Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 8.1 Ettersøk etter hjortevilt

Skadeskutt rådyr 

 Jakt er vanskelig. Dyr og fugler kan komme på uventede steder og fra uventede vinkler. Du regerer med et raskt skudd, men innser like etterpå at dette gikk for raskt. Skadeskudd. Dette er jegerens bitreste stunder. Alle jegere opplever det noen ganger i løpet av sitt jegerliv. Her kan du lære hva du gjør etter et skadeskudd.

Ettersøk etter hjortevilt

En sjelden gang går det galt. Dyret detter ikke og du sitter igjen med forvirring og vonde følelser. Det er lett å gjøre dumme ting når en er overrasket og forvirret. Derfor er det greit å være forberedt. Her går vi gjennom hva du skal gjøre dersom du tror du har skadeskutt et dyr. 

Dine plikter.

I ”Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.”  § 27 står dine hva du skal gjøre:
”Den som under jakt skadeskyter storvilt, plikter å gjøre det en kan for å avlive dyret snarest mulig.  Jegeren plikter å forvisse seg om påskutt dyr er truffet eller ikke.”

Bilde 1  Litt blod
I kommentaren til paragrafen står:
”Ethvert skudd som løses mot storvilt bør jegeren anse som treff, og jegeren skal foreta undersøkelser i marka dersom dyret ikke faller for skuddet. Dersom det fins noen som helst grunn til å anta at dyret kan være truffet, plikter jegeren og jaktlaget å ettersøke dyret på beste måte. Det er viktig at ettersøket planlegges nøye.”

Oppgaven din er klar: Dyret skal avlives snarest mulig. Du må forvisse deg om dyret er truffet eller ikke. Forvisse er mer enn å anta. Det er ikke nok å si at dyret ikke reagerte på skuddet, og at det sprang videre uten synlig skade. Jeg har funnet mange døde dyr som ikke viste skuddtegn. Jeg har og funnet mange dyr der det først ble blod i sporet etter flere hundre meter. Du må gjøre en grundig skuddplass-undersøkelse.

I forskriftens §27 står det videre:
”Jegeren og jaktlaget som har skadeskutt storvilt, skal ikke oppta jakt eller påskyte nye dyr mens ettersøket pågår.”

Alle på jaktlaget som var med på skadeskytinga skal hjelpe til med ettersøket. Hva kan dere sammen gjøre for å få det avlivet? Ingen kan skyte på andre dyr før undersøkelse og ettersøk er unnagjort. Dette gjelder selv om andre overtar ettersøket og selv om ettersøket tar flere dager. Det ville være tragisk om laget skadeskyter ett nytt dyr før situasjonen til det første dyret er klarlagt.

I forskriften § 23 står det at du skal ha skriftlig avtale med godkjent ettersøkshund dersom du jakter rådyr, hjort eller elg. Hunden skal være på plass på skuddstedet seinest fire timer etter at dyret ble skadeskutt.

Seinhøsten 2010 kom det tre rådyr på en av postene våre. De virret omkring og det endte med et skadeskudd. Posten brukte rifle. De andre postene ble sittende og vi tok et ettersøk. Dyret ble sett flere ganger underveis i søket. Postene måtte flytte seg når ettersøket forandret retning. Videoen under er fra ettersøket.

  Hva skal skje etter skuddet?

Du har sett et par glimt av hjorten i krattet. Den er på veg vekk fra driverne    og vil runde posten din. Geværet hviler mot skuldra og tommelen kjenner på sikringen. Der, – fri for kratt og skuddet går.

  • Raskt ladegrep, sikrer geværet, og klar for nytt skudd.
  • Sitt helt rolig, og bruk øyne og ører. Hvilken retning tok dyret? Hvor ble det av andre dyr som kom i følget? Kanskje kommer dyret tilbake mot posten slik at du kan skyte ett nytt skudd? Men vær forsiktig! Kanskje er dyret som kommer tilbake et annet dyr. En i valdet mitt skjøt ett oppfølgingsskudd på en elg som kom tilbake. Da datt den. Men det var et annet dyr, og to døde elger var i meste laget for kvoten. Det ble bot.
Ved lagjakt.

