i klippene: ”Hvilke av de opplistede sikkerhetsreglene ble brutt i i hvert av disse fire klippene. Det blir en 4 minutters pause etter hvert klipp”.

Tips 2 Pauser

Det er lett å bli ivrig som kursleder. Noen ganger har du mer lærestoff enn det som gjennomgås i løpet av kursdagen. Den dårligste planen er da å snakke fortere og kutte pauser. Du får riktignok gjennomgått ditt, men trolig er resultatet lite læring og mye irritasjon. Bestem deg heller for hva som er viktigst å ha sagt noe om på den begrensete tiden som er igjen. Resten kutter du.

Ikke bli så ivrig at du snakker etter at folk har reist seg og er på veg ut døra. Marker en tydelig slutt, og et vennlig «Takk for i dag,- og god tur hjem.»

Kursdeltagere blir vanligvis sliten før instruktøren. Legg derfor inn pauser i programmet, og hold dem. Gi kursdeltagerne en kjøreplan for kurset med pauser inntegnet.

Noen ganger kan det være vanskelig å få kursdeltagere på plass etter pausen. Vær nøye med å fortelle når programmet begynner igjen. Begynn til oppsatt tid. Kursdeltagerne lærer da at de må være på plass til avtalt tid.

Gå gjerne ut sammen med kursdeltagerne i pausen. Hør hvordan de har det, om stoffet er vanskelig, om de har spørsmål til lærestoffet osv. Da bruker du pausene til å bedre forholdet mellom deg og kursdeltagerne.

Tips 3 Hovedpunkter.

Som en del av forberedelsen til kursdagen bestemmer du deg for hva som skal være det viktigste kursdeltagerne skal huske fra dagen. Skriv dette ned som støttepunkter for deg selv.

Vi har trenet på de 10 bud i 4000 år. Likevel har de fleste vansker med å gjengi dem. 2-3 hovedpunkter husker de fleste. Svært få husker lange punktnumrerte lister. Få hovedpunkter får stor vekt. Mange punkter gir liten vekt til hvert punkt. 

Prøv en sammenfatning av mange punkt til noen hovedpunkt:

”Nå har vi gått gjennom en lang rekke regler for sikkerhet på skytebane og i felt.  Det jeg vil dere skal huske er:  Pek aldri på noen med   geværet.  Ikke ha skudd i kammeret før du er klar til å skyte eller i gang med å jakte. Sjekk at et gevær er tomt hver gang du tar i det.”

Gjenta hovedpunktene på forskjellige måter i løpet av kvelden. Ta gjerne opp igjen hovedpunkter fra andre kurskvelder når det er naturlig. Det lager sammenheng i lærestoffet og gjør det letter å knytte nytt lærestoff til gammelt. 

Tips 4 Øyekontakt

Øyekontakt gir troverdighet, konsentrasjon og engasjement,- både for deg og kursdeltagerne. Se på kursdeltagerne, og særlig når du snakker. Da legger du merke til når de mister konsentrasjonen eller lurer på noe du har sagt.

Kursdeltagere mister motivasjon når kursleder snakker til taklista, til noen utenfor vinduet, eller som ser i gulvet mens hun krysser fram og tilbake.

Ha pc skjermen foran deg når du jobber, og storskjerm eller lerret bak deg. Flytt gjerne pc skjermen fram til kursdeltagerne. Et kateter eller talestol mellom deg og kursdeltagerne kan fungere som en barriere for samtale underveis i kurset.

Bruk musa på pcskjermen dersom du skal markere noe. Ikke snu deg og les kulepunkter fra storskjermen mens du har ryggen til kursdeltagerne. Og må du bak til storskjermen, så pek mens du ser mot kursdeltagerne. Det virker langt mer inspirerende.

Tips 5 Beveg deg.

Kursdeltagerne kan få en opplevelse av ”instruktør” og ”vi andre” dersom du hele tiden sitter eller står i ro bak et kateter.  Da sitter du med ansvaret, mens de kan tenke på andre ting. Du ønsker engasjerte kursdeltagere. Det gir du et signal om dersom du beveger deg mot eller mellom kursdeltagerne. 

Beveg deg rolig (samtidig som du underviser) i retning kursdeltagere som har mistet konsentrasjonen, sender SMS meldinger eller prater med sidemannen.  Det er ofte nok til at de følger med videre.

Tips 6 Variasjon.

Jeg har brukt mye tid bak i klasserom med stoppeklokke. Bestillingen har vært: «Hvorfor er denne klassen så urolig og lærer så lite?» Etter 10 minutter med tradisjonell lærerundervisning fra tavla har de første begynt å miste konsentrasjonen. Etter 20 minutter er flertallet i klassen opptatt av andre prosjekter.

I mange tilfeller har løsningen vært variasjon.

Varier uten at kursdeltagerne mister oversikten. Gi kursdeltagerne derfor en god oversikt over det som skal skje i timen.  Marker tydelig overgangen fra en arbeidsmåte til en ny. Det er lett å miste slitne kursdeltagere når du skifter retning på tema eller arbeidsform.

Varier arbeidet med samme tema. Gi kursdeltagerne oppgaver som de enkeltvis eller i gruppe skal finne svaret på.  Du kan oppsummere svarene i fellesskap og tilføye dine hovedpunkter.  Du kan vise små videoklipp der kursdeltagerne skal finne løsningen.

Du kan og veksle mellom kunnskapsstoff og ferdighetsstoff. Legg inn praktiske øvelser i gjennomgang av kunnskapsstoff. 

Du kan lage gruppekonkurranser der der gruppen raskest mulig skal finne løsninger på teoretiske og praktiske oppgaver. 

Kanskje kan noe av lærestoffet rollespilles: Fredrik skjøt et dårlig langskudd etter en elg i fart. Nå møtes jaktlaget for å planlegge hva de skal gjøre. Rollespill møtet.

Varier også stemmebruk. Mumling i samme tonehøyde får kursdeltagerne til å sovne.

Spør gjerne kursdeltagerne i pausen om de forstår og om de klarer å konsentrere seg.