Fra ettersøk på skadet elg
Norge er stort men det er ikke alle steder en kan jakte. Vi har vann, veier, jernbane, fjære, åpent hav og skjær. Hva sier regelverket om jakt på slike steder?
Langt tilbake i tid var jakta viktig for å overleve. Egen overlevelse var viktigere enn om dyret ble påført ekstra lidelse. Det ble brukt fotsakser, fallgraver, renneløkker, gift og selvskudd. I dag skal vi bruke humane avlivingsmetoder. Men hvilke regler gjelder for jakta nå?
Fellefangst har lange tradisjoner i Norge. Men også fellefangst skal drives på en human måte. Her kan du lære mer om regelverket.
Revidert januar 2024.
Under kan du få teksten lest opp:
Hvor kan du jakte?
Du kan jakte i de områder der staten eller kommunen har åpnet for jakt på den arten du vil felle. Staten har åpnet for jakt på ærfugl i Østfold, men ikke på Vestlandet. Rådyr kan bare jaktes i de kommuner som har sagt ja til rådyrjakt.
Grunneier har jaktretten. Du kan derfor bare jakte der grunneier gir deg lov. Noen ganger er grunneier et sameie eller staten. I statsallmenninger er det fjellstyret som bestemmer over jakta. Uansett eieform må du ha grunneiers tillatelse for å jakte.
Bilde 1 Sitte bak en stein i fjæra og jakte gjess
Jaktrett mot sjø
Grunneier har jaktrett mot sjø så langt landet ligger tørt. Utenfor der er det fri jaktrett. (Viltloven §32) Formelt er det fri jakt så lenge du vasser i vannet. Skal du jakte fra land bør du likevel sikre deg grunneiers tillatelse. Fra kano eller robåt kan du fritt jakte langs fjæra. Har båten motor, må du minst 2 km fra land. (Viltloven §21)
Jakting på eller fra veg
Du har ikke lov å løsne skudd på eller over offentlig vei. (Viltloven § 21) Vegloven § 1 bestemmer hva som er offentlig veg: § 1. Det er veger som blir vedlikeholdt av kommune, fylke eller stat. Parkeringsplass, holdeplass, bro og kai med forbindelse til veg regnes som veg.
Traktorveger og skogsveger som grunneierne vedlikeholder er ikke offentlige. Her kan du jakte. Det er ikke alltid lurt å gjøre det som er lov. Langs skogsveger kommer det oftere folk. Hold deg derfor i skogen, og unngå skudd over turstier og traktorveger.
Bilde 2 Rådyrkje
Etter et par år som småviltjeger fikk jeg lov å prøve meg på rådyr. Det var i begynnelsen av november og rim på marka. De siste dagene hadde en del rådyr beita nedfallseple i en stor eplehage litt lengre ut i bygda. Jeg sykla utover i fullmåneskinnet for å finne meg en god post. Trekken var litt vanskelig. Beste posten var høyest oppe på lovebrua på sørsiden av fylkesvegen. Eplehagen var på nordsida og skuddavstanden omkring 50 meter. Låvebrua var høy og jeg hadde god utsikt østover og vestover vegen. Klokka hadde akkurat passert midnatt og alle bilførere var tidlig i seng denne søndagsnatta. Etter en god halvtime hørte jeg krasling i frosset løv i skyggen inne mellom frukttrærene. Etter hvert kom ei rågeit med to kje ut i månelyset. De gikk rolig omkring, og jeg følte full kontroll. Det ene kjeet ble stående litt igjen for å spise. Munningsflammen blendet meg, men kjeet lå på skuddstedet.
Det gikk flere år før jeg skjønte at dette hadde vært ulovlig jakt.
Kryssing av andres jaktområde
De fleste kjøper et jaktkort eller en jaktrett for et avgrenset område. Da bør det følge et kart med som viser lovlig jaktområde. Noen ganger må du krysse andres jaktområde for å komme til ditt eget. Det har du lov til, men våpenet må være uladd. (Viltloven § 45) Det beste er om sluttstykket eller forskjeftet ligger i sekken. Da slipper du diskusjon dersom du møter en illsint grunneier.
Lokking og jaging av dyr fra nabovaldet
Jaktlaget må krysse naboeiendommer for å komme til eget jaktfelt. De har sett dyr på naboens område, og bestemmer seg derfor å gå om bredd med 50 meters mellomrom. Kanskje dyra da drives inn i jaktlagets terreng? Det er fristende, men ulovlig. Du har ikke lov å jage eller lokke vilt fra naboens område. (Viltloven § 46) Men du har lov å lage viltåker som trekker dyra fra området rundt.
Hvordan kan du jakte?
Du skal jakte slik at dyr ikke utsettes for unødvendig lidelse. Det skal heller ikke oppstå fare for mennesker eller husdyr, eller skade på eiendom. (Viltloven § 19) Det er derfor vi har lagt vekt på at jakta skal være human og sikker i dette teorimateriellet.
Hagle og rifle med krutt
Du kan bare jakte med rifle og haglvåpen ladet med krutt. (Viltloven §20) I kapittel 2 gikk vi gjennom krav til gevær og ammunisjon for ulike typer jakt.
Det brukes ikke krutt i buer og i luftgevær. Dette er derfor våpen som er forbudt til jakt i Norge.
Det er ikke lov å bruke selvskudd, dvs at dyret løser ut skuddet f. eks i en åteboks. Bruk av gift eller kjemikalier til avliving er forbudt. (Viltloven § 25)
Bruk av motorkjøretøy
Det er forbudt å jakte fra motorkjøretøy. Du kan heller ikke forfølge viltet eller avlede viltets oppmerksomhet fra jegeren ved hjelp av motorkjøretøy. Seilbåt, kano, robåt o.l er lov å bruke. Båter med motor må være minst 2 km fra land. (Viltloven §21 og 32)
Du kan bruke motor på ettersøk og avliving av sjøfugl på sjøen. Båten kan ikke gå fortere enn 5 knop. Politi og kommunen skal varsles snarest mulig om bruk av motor. Du har ikke lov å bruke motor når du skal hente fugl som er dødskutt.
Droner er regnet som luftfartøy. Det er derfor ikke lov å bruke droner til jakt, for eksempel til å finne vilt.
Svømmende hjortevilt
Jeg har flere ganger sett hjort, rådyr, elg og villrein som legger på svøm når de er presset av jegere. Du har ikke lov å forfølge eller skyte mot svømmende hjortevilt (Viltloven § 22) Du kan skyte for å avlive såret hjortevilt som svømmer. Skrå skudd mot vannflaten kan gi lange rikosjetter. Andre arter som f. eks mink eller sel kan skytes mens de er i vannet.
Bruk av kunstig lys
Staten skriver at det ikke lov å bruke lykter eller annet kunstig lys til jakt. Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed». (Viltloven §20)
Miljødirektoratet arbeider med en endring av Viltloven. Der blir klarere fortalt hvilke siktetyper og kikkerttyper som er lovlig på jakt. Inntil lovendringen er vedtatt vil ingen bli straffet for bruk av slike siktemidler.
Det er fire unntak fra forbudet mot å bruke lys:
- Åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert. Fra 2020 gjelder det og for villsvin. Termisk sikte er tillatt i åpent terreng og ved åtejakt på villsvin.
- Ettersøk av påskutt og skadet hjortevilt og villsvin.
- Avliving av vilt som er fanget levende i felle.
- Åtejakt på villsvin og postjakt i åpent terreng.
- Kunstig lys på åte ved lisensfelling av jerv.
Lyskilden på revejakt må da være fast montert,- men ikke nødvendigvis på en vegg. Det menes fast montert på stedet for eksempel på en stolpe, ikke på geværet. Etter hvert kan det og bli tillatt å felle andre arter, for eksempel mårhund på reveåte.
Du må kunne bevise at dyret ble skutt på i en lovlig jaktsituasjon. Du skal varsle politi, grunneier og kommunen om bruken av lykt før ettersøket tar til. Haster det med å komme i gang med søket, kan melding om slik bruk av lykt sendes politi, grunneier og kommune like etter avsluttet søk. Trolig er det nok å melde fra til grunneier og kommune ved hjelp av SMS. Politiet bør du nok ringe til.
Bruk av hund
Hunder som slippes løs og springer bjeffende etter viltet kalles ”løs på drevet halsende”. Løs på drevet halsende hund kan brukes til hare, rødrev og gaupe. (Forskrift om jakt, felling og fangst kapittel 7 ) De kan og brukes til jakt på rådyr og hjort (men ikke elg). Da kan hunden ikke være høyere enn 41 cm fra ryggen og ned (boghøyde). Vanlige raser er dachs, drever, beagle og basset. Jakt med losende hund på rådyr må vente til 25. september.