Etter noen minutter varsler du jaktlaget. Jaktleder bestemmer da hva som skal skje videre. Normalt bør poster bli sittende i tilfellet dyret kommer på en ny post. Skytter bør bli sittende på posten dersom en av jegerne på laget er i nærheten. Diriger jegeren i samme retning som dyret kom. Jegeren går ved siden av dyrets spor, ikke i sporet. Når jegeren er på skuddstedet, kommanderer du stopp. Da merker du posten din, og jegeren merker skuddstedet. Litt hvitt tørkepapir er greit å merke med. Nå går du i rett linje mot skuddstedet. Se etter eventuelle avskutte kvister. Snu deg og se bakover mot posten dersom det kan være fare for at kula har truffet et tre. Det er lettere å se utgangshullet i trestammen enn inngangshullet.

Når du jakter aleine.

Bilde 2 Ettersøk etter skadet rådyr
Sitt stille og lytt og se i ca 10 minutter. Merk deretter posten din. Gå etter kulebanen fram til der dyret sto når skuddet gikk. Se etter mulige treff i kvist eller trær. Merk stedet der du tror dyret sto. Er du i tvil om hvor dyret sto helt nøyaktig? Da kan du prøve å følge dyrets spor de siste 30 meter inn på skuddstedet. Gjør deretter en grundig undersøkelse på skuddstedet. Har du truffet dyret fins det hår. Blod kan først komme et stykke lengre ut i sporet. Følg forsiktig på siden av utsporet dersom du tror at dyret kan ligge dødt lengre framme. Følg det forsiktig ca 150 meter, og merk underveis der du er sikker på at dyret har gått. Ha geværet klart. Ring ettersøksjeger dersom du ikke finner dyret, og det kan være sjanse for at det er truffet. Et skadet dyr vil ofte legge seg ned etter noen hundre meter. Blir de liggende i fred en stund (ofte en time) har de vansker med å reise seg. Da er det lettere å skyte avlivingsskudd.

Ettersøksjegeren bestemmer hva som videre skal skje. Han eller hun vil intervjue skytteren og undersøke skuddstedet. Til vanlig må poster bli sittende til undersøkelsen på skuddstedet er unnagjort. Poster har alltid lyst til å samles på skuddstedet. Men poster som kommer rekende inn fra alle kanter kan lett skremme opp igjen et dyr som ellers ville gått i sårleie. Løse jegere i helspenn som leiter etter et skadet dyr, kan være en stor sikkerhetsrisiko. Med postene ute på tur, kan en elg med skade i fot smette ut av post-ringen. 

Gjennomgang av skuddsituasjonen.

En god jeger skyter dødelige skudd. De fleste jegere opplever et dårlig skudd og et ettersøk som et nederlag. Jegere ønsker å framstå som gode og vellykkede, særlig overfor ettersøksjeger og jaktkamerater. Da er det fristende å framstille det dårlige skuddet som uforklarlig, framfor å innrømme at det var uforsvarlig. Du kan risikere at skytter pynter på situasjonen: Dyr som var i bevegelse blir til dyr som sto i ro, og stående uten anlegg blir sittende med anlegg. Ettersøket blir bedre dersom jaktleder og ettersøker har riktige opplysninger om det som skjedde. Tenk gjennom:

Hvor siktet du/jegeren:  Sikting mot hode og øverst i nakke og rygg gir oftere bomskudd.  Avskutte underkjever og kjøttsår over eller under nakkesøylen kan gi lange ettersøk.  Sikting mot lungeområdet på dyr i ro og på forsvarlige avstander gir vanligvis treff.

Bilde 3 Lyst lungeblod. Heldigvis

Dyrets fart: Sto dyret i ro er det trolig ca 50 % sjanse for at skuddet har truffet i hjerte- og lungeområdet. Nesten alle disse dyra blir funnet innenfor 300 meter. Jo raskere dyret beveget seg, jo større er sjansen for at skuddet havnet i vomma. Leit grundig etter vomrester på skuddstedet. Ved vomskudd må dyret få god tid til å stivne i sårleie. Jager du det opp for tidlig, kan du få lange ettersøk med mye lidelse for dyret.

