Oppdatert januar 2022.
Under kan du få teksten lest opp:
Hjortevilt
Hjorteviltarter i Norge er elg, hjort, villrein, dåhjort og rådyr. I denne samlingen finner du litt kunnskap om hver enkelt av disse artene. Stort sett går det greit å skille de fra hverandre.
Alle artene har i perioder gevir. Gevir felles hvert år, til forskjell fra horn som ikke felles. Det er hanndyra som har gevir, men hos villrein har og simler og kalver gevir. Gevirstørrelse påvirkes av dyrets gener og beiteforhold. Størrelse på geviret kan ikke brukes til sikker aldersbestemmelse. En toårig hjortebukk kan ha mellom 2 og 12 takker. Det vanligste er mellom 4 og 8. Heller ikke omkretsen ved gevirrota (rosenstokken) kan gi sikker aldersbestemmelse.
Elg, hjort og rådyr har bredd seg ut til nye områder de siste tiårene. Tallene på antall skutte dyr har økt mye i samme periode. Mye tyder på at bestandene av hjort og elg har vokst så mye at det i deler av Norge er for lite mat til dyrene. Da blir dyrene mindre, og har lettere for å bli syke. Hjorten har blitt 10-15 % lettere over store deler av Vestlandet de siste 10 årene. Små hjorter og elger er eldre før de får sin første kalv. Fruktbarheten går da ned i bestanden.
En stor kalv kan være større enn ei lita kvige. En stor kvige kan være større enn ei lita ku/kolle. Vi bruker tannstillingen på hjorteviltet til å bestemme alder. Her kan du bestemme alder på elg og hjort.
Skrantesyke på hjortevilt
Bilde 1 Utbredelse av skrantesyke oktober 2021
I mars 2016 ble det første tilfellet av skrantesyke (Chronic Wasting Deseas CWD) funnet i Europa. Ei simle i Nordfjella villreinområde døde mens Statens Naturoppsyn så på. Sykdommen er trolig oppstått i Norge og ikke overført fra USA. Sykdommen er smittsom og vanskelig å bli kvitt. Smitten kan leve i jorda mange år etter at dyra er vekke
Til nå (Jan 2022) er det funnet 20 smittede villrein, 10 elger og 2 hjorter. Villreinene har den smittsomme varianten. All elgene og hjorten var svært gamle. De har en lite smittsom variant.
I et forsøk på å stoppe smitten ble alle villrein i Nordfjella skutt. Høsten 2020 ble det funnet 1 smittet villrein på Hardangervidda. Den ble trolig smittet av en rein i samme område. Det kan og tenkes at det fins smitte i villreinområdene i nærheten av Hardangervidda. En utskyting av all villrein på Hardangervidda vil trolig ha alt for store økologiske konsekvenser. Her kan en redusere stammen og særlig antallet bukker som oftest blir smittet. En kan og utvide villreinens beiteområder slik at de sprer seg mer i området. Trolig må en og skyte ut hjort og elg i områder opp mot snaufjellet for å unngå smitte fra villrein til annet hjortevilt.
Dersom smitten får bre seg fritt vil det ha store konsekvenser for hjorteviltjakta i deler av Norge. Skrantesyken er dødelig. Det blir færre dyr å jakte på. Og alt smittsomt materiale fra jakta må destrueres.
I alle områder rundt disse funnene skal jegere ta prøver av hjorteviltet og sende inn til myndighetene. Ellers er det innført regler om hygiene for jegere og forbud mot mating av hjortevilt og import og bruk av luktestoffer til lokkejakt.
Elg.
Rett elg.
Bilde 2 Elgkvige 1 år
Det var et av de første årene med elgjakt i området her. Jeg satt i tårnet ned mot sjøen. Dyretråkket gikk over det 25 meter breie platået foran meg. Bak der var det igjen bratt li. Etter en halvtime kom det fem elger tuslende mot posten min. De måtte passere meg på 20 meter. Elgene tok seg god tid. Det var en okse på 1 ½ år, to kalver og to hunndyr. Jeg skulle skyte et ungdyr på 1 ½ år. Først kom det et lite hunndyr og deretter to kalver. Hunndyret foran gjorde to ganger et utfall mot de bakerste elgene. Aha, tenkte jeg. Der bak har vi kalvene fra i fjor. Jeg hadde hørt at kua prøvde å skremme dem vekk når hun fikk nye kalver. Jeg tenkte meg fram til at hunndyret bak var kviga, selv om hun var større enn kua foran. De andre på laget hadde fortalt at det gikk ei lita ku med tvillingkalver i området. Hunndyret bak fikk kula. Hun var voksen, men uten melk i juret. Der forsvant reservekua vi hadde på kvoten. Jeg slapp unna med en unnskyldning.
