Kapittel 7.2 Drivjakt og bruk av hund på hjortevilt og store rovdyr

Det kan bli lenge å vente på post. Da er det fristende å få andre jegere til å skremme dyra i retning av posten din. Da kalles jaktformen drivjakt og brukes på flere viltarter. Ofte brukes hunder sammen med drivere.

Oppdatert januar 2022.

Under kan du få all teksten lest opp:

Drivjakt på hjortevilt

De fleste elger og en stor andel av hjort og rådyr skytes på drivjakt. Du setter ut poster og avtaler at noen går på rekke og driver dyra mot postrekken. Noen ganger har driverne våpen og skyter underveis i drevet. Alle må bruke oransje hue og vest.

Postene må sitte med vinden i ansiktet. Driverne går med vinden i ryggen. Det kreves kunnskap om dyras vaner og trekkveier for å finne gode poster. De fleste jaktlag bruker samme poster hvert år. Da må en rydde vekk kratt slik at posten har god sikt og fri kulebane. Kuler som treffer kvist ekspanderer og forandrer retning. Det kan gi alvorlig skadeskyting. Postene må plasseres slik at postjegeren ser dyret og kan forberede seg en tid før skuddet går. Da har han tid til å se om det er dyr som jaktlaget har kvote på og om skuddsituasjonen er forsvarlig.

På bilde 1 ser du en post jeg ofte bruker. Her er vi innom hvert år og rydder litt med motorsaga. Hjortestien går på tvers av pilenes retning. Fra denne posten har jeg skutt både hjort og elg.

Bilde 1 Siktsone og skytesone

Dyr som blir skremt kan komme fort. Postjegerne fristes da til å skyte på dyr i fart. Drivjakt etter hjortevilt gir mye bom- og skadeskyting. Med store jaktlag blir det mer uro i skogen, og dyra kommer i større fart på post. Antallet dårlige skudd øker med antall jegere på drivjakten.

I videoklippet over sitter jeg på post og det er drivjakt. Jeg poster for å ta hjorter som vil lure seg ut av drevet før de når postrekka i enden. Jeg skimter en hjort i skogen lenger ned som er på veg oppover. Jeg starter videokamera og har en stødig knestående skytestilling. Skuddavstanden kommer til å bli kort. Ei stor hjortekolle kommer opp over haugen. Jeg velger å slippe henne litt fram for å se om hun har kalv. Jeg vil i tilfelle skyte kalven først. Det kommer et vindkast på skrå og kolla tverrsnur når hun kjenner lukta av meg. Like før hun forsvinner under haugen stopper hun et øyeblikk og jeg skyter. Kolla ramler utenfor haugen og skremmer opp to dyr som har stått under haugen. Her blir det litt mer stress enn jeg liker. Er dette dyr jeg kan skyte? Er det kalv eller ungdyr? Jeg velger å skyte i det dyret starter å bevege seg nedover. Førsteskuddet traff  gjennom lungene. Ettersom dyret prøver å komme seg videre, får det et skudd til. Det satt og i lungeområdet. I en situasjon som dette må en sikre slik at det ikke ender med ettersøk. Under drivjakt oppstår ofte slike overraskende situasjoner.

Mye driving i samme område kan få dyra til å trekke ut av området. Noen ganger er det en bedre løsning at et par jegere sniker seg forsiktig rundt i terrenget. Det lager mindre uro. Dyra har da vanligvis mindre fart når de kommer til posten. Dette kalles noen steder for trykkjakt.

I videoklippet under poster jeg på trykkjakt. Jeg ser en liten bevegelse fra noen hjorter som har står å lytter i kanten av et granfelt. De har tenkt å krysse det åpne området foran tårnet mitt. De veksler mellom løping, gåing og lytting.

Drivere  går med vinden i ryggen slik at postene kan ha vinden i fjeset. Hjortene blir presset til å gå med vinden mot postene. Da kan de ikke bruke luktesansen til å kontrollere for fare foran. Hjorter vil ofte prøve å lure seg rundt og bak driverne slik at de igjen får kontroll. Derfor kan det være lurt å sette igjen en bakpost der drevet starter.

Drivere feller sjelden dyr, men de får god mosjon og holder varmen på kalde dager. I mange områder bruker driverne og våpen. Drivere vet ikke alltid hvor de andre driverne er, og noen ganger kan de være usikre på hvor de er i forhold til postene. I slike situasjoner må jaktleder være svært klar på hvilke regler som skal gjelde både for drivere og poster (se kapittel 3.2) I videoklippet under følger vi Knut mens han driver hjort mot postrekken.