Skyteavstand.: Med økende skuddavstand blir det mindre treff i lungeområdet.  Dyret kan gå langt med skudd gjennom bakerste del av lungen (lungelappen). Med skuddavstander over 150 meter kan dyret gjerne være truffet i beina.

Dyrets vinkel:  Når dyret har spiss vinkel er lungeområdet mindre tilgjengelig.  Noen jegere velger da å sikte mot nakke og rygg.  Når dyret har spiss vinkel går flere av skudda bak i vomma.

Undersøkelse av skuddstedet.

En mann undersøker skuddstedet. Ikke trakk i spor, blod eller vominnhold. Da blir det mer å utrede for hunden. Nærme deg forsiktig og ta god tid. Har du truffet dyret, fins det i alle fall hår. Mest hår finner du der kula gikk ut av dyrekroppen. Der kan håra være blåst mer enn 10 meter fra dyret. Typen hår kan fortelle noe om hvor på kroppen dyret er truffet. Dette krever trening. Lyst og oksygenrikt blod kommer vanligvis fra et lungetreff. På mindre dyr vil du i tillegg ofte finne deler av lungevev. Da ligger dyret trolig dødt innenfor et par hundre meter. Er blodet mørkere og finner du vominnhold eller deler av tarm, kan dyret gå langt dersom det ikke får fred til å legge seg ned. Men i mange tilfeller kan det være vanskelig å finne blod og hår i lyng og kvist.

Selv uten funn på skuddstedet blir dyret funnet skadet eller dødt i 1/3 av tilfellene. Manglende funn på skuddstedet betyr derfor ikke at du kan friskmelde dyret.

En skal alltid gjennomføre ettersøket dersom en finner hår, blod, beinrester eller andre deler av dyret på skuddstedet. 

Hva gjør du etter skuddstedsundersøkelsen?

Bilde 4 Tydlig blodspor. Kort veg til dyret
Undersøkelse på skuddstedet kan gi tre mulige resultat:

Det var en god skuddsituasjon og skytter er sikker på at skuddet var bra. Funn på skuddstedet bekrefter at det er gode muligheter for at dyret ligger dødt innenfor 300 meter. En erfaren jeger kan da følge langs siden av sporet, helst en meter eller to fra. Han markerer med tørkepapir der han er sikker på at dyret har gått. Det er da lett å gå tilbake til der det sist var sikkert sportegn. En rutinert skytter følger på hver side av sporet et stykke unna. Ta god tid og gjør en grundig jobb. Ring etter en ettersøksjeger dersom sporet drar langt av gårde eller er vanskelig å finne.

Finner dere både kuleinnslaget i marka og sporet etter dyret, har dere en mulighet til å beregne om det kan ha vært et bomskudd. Dersom skytter pekte i retning av dyret da skuddet gikk, skal en foreta en grundig skuddstedsundersøkelse. Det er ikke nok at skytter ”trodde” at det var en bom. I tilfeller som dette, kan skytter og jaktleder oppleve et sterkt sosialt press. Et ettersøk kan ta mange timer, og karene på post kan være frosne og tom for kaffe. Kanskje er det mange dyr igjen på kvoten, og flere dyr i området. Noen argumenterer kanskje med at ”det var bare et rådyrkje, og vi har viktigere ting å gjøre”.  Her må jaktleder markere holdningen: I dette laget tar vi ikke lett på bom- og skadeskyting. Deretter beordres et ettersøk. Det kan få jegerne på laget til å være mer tilbakeholdne med sjansebetonte skudd i framtiden.

Det er vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Skuddsituasjonen var god nok, og da er det en viss mulighet for at dyret kan være truffet. Ring ettersøksekvipasje snarest mulig. Ettersøksjeger tar da stilling til hva som skal gjøres videre.

Bruk av lys under ettersøket.

Det var en fin kveld og du tok deg en tur på post for å se etter hjort i kveldingen. I det skytelyset holder på å forsvinne står hjorten plutselig der,- i kanten av marka. Du er godt forberedt. Forstørrelsen på siktet er skrudd helt opp, og lyset på rødpunktet er skrudd helt ned. Du har god kontroll på hjorten i siktet og slipper skuddet.

Munningsflammen blender deg noen sekunder. Du leiter etter hjorten i kikkerten men ser den ikke på skuddstedet. Etter ti minutter går du ned fra tårnet og beveger deg med skuddklar rifle mot skuddstedet. Forargelig! Rakk dyret å komme inn i skogen før det datt? Eller enda verre: Skadeskudd?

Det begynner å bli dårlig med lys. Du tar noen drag med hvitt tørkepapir over gresset. Blod! Litt ned mot skogkanten finner du og noen bloddråper. Du merker funnet med litt tørkepapir. Men i lyngen på nedsiden av marka er det for lite lys til å finne noe som helst. Du håper at dyret ligger en hundremeter i krattet på nedsiden av marka. Du finner fram hodelykta og skal til å tenne den. Da husker du det: Kommunen, grunneieren og politiet må varsles før du tenner lykta. En takk til jaktlederen som krevde at alle disse telefonnumrene ble lagt inn på mobilen. Kommune og grunneier hadde sagt at det var greit med en SMS med navnet på jeger og sted for ettersøket. Du ringer politiet. De ønsker lykke til.

Du lyser deg fram meter for meter. Hver blodflekk blir merket med tørkepapir. Et sted ligger det mye blod. Her har dyret stått litt. Det øker på med blod, og humøret stiger. Der. Omsider. Halvveis ned i en dreneringsgrøft ligger dyret. Du puster lettet og kjenner roen komme.

Ettersøket gav ikke resultat før det ble for mørkt.

På eget vald er du pliktig til å ettersøke storvilt ut dagen etter påskyting. Du har rett og plikt til å ettersøke dyret på naboens vald ut samme dagen dyret kom inn på valdet. Men gi beskjed til nabovaldet om at dere har et ettersøk.

Du må varsle grunneier eller viltansvarlig i kommunen dersom dere ikke finner dyret på ettersøkets første dag. Du kan alternativt varsle politiet. Kommunen kan pålegge jaktlaget som deltok under skadeskytinga å ta seg fri neste dag for å fortsette ettersøket.

Ettersøk etter trafikkskadet vilt.

Bilde 5 Knekt fot på rådyr. Avlivet etter søk

Kommunen har ansvaret for at påkjørt hjortevilt blir ettersøkt. Kommunen har vanligvis avtale med en ettersøksring som gjør disse ettersøkene. Ettersøksjegere som arbeider for det offentlige må ha et videregående kurs i ettersøk.

Sjåfør som kjører på et dyr er pliktig til å varsle politiet. Vanligvis ringer en da 02800. Politiet varsler da videre til ettersøksjeger. Oppgi telefonnummeret ditt  til ettersøksjeger. Da kan han eller hun kontakte deg for flere opplysninger. Ettersøksjeger kan og svare på om du må vente på stedet eller om du kan kjøre videre.

Ettersøksjeger avgjør da om det skadde dyret skal avlives eller om det kan friskmeldes. Lovverket krever at den som skal avlive dyr må ha «kompetanse» til det. De fleste klarer å av live en skadet fugl eller et ekorn. For å avlive skadet hjortevilt kreves det egnet redskap og erfaring med avliving. Vanligvis avlives skadet hjortevilt med jaktrifle.

Ved ulykke setter du på nødblinken på bilen. Plasser bilen slik at den er godt synlig. Ha på deg refleksvest og sett ut varselstrekant.

Ikke følg etter skadet  vilt. La det få trekke seg litt unna og roe seg ned. Det gjør ettersøket mye lettere. Dyret lider da mindre.

Det er svært viktig at du merker stedet der du kjørte på dyret. Merk helst på den siden av vegen der dyret forsvant.  Bruk helst et merkeband for viltpåkjørsler. Det får du gratis på mange bensinstasjoner. Men du kan og bruke en plastpose eller noe annet som er godt synlig.

Det er en sterk opplevelse å kjøre på et levende vesen. Ta deg derfor god tid til å roe deg ned før du kjører videre. Se over bilen før du kjører. De fleste forsikringsselskap krever ikke egenandel ved viltpåkjørsel. Du kan be kommunen om bekreftelse for påkjørselen når ettersøket er gjennomført.

Bilde 6 Tekst fra merkeband ved viltulykker

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *