Støkkjakt på småvilt er rimelig og lett tilgjengelig over det meste av landet. Det er et fritt liv der du kan legge opp dagen og ruta selv. Du kan planlegge etter egne behov og egne krefter. Et lengre kaffekok med middagshvil gir ro i kroppen. Jakta krever lite organisering. Viltet er ikke større enn at du får det med deg i sekken.
Revidert januar 2024.
Under kan du få teksten lest opp:
Støkkjakt og smygjakt på småvilt
Det kan være små forskjeller på støkkjakt og smygjakt. Smygjakt er når du ser viltet før det ser deg. På snøføre kan en godt drive smygjakt etter rype, orrfugl og storfugl. Du bruker da kikkert og leiter etter fuglen på bakken eller i trærne. Så gjelder det å snike seg nær nok. Det brukes både rifle, hagle, drilling og kombi under smygjakt.
Bilde 1 Kanadagås. Kommer jeg meg nærmere?
Jeg driver smygjakt på ringdue i trær. Jeg velger områder i nærheten av nyslåtte åkre. Der slår duene ofte inn i trær mellom beiteøktene. Noen ganger er falken i nærheten, og da tør de ikke inn på marka for å beite.
Ender og gjess jaktes ofte i kombinasjon av postjakt og smygjakt. Ofte slår de seg ned andre steder enn der jeg poster. Da gjelder det å snike seg nærmere.
Rype
Bilde 2. Er det ryper her?
Ofte er det slik at jegeren selv leiter opp småviltet. Med sekk på ryggen og hagla i hendene går du på kryss og tvers innover lia eller på fjellet. Med erfaring vet du mer om hvilke områder rypa foretrekker. Rypa endrer vaner hele tiden for å lure jegere og rovvilt. Derfor er det vanskelig å vite hvor i terrenget den er. Oftest finner du den der maten er mest næringsrik. Se etter områder med blåbær, rypebær og krekling. Gå litt på kryss og tvers i terrenget. Søk langs bekke- og myrdrag, i fordypninger i terrenget og prøv deg lavt nede og høyt oppe. Etter et par dager har du et bilde av hvilken type terreng og hvilke høyde rypene fortrekker.
Rypene ser vanligvis deg før du ser dem. De kan gjøre seg omtrent usynlige. De legger seg ned og brer seg utover (trykker). Da Knut og jeg reiste oss etter formiddagsmaten, tok tre ryper på vingene bare noen meter fra oss. De hadde tatt sjansen på å skjule seg til vi var passert. Matpausen vår må ha vært en tålmodighetsprøve for dem.
I tørt vær er det vanskelig for rovvilt og hunder å lukte ryper og skogsfugl. Da kan de trykke til du har passert. Rypene beregner da retningen din og ser at du passerer en timeter til sida for dem. Men de blir nervøse dersom du stopper litt, forandrer retning og stopper igjen. Da tar de til vingene og du får skutt. De kommer fort og du må være klar til skudd hele tida.
Bilde 2. Er det noen jegere her?
Når lirypene trykker mye, søker jeg høyere opp i terrenget. Fjellrypene kan da være lettere å se, og lettere å få på vingene. Jeg bruker kikkert på fjellrypejakt. Da kan jeg se et lite rypehode som stikker opp av ei ur og følger med hvor jeg går. Jeg legger retningen skrått forbi dem på 20 meters hold. Er jeg heldig så tror de at jeg bare har tenkt å passere uten å se dem. Men innenfor skuddhold smeller det. Noen ganger flyr de bare et par hundre meter før de setter seg. Jeg følger vanligvis etter et rypekull som har tatt til vingene.
Under andre værforhold kan rypa ta til vingene langt utenfor skuddhold. Da er løsningen og finne kupert terreng slik at du kommer overraskende på dem.
Rypa blir hvit på seinhøsten. Da trives den best der det er snø. Leit der. I Finnmark jaktet jeg på barmark etter hvite ryper. Jeg så dem på mange hundre meter. De prøvde å skule seg i tett kratt. Jakta var vanskeligere enn du skulle tro. Vinterjakt på rype er trivelig, særlig på skare med litt nysnø. Da ser du spora etter flokkene, og kan bruke kikkerten for å leite dem opp. Jeg bruker vanligvis ski med feller, og noen ganger truger. Jeg jakter med hagle, men noen bruker og småviltrifle. Ligger du med anlegg kan du strekke skuddavstandene ut til 60 meter alt etter skyteferdighet.
Du får litt flere tips om støkkjakt etter rype i videoen under.
Jakt i det samme området hvert år. Lokalkjente jegere finner flere ryper. Ryper er langt mer lokal enn de fleste jegere er klar over. De foretrekker å holde seg i nærområdet sitt. Vanligvis er de i samme område hvert år.
Rypene flyr sjeldent langt nå de blir støkket av rypejegere eller turgåere. De flyr vanligvis inn i tett kratt og i bratte utilgjengelige skrenter dersom de blir skremt mange ganger. Med erfaring vet du da hvor du finner dem. Ryper med radiosendere som støkkes, er vanligvis tilbake til samme område etter noen timer. Du kan godt jakte i samme område flere dager etter hverandre.
Rypene i et område har sine faste vaner og steder. De foretrekker bestemte biotoper. Merk av på kartet eller på GPS-en hvor du finner rypene. Etter noen år har du god oversikt over de mest sannsynlig rypestedene. I andre jaktterreng kan rypene foretrekke helt andre biotoper.
Mette jegere finner flest fugl. God mat og pauser er en viktig del av trivselen under jakta. Etter en pause er du uthvilt og konsentrert. Uthvilte jegere tar seg tid til å rote litt fram og tilbake i lovende terreng.
Ikke bli deprimert etter en dag uten fugl i sekken. Utbyttet for en rypejegere ligger trolig på 3/4 rype pr. dag i mange områder. De færreste når dagskvoten i sitt område. Det er helt vanlig med jaktdager uten rype. Trøsta er: Det kan snu seg fort. Neste dag finner du hvor rypene holder seg i terrenget og det blir tett med opp-flukter.
De fleste rypejegere går bare et par kilometer fra nærmeste veg. I områder med mange jegere kan det lønne seg å gå lengre inn i terrenget før en begynner å jakte. Gjør deg kjent i denne delen av terrenget over år, og du har det beste utgangspunkt for vellykket rypejakt.
Storfugl og orrfugl
Bilde 3 Tiur
Tiur og orrfugl mangler luktesans. De har god hørsel og godt syn. Fuglene ser godt bevegelser og kontraster, men ikke farger. Bruk farger som gjør at du blir sett av andre jegere. En tiur i et tre kan se deg komme på utrolig lang avstand. Lydsvake klær kan gjøre at du lettere overrasker beitende fugl. Hold deg i skjul og beveg deg sakte og stille gjennom terrenget. På dager med vind og på nysnø har tiuren og orrfuglen vanskeligere for å oppdage deg.
Tiuren er mest aktiv i beitinga morgen og kveld. Trolig er det lettere å finne den da. Den trykker mer midt på dagen. Men ofte kan det være lettere å komme på skuddhold av trykkende fugl. Om dagen er rovfuglene mest aktive og da er tiuren tryggest i skjul på bakken. Om natta er rev og mår mest aktive og da trives storfuglen best i trær.
Tiuren er veldig stasjonær. Den er derfor svært godt kjent i lokaliteten sin og har lett for å lure seg unna jegere. Storfuglen fins vanligvis i tettere barskog men kan finnes helt opp mot skoggrensen. Ut over høsten lever de for det meste av bær. Leit etter den i terreng med blåbær. Gå gjerne over gjenvokste hogstflater. Seinere på høsten beiter den furubar.