Elgen forveksler du ikke med andre dyr. En voksen elgokse kan veie 500 kilo og både oksen og kua er over 2 meter opp til skuldrene.
Et jaktlag får vanligvis tildelt et bestemt antall kalver, ungdyr/kviger (1 ½ år), voksne kyr og voksne okser. Da må du se forskjell på kjønn og alder. Problemet er å se forskjell på en voksen ku, ei kvige og en kalv. Sist i jakta kan en stor kalv være større enn ei lita kvige, og en stor kvige kan være på størrelse med ei lita ku.
En gammel ku er ofte gråere på hodet, salrygget og har lang overleppe. Den er grei å kjenne igjen. Kalven har en buttere kropp og ofte litt kalvepels framme på ryggen.
En aldersbestemmer elgen ved hjelp av tennene i underkjeven. Da kan en skille mellom kalv, ungdyr (1 ½ år) og voksne dyr. På eldre dyr må tennene sendes inn for sliping og aldersbestemmelse. Få en på jaktlaget til å vise deg aldersbestemmelse på felt elg. Det er kjekt å kunne.
Tren deg på bilder. I videoklippet under har jeg klippet sammen noen elger. Prøv deg på aldersbestemmelse.
Okser har gevir om høsten. Elgkyr har aldri gevir. Du er vanligvis avhengig av å se hodet for å kunne bestemme elgens kjønn. Du har en mulighet til. Elgen er nesten hvit oppover på innsida av bakbeina. På oksen stopper det hvite feltet like over hasene. Vi sier at oksen har hvite knestrømper. På kua strekker det seg lengre opp på baksiden av lårene.
De fleste jaktlag har regler om hvilke okser som skal skytes. Det vanligste er å skille mellom okser på 1 ½ år og voksne okser. Okser på 1 ½ år har vanligvis en enkel gevirstang på hver side (ofte kalt ”Sykkelstyre”). Dessverre varierer gevirstørrelsen mye på jevngamle elger. Noen ganger kan 1 ½ årige okser ha både en og to sidetagger på hver gevirstang. Her i valdet løser vi problemet med at vi bare skyter på okser med en gevirstang på hver side. Alle med flere gevirstenger regner vi i utgangspunktet som voksne okser. I mange vald bestemmer de at okser med et bestemt antall tagger ikke skal skytes. Det krever at du har god tid og god oversikt før du lar skuddet gå.
Utbredelse
Elgen var tidligere for det meste i Trøndelag, på Østlandet og i innlandet. Den har etter hvert bredd seg vestover og sørover. I dag finner du elg over det meste av landet med unntak av noen kystkommuner og vestre deler av Vestland fylke. Det er tettest elgstamme i østre deler av Norge og i Trøndelag og på Helgeland.
Bilde 3 Veksten i antall felte elg
Bilde 3 fra Statistisk sentralbyrås nettsider viser veksten i fellings-tallene på elg. Veksten har vært svært sterk fram til ca 1990. De siste ti årene har fellingstallene gått litt ned.
Voksne hunnelger får normalt 1 eller 2 kalver pr år.
Hvor mange elger er det i området?
En må vite hvor mange elger det er i et område før en bestemmer seg for hvor mange en kan skyte. Erfaringene fra vårt område er at elgen finner seg et godt beiteområde, og der kan den stå i lengre tid. Er det mye elg i et område er det nødvendigvis mindre i andre områder. En må derfor ikke uttale seg skråsikkert om bestanden på grunnlag av observasjoner fra et lite område.
I Nord -Trøndelag har de gps-merket 247 elger. Elgene vandret mer enn vi har visst tidligere. 70% av elgkyrne var et annet sted i jakta enn før jakta. I gjennomsnitt trakk de 25 kilometer fra sommerbeite til vinterbeite. Elgoksene trakk i gjennomsnitt 38 kilometer. Med så lange trekkveier kan det være vanskelig å vite sikkert hvor mange elger en har i et avgrenset område. Da må en samarbeide over store områder for å kunne bestemme hvor mange og hvilke elger som bør skytes. Elgen trekker vanligvis langs faste stier.
