Bildet viser ei røy.
Småviltjegerne har jakt på rype, storfugl, orrfugl og jerpe høyest oppe på ønskelista si. Her ser vi litt på artene og problemer knyttet til forveksling med freda arter.
Bestanden av ringdue er sterk i det meste av Sør-Norge. Mange steder er duejakta rimelig, lett tilgjengelig og spennende. Under duejakt kan det skje mye på kort tid!
Revidert januar 2024.
Under kan du få all tekst lest opp:
Hønsefugler.
RETT ART.
I denne gruppen finner du storfugl (tiur og røy) orrfugl (orrhane og orrhøne), jerpe og rype. I tabellen under finner du fellingstallene for siste jaktsesong. De kan svinge en del fra år til år. Tallene har vært synkende siden først på 1990 tallet. I tabellen fra Statistisk sentralbyrå vises det en markert nedgang over de siste 5 år.
Rype, jerpe, orrfugl og storfugl har samme jakttider fram til lillejuleaften. Da spiller det i utgangspunktet ingen rolle hvilke av disse fuglene du skyter. Rype kan i mange områder jaktes ut februar eller til 15 mars.
Jerpa er vanligvis grei å kjenne igjen på fargetegninger og atferd. Den veier omkring 1/3 av en voksen orrfugl. Det ble felt 1.970 siste jaktsesong.
Tiuren (se video) er vesentlig større enn orrhanen. Tiuren er ca tre ganger tyngre enn en orrhane og bakser mye med vingene når den tar av. Selv om de kan være like på utseende går det vanligvis greit å skille disse fra hverandre.
Røya veier 2-3 ganger mer enn ei orrhøne. Røya er vanligvis litt mer rødbrun på brystet. Skuddsituasjoner kan komme litt plutselig og da kan det være vanskelig å se forskjell på dem.
Både storfugl og orrfugl tjener trolig på klimaendringene. Økte temperaturer om våren ga til dels stor økning i produksjonen av kyllinger,- særlig for storfugl. Særlig viktig var økt temperatur ved klekking av eggene og et par uker framover. I denne perioden spiser kyllingene insekter og larver de finner i lyngen. Varmt vær gir flere insekter og larver.
Videoklippet under er fra orreleiken et stykke inne i jaktvaldet vårt. Orrfuglene har spillplass her hvert år. Spillplassen ligger på en åskam med småmyrer rundt. Jeg la meg inn på sein ettermiddag. Utpå kvelden begynte spillinga. Neste morgen ble jeg vekket av spillende orrhaner.
Grunneier kan bestemme hvilke jaktbare fugler det ikke skal jaktes på i hans område. I noen områder kan du jakte tiur/orrhane, men ikke røy og orrhøne. Det går greit under praktisk jakt. Problemet oppstår dersom det er lov å jakte orrfugl, men ikke storfugl (eller omvendt). En jeger med lite erfaring bør la være å skyte på hunnfugl, da de er vanskelig å skille fra hverandre.
Tiur og orrhane er vanskelig å forveksle med andre fugler. Men du kan ikke ta for gitt at alt som er brunspraglet og slippe seg ut fra en furu er jaktbart. En ugle eller hauk kan i travelheten bli forvekslet med ei røy eller orrhøne. Tar du deg litt tid ser du forskjell på nebb, vingeform og flukt.
Bilde 5 Fjellrype til venstre og lirype til høyre
Lirypa og fjellrypa er ganske like hverandre, men de har samme jakttid. Derfor har det vanligvis ingen praktisk betydning om du kjenner dem fra hverandre i skuddøyeblikket. Lirypa finner du vanligvis fra fjellbjørkeskogen og oppover. Den lever da vanligvis litt høyere i terrenget enn storfuglen. Men i fjellbjørke-skogen kan en og finne orrfuglen. Orrhøna er vesentlig større enn rypa, og rypa har mye hvitt under vingene i oppflukt. Det er sjeldent at jegere tar feil. Rypa og orrfuglen har samme jakttid fram til 23. desember. Rypa har skiftet til hvit fjærdrakt før orrfuglen er fredet. Da er det ingen forvekslingsfare i fredningstida for orrfugl.