Det er tillatt å bruke støtende hund på jakt etter hjortevilt. Disse hundene kan være høyere enn 41 centimeter over manken. Miljødirektoratet mener at slike hunder ikke skal forfølge viltet mer enn 5 minutter. Lange drev med store støtende hunder kan stresse hjortevilt så mye at det er dyrplageri.
Du kan ellers bruke hund til jakt på de fleste småviltarter. På fuglejakt brukes ofte stående fuglehund. Les mer om hund på jakt i kapittel 7.
Jaktleder
Bilde 3 Gjennomgang av hvilke dyr som kan skytes på dagens jakt.
På jakt etter elg, hjort og bjørn skal jaktlaget ha en leder. Ansvaret for at skuddet er sikkert og humant ligger likevel hos jeger. Valdleder skal oppgi jaktlederes navn til kommunene. Jaktleders oppgaver er blant annet:
- Sjekke at alle på laget har betalt jegeravgift og har tatt skyteprøven.
- Opplyse alle på laget om hva som kan skytes, og hva som skjer ved feilskyting.
- Ta ansvaret for å kalle inn ettersøkshund og at ettersøket blir gjort etter reglene.
- Rapportere inn fellingsresultatet og resultater til valdleder etter jakta.
- Sørge for at jakta skjer på en human og sikker måte. Angi poster, skytevinkel og skyteretning. Avtale hvor drivere skal gå og når en kan forlate posten.
Fellefangst.
Du har lov til å jakte noen arter med felle. Det gjelder samme jakttid enten du bruker skytevåpen eller felle. Reglene om fellefangst finner du i Forskrift om jakt, felling og fangst kapittel 9. Her går vi bare gjennom det nødvendigste.
Fellefangst av fugl.
Ravn, kråke og skjære kan bare fanges levende i bur. I fangstburet er det åte. Fuglene kommer seg da inn, men ikke ut igjen. Du må se etter buret minst en gang i døgnet. Fredete fugler må slippes ut og resten avlives slik at de utsettes for minst mulig lidelse. I tillegg kan du jakte rype med snare i noen kommuner. Rypa dør raskt i snaren. Du må likevel kontrollere snarene hver andre dag.
Fellefangst av pattedyr
Bilde 4 Minkfelle med topplokket av, før innbygging
Bever og bisamrotte kan bare jaktes med slagfelle som dreper dyret øyeblikkelig. Slagfellen må plasseres under vann.
Villmink og røyskatt kan fanges i bur, eller i drepende slagfelle eller fallem. Minken blir stresset i buret og derfor må fella kontrolleres morgen og kveld. Røyskattburet kontrolleres daglig. Slagfeller som dreper kontrolleres en gang pr uke.
Mår fanger du i slagfelle eller med fallem. Mårfeller må henges opp minst 1,5 meter over fast snødekke.
Fellefangst av rødrev og grevling er ganske vanlig. De fanger du i tunnelfelle som kontrolleres daglig. Les mer om fangst på rev og grevling i forskrift om jakt, felling og fangst. Du finner mer om fellefangst av rev hos Njff:
Mårhund og vaskebjørner er nye rovdyr på veg inn i Norge. I Finland jaktes og fanges det over hundre tusen av mårhunder. De kan fanges i bås, bur og i slagfelle. Båsen kontrolleres daglig og slagfellen ukentlig. Du må varsle med oppslag nær slagfellen.
Bilde 5 Bås til jervefangst
Gaupe og jerv kan fanges i bås, men du må ha fylkesmannens tillatelse. Gaupe og jerv blir stresset i båsen og du må kontrollere båsen morgen og kveld. Du kan på visse vilkår få bruke elektronisk varsling med kamera.
Du kan ikke bruke levende lokkedyr til fellefangst. Feller må plasseres slik at det ikke er fare for mennesker og husdyr.
Meldeplikt og avliving
Meld fra til kommunen dersom du vil bruke bås eller rypesnare. Alle fangstredskaper (untatt rypesnarer) skal være merket med navnet ditt. Avliving av fellefanget vilt kan skje med revolver, pistol eller rifle i kaliber 22 LR. (salonggevær)
I kapittel 7.8 går vi nærmere inn på hvordan du driver fellefangst.
Kort oppsummering.
Her var det mange detaljer. Men de er viktig å kunne til eksamen og som jeger. Test deg om kunnskapen sitter i quizen under.