Det meste av dyr og fugler er fredet. Det er både dyrt og trist å skyte fredet vilt. Her skal du få lære hvordan du kan skille jaktbare arter fra hverandre og fra fredet vilt.
Revidert januar 2022
Under kan du få teksten lest opp.
Artskunnskap,- triveligere på tur.
I skogen og fjellet er det mye å se på. Overalt er det busker, trær, blomster, innsekter og fugler som virker på hverandre og er avhengige av hverandre. Overalt ser du små tegn etter dyreliv.
Bilde 1 Elgbarket rogn
Her har elgen vært og spist rognebark i vinter. Lenger borte ser du litt oppsparka myrmose og skjønner at en våryr råbukk har begynt å markere revir. Og den fløytelyden? Det var ingen fugl, men ei rågeit som lokket på kjeet sitt. Du hører lyden av en skremt gråtrost. Kanskje en hjort er på veg?
Naturkunnskap er som et nytt språk. Kunnskap om fugler, dyr, planter og innsekter gjør at du kan leve deg inn i det som skjer på en helt ny måte. Du ser, hører og skjønner ting som andre ikke får med seg. Litt kunnskap gir lyst på mer kunnskap. Gleden og utbyttet ved å være i naturen øker.
Artskunnskap for eksamen.
Til jegereksamen får du en del spørsmål om artskunnskap. Derfor må du lære deg de vanligste jaktbare artene og noen arter som kan forveksles med dem.
Etter eksamen er alt lettere. Da kan du konsentrere deg om de artene som er viktige for den jakta du skal drive. Hjortejegere må kunne forskjell på hjorter og rådyr i forskjellige aldre og av forskjellig kjønn. Sjansen er liten for at du forveksler hjort med villrein eller elg. Skal du på andejakt lærer du deg de viktigste ender og gjess i ditt område. Da betyr det mindre om du kjenner forskjell på røy og orrhøne. Skulle det en sjelden gang dukke opp noe du ikke kjenner igjen, lar du bare være å skyte.
I dette kapitlet går jeg gjennom utfyllende kunnskap om noe av det jaktbare viltet. Det er særlig lagt vekt på hvordan du som nybegynner kan unngå feilskyting under praktisk jakt. I kapittel 7 ser vi nærmere på hvordan du kan jakte på en del av de artene vi går gjennom her.
Artskunnskap.- mere jaktutbytte
Artskunnskap kan være matnyttig. Jeg husker mine første rypejakter i snaufjellet. Rundt meg i alle retninger var det milevis med myrer, lyngmarker, dvergbjørk, snaufjell og ur. Jeg så ikke ei rype. Hvor var de alle sammen? Hvor skulle jeg finne dem? Valgte jeg feil rute kunne jeg gå en dag uten å se ei rypefjær. Jeg fikk et sterkt behov for å kunne mer om rypas vaner. Hvilke terrengtype ville jeg finne rypa i på en solskinnsdag midt i september, og hvor ville den være i gråværet i oktober? Kunnskap om rypas vaner fikk stor betydning for utbytte og jaktglede.
I videoklippet under sitter Rolf og jeg på hyttetrappa første jaktdag. Det er min første jakttur til Finnmark. Rolf er lokalkjent i området. Han forteller om hvor en kan finne rypa i dette området.
Artskunnskap,- lovligere og billigere jakt
Artskunnskap har og en juridisk side. Noen arter er fredet, og jegere steller godt med fredet natur! Jegere uten artskunnskap kan bli en trussel mot dyre- og fuglearter.
På de fleste typer jakt får du tildelt noen dyr eller fugler du kan skyte. Du kan straffes av grunneier eller politiet om du skyter noe annet. De siste årene har en rekke jegere i kommuner i Romsdal fått bøter på mellom 3000 kroner og 10.000 kroner for å ha skutt rådyr, hjort eller elg de ikke hadde på kvoten. En skjøt ei rågeit i den perioden der det bare kan skytes råbukk. En annen trodde han skjøt et rådyr, men det var en hjortekalv.
Flere har i tillegg til boten fått inndratt et dyr fra kvoten. Verdien av en voksen elg kan fort blir 15.000 kr. Da blir det dyrt å ikke kunne leksa si! Er du i tvil må du holde igjen skuddet.
Økologi
Naturen er hele tiden under utvikling. Mennesker påvirker klimaet som påvirker planter og som igjen påvirker fugler og dyr. Fiske, jordbruk, utbygging av veier, flyplasser og hyttefelt virker inn på dyrelivet. Noen arter får dårligere vilkår og trues med utryddelse, for eksempel fjellreven. Andre arter får bedre levekår og vokser i antall. Nedbygging av natur er i dag den viktigste trusselen mot artsmangfoldet. Et skremmende stort antall arter er i ferd med å dø ut.
Flatehogst i skogbruket og redusert utmarksbeite har de siste førti åra gitt stor vekst i hjorteviltstammene. I mange deler av Norge er beitegrunnlaget nå dårligere. Elg og hjort får mindre mat. De blir mindre av størrelse og får færre kalver.
Gjennomsnittstemperaturen er på veg opp i hele Norge. Antall vekstdøgn for planter øker over tid. Det blir økt tilvekst av kjerr og kratt i lavlandet. Tregrensen har krøpet oppover i mange år. Rypenes leveområde (biotoper) minker. Det nye klimaet gjør at insekter som flott og hjortelusflue brer seg nordover. Elgen er best tilpasset kaldt vinterklima. Mange spår at elgen som følge av dette vil få flere parasitter og sykdommer. Dette kan igjen virke inn på størrelse og produktivitet.
I resten av kapittel 5 går vi gjennom en del arter enkeltvis. Men hver enkelt art må forståes i det området (biotopen) den lever i. Alle arter lever sammen med andre arter. Artene påvirker hverandres utbredelse og antall. For noen år tilbake fikk vi et alvorlig skabbangrep på rev. I deler av landet var det knapt en rev å se. I denne perioden vokste bestandene av småvilt og rådyr kraftig. Da ble det mer mat for måren, samtidig som få mår ble tatt av rev.
I alle områder er det grenser for hvor stor en bestand kan bli. Når reven var vekke, ble bestandene av rådyr noen steder så store at de fikk sykdommer og døde. Over tid spiste de seg ut av matfatet og ble svake. Når tettheten i en art blir svært stor, velger mange individer å trekke ut for å finne nye områder med mer mat. Både elg og hjort har bredd seg ut til nye deler av landet de siste tretti årene. Nå er villsvinet på veg inn igjen på Østlandet. De første villsvin i Trøndelag ble skutt i 2019. Etter hvert vil de trolig spre seg til Sørlandet og Vestlandet.
Størrelsen på de fleste viltbestander påvirkes derfor av tilgangen på mat, og hvor mange rovdyr som lever av arten. Noen ganger er det gode forhold for smågnagerne flere år på rad. Rev, røyskatt, ravn, ugler og falk får mye mat. Det gjør at de får fram mange unger. Rovdyra tar lemen og mus i stedet for rype. Så et år blir det lite smågnagere. Da er bestanden av rovvilt på topp. Alt rovviltet jager da rype for å overleve. Deretter får vi noen år med dårlig rypebestand.
Som jegere må vi ta hensyn til disse svingningene i viltbestandene. Vi kan ikke jakte for fullt på rypa når bestanden er i en bølgedal. Da går det bare enda lengre tid før bestanden tar seg opp igjen. I nedgangstider begrenser vi antall fugl som kan felles (dagskvoter). Noen ganger blir arten fredet.