Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 8.3 Ettersøk av småvilt

Blodspor etter påskutt rype

Lider skadeskutte små dyr mindre enn store? I et godt jaktår felles det omkring 500.000 småvilt i Norge. Det skytes omkring fire ganger så mange småvilt som hjortevilt. Vi har ettersøksplikt etter skadet småvilt, men ikke forfølgingsrett. Hva betyr det?

Plikt til å hjelpe dyr som lider

Dyrevelferdsloven §4 og §14 sier at vi har plikt til å hjelpe syke og skadete dyr. Det er forbudt å etterlate dyr i en hjelpeløs tilstand. Dette er en viktig del av jegermoralen. Du har skadeskutt et småvilt,- og du har et juridisk og moralsk ansvar for å avlive det. Vi må ikke fristes til å tenke at små dyr lider mindre enn større dyr. Matverdien av det skadete dyret må ikke få påvirke grundigheten i ettersøket.

I Samling 8.1 gikk vi gjennom reglene for ettersøk etter skadet hjortevilt. Det er ikke laget egne lovkrav for hvordan vi skal gjennomføre ettersøk etter skadet småvilt. Du har ikke rett til å forfølge skadeskutt småvilt inn på naboeiendommen uten tillatelse.

Skadeskytes det mye småvilt?

I en del land er det fanget jaktbart småvilt med nett. Småviltet er deretter røntgenfotografert. Svært mange av dem hadde hagl i kroppen. De var skadeskutt under småviltjakt.

Trolig bruker en middels småviltjegere mer enn fem patroner for hvert felt vilt. Da er det ikke usannsynlig at hagle fra noen av «bomskuddene» traff viltet. Jeg har prøvd ut dette i praksis på jegerkurs. I videoklippet under skytes det mot en rypeflokk på papir.

 

Forebygging av skadeskyting av småvilt

I Samling 1.4 så vi at den viktigste årsaken til bom og skadeskyting er lite øvelsesskyting og skyting på for lange avstander. Skadeskyting kan og skyldes feil valg av patron og trangboring.

Noen fristes til å prøve å skyte to fugler ut av samme flokken. Dette er svært krevende. Hold igjen det andre skuddet til du er helt sikker på at viltet ikke trenger ett skudd til for å bli liggende. Ender og sjøfugl dykker om de er skadet. Vær derfor rask med andreskuddet.

På due- ande- gåse- og sjøfugljakt bruker en noen ganger posteringsjakt. Har du en mulighet så velg en post der det er lett å finne igjen en fugl som detter. Da kan du bruker mer tid til å jakte og mindre tid til å leite. Ha båten klar om du må ut for å hente skadet and eller sjøfugl.

Hva gjør du etter skuddet?

  • Se etter viltets skuddreaksjoner.
  • Følg viltet med øynene og merk deg retninger og endring i atferd. Skuddvirkningen kan først komme etter litt tid. Detter fuglen, må du springe etter. Skadete rype, orrfugl og skogsfugl springer unna og gjemmer seg straks de treffer bakken. Ender og gjess vil normalt prøve å komme seg til vann.

Et av de første årene på rypejakt skjøt jeg på en enslig rype på en morenerygg. Fuglen datt men begynte å springe unna. Jeg ville ikke ha flere hagl i maten og sprang etter. Rypa fikk opp overraskende god fart. Like før jeg fikk tak i den, smatt fuglen inn mellom noen store steinblokker. Der var det umulig å få ta i den. Selv mange år etter er dette et ubehagelig minne. Jeg angrer enda på at jeg ikke skjøt et avlivingsskudd. 

I lydfila under får du høre om ei vingeskutt rype vi fant i Finnmark.

 

  • Gå til skuddplassen og se etter hår eller fjær. Dersom du traff markerer du skuddstedet. Leit deretter i ring rundt der viltet datt. Skadet småvilt har en utrolig evne til å stikke seg vekk mellom tuer, innunder steiner eller i tett kjerr.
  • Følg etter i samme retning som viltet. Da kan du få avlivet skadet viltet, finne dødt vilt eller få en ny skuddsjanse. Dyret eller fuglen kan være dødelig skadet uten at du ser skuddreaksjon eller fjær som fyker. Jakt derfor videre i den retningen dyret eller fuglen forsvant. Gå litt på kryss og tvers i fluktretningen noen hundre meter.
  • Bever dykker etter førsteskuddet. Vær klar til et oppfølgingsskudd.

Jeg har flere ganger brukt timer til å leite etter skadeskutt småvilt. Da har jeg inderlig savnet en hund som apporterer eller markerer fuglen. Ei rype som detter i vierkrattet kan være nesten umulig å finne. Jeg jakter noen ganger med andres fuglehunder. Det er en fornøyelse å se hvordan de raskt finner rypa og apporterer den til meg. I en del andre land er det påbudt med hund under de fleste typer småviltjakt. Det er og foreslått, men ikke vedtatt i Norge. På videoklippet under finner Gustav (rase: breton) en skadet rype.

Tegn på treff

Med litt erfaring kan du se skuddtegn på småviltet. Fuglen eller dyrets reaksjon kan fortelle deg litt om hvor skuddet traff.

  • Fugl som faller med slakk hals er bevisstløs og trolig død.
  • Fugl som faller med utstrakt hals og flagrende vinger har ofte fått et vingetreff. Her må du følge raskt opp.
  • Fugl som slipper ned beina mens de flyr videre, har ofte fått ett treff i innvollene. Gå etter i fluktretningen.
  • Fugl som seiler videre på stive vinger har vanligvis fått et dødelig treff, men de kan seile langt. Gå etter i fluktretningen.
  • En and som ligger med nebbet under vann er dødskutt.
  • En and som gjør seg lav og svømmer videre er skadet. Skyt oppfølgingsskudd.
  • Fugl som raskt etter skuddet setter seg inn i et tre eller på bakken er trolig skadet. Følg raskt opp.
  • Rev med godt treff faller vanligvis i skuddet. Noen ganger krøker den seg sammen og setter opp farten med halen til værs. Oftest er dette dødelig treff, og reven ramler snart.
  • En rev som biter seg mot bakkroppen etter skuddet er vanligvis skadet. Da vil den ofte prøve å gjemme seg i hiet, eller i en ur.

Avliving av skadet småvilt

For nybegynnere kan det kjennes ekkelt å avlive skadet småvilt med hendene. Med litt trening går det fort og greit. På fugl kan du vri rundt nakken eller klemme de over ryggen slik at lungene klapper sammen. Hare kan få et slag bak øverst i nakken. Som nybegynner kan du ha med deg en liten kjepp til å slå småviltet bak i nakken med. Da dør det øyeblikkelig. Bruk ikke geværløpet eller kolben til å slå med!! Det kan gi skade på geværet og slag med gevær har utløst vådeskudd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *