Hjortepost ved Vadet. Hjorter på trekk krysser elva akkurat her.
Jakt er vanskelig. Dyr kan komme i alle mulige vinkler. Noen står stille, mens andre går eller løper. Noen kommer tett på deg mens andre passerer et par hundre meter unna. Hvilke skuddsituasjoner klarer du som nybegynner. Når må du nyte synet av dyret men la rifla ligge?
Hagle er beregnet for skudd mot vilt i fart. Vilt i fart er vanskelig å treffe og de fleste skudd fra en hagle er bom eller skadeskudd.
Her kan du få teksten lest opp:
Hvilke skuddsituasjoner klarer vi med rifla?
Jegere sniker i timevis for å komme på skuddhold av vilt. Det ligger mange dagers jakting bak en god skuddsjanse. Da er det fristende å prøve seg med et skudd selv om forholdene er dårlige. Hvor store sjanser kan en jeger ta når han slipper av gårde et skudd?
Jaktsituasjoner er svært forskjellige:
- En jeger ligger på et skjær i havgapet med utslått tofot på rifla. Siktekorset leiter etter et lite selhode som dupper opp og ned i bølgene.
- En jeger sitter bak kamuflasjeduken i kanten av en nyhøstet kornåker. Tre duer bremser opp for å sette seg mellom lokkefuglene.
- En jeger kjenner blodsmaken i munnen. Klarer hun å ta igjen reinsflokken?
- En jeger får fem hjorter innom posten sin. De er stresset og virrer rundt. Siktekorset glir rundt i håp om å finne et dyr som står fritt.
- En jeger har i en halvtime fulgt med et rådyr som beiter på åkeren. Han venter på at dyret skal beite seg nærmere.
Jeg bor i jaktterrenget, og jakter hjortevilt de fleste helger og noen ganger i uka. Høsten 2020 skjøt jeg to rådyr. Det ligger da mye jaktinnsats bak ett felt hjortevilt. Noen få ganger har jeg vært nær ved å skyte, men har holdt igjen. Det kan gå uker uten at jeg har en skuddmulighet. La meg beskrive to skuddsituasjoner fra hjorteviltjakta sist høst.
Kjeet på innmark.
Det er ettermiddag i slutten av september. Jeg ser ei rådyrgeit med to kje som beiter opp mot skogen i enden av en innmark. Jeg lister meg innover langs skogkanten. Lengre fram dukker jeg ned i en dreneringsgrøft. Jeg dukker opp igjen når det er ca 70 meter fram til dyra. Nå kryper jeg noen meter innover marka slik at geværmunningen kommer over graset. Dyra er rolige. Jeg har en god liggende skytestilling. Siktekorset hviler stødig på lungeområdet, mens jeg venter på at kjeet skal vri seg litt mer på tvers.
Hjorten i utmark.
Terrenget her er noen steder ulendt, andre steder er det flate myrer og de fleste steder er det tett kratt. Oftest kommer dyra likevel på overraskende steder. Jeg hører et dyr på vei ute til høyre. Jeg får det travelt og må jeg vri meg inn i en vanskelig skytestilling. Dyra er delvis inne i krattet. Jeg har jaktet i ukevis uten en skuddsjanse, og lysta til å felle dyr driver pulsen opp. Kikkertsiktet fanger opp en brun skygge i krattet. Deretter ser jeg en furustamme, einerkratt og en busket selje. Nakken på dyret er et øyeblikk i siktekorset før dyret vrir seg og siktekorset er på låret. Så er dyret ute av krattet og legger i trav over åpne myra. Siktekorset er snart oppe i nakken, nede i vommen, oppe i ryggen og bak i låret. Jeg kunne ha skutt og det kunne ha gått bra. Men det er og store muligheter for at det ble skadeskyting.
Hvor god må skuddsituasjonen være før du kan skyte?
En skuddsituasjon kan være alt fra ”idiotsikker” til ”kjempeflaks om jeg treffer.” Dødt dyr er ikke et bevis på et humant skudd.
Den andre høsten jeg var på hjortejakt fikk jeg litt å tenke på. Vi skulle drive av en åsrygg på langs, og postene ble plassert tvers over ryggen. Jeg satt litt nede i lia. Midtveis i jaget smeller det fra toppen, og en rolig stemme melder om død kronhjort. Når drevet er ferdig, går jeg opp for å gratulere. Jeg finner posten, og 120 meter lengre framme på stien ligger hjorten. Karene er bare smil, og jeg gratulerer. Posten satt midt på hjortestien langs ryggen. Hjorten kom midt imot. Men jeg finner ikke kulehullet. Det viser seg at hjorten var skutt midt i front. Det var jeg advart mot på jegerkurset to år før. Men ingen av de andre karene så betenkt ut. Hjorten var jo død, og det beviste vel at skytteren hadde mestret situasjonen?