Noen ganger trykker storfuglen i håp om du passerer. Ofte vil de løpe unna på bakken og kaste seg på vingene utenfor skuddhold. Radiomerkede tiurer har vist at de helst vil stikke av når jegere kommer snikende. Ofte letter fuglene skrått bak deg eller bak et kjerr eller et tre. Noen ganger kan en rask sidelengs sprint gi en fugl som er fri for skudd. Storfuglen kan og sitte et stykke oppe i tette furutrær. Da stuper de ut og tar til vingene når du er uoppmerksom. Når storfuglen beiter furubar kan du se dem oppe i trærne med en god kikkert. Med en godt innskutt rifle og anlegg kan du få en spennende jakt (toppjakt).
Rolf er en erfaren storfugljeger. I videoklippet under snakker han om hvor en kan finne storfuglen. Du får og se hvordan han beveger seg og bærer hagla på jakt.
Orrfuglen er stedbundet og holder seg vanligvis innenfor 1,5 km fra leikområdet. Du finner den oftest i samme område hver høst. Orrfuglen fins vanligvis i åpnere terreng, langs myrer, sjøer og i åkerkanter. Den trives der det er litt blanding mellom barskog og lauvskog.
På høsten treffer du orrfuglen høyest oppe i bjørkebeltet mot snaufjellet. Ut over høsten spiser den mye bær og på vinteren en god del bjørkerakler (frø). De kan flokke seg i gode beiteområder. Med en god kikkert er de lettere å se etter løvfall. Orrfuglen kan trykke, men er og rask til beins. De krever vanligvis raske skudd. Her må du jakte konsentrert. På vinterstid kan orren grave seg ned i snøen i dårlig vær (gå i dokk).
Under støkkjakt er ofte flere jegere sammen. Da må du holde greie på hvor de andre jegerne er. Bruk oransje caps eller vest.
Radioutstyr kan gi oversikt over hvor de andre er. Faren kan være størst når to jegere går på hver sin side av en åsrygg. Den ene kan stikke hode opp over ryggen når det går opp et kull like oppunder kanten for den andre.
Hare
Bilde 4. Støkkjakt på hare
Haren fins fra fjæra og opp i snaufjellet. Den oppdager deg vanligvis først, og må bestemme seg for om den skal stikke eller trykke.
Ofte har jeg med hare hjem fra fjellrypeturer. Vanligvis skyter jeg årsunger. De er lettest å ta. Ungharene tar ut et lite stykke og setter seg ved en stein for å se hvor jeg skal. Derfor følger jeg alltid etter harer et stykke for å se om jeg får en skuddsjanse.
Et år jaktet jeg hvite harer på barmark i Finnmark sammen med Rolf. Da likte harene seg best i nærheten av ur. De var lite ute på åpne flater i dagslys. Jeg gikk mest i ulendt terreng for å overraske dem. Det var flest harer å se i tussmørket mot kveld.
I intervjuet under oppsummerer Rolf vår erfaring med jakt etter hvite ryper og hare på barmark.
Haren har lange bakbein og springer helst i motbakke når den blir jaget. Derfor kan det være lurt å gå på linje overfor hverandre dersom en jager i fjell og lier. Jegeren som går øverst får oftest skuddmulighet.
Andre småviltarter
Over har jeg omtalt støkkjakt på de mest vanlige småviltartene. Det kan og drives støkkjakt på de fleste andre småviltarter. Mange har hatt stor glede av å drive støkkjakt på mink langs etter fjøra. Ringdue og andejegere veksler mellom postjakt og støkkjakt. Blir det stille på posten, sniker de langs skogkanten eller vannkanten i håp om å sikre seg en middag. En og annen rev blir og skutt på støkkjakt.
Kort oppsummering.
Da har du gått gjennom litt grunnleggende kunnskap om støkkjakt på småvilt. I denne quizen får du hjelp til litt oppsummering...