Drivjakt etter gaupe

Gaupa har store leveområder. Vanligvis jaktes gaupe når det er sporsnø. Noen jegere går da en stor sirkel rundt det området der de tror gaupa er. Gaupa er i området dersom det bare fins gaupespor inn, og ikke spor ut. Da settes det poster rundt området. Når postene er på plass, følger noen jegere sporet etter gaupa. En kan og bruke hund til å spore.

Området som skal søkes av er stort og det kan bli kalde tider på post. Ofte kreves det mange poster. Gaupa merker all uroen og blir på vakt. Gaupe er et mye mindre mål enn et rådyr. Den kommer ofte i fart forbi postene. De fleste jegerne har ikke trenet på skudd mot små mål som kommer byksende. Det ender for ofte med bom og skadeskudd. Det gjelder enten en bruker hagle eller rifle.

Drivjakt med bruk av hund

I kapittel 7.8 finner du bilder av noen av de rasene som er omtalt her. Der finner du og videoer der du kan se hundene i bruk.

Hjortevilt og store rovdyr har lett for å lure seg mellom driverne. Derfor brukes ofte hund sammen med driverne.

På små terreng går viltet ofte inn på naboterrenget. Men hunden stopper ikke ved grensen. Den jager like villig hos naboen. Men jaktlaget på naboeiendommen liker dårlig at andre hunder jager terrenget deres reint for dyr. Vær derfor tilbakeholdende med å bruke hunder som følger viltet langt på små jaktterreng.

Bilde 2 Hundepeil
Drivende hunder kan følge dyret i timevis og milevidt. Ved et par anledning kom beaglen min først hjem frampå morgensiden. Da så den ut som en utranglet ungdom, og sovnet på gulvet i gangen. Slikt gir engstelige eiere og familiemedlemmer. Mange monterer derfor en peiler på hunden slik at de kan finne den igjen før det blir natt. Nyere peilere er koblet opp mot GPS. Du kan da følge med på kartet på for eksempel mobiltelefonen din hvor hunden er. Det er mest praktisk at hunden gir opp drevet og kommer tilbake til eieren dersom losdyret legger på langtur.

Støtende hund/kortdrivere

Hunden kan arbeide nær jegerne. Hunden kjenner da lukten av viltet og setter fart på det. Hunden skal da ikke forfølge dyret mer enn ca 5 minutter. Langbeinte hunder som jager vilt over lange avstander er dyrplageri. Slike hunder setter stor fart på hjorteviltet,- og postene kan da ikke skyte.

Videoklippet under er filmet med kamera på geværet. Jeg sitter i et tårn og vet at en hjort er på veg. Ved drivjakt med hunder kommer dyra ofte alt for fort til at det er mulig å skyte. Drivjakt gir mer bom- og skadeskyting.

En rekke reinrasete hunder og blandingshunder brukes som støtende hunder.

En av karene i valdet ville prøve vorsteheren sin som støtende hund. Vi var fristet på å prøve. I terrenget hadde vi noen plantefelt med sitkagran. Rådyra og hjorten stakk gjerne inn der for å gjemme seg. Jegere som prøvde å drive gjennom, kom ut med fillete klær og underbuksa full av kvasse barnåler. Han fristet med at hunden kunne ta den jobben. Vi slo til og han fikk prøve hunden. Drevet skulle gå langs en åsrygg og inn mot naboterrenget. Jeg postet innerst, og drevet tok vanligvis en og en halv time. Etter syv minutter kom det dyr langs ryggen. Dyret var en vorsteher i godt driv. Den forsvant inn på naboterrenget uten å ense meg. Like bra tenkte jeg, og håpet på arbeidsfred. Femten minutter seinere braka det i krattet bak meg. Ut fra naboterrenget kom det tre hjorter i fullt firsprang. De var vekk før jeg fikk tenkt på geværet. Halvminuttet etter kom bikkja. Jeg brølte og bikkja bråstoppet. Resten av jakta ble den degradert til bandhund.

Bandhund/ledhund

Du har god kontroll på hund i band. Den forsvinner ikke inn på naboens jaktterreng, og blir heller ikke drept av en ulv.

Jegeren og hunden går vanligvis mot trekken på leiting etter dyr. Hunden finner ferske spor eller kjenner lukten av dyret på avstand (går på overvær). Jegeren ser på hunden at det er dyr i nærheten. Hunden og jegeren må snike seg innpå dyret. Noen ganger legges hunden igjen mens jegeren sniker det siste stykket fram til skuddhold.

Vanligvis oppdager dyret hunden og jegeren. Dyret trekker da unna. Da er det greit å ha poster i området. Derfor kombineres ofte jakt med bandhund og postjakt.

Her kan du se video av bandhund på elgjakt.

