NettQuiz til eksamenstrim Kapittel 6

  1. Blad deg nedover fra spørsmål til spørsmål.
  2. Se eventuell film.
  3. Velg et svar.
  4. .Klikk på lydikonet og få min kommentar.

Kommentarene er min mening,- du kan vurdere annerledes. Det viktigste er hva du tenker,- og hvorfor.

Jakt kan ikke alltid deles i rett eller galt. Noen ganger er det snakk om ulike vurderinger. Men vurderinger er alltid lærerikt å diskutere.

Du kan kjøre quizen aleine. Eller flere kan ta den sammen. Du lærer mest om du følger framgangsmåten under.

  • Alle velger først det svaret som er nærmest egen mening.
  • Når alle har valgt viser dere fram eget valg.
  • Ved uenighet får hver begrunne sitt svar.
  • Blad deg nedover fra spørsmål til spørsmål.
  • Klikk på lydikonet om dere vil høre mine tanker.

Du kan og kjøre denne quizen som en Powerpoint på din egen PC eller mobil.
Du finner den her.

Spiller du av på mobil? Åpne fila i appen Microsoft 365 Copilot:

1  Hvem i Norge kan lage lover som regulerer jakta?

1.Stortinget

2.Riksforsamlingen

3.Klima og Miljødepartementet

2  Hvem kan lage forskrifter til en lov?

1.Stortinget bestemmer. Ofte et departement eller forvaltningsorgan.

2.Det kan bare fagdepartement.

3.Det er det kommunene og fylkeskommunene som gjør.

3  Hvilke lover er viktigst for hvordan en kan jakte i Norge?

1.Våpenloven

2.Viltloven (Viltressursloven)

3.Naturmangfoldsloven

4  Hvorfor har vi så mange lover og forskrifter som regulerer jakta?

1.Dersom alle tar hensyn til hverandre trenger vi ikke lover.

2.For at noen ikke skal kunne true andres interesser.

3.Fordi at staten vil regulere oss mest mulig for å ha kontroll.

5  Hva er de to viktigste tema i jaktlovgivningen?

1.At jakta skal være sikker og at dyr ikke skal plages unødig.

2.Det er bruk av hunder og våpenlovgivningen.

3.Det er jakttider og regler om bruk av motorisert kjøretøy.

6  Hva menes det med at en art må ha et overskudd som kan høstes før en kan jakte på arten?

1.At det er mange av en art at en kan jakte.

2.At arten produserer mere enn naturlig dødelighet. Jegerne kan da høste av overskuddet.

3.At arten ikke er på rødlista over truete arter.

7  Hvilke oppgaver har fylkeskommunen i viltforvaltningen?

1.De skal tildele hjortevilt til kommuner og vald.

2.De skal blant annet veilede kommunene i forvaltning av hjortevilt og gi tilskudd til viltstelltiltak .

3.De skal gi tillatelse til å felle vilt som gjør skade utenfor jakttidene.

8  Hvilke oppgaver har kommunen i viltforvaltninga?

1.Kommunen har ansvaret for felling av villrein, store rovdyr og å arrangere jegerkurs.

2.Kommunen regulerer andejakta, gåsejakta og rypejakta. Kontrollerer felling av hjortevilt.

3.Kommunen tildeler felling på rådyr, elg og hjort. Gir noen typer skadefellingstillatelser og arrangerer jegereksamen.

9  Hva betyr «Føre var» prinsippet i Naturmangfoldsloven?

1.At det er lov å gjøre tiltak i naturen før en har oversikt over virkningene.

2.At en aldri kan gjøre inngrep i naturen om det har negative konsekvenser.

3.At en vanligvis ikke skal gjøre inngrep i natur før en har oversikt over konsekvensene.

10  Hvor gammel må du minst være før du kan ta jegerprøven?

1.Det året du fyller 14.

2.Det er ingen aldersgrense.

3.Fylt 16 år

11  Hvor mange spørsmål er det til jegereksamen?

1.100 spørsmål

2.50 spørsmål

3.30 spørsmål

12  Hva er kvotejakt?

1.Det er når kommunen bestemmer hvor mange hjorter et vald kan felle. Da får de tildelt en kvote.

2.Kvotejakt er når kommunen bestemmer hvor mange ryper den enkelte jeger kan skyte det jaktåret.

