Her får du lære mer om hvordan du kan bruke og oppbevare våpen på en sikker og lovlig måte. Du finner og noen kontrollspørsmål. Bruk dem for å sjekke at du har fått med det viktigste i kapittel 2.
Revidert januar 2022
Under kan du få lest opp teksten:
Sikkerhet ved bruk av våpen.
Alle våpen har en sikring, men den gir ikke nok sikkerhet. Mekanisk feil eller kraftige slag kan en sjelden gang gjøre at skuddet går av på sikret våpen. Eller enda verre, – du kan glemme å sette den på. Det har skjedd meg.
Det gjelder å trene inn gode våpenvaner fra start. Da gjør du det automatisk rett uten å tenke deg om. Gode våpenvaner skal trenes så godt inn at du blir uvel dersom du eller noen andre bryter dem. Jeg lader for eksempel alltid rifla med fire skudd. En gang kom det bare ut tre. Det var et lite sjokk. Den siste patronen hadde hengt seg opp i magasinet. Kanskje forhindret jeg da et vådeskudd?
Gode sikringsrutiner blir oftere glemt etter en spennende eller dramatisk situasjon, f. eks da du neeesten fikk skutt en kjempebukk.
Derfor må du ha sikkerhetsregler i tillegg til sikringen. Dersom du aldri peker på noen med våpenet, så skader du heller ingen om du en gang i livet skulle slippe fra deg et vådeskudd.
Her kommer de reglene jeg har trenet inn når jeg holder på med våpen:
- Jeg henter alltid våpenet i våpenskapet når jeg skal på jakt. Jeg sjekker at våpenet er tomt og løpet er åpent.
- Geværpipen min peker alltid i ufarlig retning.
- Jeg tar bare av sikringen i det jeg hever våpenet for å skyte. Senker jeg våpenet tar jeg samtidig sikringen på.
- Jeg putter bare patroner i våpenet når jeg er i en jaktsituasjon. Med en gang jeg er ute av jaktsituasjonen tømmer jeg våpenet for alle patroner. Våpenet er tomt ved alle pauser og under transport. Når flere går sammen mot post, kan vi avtale at den som går først har patroner i magasinet, men ikke i kammeret.
- Jeg har en syltestrikk rundt kolbehalsen på rifla hele høsten. Jeg drar sluttstykket tilbake og hekter syltestrikken over. Da skrangler ikke sluttstykket, og det faller ikke ut. Alle kan se at rifla er ufarlig.
- Jeg sjekker alltid at rifla er tom når jeg legger den inn bilen eller tar den ut av bilen eller huset. Det tar bare tre sekunder.
- Patroner og sluttstykke/forskjefte (vital del) er alltid gjemt vekk når geværet ligger framme f. eks for tørking.
- Jeg snur meg alltid vekk fra folk når jeg legger i eller tar ut patroner.
- Jeg åpner sluttstykket når terrenget er slik at det er muligheter for å falle.
- Jeg ber andre om å åpne sluttstykket når de har glemt det. Det er ille å skyte andre, men det er og trist dersom du selv eller en jaktkamerat blir skutt.
Reglene er enkle å praktisere. De tar kort tid å gjennomføre og lar seg lett kombinere med praktisk jakt.
Bilde 1 Fra skytebanen
På alle skytebaner er det en skyteleder som er ansvarlig for sikkerheten. Følg de beskjeder du får, eller spør om du er usikker.
Tomme våpen og åpne sluttstykker lager ikke vådeskudd. Det skal bare være ammunisjon i våpenet når du er på standplass og våpenet peker mot skivene.
Det er ikke nok at du vet at geværet er tømt for ammunisjon. De rundt skal og se det. Hagla skal være brukket og sluttstykket åpent når du er sammen med andre folk.
Vær oppmerksom når du bruker våpen. Tenk deg om dersom noe høres eller ser unormalt ut. Var smellen slik den brukte? Var rekylen for svak? Er sluttstykket vanskeligere å få opp eller vanskeligere å lukke? Alt dette kan tyde på feil ved patron eller ved gevær. Stopp skytinga med en gang, og be om hjelp hos en våpenkyndig.
Bilde 2 Sprengt hagleløp
Bladet Jakt har hatt flere artikler om sikker håndtering av våpen. De påpeker at de fleste våpenskader skyldes at jeger ikke følger enkle sikkerhetsregler. Bilde 2 viser et sprengt hagleløp. Her hadde jegeren ikke sjekket at løpet var tomt. Våpenskader med fare for folk er svært sjeldne under jakt.
Tett løp på våpenet
Når kruttet brenner, bygger det seg opp et voldsomt trykk i kammeret og løpet. Dette trykket presser kula eller haglene ut av hylsa og gjennom løpet. Dersom løpet er tett kan trykket bli så stort at løpet eksploderer.
Videoen under viser ei hagle som er stukket i myra. Deretter er den spent fast og avfyrt ved hjelp av en snor. Du skjønner selv hva som kan skje dersom dette hadde skjedd med hagla mot kinnet og hendene rundt forskjeftet. Ta alltid en titt gjennom løpet dersom du har falt med våpenet. Jeg tar alltid litt frysetape over munningen dersom jeg jakter i snøvær og med snø i trærne.
Kjøp og oppbevaring av våpen og ammunisjon
Endelig, du klarte det!! Du har klart jegereksamen, og du gleder deg til høstens jakt. På tide å kjøpe våpen. Hvilke våpen har du egentlig lov å kjøpe? Det må du finne ut av!
Her kommer en kort gjennomgang regelverket. Når du er ferdig med dette, tar du quizen til kapittel 2. Da har du kontroll på om du har fått med deg det viktigste.
Du husker best når du finner svarene selv. Svarene finner du i Våpenloven og Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.
Du må normalt være 18 år for å få kjøpe våpen. Aktive skyttere eller jegere kan kjøpe eget våpen når de har fylt 16. For pistoler og revolvere må du være 21 og aktiv skytter. Men slike våpen er ikke godkjent til vanlig jakt i Norge, men kan i noen tilfelle brukes til avliving av rev og lignende fanget i felle.
Normalt kan du som jeger få kjøpe inntil 8 våpen (våpengarderobe) til jakt og trening. Dette ble vedtatt i ny våpenlov 1. juni 2021. Det vil ved hver søknad bli vurdert om du har behov for våpenet. Har du behov for flere eller spesielle våpen kan du søke særskilt om det. Også løp og låskasse til våpen må du søke om å få kjøpe. Rifler eller kombivåpen med flere løp regnes som ett våpen.
Første gangs våpentillatelse koster i 2021 1495 kroner. For hvert nytt våpen koster det 745 kroner.
Når søknaden er godkjent får du tilsendt et våpenkort fra politiet. Det må da alltid ha med når du har våpenet med deg.
Hvilke våpen er godkjent til jakt?
Du finner svarene i forskriftens § 15. Du har du bare lov å bruke hagle og rifle med ladning av krutt under ordinær jakt. Jegere kan ikke bruke verken helautomatiske våpen eller halvautomatiske våpen som har militært preg. I våpenloven er det sterke restriksjoner på kjøp av halvautomatiske våpen med store magasin. Se Våpenforskriften § 4.1.
Hvem kan skaffe våpen, og hvordan gjør en det?
Har du tatt jegerprøven går det vanligvis greit å kjøpe godkjente jaktvåpen. Har du derimot gått på fylla og slått ned folk på fest er det verre. Da må du forberede deg på en lengre diskusjon med politiet.
Vi andre skal være glad for at oppfarende og voldelige folk ikke har tilgang til våpen. Folk som er psykisk ustabile kan og få problemer med å få kjøpe eller ha våpen.
Du rett til å kjøpe ammunisjon til de våpna du har registrert på våpenkortet. Noen skytterlag selger vanlig øvelses- og jaktammunisjon på skytebanen. Du kan få kjøpe der ved å vise våpenkort og legitimasjon.
Søknadsskjema for våpenkjøp får du hos politiet. En våpenhandler kan hjelpe deg med søknaden. Les mer hos politiet om kjøp av våpen.
Bilde 3 Fryktelig trist for alle parter
Oppbevaring og transport av våpen og ammunisjon.
Heldigvis gikk det greit å få kjøpt våpen. Nå er du på vei heim med en ny rifle, en brukt hagle og en bærepose ammunisjon. Men hvor skal du gjøre av det? Avisutklippet på bilde 3 viser alvoret.
Bilde 4 FG godkjent våpenskap
Alle registrerings-pliktige våpen (eller en vital del som f. eks løp, sluttstykke, låskasse) skal oppbevares i et godkjent sikkerhets-skap der du har bostedsadresse. Da kommer du i en god vane med å putte alt av våpen, ammunisjon og utstyr inn i skapet etter bruk. Da har du alt på et sted, og ”glemmer” ikke noen haglpatroner innerst i klesskapet, eller noen riflepatroner i siderommet på jaktsekken.
Tørk og stell våpenet etter jakt, og deretter er det rett i våpenskapet. Ikke la hele våpen tørke samlet. Ta vekk en vital del som du låser ned. Resten tørker du ute av synet for småbarn og nysgjerrige besøkende.
Du kan oppbevare våpenet og ammunisjonen i våpenskapet om skapet er godkjent for det. Eller du kan oppbevare ammunisjonen nedlåst i et skap, skuff eller lignende et annet sted i huset. Normalt kan du oppbevare inntil 10.000 patroner hjemme.
Våpnene dine kan og oppbevares i en annen fast bolig enn der du er folkeregistrert. Du må da eie eller leie denne. Da må du gi beskjed til politiet. Hytte er ikke regnet som fast bolig.
I spesielle tilfeller kan andre oppbevare våpnene dine. De må da ha tillatelse til å oppbevare våpen. Du må da søke politiet minst 3 uker før.
Politiet kan kontrollere våpenoppbevaring hjemme hos folk. Normalt skal de da varsle 48 timer før de kommer.
Du må transportere våpen slik at ingen mistenker deg for ulovlig jakt eller for planlagt ran eller vold. Legg det i bagasjerommet og dekk det til. Bilen må i tillegg låses om du går i fra den. Det blir enda tryggere om du tar med en vital del av våpenet.
Du kan sette igjen våpen og ammunisjon midlertidig i ubebodd hus eller hytte. Våpen og ammunisjon skal da være skjult og hytta låst.
Flyselskapene vil gjerne ha beskjed når du sender våpen i sekken. Reglene for våpen og ammunisjon på fly endres stadig. Ta kontakt med flyselskapet før du reiser. Våpenforskriften krever at du fjerner en vital del eller sikrer det på annen måte dersom det skal sendes som reisegods.
Det skal aldri være ammunisjon i et våpen under transport eller oppbevaring.
Lån av våpen.
Våpen er dyrt. Mange tar jegerprøven, men er ikke helt sikker på om de ender som jegere. Da blir det dyrt å kjøpe rifle til 10.000 kr og hagle til 5.000 kr. En del tar jegerprøven når de går på ungdomsskolen. Foran venter en lang periode med utdanning og kanskje flytting.
Det er lovlig å låne andres våpen. Det forutsetter at eier har lovlig rett til å ha våpenet, og at den som låner har våpenkort på tilsvarende våpen. Dersom du har våpenkort på en våpentype godkjent brukt på jakt (hagle, rifle, kombi), uansett mekanisme, så kan du da låne alle typer våpen (hagle, rifle, kombi), både manuelle og halvautomatiske, som er godkjent brukt på jakt.
En kan og søke politiet om tillatelse til å låne våpen. Det må fylles ut en låneerklæring og der skal de stå hvor lenge våpenet er lånt ut.
Låneerklæringen kommer i stedet for våpenkortet. En må alltid ha med låneerklæringen når en har med våpenet. Det er samme krav til oppbevaring av et våpen enten du eier det eller har lånt det. Se Våpenforskriften § 6.9
Flere regler?
I kapittel 6 går vi gjennom flere regler for våpen og for jakta. Der ser vi og på bestemmelser om våpen og ammunisjon.
I kapittel 3 ser vi nærmere på sikker våpenbehandling under praktisk jakt.
Kort oppsummering.
Sitter lærestoffet?
Dette var siste underemne i kapittel 2. Da passer det bra med en test på om kunnskapene sitter. Prøv: