Kapittel 1.1 Jakta før og nå

rabukk-sjekker

Sist i brunsten. Råbukken sjekker om geita er klar for parring

Jakt har i tusener av år vært viktig for at menneskene kunne overleve. Det var jaktmulighetene som fikk mennesker til å reise nordover og befolke Norge. Jegerne gikk etter hvert over til skytevåpen og jakta ble så effektiv at vi kan utrydde arter. Derfor må vi regulere jakta slik at dyrene produserer et overskudd vi kan jakte på.

Her kan du få teksten opplest:

Jaktas historie

Bilde 1 Helleristing
helleristing001Helt tilbake i steinalderen ble det laget fangstanlegg for elg og villrein. Jegerne laget lange rekker med hundrevis av fallgroper for dyra. Gropene ble noen steder gravd ned i bakken, mens de andre steder ble murt opp av steinheller. Gropene var laget slik at dyret ikke kom seg opp igjen. Fangstanleggene ble lagt på tvers av elgens og villreinens faste trekkveier. Mellom fallgropene ble det laget ledegjerder som førte dyra fram mot fallgropene.

På bilde 2 viser de røde prikkene fangstgraver i Lordalen i Oppland. I området finner du langt mer enn hundre slike graver. Jeg jakter villrein i dette området, og ser reinsflokkene trekke på samme måten i dag. Det er godt å tenke på at steinaldermennesker har jaktet langs de samme stier som vi gjør.

Bilde 2 Fangstgraver for villrein i Lordalen

dyregraver-lordalen

Videoklippet viser villreintrekk i Lordalen 

Helt fra steinalderen og fram til siste krig har jakta vært viktig for mat og inntekter i deler av landet. Etter hvert ble menneskene bofaste. Da måtte jakta tilpasses lokale bestander. Med nye våpen ble det mulig å utrydde arter, og behovet for å regulere jakta økte. De siste 50 åra har motivet for å jakte forandret seg. Spenning, fellesskap med andre og gode naturopplevelser er blitt viktigere enn stort jaktutbytte. Bruk av naturen gjør oss friske både fysisk og psykisk. Vi får overskudd til familieliv og arbeidsliv.

Jegere og andre brukere av naturen.

I Norge har alle en lovfestet rett til å bruke utmarka (allemannsretten). Som jegere deler vi naturen med skigåere, turgåere, idrettsutøvere, speidere, bærplukkere, fiskere, skogsarbeidere, naturfotografer osv. Vi skal være glad for alle som vil bruke naturen. Jo flere vi er, jo flere vil være med å kjempe for naturvern og allemannsretten.

Husk å slå av en vennlig prat dersom du treffer andre brukere av marka under jakt. Andre kan føle seg litt usikre når vi kommer i jaktklær og med gevær. Kanskje de er redd vi blir sure for at de skremmer viltet? Vi trenger andres støtte og velvilje dersom vi skal få fortsette å jakte.

Skremmer andre brukere av marka vekk viltet vi skal jakte på? Dyr og fugler som holder til i nærheten av bebodde strøk er vant til folk. De er vant til lyder og lukter fra folk. Hjorteviltet flykter vanligvis ikke i panikk om det kommer en skigåer eller en bærplukker. Det er gjort flere GPS forsøk med dette. Dyra gjemmer seg vanligvis unna til turgåeren har passert. Kommer turgåeren for brått på dyra, springer de et par hundremeter unna. Deretter vil hjortedyra helst gå mot trekken slik at de ender rundt og bak turgåeren.

Kort oppsummering.

Bilde 3 To nysgjerrige ungelger

nyskjerrige-ungelger

Har du fått med deg alt? Prøv testen under. Her finner du en videobruksanvisning til quizprogrammet.

Forrige side                        Neste side