3.Kvotejakt er når staten bestemmer hvor mange individ av en art jegerne kan felle det året.

13  Hva er lisensfelling?

1.Lisensfelling er en skademotivert felling av et antall rovdyr. Det er forskjell på felling og jakt.

2.Jegere ha en lisens for å felle et antall hjortevilt der de bor.

3.Du en lisens for å bruke feller på en del typer småvilt.

14  Hvor gammel må du være for å kunne delta på opplæringsjakt etter småvilt?

1.Opp til 18 år.

2.14 til 18 år

3.Fra det året du fyller 14 til fylte 16 år

15  Når kan du drive småviltjakt aleine?

1.Fra fylte 16 år.

2.Fra fylte 18 år.

3.Fra fylte 14 år.

16  Hvor gammel må du være for å kunne delta på opplæringsjakt etter storvilt?

1.Fra fylte 18 år.

2.Fra fylte 14 og 18 år.

3.Fra fylte 16 til 18 år.

17  Må du ha betalt jegeravgifta for å kunne delta på opplæringsjakt?

1.Ja

2.Nei

18  Krever  staten avgift for at du skal få jakte?

1.Ja

2.Nei

19  Hvilke papirer må du ha med på småviltjakt?

1.Legitimasjon og våpenkort.

2.Våpenkort og jaktkort for området.

3.Jegeravgiftskort, våpenkort og jaktkort for området om du leier jakt.

20  Hvilke papirer må du ha med på storviltjakt?

1.Våpenkort og avtale med ettersøksjeger.

2.Jegeravgiftskort , Våpenkort, Ettersøksavtale. Kvittering for bestått skyteprøve, Jaktavtale med grunneier.

3.Våpenkort, jegeravgiftskort og legitimasjon.

21  Hvilke dyr er fredet i Norge?

1.Alle arter som stårrødlista over truete arter er fredet.

2.Alle de store rovdyra og rovfuglene er fredet.

3.Alle arter er i utgangspunktet fredet. Du kan bare jakte på de artene som er unntatt fredningen.

22  Hvordan må  jakta foregå for at den skal være lovlig?

1.Vi jakte med lovlige våpenlovlig sted.

2.Vi ta hensyn til andre brukere av området, og ha papirene i orden.

3.Vi jakte slik at vi ikke påfører dyr, deres reir eller bo, unødig skade eller lidelse.

23  Hva skal til for å starte med jakt på en art?

1.Om arten produserer et overskudd, hvordan den virker inn på naturen, betydning for næring, rekreasjon, friluftsliv, og det har vært vanlig å jakte arten tidligere.

2.At det er mange nok av arten.

3.At arten er en plage for andre arter og miljøet.

24  Kan den skaden en art gjør være begrunnelse nok for å tillate jakt?

1.Nei, skadeforebygging er ikke nok. Betydning for næring og rekreasjon er like viktig.

2.Nei, en og vurdere om arten har en bærekraftig bestand.

3.Ja, for enkelte arter som villmink, villsvin, mårhund er skadebegrensning nok.

25  Hvorfor er det bare lov å jakte ærfugl i noen steder ved Oslofjorden?

1.Det er ikke mange nok ærfugler andre steder.

2.Jegere er ikke interessert i jaktærfugl andre steder i landet.

3.Det er ikke tradisjon for å jakte ærfugl andre steder. Der har den vært som et husdyr.

26  Alt vilt er fredet, men hvorfor kan vi da avlive rotter og mus?

1.Det er gammel tradisjon og sier seg selv.

2.I Naturmangfoldsloven står det at rotter og mus kan avlives for å forhindre skade.

3.Rotter og mus er ikke vilt.

27  Kan du avlive vilt utenfor jakttiden dersom viltet truer folk, husdyr eller eiendom?

1.Nei vilt kan bare avlives i lovlig jaktperiode.

2.Ja, Naturmangfoldsloven og Forskrift om skadefelling tillater det.

3.Ja, men du kan bare skadefelle vilt som har lovlig jakttid.

28  Hvilke betingelser kreves vanligvis for å kunne skadefelle?

1.Ser du vilt som gjør skade er det bare å skyte.

2.Skaden skal ha betydning, du ha prøvd å skremme og du kan bare avlive individer som gjør skade.

3.Småvilt som gjør skade kan du bare skyte, men du søke om det er storvilt.

29  Grågåsa spiser opp graset til kyrene. Hva gjør du?

1.Samler et lite jaktlag og posterer rundt marka der gåsa beiter.

2.Averterer vårjakt etter grågås for å tjene inn litt av tapet.

3.Søker kommunen om tillatelse til skadefelling før en jakter.

30  En flokk hjorter har samlet seg i et plantefelt med gran i mars. Der gnager de bark. Hva gjør du?

1.Samler noen jegere og skyter flest mulig av hjortene.

2.De mangler mat, derfor får de bare stå til jakttida starter.

3.Ettersom de ikke lar seg jage søker jeg kommunen om tillatelse til skadefelling.

31  Hvilke arter kan eier selv bestemme om han eller hun vil skadefelle?

1.Rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling.

2.Oter, røyskatt, mink, mår og gaupe.

3.Røyskatt, snømus, mink, mår og villsvin.

32  Hvilke arter må du søke kommunen om få skadefelle?

1.Grågås, stær, dompap, gulspurv, ekorn og hare.

2.Duetrost, spurveugle, dompap, gulspurv, ekorn og hare

3.Grågås, stær, svarttrost, hare og rødrev.

33  Hva kan gjøre dersom vilt ødelegger for sjeldne planter, dyr eller økosystemer?

1.Eier av området kan felle viltet.

2.Statsforvalteren kan gi tillatelse til felling.

3.Miljødirektoratet bestemme hva som skal gjøre med problemet.

34  En ung elg har slått seg til i en rundkjøring for en tid. Hvem må gjøre noe med det?

1.Her haster det. Nærmeste jeger med storviltprøven skyter.

2.Politiet har våpen og tar seg av fellingen.

3.Kommunen bestemmer felling og ber godkjent jeger om å felle.

35  Kan noen selge retten til skadefelling?

1.Ja, for å tjene inn litt av skaden.

2.Nei

36  Sel liker laks. Hva gjør du om en sel slår seg til i den beste hølen i lakseelven din?

1.Fanger den i not og slipper den ut i fjorden.

2.Skyter den snarest mulig.

3.Søker regionkontoret til Fiskeridirektoratet om felling.

37  Hvem bestemmer hvilke arter som kan jaktes på i Norge?

1.Kongen i stasråd.

2.Klima- og miljødepartementet.

3.Statsforvalteren.

38  Staten har bestemt at storfugl kan jaktes i hele landet. Kan du da jakte storfugl om du har kjøpt kort på småviltjakt?

1.Ja, staten bestemmer.

2.Nei, en grunneier kan nekte deg å jakte en art som staten har sagt er jaktbar.

3.Nei kortet gjelder jaktsmåvilt, men storfugl er storvilt.

39  Hvem bestemmer om det kan åpnes på jakt etter elg, hjort, rådyr eller bever i en kommune?

1.Statforvalteren

2.Miljødirektoratet

3.Kommunen

40  Hva er et vald?

1.Et vald er et område som blir tildelt fellingstillatelserelg, hjort eller rådyr.

2.Et vald er et område der en grunneier tillater jaktelg, hjort eller rådyr.

3.Et vald er den delen av en kommune der det er tillatt med jaktelg, hjort eller rådyr.

41  Hva er et jaktfelt?

1.Jaktfelt er summen av de ulike hjorteartene som er skutt i et vald i løpet av jakttida.

2.Jaktfelt er de deler av valdet som er jaktbare.

3.Et vald kan deles i flere jaktfelt. Ofte har hvert jaktfelt sitt jaktlag.

42  Hva er en bestandsplan?

1.En bestandsplan er en fordelingsnøkkel for hjorteviltet mellom jaktfelt i et vald.

2.Det er plan for hvor mange og hvilke hjortevilt en skal felle i et vald i en periodeinntil 5 år.

3.En bestandsplan er summen av sette hjort i løpet av en jaktsesong.

43  Hvordan tildeler kommunen fellingstillatelser på elg og hjort dersom ikke valdet har en bestandsplan?

1.Da tildeles bare antall og valdet bestemme alder og kjønndyra som skal felles.

2.Kommunen bestemmer da hvor mange dyr som kan felles og kjønn og alder på dyra.

3.Uten en bestandsplan halvverer kommunen antall tildelte dyr til valdet.

44  Hvordan bestemmer kommunen antall, kjønn og alder på rådyra som kan skytes?

1.Kommunen kan bestemme antallet. Dersom valdet er større enn 10.000 dekar eller 20 ganger minstearealet for rådyr kan kommunen tildele kvotefri jakt.

2.Kommunen bestemmer antall, kjønn og alder på rådyra som kan skytes.

3.Kommunen bestemmer ikke rådyrfellinga, det gjør grunneiere.

45  Når kan du jakte et vilt?

1.Jakttider og jaktbare arter bestemmes av Statsforvalteren før hver jaktsesong.

2.Det vedtas i en statlig forskrift som gjelder for 5 år.

3.Det bestemmer jegeren selv, men unngå å jakte i statlige fredningstider.

46  Hvor søker du for å jakte sel?

1.Kommunen

2.Fiskeridirektoratet

3.Fylkeskommunen

47  Hvilke dager er det jaktforbud?

1.Til og med juleaften og ut desember er det jaktforbud. Langfredag, påskeaften og 1. påskedag er det og jaktforbud.

2.Fra 23 desember til 2. januar, og alle helligdagene i påska.

48  Kan grunneier bestemme kortere jakttid for en art enn staten?

1.Ja

2.Nei

3.Nei, men grunneier kan bestemme lengre jakttid enn staten dersom det er mye vilteiendommen.

49  Hvor kan du jakte?

1.Som Norsk statsborger er det fri jakt i hele Norge.

2.Du ha grunneiers tillatelse for å jakte, og arten være jaktbar i området.

3.I lavlandet du ha grunneiers tillatelse. I snaufjellet er det fri jakt.

50  Hvem eier jaktretten i Norge?

1.Grunneier eier jaktretten. Du spørre grunneier enten det er naboen eller Staten.

2.I lavlandet du spørre grunneier, i snaufjellet er det fri jakt.

3.Skal du jakteinnmark du spørre eieren, i utmark du spørre kommunen.

51  Hvem eier jaktretten på sjøen?

1.Grunneier eier grunnen ut til 5 meters dybde.

2.Grunneier eier grunnen langt som landet ligger tørt. Vasser du er det fri jakt.

3.All grunnen under vannet er eid av noen. Spør før du jakter.

52  Er det lov å jakte fra båt i sjøen?

1.Nei, jakt fra båt er ikke tillatt.

2.All jakt med båt uten motor er tillatt.

3.Jakt med alle båter i sjøen er tillatt, men med motor du være minst 2 km fra nærmeste land.

53  Kan du jakte på, fra eller over en vei?

1.Du kan ikke jakte fra eller over veg med døgntrafikk mer enn 500 biler.

2.Du kan ikke jakteeller over offentlig vei, men fra privat vei er det ok.

3.Du kan jakte på og over kommuneveier, men ikke veier Fylket eller Staten eier.

54  Kan du gå gjennom andres jaktterreng for å jakte i ditt eget?

1.Nei, det kan ødelegge for andres jakt. rundt.

2.Ja, og gjerne slik at dere presser dyra over på eget terreng.

3.Ja, men ta ut sluttstykket og du kan ikke skremme dyra over i eget terreng.

55  Hva sier Viltloven om hvordan du må jakte?

1.Du skal jakte slik at du ikke stresser verken dyr eller mennesker.

2.Du skal jakte slik at du raskt som mulig tar ut de dyra du har kvote på.

3.Du skal ikke påføre dyr unødige lidelser, og uten fare for eiendom folk eller fe.

56  Hvilke våpen er tillat å bruke til jakt?

1.Du kan bruke alle våpen som dreper dyret raskt.

2.Rifle og hagle av sivil type. Bare våpen som bruker krutt.

3.Kruttvåpen til storvilt, og alle typer våpen til småvilt.

57  Kan du bruke motorkjøretøy til jakt?

1.Ja, noen ganger er det helt nødvendig å bruke motorkjøretøy.

2.Ja, men bare motorkjøretøy beregnetkjøring i terreng.

3.Nei, med unntak av båt med motor utenfor 2km og til ettersøk.

58  Kan du noen ganger bruke motor på båt nær land som en del av jakta?

1.Nei, du skal alltid være minst 2 km fra land.

2.Ja, i sakte fart når du ettersøker skadeskutt sjøfugl. Da du melde fra til politiet.

3.Bare når du jakter småvilt og rådyr.

59  Kan du bruke droner til å finne viltet?

1.Glimrende ide.

2.Det er bra, bare en ikke stresser viltet.

3.Nei, bruk av droner til jakt er forbudt.

60  Hjorten hoppet på sjøen. Kan du skyte den når den nærmer seg land?

1.Ja, dette er en vanlig jaktform.

2.Ja, men bare skytkorte hold.

3.Nei. Ikke lov å skytesvømmende hjortevilt.

61 Har du lov til å bruke lykt eller varmekamera til jakt?

1.Ja, da kan en jaktanatta og det stresser dyra mindre.

2.Nei, varmekikkerter, infrarøde osv er ikke lov å bruke til jakt.

3.Ja, da blir det mindre skadeskyting.

62 Når kan en bruke lys på jakt?

1.Nei, det er forbudt med kunstig lysjakt.

2.Det er lov til ettersøkhjortevilt/villsvin, åtejakt på rev/villsvin, og avliving av vilt i felle.

3.Til ordinær jakt er det bare lov til villsvinjakt.

63 Kan du bruke en «løs på drevet halsende hund» til småvilt?

1.Nei, hunder som springer bjeffende etter vilt er dyrplageri.

2.Ja, til jaktrødrev, hare og gaupe.

3.Ja, til alt vilt bare hunden jaker saktere enn 3 km/t.

64 Kan du bruke løs på drevet halsende hund på jakt etter hjort og rådyr?

1.Nei, kan bare brukesjakt etter småvilt.

2.Det går om boghøyden er under 41 cm.

3.Det er bare lov for hunder som er raske at de kan avlive dyret.

65 Er det greit å bruke store støtende hunder på hjortejakt?

1.Nei, store jagende hunder er dyrplageri.

2.Ja, det får dyra raskere fram til postene.

3.De skal ha kortere drivtid enn 5 minutter, ellers er det fritt fram.

66 På jakt etter hvilke arter er det et krav om at jaktlaget skal ha en leder?

1.jakt etter alle typer hjortevilt og store rovdyr.

2.Elg, hjort og bjørn.

3.Elg, hjort, rådyr og bjørn.

67 Hva er jaktleders ansvar?

1.Sjekke at alle har ettersøksavtale, melde skudd til kommunen og fordele kjøtt.

2.Sjekke at jakta er lovlig, sikker og ikke plager dyra unødig.

3.Forhandle avtale med grunneiere, søke om fellingstillatelser fra kommunen og ta ettersøk.

68 Har jaktleder ansvaret for at et skudd er sikkert og dyrevelferdsmessig bra nok?

1.Ja, det er jaktleders ansvar.

2.Nei, hele laget har et ansvar om det skadeskytes.

3.Nei, det er bare skytters ansvar.

69 Hvilke fugler er lov å fange i felle?

1.Ravn, kråke og skjære i bur og rype i snare.

2.Kråkefugler og rovfugler.

3.Bare fugler som er tillatt å skadefelle.

70 Hvilke dyr kan bare felles med slagfelle som står under vann?

1.Oter, bever og mink

2.Bare dyr i mårfamilien.

3.Bever og bisamrotte.

71  Hvor ofte må du kontrollere en levendefelle (bur) etter villmink og røyskatt.

1.Daglig

2.Morgen og kveld

3.Minken morgen og kveld, røyskatten daglig.

72  Hvilken felletype er tillatt til mårfangst?

1.Slagfelle eller fallem.

2.Slagfelle eller bås som kontrolleres ukentlig.

3.Bur, bås og slagfeller.

73  Hvilke dyr kan fangstes i tunellfelle?

1.Rødrev, oter og grevling.

2.Rødrev, grevling, mårhund og vaskebjørn.

3.Mår, rødrev, grevling, bever og mårhund.

74  Kan noen av de fire store rovdyra fangstes med felle?

1.Nei.

2.Bare bjørn.

3.Gaupe og jerv.

75  Hva er det svakeste kaliberet du kan bruke for å avlive fellefanget vilt?

1.Hagle kaliber 12

2.Kaliber 22 LR

3.6.5×55

76  Det ble skutt mot elgen men den sprang videre. Hva må gjøres?

1.En skal forvisse seg om dyret er truffet aller først.

2.Dersom en ikke skuddtegn er det ikke noen grunn til ettersøk.

3.Starte et nytt drev i samme område for å se om en da kan felt dyret.

77  Kan tre jegere ta ettersøket etter hjorten, mens restene av jegerne tar et nytt drev?

1.Ja, det er mer effektivt for jakta om laget deler seg.

2.Nei, det holder med to til ettersøket.

3.Nei, alle som deltokjakta delta på ettersøket. Ikke lov å starte med jaktandre dyr.

78  Den skadete elgen gikk inn på nabovaldet. Kan dere ettersøke den der?

1.Ja det har dere plikt og rett til ut den dagen kom inn på nabovaldet.

2.Nei retten til ettersøk slutter ved grensen. Dere har ikke jaktrett der.

3.Ja der kan dere ettersøke den i inntil en uke etter skadeskuddet.

79  Du finner noen bloddråper der hjorten sto. Skadeskudd! Kan du tenne lykta og spore?

1.Ja det er helt greit. Viktig å avlivet dyret snarest mulig.

2.Ja, men politi, kommune og grunneier varsles først.

3.Nei, det er forbudt å bruke lysjakt.

80  Elgen ble funnet død på slutten av andre dag med ettersøk. Skal dyret trekkes av lagets kvote?

1.Ja, det ble funnet mens jaktlaget hadde ettersøksplikten.

2.Nei, andre dagen på ettersøket er dyret et fallvilt og tilhører det kommunale viltfondet.

3.Nei, en skal slippe å betale grunneier for kjøttet i slike tilfeller.

81  Du skal jakte villrein. Trenger du da en avtale med en ettersøksekvipasje?

1.Nei, det er ikke ettersøkspliktvillrein.

2.Nei du trenger ikke ettersøksavtale men har ettersøksplikt.

3.Ja, du ha med en skriftlig avtale.

82  Du er på jakt i eget terreng, og skyter en hjort du ser er skadet. Hva skjer med dyret?

1.Vom ut av dyret og vurder om det skal lagets kvote.

2.Skadete dyr som felles er det kommunale viltfondets eiendom. Ring kommunen.

3.Skadete dyr er ofte ikke spiselig. La det ligge til kråker og ørn.

83  Du ser et skadet hjortevilt utenfor jakttida. Hva gjør du?

1.Henter geværet og avliver dyret.

2.Lar naturen sin gang. Enten kommer det seg, eller dør det.

3.Du har en hjelpeplikt. Ring kommunen og de sender en ettersøksjeger, eller ber deg avlive dyret.

84  Elgen ble felt langt fra vei i september. Kan du bruke en ATV for å hente den?

1.Ja det er lov å transportere ut elg og hjort.

2.Nei, all motorferdsel i utmark er strengt forbudt.

3.Både jegere, bagasje og vilt kan transporteres i utmark i forbindelse med jakt.

85  Når er det båndtvang?

1.I mai, juni, juli og august.

2.1.april til 20. august

3.I sommermånedene.

86  Kan hunden løpe fritt utenfor båndtvangstida?

1.Ja

2.Nei, uansett tidåret skal eier ha kontrollhunden.

3.Hunder med boghøyde over 41 cm skal være i line, andre kan løpe fritt.

87  En hund angriper sauer i båndtvangstida. Hva kan skje?

1.I verste fall kan grunneier avlive hunden dersom den ikke lar seg kalle inn.

2.En ringe eier.

3.En kan ringe politiet.

88  Det er sommer og du stopper ved en elvebredd for å koke kaffe: Er det lov?

1.Det er et generelt bålforbud, men dersom du fyrer en stille dag i vannkanter er det ok.

2.Nei det er forbud mot bål i utmark fram til 15. september.

3.Nei du kan fyre bål når som helst, men det er forbudt å lage brann.

89  Hva kreves for å ha bestått storviltprøven med rifle?

1.Du ha skutt 5 skudd innenfor sirkelenvillreinfiguren.

2.Du ha skutt 30 øvelsesskudd, deretter 5 skudd innenfor sirkelenvillreinfiguren med jaktammunisjon.

3.Du ha klart 5 skudd innenfor villreinsirkelenførste forsøk.

91  Kan du bruke fast skytestøtte på storviltprøven?

1.Nei

2.Ja

92  Kan du bruke skytereim når du gjennomfører storviltprøven?

1.Ja

2.Nei