I noen jaktområder tildeles du en dagskvote. Da kan du få oppgitt hvor mange liryper og hvor mange fjellryper du kan skyte på en dag. Det er vanskelig å skille liryper fra fjellryper under oppflukt. Fjellrypene sitter vanligvis mye høyere i terrenget. De har svarte klør og har svart bånd mellom øyet og nebbet vinterstid. De er gråere i fjærdrakten sommerstid. Ryper som sitter i ur og snaufjell er vanligvis fjellryper. De trykker ikke på samme måte som lirypene, og ofte ser du dem på bakken.
Rypa finner du nesten alltid på bakken. Ofte finner du den der det er bær med god kvalitet. Den beiter mest tidlig på morgenen og ut over ettermiddagen. På videoklippet under ser du noen fjellryper jeg filmet sist i august. De har omtrent samme farge som bakgrunnen. Rypene er vanskelig å se når de står i ro.
Noen ganger blir du bedt om å oppgi hvor mange årskyllinger og hvor mange voksne fugler du har skutt. Da kan du skille ut årskyllingene på denne måten:
- Undernebbet knekker om du holder fuglen etter det.
- Toppen på hodeskallen knekker lett om du presser tommelen mot det.
- Tredje håndsvingfjær har ofte flere svarte flekker og er litt kortere enn de svingfjærene ved siden av.
- Halefjærene kan være litt kortere enn hos voksne ryper.
SANSER OG VANER.
Storfugl liker seg bedre i barskogen enn orrfuglen. Orrfuglen kan du finne fra fjæra og opp i fjellbjørkeliene. Begge liker skogbunn med litt bær. Der beiter de på morgen og ettermiddag. Etter en tørr sommer er det mest bær i fuktige nordvendte områder. Her kan det være lurt å ta en tur med hagla.
Bilde 6 Avføring etter storfugl under beite-tre.
Mot vinteren går storfuglen i større grad over til å spise furubar. Ofte beiter den over tid på samme tre.
Orrfuglen kan beite bjørkeknopper. Sist i jakta bør du følge mer med oppe i trærne når du jakter. Bruk kikkerten mye for å leite etter beitende eller hvilende fugler.
Rypa holder seg stort sett i samme område under jakta. Blir den jaget flyr den unna, men kommer vanligvis tilbake til samme område mot kvelden. En kan med fordel gå gjennom samme deler av terrenget flere dager på rad. Ofte kan flere kull holde til i samme område.
Lirypa kan spre seg over store områder i vår og høsttrekket. Vinterstid kan de samle seg i store flokker i fjellbjørkeskogen.
Bilde 7 Jerpe
Jerpa ( se video) fins mest på Østlandet og i Trøndelag. Den trives best i granskog med innslag av en del løvtrær. Oftest er den i områder med litt fuktighet. Ut over høsten finner den maten på bakken. På seinhøsten spiser den knopper. Jerpa flyger vanligvis opp i et tre i nærheten når den blir støkket. Jerpene lager fløytelyder for å holde kontakt med hverandre. Jaktbutikker selger jerpefløyter til de som vil prøve lokkjakt.
Bilde 8 Fasan
Fasaner er asiatiske arter som er satt ut i Europa som jaktvilt. De ulike artene har krysset seg med hverandre. Fasaner er i perioder også satt ut i Norge. En del fasaner har overlevd på Østlandet og Sørlandet. Både hanner og hunner har lang hale og er lett å kjenne igjen. Fasaner finner du stort sett nær dyrket mark. Fuglene veier opp til 1.6 kilo.
De fleste i Norge som vil jakte fasaner reiser til Sverige, Danmark eller lengre sør i Europa. Fra 1.4.2022 og følgende år er jakttida i Norge 1.10-23.12.
Alle skogshønsene er skarpøyde og har god hørsel. De merker vanligvis i god tid at jegeren er på veg. Da har de tre muligheter:
Vanligvis beregner fuglen at du kommer til å passere på sida av dem. Da legger de seg ned og trykker (gjemmer seg vekk). Mange ganger har jeg visst på meteren hvor fuglen er, men likevel er den omtrent umulig å se. Noen ganger venter de til du akkurat har passert, før de tar til vingene og forsvinner der du kom fra. Det gjelder og storfugl og orrfugl som sitter i trær.
