Kulehull i stubbe. Skadeskyting av elgkalv som løp.
Skaden er allerede gjort når vi må starte et ettersøk. Da er jobben å begrense skaden (dyr lidelse). Men hva vi gjøre for å forebygge skade og ettersøk?
Er det forskjell på ettersøk etter elg, hjort og rådyr? Funn på skuddstedet forteller hvordan ettersøket må planlegges.
Oppdatert januar 2022.
Under kan du få all teksten lest opp:
Forebygging av ettersøk
Under finner du en beskrivelse av to skuddsituasjoner. Omtrent alle vil lykkes med skuddet mot rådyret. Nesten ingen vil lykkes i skuddet mot hjortebukken. De aller flest skuddsituasjoner ligger et sted mellom disse to. Med økende vanskegrad øker og sjansene for skadeskyting og ettersøk. For å unngå skadeskyting og ettersøk må vi holde oss godt innenfor de skuddsituasjoner vi mestrer. Forebygging av ettersøk er å holde igjen risikable skudd.
Bilde 1. Fra idiotsikkert skudd til å ta en kjempesjanse.
Det er forskjell på jegere
Bilde 2. Hvor god er du?
Jegere med noen hundre øvelsesskudd og mye erfaring med felling av hjortevilt klarer langt vanskeligere skuddsituasjoner enn du som nybegynner. Det er derfor jeg anbefaler deg å bare skyte på hjortevilt i ro med breisida til, og på korte hold de første årene. I kapittel 1 anbefalte jeg at du tegner inn resultatet av alle øvelsesskuddene dine på en blink. Etterpå teller du opp og tenker gjennom hvilke skuddsituasjoner du bruke.
Hva kan vi lære av tusen ettersøk?
Jeg har gått gjennom 13.000 skudd mot hjortevilt. Omkring 6 % av disse endte med ettersøk. Hva kan vi lære av det?
Fra ille til verre
Når skuddsituasjonen var krevende, ble jegeren usikker og skjøt oppfølgingsskudd. Det var bra, for mange av dyra som var skadeskutt ble drept av et oppfølgingsskudd. En god del av dyra som var skutt på flere ganger løp videre. Da har du to skuddsteder og økte sjanser for at det kan være skadet. Et dårlig førsteskudd presser fram et enda mer risikabelt andreskudd. Ofte blir oppfølgingsskuddet fra stående skytestilling mot dyr i fart. Sjansene er da større for treff i nakke, føtter, lår eller vom. Det kan gi lange ettersøk. Her må en gjøre ettersøk med hund dersom dyret ikke ligger nær skuddstedet.
Jo mer krevende skytestillingen er, jo lengre blir ettersøkene og jo sjeldnere blir dyret funnet og avlivet. Dårlige førsteskudd gir derfor dårlig resultat av ettersøket. En dårlig start gir ofte et trist sluttresultat. Under finner du noen av årsakene til skadeskudd og krevende ettersøk.
-
-
- Jegere med lite skyte,- og jakttrening
- Skyting uten anlegg og fra stående
- Skyting mot dyr i fart
- Skyting på lange skuddavstander
- Skyting på dyr som står på skrå
-
Du og de andre på jaktlaget
Mye av hjorteviltjakta skjer som lagjakt. Jaktlagene består vanligvis av 6-8 jegere som har kjent hverandre over år. For å få være medlem i en slik gruppe må du ta hensyn til hva de andre mener og liker. Mennesker er ikke flinke til å si meningene sine tydelig til hverandre. Ofte må vi gjette litt på hva de andre på laget synes er greit.
Hvordan reagerer de andre på laget om du skyter i en risikosituasjon? Trolig sier de ingenting. Og dersom det ender med skadeskyting, er det trolig noen som vil prøve å trøste deg. Samtidig er det noen som vender seg litt vekk og ikke vil møte blikket ditt. Du skjønner at de er misfornøyd.
Alle som jakter sammen etter elg, hjort og bjørn skal ha en jaktleder (§26A). Det er bra. Miljødirektoratet skriver at jaktleder har et særlig ansvar for at jakta foregår på en lovlig, sikker og human måte. Jaktleder har og et ansvar for at ettersøk blir gjennomført på en god måte.
Det er bra for jaktlaget at jaktleder har et særlig ansvar for å klare opp i jaktepisoder som går ut over sikkerheten til folk og dyr. Jaktleder må finne et rolig øyeblikk og ta opp uheldige episoder med den det gjelder. Da trenger ikke de andre i jaktlaget bry seg mer om det. Jaktleder markerer da et minstemål for sikker og human jakt som alle må følge. Jaktleder bør samle laget før jakta. Da kan en diskutere seg fram til felles regler for hvilke skuddsituasjoner som kan brukes. Dette vil forebygge skadeskyting og ettersøk.
Resultatet av ettersøk på elg, hjort og rådyr.
Elgen er et stort mål. Bommer du på lungeområdet er det likevel store sjanser for treff. Over halvparten av elgene skytes i fart og det brukes mye drivjakt. Det er den viktigste grunnen til høye skadeskytingstall (5,4 %).
Hovedtyngden av hjortene skytes i ro fra post på innmark. Men også en del hjorter skytes på drivjakt i utmark. På hjort ender en større del av skuddene som bomskudd (4,2 %) og 2,2 % som skadeskudd.
På rådyrjakt er det omtrent like mange skadeskudd (3,6%) som bomskudd (3 %). Dyrets størrelse og jaktformer påvirker resultatet av ettersøket.
Elg
Omkring 8 % av elgene blir funnet døde under ettersøket. Nær 60 % av elgene blir funnet levende og avlives. Halvparten av elgene som avlives, blir avlivet av postmannskap og den andre halvparten av ettersøksmannskap. Nær 1/3 av alle de ettersøkte elgene blir enten friskmeldt eller ikke funnet. Et dårlig skudd mot en elg er da mest sannsynlig et skadeskudd. Her er det svært viktig at postene sitter klare under ettersøket. Ettersøket etter elg var i gjennomsnitt ca 1800 meter. Elgen er et stort dyr som kan gå langt med sårskade.
Hjort
25 % av hjortene blir funnet døde under søket. Ca 30 % blir avlivet under søket. Omkring 45 % blir ikke funnet eller blir friskmeldt. Et dårlig skudd mot hjort er oftere et bomskudd. Da er det rimelig at hjortene sjeldnere blir funnet under ettersøket. Omkring halvparten av ettersøkene var lengre enn 600 meter.
Rådyr
1/3 av rådyr blir funnet døde under ettersøket. 1/3 blir avlivet og 1/3 blir ikke funnet. Gjennomsnittlig lengde på ettersøk etter rådyr var 643 meter.
Funn på skuddstedet og resultatet av ettersøket.
Skuddstedet må undersøkes grundig. Er dyret truffet vil det alltid finnes hår på skuddstedet. I tillegg kan du finne blod, lungerester, vominnhold eller beinbiter. Mye av dette kan være vanskelig å finne. Noen ganger kan du og slite med å finne skuddstedet. På denne bakgrunn er det betenkelig at det blir brukt mindre enn 10 minutter på skuddstedsundersøkelse i 58% av ettersøkene etter hjort (Ettersøksundersøkelsen 2004).
Som skytter eller jaktleder må du forsiktig undersøke skuddstedet så mye at du kan utelukke et skadeskudd. Skuddet kan regnes som bomskudd om du finner kula i en trestamme, eller når kulenedslaget er godt unna der dyret sto. Dyret må ettersøkes dersom det ikke var et bomskudd. Da vil ettersøks-ekvipasjen gjøre en grundigere skuddstedsundersøkelse. Hår, beinbiter og blod kan trakkes ned og dras utover dersom et helt jaktlag ligger og kryper på skuddstedet. Da ødelegges sporet for ettersøkshunden.
En undersøkelse av ettersøk på hjort (Ettersøksundersøkelsen 2004) viser noen sammenhenger mellom funn på skuddstedet og resultatet av ettersøket. Det blir små tall når ettersøkene fordeles etter funn på skuddstedet. Søylediagrammene under må sees som en grov antydning. Skuddstedsundersøkelse er viktig. Funn av lungevev, vominnhold, beinbiter og bestemte typer hår kan gi avgjørende informasjon om hvor lenge en skal vente før en starter søket. Funnene forteller hvordan ettersøket skal legges opp og om poster skal utplasseres.
Sammenheng mellom ingen funn på skuddstedet og resultatet av ettersøket. (122 dyr)
Uten funn på skuddstedet er det mest sannsynlige utfallet at dyret ikke blir funnet. Men likevel er det slik at ca 1 av 5 dyr blir funnet dødt, 1 av 10 blir avlivet av post eller ettersøksmannskap.
Funn av bare hår på skuddstedet. (19 dyr)
Her ser du at nær halvparten av dyrene ble funnet døde, og ca 1 av 3 blir ikke funnet.
Funn av både blod og hår. (43 dyr)
Det er her omtrent like stor sjanse for at dyret finnes dødt, finnes av ettersøksmannskap eller at det ikke blir funnet. Denne typen funn antyder at dyret oftere finnes av ettersøksmannskaper og at det er sjeldnere at dyret ikke blir funnet.
Funn av lungevev. (10 dyr)
Alle dyra ble funnet døde.
Funn av mageinnhold. (14 dyr)
Vi ser at alle dyra ble funnet, og de aller fleste ble funnet døde. Ca 1 av 5 dyr ble avlivet av ettersøksmannskap. Skudd i vom er dødelig og en bør her la dyret ligge så lenge i sårleie at det ikke kommer seg opp. Virkningen av skuddet kan variere alt etter hvor i vom og tarmer kula treffer. Lengre ettersøk etter vomskutte dyr er vanligvis dyrplageri. Det derfor viktig med en grundig skuddstedsundersøkelse i disse tilfellene.
Funn av beinbiter. (17 dyr)
Bein kan komme fra svært ulike deler av kroppen. Det stilles her store krav til ettersøksjegers kunnskap om de ulike beinstrukturer for å kunne forutsi noe om hvordan ettersøket vil gå. Ved funn av bein finnes dyret sjeldnere dødt, og det er sjeldnere at dyret ikke blir funnet.
Funn av bare blod. (75 dyr)
Blod er et sikkert tegn på treff. Det er derfor mulig at en del ettersøksjegere raskt avslutter skuddsteds-undersøkelsen etter funn av blod. Det kan vanskelig tenkes at dyret blør uten at det skytes av hår. Ved funn av blod ville trolig en grundigere skuddplassundersøkelse gitt funn av hår. Hårlengde og type kan gi ettersøksjegeren viktig tilleggs-informasjon slik at ettersøket kan legges opp best mulig. Ved funn av blod finnes dyret oftere dødt.
Kan dyrets reaksjon i skuddet fortelle deg hvor kula traff?
Skuddet går. Det kommer munningsflamme og rekylen gir både våpenet og deg en vipp bakover. Da er det vanskelig å se nøyaktig hvordan dyret reagerer på skuddet. Jeg har videofilmet hjortevilt jeg har skutt på. Filmen viser noen ganger skuddreaksjoner jeg ikke har sett i skuddøyeblikket.
Jeg tror dyr som beiter rolig vil ha andre skuddreaksjoner enn dyr som er stresset på drev. Det mest vanlige er at dyr springer et stykke før de ramler. Dette gjelder og for treff i lunge og hjerteområdet. Noen dyr detter i skuddet og blir liggende og sparke litt. I videoklippet under ser du skuddreaksjonen på en rådyrbukk. Skuddet satt lavt i hjertet. Jeg gir bukken et oppfølgingsskudd. Noen ganger ser en blodet rundt treffet. Ofte forteller blodet mer om treffpunkt enn dyrets reaksjon.
Kort oppsummering.
Nå vet du mer om hva som skal til for å unngå skadeskyting. Ta en quiz og sjekk hva du husker…