NettQuiz til eksamenstrim  Kapittel 1

1. Blad deg nedover fra spørsmål til spørsmål.
2. Se eventuell film.
3. Velg et svar.
4. .Klikk på lydikonet og få min kommentar.

Kommentarene er min mening,- du kan vurdere annerledes. Det viktigste er hva du tenker,- og hvorfor.

Jakt kan ikke alltid deles i rett eller galt. Noen ganger er det snakk om ulike vurderinger. Men vurderinger er alltid lærerikt å diskutere.

Du kan kjøre quizen aleine. Eller flere kan ta den sammen. Du lærer mest om du følger framgangsmåten under.

• Alle velger først det svaret som er nærmest egen mening.
• Når alle har valgt viser dere fram eget valg.
• Ved uenighet får hver begrunne sitt svar.
• Klikk på lydikonet om dere vil høre mine tanker.

Du kan og kjøre denne quizen som en Powerpoint på din egen PC eller mobil.
Du finner den her.

Spiller du av på mobil? Åpne fila i appen Microsoft 365 Copilot:

1.Skyter du på dyra i skogkanten hundre meter unna?

1.Hjorter er større enn rådyr så her vil det mest sannsynlig bli et godt treff. Skyter

2.Det er for mørkt til å se om det er fri kulebane og fritt dyr, Skyter ikke.

3.Har et godt kikkertsikte med rødpunkt. Stoler på det og skyter.

2. Skyter du på rågeit som går?

1 Her skyter jeg. Geita er i en jevn og rolig bevegelse.

2. Her venter jeg for å se om det kommer en bedre skuddsituasjon seinere.

3. Dette er for langt og skytestillingen for ustø for meg. Jeg venter.

3. Skyter du på rågeit som går 2

1 Jeg har full kontroll når geita stopper opp. Da går skuddet.

2 Nei, dyret kan finne på å starte opp i det jeg skyter. Holder igjen.

3 Kula vil ramle for mye ut til 70 meter. Må ha dyret nærmere.

4. Kan du skyte på denne rågeita?

1.Geita stopper opp nesten på tvers et par sekunder før hun går opp i skogen. Da skyter jeg.

2.Sittende med anlegg skal jeg klare et godt treff selv om dyret skrår i fra.

3.Jeg venter heller til hun kommer tilbake på marka seinere.

5 Skyter du kjeet?

1.Nei dyra var i fart og for tett sammen.

2.Ja dersom jeg hadde siktekorset klart ville jeg skutt det første i begynnelsen på klippet.

3.Det ville være enkelt å skyte det framste kjeet mens det gikk litt foran de to andre.

6 Rekker du å skyte her?

1.Jeg hadde gått for geita. Kjeet hadde sikkert klart seg.

2.Jeg ville ventet til jeg fikk skutt kjeet.

3.Her var det for travelt til å få skutt noen av dyra.

7 Plutselig ser du en råbukk 20 meter til venstre. Ville du skutt her?

1.Ja i de to sekundene før den stikker.

2.Nei, jeg rakk ikke å forberede meg og det var litt kvist.

8 Du sitter i tårn og skuddavstand er 65 meter. Hvordan vurderer du skuddet?

1.Dette virket kontrollert med svært liten risiko for skadeskyting.

2.65 meter i denne situasjonen virker risikabelt.

3.Jeg ville ha ventet litt lengre for å se om den kom nærmere.

9  Det går mot kveld og denne oksen dukker opp foran posten din. Skyter du?

1.Her har jeg god kontroll og skyter.

2.Nei, oksen vinkler litt for mye. Jeg venter litt på en bedre skuddsituasjon.

3.Nei, her er sjansene for skadeskyting for stor.

10  Du sitter på post og elgjakta er begynt. Skuddavstand er 100 meter. Skyter du?

1.Nei, her venter jeg til de kommer litt nermere og får breisida til.

2.Ja her gjelder det å ta oksen med et kjapt skudd før den forsvinner.

3.Ja kua står nærmest, så den skyter jeg.

11. Du ligger på et skjær med tofoten på geværet. Skuddavstand er 50 meter. Skyter du?

1.Med 50 meter og 6x zoom er dette en god skuddsjanse.

2.Jeg ville ha ventet til selen lå i ro og så skutt.

3.Dette er en uforsvarlig skuddsituasjon. Finn en sel på land.

12  Du sitter på post i drivjakt. Skuddavstand 60 meter. Skyter du på disse dyra?

1.Nei, det skal vanvittig mye trening til før en kan skyte på dyr som løper.

2.Ja, kalven er fri fra krattet et par sekunder. Bra skuddmulighet.

3.Kolla er størst og lettest å treffe. Hadde skutt kolle nr 2.

13  Skuddavstand er 50 meter og du har knestående skytestilling. Skyter du?

1.Ja. selvfølgelig. Elgen er rolig og fronten er fri.

2.Nei dyret er litt for urolig og er enten i fart eller vinkler for mye.

3.Med god tid til forberedelse ville jeg ha skutt like før elgen snudde og gikk mot skogen.

14  Var dette skuddet forsvarlig? Skuddavstand 20 m.

1.Ja, kort hold og helt greit skudd.

2.Nei, kolla var i fart og da øker risikoen for skadeskyting for mye.

3.Nei kolle burde vært sluppet noen meter lengre fram og der stoppet med plystring.

15. Ville du ha skutt denne elgen? Skuddavstand 10 m.

1.Nei, en helt umulig skuddsituasjon.

2.Ja, den kunne vært skutt i brystet på begge sider av furua.

3.Tja? Når jeg ser det i ettertid på video har jeg ca 1 sekund før den starter å løpe der jeg kunne ha skutt.

16 Hvor mange haglpatroner  bruker trolig jegere for å felle ett småvilt?

1. 5
2. 1.5
3. 8

17  Er skog en sikker bakgrunn for et storviltskudd?

1.Kula stopper etter en kort avstand i en skog.

2.Flat skog er ikke sikker bakgrunn. Kula kan gå mer enn en kilometer innover i skogen. Du vet ikke hvem som er der.

3.Grove trær stopper kula etter knapt 100 meter. Småskog stopper kula før det har gått 150 meter.

18  Hvor langt kan en storviltkule gå?

1. 500 meter
2. 5 kilometer
3. 5 mil

19  Hvilken hjorteviltart er det mest bom eller skadeskudd på?

1.Elg

2.Hjort

3.Villrein

4.Rådyr

20  Hvor mange elger blir skutt på mens de er i fart?

1.En av ti

2.Åtte av ti

3.Fem av ti

21  Hva er den beste skuddavstanden med hagle?

1.Jo kortere hold jo mer dødelig er skuddet.

2.Når haglene har spredd seg mest mulig, samtidig som svermen er tett nok til å drepe.

3.På lange hold dekker haglene et større område, og det er letter å treffe.

22  Hva er det ved haglskuddet som dreper småviltet?

1.Småviltet dør av sjokket når flere hagl treffer.

2.Småviltet dør av at hagl treffer hodet. Derfor er mange og små hagl best.

3.Småviltet dør av at hagl trenger inn i dødelig område.

23  Betyr materialet haglene er laget av mye for om skuddet er dødelig?

1.Det er farten på haglene som dreper, ikke egenvekten.

2.Tunge hagl dreper best uansett.

3.Tunge hagl dreper best på avstander over 30 meter.

24  Ei and flyr på tvers foran deg på 20 meter. Hvor har du haglemunningen i det du trekker av?

1.Rett på selvfølgelig.

2.Minst 5 meter foran.

3.En dryg meter foran.

25  Hjelper det å bruke anlegg på rifla?

1.Nei det har så liten betydning at de færreste jegere bruker det på skytebanen eller på jakt,

2.Ja, men bare på skudd etter fugler og hjortevilt på over 150 meter.

3.Ja, det har svært stor betydning i de fleste skuddsituasjoner.

26  Må du ta hensyn til kulefallet når du jakter på hjortevilt?

1.Ja. Det er stor forskjell på hvor kula treffer på 50 meter og 100 meter.

2.Nei, har du skutt inn siktet på 100 meter dekker du alle fornuftige avstander for en hjorteviltjeger.

27  Er det vanskeligst å få inn et dødelig skudd på dyr som skrår mot deg eller fra deg?

1.På dyr som skrår fra deg, for de ser i en annen retning.

2.På dyr som skrår mot deg.

28  Ville du ha skutt på elgen på bildet? Skuddavstand er 75 meter.

1.Nei, dyret vinkler for mye. Vent til det står mer på tvers.

2.Ja, den fremste elgen står fri fra den bakerste.

3.Ja, med en stødig skytestilling bør det gå bra.

29  Bør du skyte på den fremste reinen på bildet?

1.Ja det går greit bare skuddavstanden er under 150 meter.

2.Nei, dyret må være fritt fra andre dyr.

3.Ja, det går greit om du skyter dyret i hodet.

30  En elg og et rådyr beiter sammen på en mark hundre meter fra deg. Hvor mye vanskeligere er det å få et dødelig skudd på rådyret?

1.Spiller ingen rolle bare du bruker anlegg på geværet.

2.Dobbelt så vanskelig da diameteren på lungeområdet er dobbelt så stort.

3.Fire ganger så vanskelig.

31  Hvor mye vanskeligere er det å treffe en hjort på 100 meter enn en hjort på 50 meter.

•Dobbelt så vanskelig.

•Like vanskelig dersom du sikter litt grundigere.

•Fire ganger så vanskelig.

32  Hvilken gjennomsnittlig skuddavstand er det for skudd mot elg og hjort?

1. 47 meter
2. 75 meter
3. 140 meter

33  Er det et problem om det er noen tynne kvister og strå mellom deg og dyret?

1.Nei, tynne kvister går bra men tykke kvister og trær må du unngå.

2.Ja, selv tynne kvister kan få kula til å ekspandere og forandre retning.

3.Nei, Kvister som er nær dyret går bra, men kvister som er nær geværløpet må du unngå.

34  Du sitter på post i en åkerkant. Da stiller et rådyr seg opp 45 meter fra deg. Hvor sikter du på dyret?

1.Midt på, for der er sjansene for treff størst.

2.På hjertet, for da dør dyret med en gang.

3.Litt under midten rett opp for framfoten. Der er lungeområdet.

Sett blyantspissen omtrent der du ville siktet, og start videoen.

35  Kan du skyte mot hjortevilt i fart når du skal jakte til høsten?

1.Ja, det går greit bare du er rask med å trekke av.

2.Ja det går greit bare dyret er stort nok.

3.Nei. Det er alt for vanskelig for en nybegynner.

36  Bør du skyte på hodet til et hjortevilt?

1.Ja, det gir øyeblikkelig død. Sparer dyret for lidelse.

2.Ja, dersom dyret ikke løper.

3.Nei, det er for vanskelig og kan ende med grovt dyrplageri.

37  Hvor brei er nakkesøylen på en hjort?

1. 6 cm
2. 10 cm
3. 20 cm

38  Hvor skal kula treffe et hjortevilt?

1.Du skal treffe i nakkesøylen. Der ødelegger du minst kjøtt.

2.Sikt midt på dyret. Da er sjansene størst for treff.

3.Kula di skal gå gjennom begge lungene.

39  Det kommer en hjortekolle og kalv på posten din. Skal du skyte kolla eller kalven først?

1.Kolla. Det gir på lang sikt mest kjøtt. Kalven vokser mye det første året.

2.Kalven. Blir kolla skutt vil kalven få det vanskelig med å overleve vinteren.

40  Føler dyr smerte og ubehag?

1.Nei, livet for ville dyr er så krevende at slike følelser har de i liten grad.

2.Bare dersom de blir skadeskutt.

3.Ja, og jobben vår er å jakte slik at de kjenner så lite av dette som mulig.

41  Bør vi oppfordre turgåere og bærplukkere om å holde seg unna i et område når vi jakter der?

1.Vi har betalt mye for jakta og når vi jakter bør andre holde seg unna.

2.Dyra blir ikke skremt vekk om det kommer en turgåer. Hils vennlig på turgåere. De har rett til å være der.

42  Skal vi legge ut bilder fra jakta på sosiale medier?

1.Vi driver lovlig jakt og jeg viser fram det jeg vil.

2.Bilder av fra jakt bør ikke i sosiale medier. Noen kan bli støtt.

3.Bilder av fredelige døde dyr, glade jegere og fine naturopplevelser er god reklame for jakt.

43  Blir det mere småvilt om vi skyter mye rovvilt?

1.Ja selvfølgelig.

2.Nei, det vil nesten ikke merkes.

3.Ja, dersom en jakter flere typer rovvilt over større områder og over flere år.

44  Mange er redd for våpen og terror. Hvorfor får jegere da ha våpen hjemme og lov til å drepe vilt?

1.Det er en rett vi har etter det 2. vedlegget til grunnloven.

2.Fordi andre i Norge er trygge på av vi jakter på en sikker måte uten å påføre dyr unødig lidelse.

3.Det er bra at jegerne i Norge har våpen i tilfelle krig.

45  Hva er de største truslene for en del viltbestander framover?

1.Nedbygging av viltets leveområder og endringer av klima blir viktigst.

2.Matmangel.

3.Sykdom.

46  Hva er «bag limit» eller kvotejakt på småvilt?

1.Du kan skyte så mye småvilt at en 40 liter bag er full i løpet av en uke.

2.Du kan skyte så mye som du klarer å bære med deg ut av terrenget.

3.Staten eller en grunneier bestemmer hvor mange individ av arten du kan skyte på en dag, en uke eller i løpet av en jaktsesong.

47  Hvordan regulerer vi bestandene av jaktbart småvilt?’

1.Ved hjelp av tellinger og ved å begrense hvor mange individ av arten en jeger får skyte.

2.Det regulerer seg selv. Med lite jaktbare individ slutter jegerne å jakte.

3.Vi regulerer ikke småviltbestandene.

48  Kunne rovviltet regulert viltbestandene aleine?

1.Nei det klarer de ikke.

2.Ja og det vil gi minst lidelse for viltet.

3.Rovvilt og matmangel vil alltid regulere viltbestander. Men det blir mye svingninger i bestander og mer lidelse.

49  Hvor mange hjortevilt blir påkjørt hvert år?

• 1. Ca 9 800
• 2. Ca 1 700
• 3. Ca 14 400

50  Påfører jakt dyrelivet unødige lidelser?

1.Ingen jakt påfører dyr unødvendige lidelser.

2.God jakt kan redusere dyrs lidelser.

3.«Naturlig død» gir mindre lidelser for dyra.

51  Trengs jakt for at viltbestandene ikke skal bli for store?

1.Nei, naturen regulerer bestandene på en god måte.

2.Noen bestander trenger jakt som regulering, mens for andre bestander ordner naturen opp.

3.Alle viltlevende bestander vil ha best om størrelsen blir regulert gjennom jakt.

52 Hvorfor er «rekreasjon» en av grunnene for å tillate jakt?

1.Det bedrer folkehelsen og avlaster familie og helsevesen.

2.Det gir inntekter til grunneiere som leier ut jaktretten.

3.Helsevesenet vil at vi skal redusere tiden foran en skjerm.

53  Hvorfor jakter vi mennesker?

1.Jakt var viktig for overlevelse i 500.000 år. Det ligger derfor i genene våre.

2.For moro skyld.

3.For å skaffe mat eller klær.

54  Hvor lenge har mennesker drevet jakt i Norge?

1.Siden 800 tallet.

2.Jakt ble først tillatt i Norge i år 1030 av Hellige Olav.

3.Det har vært jaktet i Norge så lenge det har vært mennesker her.