Bilde 4 Elgbeitet selje
Elgen setter tydelige spor. Elgmøkken er lett å se. På seinhøst og vinter eter den kvist av rogn, osp, selje og furu. Noen ganger skreller den bark av trærne med framtennene i underkjeven. Resultatet av vinterbeitet er godt synlig. Elgen ofte innom grasmark for å beite på sommer og høst.
Jegerne må sammen med viltforvalterne følge med i størrelsen på elgstammen. I mange kommuner veier en alle elgslakt. Lave gjennomsnittsvekter kan tyde på at det er for mange elg i et område. Mange jaktlag bruker viltkamera for å bedre oversikt over lokale elger før jakta.
I de fleste områder fører jegerne alle elg og hjorteobservasjoner på en app. Resultatene blir etterhvert sendt til et statlig register. Klikk deg inn på Hjorteviltregisteret for å se på elg og hjorteobservasjonene i ditt vald eller kommune. Da vet du mer om utviklingen i elg- og hjortebestanden der du bor. I bildet under ser du elgtallene for valdet vårt.
I videoklippet under sitter jeg i en jaktbu og venter på en rådyrbukk. Den kommer ikke. Til gjengjeld har jeg selskap av disse tre elgoksene. De er der hele kvelden og til sist legger de seg ned og tar natta tretti meter foran jaktbua.
Elgens sanser.
For noen år tilbake skulle jeg poste oppunder toppen på en åsrygg. Det var et par hundre meter bort i lia på andre siden, og rolig bekkelyd gjorde meg søvnig. Karene skulle drive fra fylkesvegen og innover. Den røde ullskjorta varmet godt i sola, og jeg lente meg mot en furustamme og døste litt. Hunden sov ved beina mine. Det høres i myra når en stor elgokse kommer i trav. På slep hadde den to elgkalver. Ingen av dem var på kvoten. Oksen skrådde nedover i lia, kryssa bekken og tok retning mot meg. Et øyeblikk var jeg redd for å bli tråkka på. Oksen og kalvene passerte noen få meter på oversida av meg. Øynene på bikkja holdt på å sprette ut. I det elgen passerte ble det i meste laget. Hunden gav fra seg et gaul, og ville legge etter. Etter noen meter gjorde hunden et rundkast. Snora i selen var festet i et tre.
Bilde 5 30.06 Patron i elgøre
Elgen har god luktesans og god hørsel. Jeg har flere ganger sett på elg i skogen. Ørene roterer og tar inn lyd fra flere kanter. Noen ganger stopper dyret i tygginga og bare lytter. Ved hjelp av ørene kan elgen bestemme lydens retning og avstanden til lydkilden. Derfor kan elgen bestemme hvor du er og hvor langt unna du er. Elgen trekker seg vanligvis bare litt inn i tykningen eller bak noen steiner når du kommer. Der står den med full kontroll og venter til du har passert. Deretter går den tilbake og forsetter beitinga.
Elgen er god til se bevegelse, også i skumringen. Den har vansker med å se jegere som sitter helt stille eller kommer sakte rett i mot. Elgen har dårlig fargesyn. Du kan godt kle deg i rødt. Hvitt og sterke kontrastfarger ser den lettere.
Les mer om elg på hjortevilt.no
Elg og rovdyr
Bilde 6 Ulv (Chris Muiden)
Bjørnestammen i Norge er i vekst. Bjørnen dreper elg, særlig kalv og ungdyr om våren og forsommeren. I områder med mye bjørn må jegerne skyte færre elger. Elgene i et område blir urolige og kan trekke ut når det er bjørn der.
Ulven er spesialist på å jakte større klovdyr. Gjennom å jakte i flokk kan den ta store byttedyr, som elg. Ulvene i Skandinavia feller langt flere elger en ulvene i Amerika. I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten for ulvene og en flokk kan alene ta mer enn 120 elg per år i snitt. I ulveområder kan det blir lite elg igjen til jegerne. Særlig elgkalver og ungdyr blir tatt.
Andre byttedyr står også på menyen. I områder med mye rådyr kan disse utgjøre en stor del av dietten. Ulven spiser også småvilt, som bever, grevling, hare og skogsfugl, samt smågnagere.
Kort oppsummering.
Har du fått med deg det viktigste om hjortevilt og elg? Test deg med denne quizen…. Bruksanvisning quizz