Løs på drevet halsende hund

Denne jaktformen er regulert i lovverket. Se kapittel 6. Du kan bruke «løs på drevet halsende hund» til jakt på hare, rev og gaupe. Dersom hunden er lavere enn 41 centimeter fra toppen på bogen og ned, kan den og brukes til jakt på hjort og rådyr. Vanlige raser er drever, beagle, dachs, basset, støvere.

Mange jegere er mest opptatt av at hunden gjør godt arbeid. De kan sitte i timevis med kaffevarmen og kose seg over hare,- eller rådyrlosen. Trenede jegere hører på lyden om hunden er nær haren, og når hunden mister sporet (tap). Ofte skytes ikke haren før losen har gått et par timer. Norsk kennel klubb og Njff har laget et hefte om harejakt med drivende hund.

Værforholdene kan bety mye for hundens evne til å spore. Hunden følger sporet best dersom bakken er varmere enn lufta. Tørre dager og tørr bakke gir lite vitring (sporlukt).

Forskere har montert puls og stressmålere på rev og rådyr som loses på. Vanligvis blir de lite stresset. De hører hvor hunden er og opplever kontroll. Underveis i drevet kan de legge seg ned for å hvile, drikke eller beite litt.

Jegeren har hunden i bånd fram til det utvalgte jaktområdet. Der slippes hunden. Den leiter etter ferske spor som den følger. Hunden begynner å lose (bjeffe) når den nærmer seg viltet. Dyret trekker da unna og hunden loser mens den sporer. Hare, gaupe og rådyr vil helst holde seg i hjemmeområdet. De hører hvor loshunden er, og beveger seg fram og tilbake inne i området (turer).

Jegeren posterer der han tror losdyret kommer. Det krever en del lokalkunnskap. Ofte bruker en flere poster. Jegerne hører på losen hvor viltet beveger seg. Det er god underholdning å sitte på post og høre på losen. Både rådyr, hare og rev har stier i terrenget de foretrekker å bruke. Ofte beveger de seg der det er skjul. Noen ganger kan de trekke litt opp i høyden for å få overblikk over forfølgere.

Bilde 3 Rådyr på veg ut av drev

Losdyret kan trekke ut av terrenget dersom det blir for mye menneskelukt. En må ta hensyn til vindretning ved postering.

Drivende hund er også brukt til gaupe. Losdyret kan da ende på en post eller det kan klatre opp i et tre. Hunden loser på gaupa, og jegeren sniker seg innpå.

Her kan du lese mer om de enkelte drivende hunderasene.

Jakt med stillende hund.

Elgen er vanligvis ikke særlig redd for en hund. Jegeren slipper hunden som finner og følger et ferskt elgspor fram til dyret. Noen ganger kommer det elglukt med vinddraget og hunden går mot været og finner elgen (jobber på overvær). Hunden begynner forsiktig å bjeffe når den nærmer seg elgen. Når elgen er blitt vant til hunden, bjeffer den mer og tydeligere. Jegeren hører losen og nærmer seg forsiktig. Elgen er mest opptatt av hunden, og jegeren sniker seg innpå for å prøve å få inn et skudd.

Ofte trekker elgen unna for hunden. Da følger hunden etter, og vi kan få ganglos. Noen ganger setter elgen opp farten og da følger hunden på et stykke for igjen å prøve og få elgen til å bli stående.

Jakt med stillende hund kombineres ofte med drivjakt og bruk av poster. Da har jegerne større mulighet til å felle dyra som trekker unna for hunden.

Her kan du se elghund i los.

Noen hjorter, særlig kronhjorter kan stå for hund. Det er likevel uvanlig å bruke stillende hund på hjortejakt.

Stillende hund brukes og på bjørn. Løs på drevet halsende hund er ikke tillatt på bjørnejakt. Bjørnen kan gå til angrep dersom den er skadet eller forsvarer unger. Bjørnejegere må derfor kjenne jaktformene godt, og ha trent på skyting mot bjørn. Det brukes ofte samme hunder som til elgjakt. Det fins egne treningsopplegg for slike hunder. Bjørnen trekker ofte inn i tett kratt når hunden begynner å lose. Da er det krevende for jegeren å finne en god skuddsituasjon.

Bruk av stillende hund på bjørn kombineres ofte med bruk av poster. Noen ganger bruker en og bandhund og poster.

Elghundraser kan og brukes til jakt etter jerv. Jerven kan vandre flere mil i løpet av en natt. Sporet en slipper hunden på må derfor være dagferskt. Jerven kan trekke unna for hunden, den kan klatre opp et tre eller gå inn i ei steinur. Ofte kombinerer en jakt med hund og poster etter jerv.

Her kan du lese mer om stillende hunderaser.

Kort oppsummering.

Da har du fått med deg det mest grunnleggende om drivjakt etter hjortevilt og store rovdyr. Men husker du det? Test med quizzen under.

Forrige side                                                                                     Neste side