De aller fleste hjorteviltjegere har bare noen få skuddsituasjoner i løpet av høsten. Mange elgjegere har ikke en eneste idiotsikker skuddsituasjon i løpet av en høst. Kanskje har de 2-3 halvgode skuddsituasjoner. De fleste jegere liker å felle dyr. Derfor strekker vi oss fra de idiotsikre skudda (grønn sone) over mot litt mer risikable skudd (rød sone). Strekker vi oss for langt kan det ende med et skadeskudd. Da er jakta ikke human, og i verste fall ulovlig.
Økokrim har sett nærmere på grensen mellom lovlig og ulovlig jakt. De presiserer at det er sjansen for at et skudd ender med skade, og ikke resultatet av skuddet (skadeskytinga) de vurderer som straffbart. Dyret kan dø i skuddet, men dersom det skyldes kjempeflaks og ikke dyktighet kan du likevel bli tiltalt.
På videoklippet er Odd, Knut og jeg på villreinjakt i Ottadalen. Odd har bukkekort og vi finner en bukkeflokk som har stukket seg vekk i ei ur på Liafjellet. Odd har god tid til å stille på dyra, og jeg følger på med kamera. Odd har mye trening på skytebanen og 30 års erfaring som villreinjeger. Du ser at han ligger lenge og vurderer. Han sikrer og avsikrer rifla flere ganger. Dette er ”sannhetens øyeblikk” under jakta. Her foregår vanskelige og viktige vurderinger. Hva må til for at dette skal være en forsvarlig skuddsituasjon? Odd valgte å holde igjen. Han kommenterer selv sine vurderinger på filmen.
Human jakt er skudd som dreper viltet øyeblikkelig eller i løpet av et par minutter.
Det er førsteskuddet som skal være drepende. Etter et dårlig førsteskudd havner du i en pressituasjon. Da kan dyret foran deg være skadeskutt og du og jaktlaget må gjøre hva dere kan for å avlive det. Da kan du, om nødvendig, skyte på dyr som svømmer, dyr i fart, mot nakke, skrå sideskudd og lignende Men kravet til sikkerhet er minst like høyt når en skal avlive skadet vilt. Ofte blir en da så opptatt av viltet at en glemmer sikker bakgrunn. I verste fall kan skuddet ditt være til fare for andre mennesker.
For to år siden holdt vi på å drive av et avgrenset område. Vi startet nede ved riksveien og drev av innover. I dette området var det viktig å få skutt ut noen dyr for å redusere antallet påkjørsler. Området er fullt av skrenter, grov stein, plantefelt og kratt. Lengre inn hadde vi en postrekke som dekket de fleste trekkveier. Ferske hjortespor gjorde alle jegerne ekstra tent. Etter et kvarter smeller det fra en driver, og på radioen får vi høre at han skjøt på en hjortekalv som løp videre. Driveren var en god skytter og kalven var trolig skadet. Alle postene var i høyeste beredskap. Kalven måtte avlives og andre dyr slippes forbi. Litt etter passerer en kolle og kalv i krattet bak ryggen på en av postene. Han skyter inn i krattet i håp om at kalven skal dette. Dette er en skuddsituasjon han aldri ville brukt på et friskt dyr. Kolla og kalven fortsetter og to andre poster prøver med et skudd. Til sammen ble det skutt fem skudd mot kalv i dette drevet. Vi samlet oss ved kalvefallet. Da begynner jaktleder å lure på om det kanskje er flere forskjellige kalver vi har skutt mot…..Vi måtte hente ettersøkshund og gjøre et søk ved alle poster som har skutt mot kalven. Vi tok en kaffe på slutten av dagen. Da angret driveren på førsteskuddet som satte det hele i gang.
Hvor godt skal et humant skudd være?
Viltlovens § 19 omhandler human jakt. ”Jakt og fangst skal utøves på en slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom.”
Dyrevelferdsloven §3 sier:«Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare og unødige påkjenninger og belastninger.»
Men hva er ”unødig lidelse”? Det har ingen gitt et klart svar på. Da ender den avgjørelsen hos deg som jeger og jaktlaget. Under er gjengitt tre skuddsituasjoner hjortejegere i området her har brukt. Hvor stor er sjansen for å få inn et dødelig førsteskudd i disse skuddsituasjonene? Vil du plassere disse i grønn, gul eller rød sone?
- Skudd mot nakke på en hjortekalv fra 50 meter fra stående uten anlegg. Dyret sto stille.
- Skudd fra 30 meter mot voksen kolle som løper. Dyret har breisida til og det skytes stående uten anlegg.
- Skudd fra 75 meter på voksen bukk som løper. Det skytes stående uten anlegg.
Jeg ville ikke ha brukt noen av disse skuddsituasjonene.
På samme måte kan den enkelte jeger og jaktlaget gå gjennom egne skuddsituasjoner fra siste jakt. Hvilken sone plasserer laget skuddsituasjonene i? Hva kan en gjøre for at alle på jaktlaget er tilbake i grønn sone?
Bilde 1 Skudd i kvist?
I gjennomsnitt er i overkant av 9.5 % av førsteskuddene mot elg bom- eller skadeskudd. Jakt på hjort, villrein og rådyr gir litt færre bom eller skadeskudd. Heldigvis er det slik at de fleste av de skadde dyra avlives med oppfølgingsskudd eller under ettersøk.
For de fleste jegere vil mindre justeringer av jaktpraksis redusere antallet dårlige skudd. Ved å redusere antallet skudd i risikosituasjoner (langskudd, dyr i bevegelse, skuddplassering, dyrets vinkel osv) vil antallet bom- og skadeskudd trolig halveres. Du får lære mer om risikoskudd seinere i dette kapitlet.
Vi vet at det løsnes dårlige skudd under kontrollerte betingelser på skytebanen. Også i slakterier skjer det uhell. Noen dårlige skudd er uforklarlige. Men de fleste dårlige skudd har en forklaring. Det vil si at de er uforsvarlige. Jegeren har skutt i situasjoner han eller hun ikke mestrer.
I videoklippet under er jeg på villreinjakt. Jeg har akkurat skutt en kalv, og flokken fortsetter mens jeg videofilmer. Da smeller det et skudd fra en jeger skrått framfor flokken. Ser du at bukken står litt på skrå? Skuddet har trolig gått gjennom lungelappen og bak i vomma. Reinen krummer ryggen og klarer ikke å følge flokken. Dyret går alt for lenge før det skytes oppfølgingskudd. På slutten av videoen reiser jeg meg og begynner å gå nærmere for å avlive bukken. Like etter smeller et avlivingsskudd.
Hva kan gi reduksjon i antallet dårlige skudd?
Jo flere skudd som løsnes mot dyr i bevegelse, jo større er sjansene for at et av dem ender i vomma. Jegere og jaktlag må derfor redusere antallet risikoskudd for å få ned antallet skadeskudd. En lærer mye ved å se på dyret etter at det er flådd. Hvor har kula gått gjennom dyret? Da kan jaktlaget vurdere hvor mange centimeter skuddet var fra å gi ettersøk.
Her finner du et skjema for å registrere treffpunkt i hjortevilt. Jaktlag som bruker dem vil snart finne ut hvilke skuddsituasjoner de er gode på,- og hvor de kan forbedre seg. For noen lag vil det si å redusere litt på skuddavstand. Andre må flytte siktepunktet fra nakke og rygg til midt i lungeområdet. Noen har mest å tjene på å holde igjen skudd mot dyr som skrår for mye, eller unngå skudd mot dyr i fart.
Bom og skadeskyting med hagle.
For omkring tjue år siden oppdaget danske myndigheter at svært mange fugler og dyr ble skadeskutt ved bruk av hagle. Trolig gikk det med mer enn 5 patroner for hvert dødelig treff. Problemet var størst på jakt etter ender, gjess og rev. På det verste ble det trolig skadeskutt ett vilt for hvert som ble skutt og funnet.
Dette påførte småviltet lidelser og jegerne følte seg mislykket med så mye bomskyting. Jegerne og myndighetene gikk sammen for å finne årsakene til all bom og skadeskyting. Resultatet ser du i bildet under.
Den viktigste årsaken var at jegerne hadde for dårlig skyteferdighet. Haglskyttere med lite trening sleit aller mest på skuddavstander over 20 meter. Men på over 35 meter hadde både gode og dårlige haglskyttere alt for mange bom og skadeskudd. Under testing på jakt fikk gode haglskyttere skuddet raskere av gårde. Skuddavstanden ble da kortere og treffene bedre. De hadde skuddene plassert tettere på viltet. Dårlige skyttere hadde oftere enkelte gode skudd, mens mange skudd lå langt fra viltet.
En annen viktig årsak til dårlige skudd var at ammunisjon og hagle passet dårlig sammen. Jegerne hadde ikke testskutt våpenet slik at haglsvermen spredde seg jevnt og fint utover. En god del jegere brukte feil innsnevring (trangboring) framme i hagleløpet.
Det spilte omtrent ingen rolle hvilket materiale haglene var laget av. Det viktigste var at haglene hadde tilstrekkelig fart ut av hagleløpet (utgangshastighet). Lette hagl (for eksempel stål) må ha minst 400 meter i sekundet, mens tyngre hagl (som vismut og bly) må ha minst 375 meter i sekundet.
Jaktform virker inn på hvor mange bom og skadeskudd du skyter. Ved hjelp av skjul og lokkefugler kan du komme nærmere viltet. Du kan og velge å jakte på oversiktlige steder slik at du har litt tid til å forberede deg når viltet kommer.
Du får lære mer om hagle og ammunisjon i Kapittel 2. Skyting med hagle går vi gjennom i kapittel 4.
I videoklippet under ser du litt fra testskyting av hagle. Jegeren vil finne ut hvilken haglpatron som gir best skuddbilde i egen hagle.
Kort oppsummering.
Har du fått med deg det viktigste i kapittel 1.3? Prøv deg i quizzen under. Velg spørsmålet. Tenk deg fram til svaret og sjekk mitt svar ved å klikke på kortet. Klikk deg deretter videre til neste spørsmål. Videobruksanvisning quizprogram.