Skogshønsene er raske til beins. De springer ut til siden når du kommer, og tar til vingene utenfor skuddhold. Vær rask når du har skadeskutt en fugl. Se hvor den lander og spring etter. Ellers risikerer du at den springer hundre meter før den trykker. Jeg har brukt svært mange timer på å leite etter skadeskutte ryper som har lagt i veg til beins. Da er det godt med hund.
De tar til vingene langt utenfor haglhold. På slike dager kan det lønne seg å gå i ulendt terreng, med knauser, søkk og bekkedaler. Da kan du komme overraskende på fuglen mens den er på haglehold.
I videoklippet under gjør Knut seg noen tanker om hvor rypa er. Vi jaktet fra 25. august i villreinterrenget i Lordalen.
SKOGSHØNS OG ROVVILT.
Bilde 6 Her har trolig falken vært og tatt en rype
Rev, hauk og falk virker i stor grad inn på hvor mange storfugler, orrfugler og ryper vi har. I år med mye lemen og mus går det bra. Da er det lettere for rovviltet å finne mus enn rype. Det går ut over hønsefuglene når det er mye rovvilt og lite mus. I slike år må jegerne skyte mindre storfugl, orrfugl og rype.
Mange er opptatt av hva som påvirker størrelsen på rypebestanden. Hvorfor dør rypene, og når bør vi begrense jakta? Vi vet fra undersøkelser at mer enn halvparten av reirene hadde vellykket klekking. I underkant av hvert tredje reir er røvet,- i hovedsak av rødrev men og av kråke, ravn og røyskatt. Den vanligste dødsårsaken for ryper er at de er blir tatt av rovdyr eller rovfugler. Jakt er den nest viktigste dødsårsaken. Når rypebestanden er liten, vil mye jakt holde den nede i flere år. Det er derfor vanlig å begrense jakta i svake rypeår. Da begrenses antallet jaktdager og antallet ryper den enkelte jeger kan skyte. En slik begrensning i jakta må trolig gjelde over svært store områder dersom det skal gi en oppgang i rypebestanden de nærmeste årene.
Duer.
Bare ringdua er jaktbar i Norge. Den har hvit flekk på siden av halsen, og slår vingene sammen med klaskelyder når den letter. I flukta kan du se et hvitt band på vingen. Ringdua har lang hale, og godt syn. Den er fredet i Finnmark og Troms, og fra Nord-Trøndelag og sørover skytes det mye due i de fleste fylker. Siste jaktsesong ble det skutt 32.110 ringduer.
Skogdua er en god del mindre enn ringdua. Skogdua mangler hvit halsflekk og hvitt bånd på vingene. Den har kortere hale og virker mer kompakt. I lydklippet under hører du ringdue og deretter skogdue.
Bilde 7 Ringdue
Ringdua (se video)kan skytes på støkkjakt i trærne, og du kan postere ved duas spisesteder. Dua er glad i treska kornåkrer. Ta deg derfor noen turer med kikkerten før jakta starter. Da ser du hvilke duer du har i området, og hvor de vanligvis trekker morgen og kveld. Da burde mulighetene for feilskyting være små.
I videoklippet under sitter jeg bak kamuflasjenettet med lokkeduer utplassert foran. Store mengder duer flyr inn over marka, men finner det tryggest å sette seg blant andre duer på kraftledningen. Plutselig kaster de seg i skjul mellom trærne. Falken jaktet på de samme duene som jeg. To minutter seinere hører jeg en smell. Falken har slått ned på en av plastduene mine. Falken henger en liten stund i lufta like over bakken og ser anklagende inn i skjulet mitt. Her var det lettere å lure falk enn duer. Ti minutter etterpå prøver den seg igjen på en lokkedue. Da hadde den lært. Det var siste gangen.
Kort oppsummering.
Har du fått med deg de viktigste poengene om hønsefugler og duer? Sjekk deg i denne quizen….