Vi fant igjen den felte reinsbukken i tåka dagen etter takket være kart og GPS
Hele Norge er tilgjengelig for den som kan orientering. Andre må holde seg til merka løyper. Med kart, kompass og GPS kan du finne igjen bilen i tåka, eller et villreinslakt i fjellet.
Revidert jan 2024.
Under kan du få teksten lest opp:
Kart og kompass.
Norge er stort og spennende. Men det er lite å se og oppleve dersom du ikke tør å bevege deg lengre enn at du ser bilen, veien, stien eller hytta. Med kart, kompass og kunnskap kan du bevege deg inn i nye jaktområder. De fleste jaktområder er avgrenset. Beveger du deg utenfor grensen er du tyvjeger, og det kan bli ubehagelig. Du har derfor mye mer glede av jakta og friluftslivet dersom du har lært deg å bruke kart og kompass.
Kart.
Asplan Viak sitt friluftslivskart kan du laste ned som en gratis app til Android telefoner. Da kan du bruke nedlastet kart og mobilen sin gps funksjon til sikker orientering. Du kan og skrive ut gratis den delen av kartet du trenger til turen.
Kartet viser terrenget i fugleperspektiv. Der finner du avtegnet bekker, myrer, vann, veier, hytter osv. Kartet har parallelle streker som går fra sør mot nord. La nord på kartet peke mot Nordpolen når du bruker det (orientere kartet). Det gjør du ved å legge kompasset oppå kartet. Deretter vrir du på kartet til rød kompassnål peker mot nord på kartet. Da stemmer kartet og terrenget best overens, og det er lettest å finne fram. Sett fingeren på kartet der du står. Litt mot venstre har du et vann på kartet. Forleng linjen fra fingeren din mot vannet på kartet og videre ut i terrenget. I den retningen ligger vannet i terrenget. Følger du med hvor du er på kartet, trenger du sjeldent kompass.
Bilde 1 Kartdata
Ha kartet lett tilgjengelig og sjekk flere ganger underveis hvor du er på kartet. Det er vanligvis nok å vite det sånn omtrent ( for eksempel på høyre siden av Kvennbekken og på nedsiden av Aurevann). Det er sjeldent jeg trenger noe annet enn kart på jakt- eller fjellturer.
Det fins flere typer kart, med ulik målestokk. Vanlige turkart har en målestokk på 1:50.000. Det vil si at 1 cm på kartet er 50.000 cm i terrenget. 50.000 cm er det samme som 500 meter. Viser kartet at det er 4 cm fram til posten må du være forberedt på å gå 2 kilometer i luftlinje i terrenget. I vanlig lett terreng trenger en ca 1 time på å gå 3 – 4 km. Kartet i videoklippet under har en målestokk på 1:15000. Da er 1 cm på kartet 150 meter i terrenget. Kartet kan da vise mye flere detaljer. På kartutsnittet står det ”ekvidistanse”. Det betyr av avstanden mellom to høydekurver er 5 meter i høyde. Vi ser det bedre på det andre kartutsnittet.
Bilde 2 Kartutsnitt
Her ser du litt av kartutsnittet som er gjengitt på videoen lengre ned. Kartet har tegn for forskjellige terrengtyper. Da vet du litt om hvordan det blir der du skal gå. Tenk deg at du skal følge den tykke streken fra parkeringsplassen og ned til rådyrposten. Da skal først over en liten haug/kolle på ca 10 meters høyde. Deretter over en liten myr, ned en liten skråning, over en ny myr og ned en liten skråning igjen. Deretter får du en litt større kolle på venstre og på høyre side av deg. Du er nå i Sikkilskaret. Du kommer nær en bekk på venstre side, og der kan du poste.
Kompass
I nærheten av Nordpolen ligger det en svær jernklump. Nordpilen på kompasset er magnetisk og peker vanligvis dit. Noen ganger blir nordpilen tiltrukket av mobiltelefon, jaktradio og andre ting av jern. Hold dette unna når du bruker kompass.
Kompasset består vanligvis av en plate med et rundt kompasshus påmontert. Inni huset er det en bevegelig nål. Rød del av nåla peker mot nord.
Orienter kartet (nord på kartet skal peke mot nord). Trekk en strek på kartet fra hvor du er – til hvor du skal. Legg kanten av kompasset langs streken slik at pilen på kompassplata peker dit du skal. Vri på kompasshuset til den røde pilen ligger like over den røde pilen i bunn av kompasshuset. Nå kan du ta vekk kartet. Pila på kompassplata peker nå rett dit du skal, så lenge den magnetiske nåla dekker pila i bunn av kompasshuset.
Videoen under viser det som er beskrevet over.
GPS
Høsten 2006 skjøt jeg en stor reinsbukk. Det var mer enn fire timer fra veg. Jeg skar ut et lår og la i sekken. Resten pakket jeg inn i skinnet og steinet ned. Det var seint før jeg var på setra. Dagen etter skulle Knut og jeg hente resten. Men da var det sludd, kuling og tett skodde. Jeg hadde heldigvis lagret posisjonen til reinsbukken på GPSèn. Uten GPS hadde det gått noen dager før vi hadde fått ned det reinslaktet.
Over jorda svever det en lang rekke satellitter. De sender hele tiden ut signaler om hvor de er. En GPS mottager fanger opp signalene. Når mottageren får kontakt med flere satellitter, kan den regne ut nøyaktig hvor den er på jordoverflata. For å virke må den derfor ha fri sikt opp mot himmelrommet. I tett skog, trange daler, hus og tunneler kan du få vanskeligheter med mottaket. En GPS er i utgangspunktet et instrument for å finne ut hvor du er. Det kan være svært praktisk når du har rotet deg bort. GPS til turbruk og bil fungerer stort sett på samme måte. Mange mobiltelefoner er i dag levert med innebygd GPS. Lær deg å bruke den. GPS virker uten mobildekning.
Bilde 4 Reinsbukken i skodda
Tenk deg at du skal på rypejakt i ukjent terreng. Du går ut av bilen og slår på GPSèn. Etter et par minutter har den fanget opp satellittsignalene og vet hvor den er. På alle GPSèr kan du nå lagre denne posisjonen. De fleste GPSèr til turbruk har lagt inn ett kart. Da vises det med en trekant hvor du er på kartet. Etter hvert som du går, tegnes det en tynn strek på kartet (sporlogg) hvor du har gått. Mot kvelden er du trøtt og sulten og vil ha korteste vegen hjem. Da henter du fram fra GPSèn den lagrete posisjonen til bilen. Du trykker på ”gå til” denne posisjonen, og det tegnes en strek på kartet som du kan følge. På noen GPSèr kan du hente fram en kompassnål som viser retningen til bilen. De fleste oppgir hvor langt det er til målet, og teller ned etter hvert som du nærmer deg. GPSèn kan og oppgi koordinatene der du står. Med litt trening kan du overføre de til kartet, og bruke det til å planlegge hjemvegen.
GPS er svært nyttig i tåke, dårlig vær og i mørket. Men da må du har lært deg å bruke den skikkelig. Det kan være utrivelig å rote i menyene en sein høstkveld i kuling og sludd. Bruk den derfor på småturer i hjemmeområdet. Da sitter kunnskapen dersom det oppstår en krise. De fleste GPSèr bruker mye strøm. Ha derfor med en ekstra pakke batterier i sekken.
Utstyr på jakt
Bilde 5 Det er bedre å være tørr og varm enn våt og kald.
Vri opp en t-skjorte av bomull i kaldt vann. Ta den på en småkald høstdag med kulingkast og sett deg på terrassen. Ta med deg geværet. Hvor lang tid går det før du skjelver så mye at det er meningsløst å skyte?
Bilde 6 Klær i tre lag
Lag 1.
Det meste av jakta krever at du går et stykke før du setter deg ned. Ofte går du med sekk. Du er nesten alltid svett på ryggen, og ofte på hele kroppen. Når du setter deg ned, begynner huden din å varme opp og tørke underskjorta di. Huden blir da kald, noen ganger svært kald. Bomull virker da som kalde omslag. Med vind og lave temperaturer skamfryser du etter en halvtime.
Innerst mot kroppen bruker jeg nesten alltid en nettingskjorte av et stoff som transporterer svetten vekk fra kroppen. Tidlig på høsten bruker jeg en nettingskjorte av kunstfiber. Seinere på høsten er nettingsskjorta av ull. På kalde dager har jeg en tykk underskjorte av ull i stedet for nettingskjorte. Du kan og ha med en tørr underskjorte i sekken, og bytte med en gang du er fremme på post. Den fuktige skjorta må på igjen når du skal gå til ny post.
Jeg bruker boxershorts av kunstfiber eller ull. På kalde dager har jeg ullongs utenpå den.
Lag 2.
Utenpå nettingskjorta har jeg vanligvis en tynn eller en tykk ullskjorte. Ull holder på varmen selv om den er fuktig. Når det er oppholdsvær, trenger jeg vanligvis ikke mer klær på overkroppen når jeg går.
Lag 3.
Utenpå ullskjorta bruker jeg vanligvis en genser av fleece. Andre bruker ullgenser. Fleeecegenseren bruker jeg bare på de kaldeste dagene, og når jeg skal sitte på post.
Lag 4.
Ytterjakke og bukse velger jeg etter været. Er det variabelt vær med regn, oppholdsvær og litt vind tar jeg på en membrandress. I striregn tar jeg ofte på meg ett helt tett gummiert regntøy ytterst. Det trekker ikke vann. Jeg bruker alltid membrandress når jeg skal være borte noen dager. Rein og rype tåler litt lyd. Elg, hjort og rådyr gjør det ikke.
Det meste av elg, hjorte- og rydyrjakta driver jeg hjemmefra. Da velger jeg ytterklær etter været den dagen. Ofte velger jeg en vadmelsdress på dager med oppholdsvær. Vadmel er lunt og stille.
Bilde 7 Vann og vindtett
Hode, hender og føtter.
Føttene er langt vekke fra hjertet og blir lett kalde. Jeg har alltid tynne ullsokker innerst, og tykkere ullsokker utenpå. Flere tynne lag med sokker varmer mere enn et par tykke. Brukte sokker som er vasket varmer mer enn nye.
På våte dager bruker jeg solide støvler med kraftig sålemønster. De siste årene har jeg brukt støvler med gummi nede og neoprenstoff oppe. De har vært behagelige på mine føtter. Men selv med gode såler gir støvler litt lite støtte mot vridning i vristen. Lærsko som går over vristen gir bedre sidelengs støtte. På fjellet bruker jeg derfor alltid kraftige lærsko. Fjellsko må ha en litt stiv såle som sitter godt på både tørt og vått underlag. Sålen skal bare fjære under tåballene. Du er glad for gode såler når du skal krysse en sleip ur. Et fall i ura med tung ryggsekk kan gi alvorlig skade.
Kalde hender gir dårlig presisjon med geværet og dårlig humør på post. Du kan velge mellom ullhansker, membranhansker og neoprenhansker (dykkerdraktstoff) i forskjellige tykkelser. På seinhøsten og i fjellet har jeg alltid med hansker eller votter med skytefinger. Minusgrader, blod og bare fingre er en prøvelse! Jeg har derfor med tynne latexhansker i sekken. De bruker jeg under slakting.
Mye av varmetapet skjer gjennom hodet. Fryser du på hodet er du snart kald i hele kroppen. Jeg bruker en Gore tex sydvest eller hatt når det regner. Den slipper ut litt damp samtidig som den holder meg tørr. Hette tar mye av sikten og hørselen. Derfor foretrekker mange jegere hatt eller sydvest. På kalde og vindfulle dager bruker jeg en vindtett lue med gode øreklaffer.
Hva skal du ha i sekken?
Bilde 8 Dagstursekk og sekk for villreinfjellet
Jeg har en sekk for dagsturer og en for overnatting. En god jaktsekk varer et helt jegerliv. Kjøp derfor noe som er solid og behagelig å bære. Du blir glad i en god sekk som du har delt mange gode opplevelser med.
Hjorteviltjegere sitter ofte på post. De fleste i valdet her bruker stolsekk til dagsturer. De fleste stolsekker er litt for høye til å gi godt anlegg på kneet. Prøv derfor med geværet før du velger sekk. Jeg bruker en solid rammeløs jaktsekk med sidelommer og rypenett. Den er i et stoff som er forholdsvis lydløst. I sekken har jeg en sammenleggbar stol og sitteunderlag. Da kan sekken brukes til alle typer tur.
Jaktturer med overnatting gir ofte tunge sekker. Verst er det når du skal hjem fra jakta. Da skal du i tillegg bære med deg ryper eller reinsdyr ut av fjellet. Velg derfor en solid sekk som passer til kroppsstørrelsen din. Sekkvolumet kan godt være stort. Du kan velge mellom sekk med ramme og sekk uten. Ramme veier litt ekstra, men er vanligvis bedre å bære når vekta passerer 20 kg. Ingen sekker er vanntette. Kjøp derfor med et vanntett trekk eller pakk innholdet i sekken i plast på våte dager.
Innholdet i sekken.
Forslag til utstyr for dagstur.
- Du må vanligvis ha med legitimasjon, jegeravgiftskort, jaktkort for området og ettersøksavtale (jakt på elg, hjort, rådyr).
- Du trenger kniv til slakting, bryne og latexhansker. En liten svamp (uten såpe) til å tørke rusk fra kjøttet
- Hjorteviltet detter skjelden i vegkanten. Det er derfor nødvendig å ha tau eller sele til å dra dyret fram til slakteplassen.
- Ammunisjon og gevær kan være greit dersom du skal jakte selv. Jeg har vanligvis med elektronisk hørselvern.
- Hjorteviltet er nesten fargeblindt. Bruk derfor kontrastfarger (rødt, orange el.l) på lue eller jakke/vest. I jaktlaget her er det påbudt. Bruk også sikringsfarger på småviltjakt.
Bilde 9 Førstehjelpsutstyr
- Førstehjelpsutstyr til gnagsår, stikk og kuttskader.
- Ved lagjakt har jeg med jaktradio og ekstra batteri. Mobiltelefon.
- Vanligvis ligger det fyrstikker og tennbriketter i sekken. Noen ganger kaffekjel, andre ganger termos.
- Ha med litt mer mat enn du vanligvis bruker på en dag. Dyr som en skutt seint skal dras fram, flåes og henges opp. Da er det godt med litt ekstra mat.
- Jeg har oftest litt ekstra klær i sekken. Da kan jeg kle meg opp når jeg skal poste eller pause.
- I ukjent terreng har jeg med kart, kompass, hodelykt og gps.
- Jeg har vanligvis med en sammenleggbar stol og alltid et sitteunderlag.
- Til snikjakt og sjøfugljakt har jeg med en kikkert.
- Når det regner eller er kaldt har jeg med en fjellduk eller posteringspose.
- På jakt etter hjortevilt har jeg vanligvis med en liten foldesag eller greinsaks til stille rydding rundt tette hjorteposter.
Kort oppsummering.