Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 7.8 Feller og fangst

Mårspor

 Vi har en fangsttradisjon som går flere tusen år tilbake. Fellefangst er en spennende aktivitet i deler av året da det jaktes lite. Fangst regulerer rovvilt og småviltbestander og kan gi fine skinn.  Det er en aktivitet som og passer for ungdommer. 

Feller og fangst.

Reglene for fellefangst finner du i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. Dette gikk vi gjennom i Samling 6.

Bilde 1 Fagstgrav for villrein
Mennesker har drevet med fangst i hundretusener av år. De var avhengig av vilt for å overleve. Med dårlige våpen måtte jegerne tett på viltet. Det kunne gå langt mellom hvert bytte. Fangstgraver og feller jaktet hele tiden. Menneskene lære seg hjorteviltets trekkveier . I noen områder ble det gravd hundrevis av fallgraver med ledegjerder mellom. Du finner mer om dette i Samling 1.

For huleboere var varm pels ettertraktet. Etter hvert ble vakre pelser et statussymbol. Prisen på gode skinn økte. Et godt reveskinn ble betalt med flere ukelønner. Etter hvert overtok pelsfarmer. Lavere priser på gode skinn ødela mye av lønnsomheten i fellefangst.

Gjennom historien har det vært en slags balanse mellom byttedyr, rovvilt og mennesker. Det blir sultedød og sykdom dersom viltbestandene (f. eks harebestanden) blir for tette. Rovviltet hjalp til at bestanden av småvilt og storvilt ikke ble for store. Store viltbestander gav mye mat til rovviltet. Rovviltet fikk flere unger og bestanden økte. Etter hvert ble det så mye rovvilt at viltbestanden ble kraftig redusert. Da sultet mye av rovviltet i hjel eller fikk sykdom. Med lite rovdyr kunne bestanden av rype eller hare ta seg opp igjen.

Mennesket så på rovviltet som en konkurrent. Det ble mindre vilt på menneskene. Etter at menneskene begynte med husdyr, ble rovviltet en trussel på det området og. Med bedre feller og våpen klarte menneskene å bekjempe det meste av rovviltet. De store rovdyra (bjørn, ulv, gaupe og jerv) ble nesten utryddet.

Rovvilt og småvilt.

Bilde 2 Gammel og ulovlig fotsaks for revefangst
I begynnelsen av 1900 tallet arbeidet jegere sterkt for reduksjon av rovvilt i Norge. Det ble brukt skuddpremie, feller, gift og våpen for å få ned bestandene av store og små rovdyr. Bekjempelsen pågikk i mange år, og over store områder. I denne perioden tok småviltbestandene seg kraftig opp. Flere arter rovfugler var da nær utryddelse i Norge, og en innførte totalfredning for dem.  Etter hvert ble og de store rovdyrene fredet. Stortinget har nå bestemt hvor store bestander vi skal ha av bjørn, ulv, jerv og gaupe.

De siste årene har det vært satt opp viltkamera ved mer enn hundre storfugl-, orrfugl- og rypereir. Bildene viste at reven står for halvparten av reirplyndringene. Mår og grevling tok en del av eggene. Til sammen sto pattedyr for 82 % av egg-røvingen. Men og kråkefugler plyndret reir.

Også i Danmark var det reven som var den mest effektive småviltjegeren. Undersøkelser fra Norge viser at reven i noen områder tar nær halvparten av alle rådyrkje som blir født.  Tilsvarende er vist i områder i Sverige.

Bilde 3 Røyskatt,- ingen stor røver av hønsefuglegg

Det er et komplisert samspill mellom rovviltartene. Sporing av gaupe og ulv viser at de i stor grad jakter på rev. Sist på 1970 tallet kom reveskabben til Norge. I løpet av et tiår hadde den bredd seg til det meste av landet. De fleste rever som fikk skabb døde, og i deler av Norge var det knapt nok rev. I en del av disse områdene ble det en mangedobling i antallet felt småvilt (hare, orrfugl, storfugl, rype). Men når reven forsvant ble det mer mat til andre rovdyr og rovfugler. Rovfuglene (særlig hønsehauk) fikk fram flere unger, og antallet mår økte.

Også de siste tiårene har en prøvd å bekjempe små rovdyr (rev, mink, mår, røyskatt, kråke, skjære osv) i noen områder.  Målet var å få opp bestandene av småvilt. Det krevde en stor innsats fra jegerne. Får å få opp småviltbestandene måtte en:

  • Jakte mange typer rovvilt
  • Det måtte jaktes rovvilt over store områder.
  • Jakte rovvilt over flere år

Minken holdt opprinnelig til i Nord Amerika. Den ble satt ut i norske pelsfarmer på slutten av 1920 tallet. Etter hvert rømte den og bredte seg over det meste av landet. Det gikk særlig ut over ender og andre sjøfugler. Sjøfuglene var vant til at det var rovfugler som tok egg og unger. Det var nytt for dem at predatoren kom langs bakken. De var ikke vant til mink og ble et lett bytte. Minken fant fort fram til reir og tok i noen områder store deler av fuglenes egg og unger. Fuglene har etter hvert lært seg å plassere reirene slik at de er vanskeligere å finne og ta for minken. Likevel tar minken mye egg og unger hvert år.  I noen områder er minken er trussel for rødlista fuglearter.

Hvorfor driver vi fellefangst?

Bilde 4 Trist for alle parter
Rev, mår, mink, røyskatt, grevling, kråker og måker fangstes stort sett i dag for å øke overlevelsen (predatorkontroll) til småvilt og rådyr. Men en del fangstfolk er flinke til å ta vare på skinnet. De har stor glede av å bruke hatter, vester og jakker sydd av egne skinn. Bever og bisamrotte fangstes på grunn av skinnet. Beverkjøtt er god mat.

Det er spennende å drive fangst. En kommer seg mye ut i naturen, og lærer om viltarter og samspillet i naturen.

I noen kommuner er det tillat med fangst av ryper. Rypefangst har lange tradisjoner. I mange områder var salg av snarefanget rype en del av levegrunnlaget.

Er fellefangst farlig?

Vi har to typer feller: Bur, som fanger viltet levende og slagfeller som dreper viltet øyeblikkelig. Fanger du naboens katt eller hundevalp i et bur, holder det med en unnskyldning. Går katten i en slagfelle er det straks verre. I nabokommunen min tok en mårfelle livet av en fuglehund. Fella var plassert for lavt i et tre. Det fins og eksempler på slagfeller som har stått oppspent innerst i en garasje, og nysgjerrige unger fikk slagbøylen over fingrene. Slagfjæra er kraftig, og både du og andre må passe fingrene når fella skal spennes.

Du må sette opp slagfellene dine slik at de ikke fanger fredet vilt. Minkfeller skal fange mink og ikke den fredete oteren. Det løser du ved å lage en så trang gang inn til fella at oteren ikke kommer inn. Videoen under viser spenning av minkfelle.

Regler for utsetting og ettersyn av feller.

Direktoratet for naturforvaltning har laget egne regler for fellefangst: ”Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst.” Vi gikk gjennom de viktigste reglene i Samling 6.3.

Før du går i gang.

Bilde 5 Bås til jerv
For å kunne fangste må du ha tatt jegerprøven. Du må forsikre deg om at det er lovlig jakttid på den arten du vil drive fangst på. Grunneier har all rett til jakt og fangst på sin eiendom. Du må derfor ha lov av grunneier til å sette opp feller. Fellene skal merkes med ditt navn og telefonnummer. Ved bruk av bås eller bur skal kommunen varsles minst 10 dager før du setter ut fella.

Du trenger feller. Begynn med enkle feller som er lett å sette opp og passe. En passe utfordring kan være slagfelle til mink og bås til rev. Etter hvert som du får erfaring kan du prøve andre typer feller og fangste andre typer vilt. Det beste er om du kan gå i lære hos en fangstmann det første året.

Det fins flere gode slagfeller for mink. Velg en der det er lett å spenne opp slagfjæra og som er lett å passe. Det fins flere gode feller på markedet.

Du må finne ut hvor fellene skal plasseres. Da trenger du både kunnskap om viltets vaner og lokalkunnskap. Fellene må plasseres der viltet oppholder seg eller langs faste trekkruter. Hør med lokale grunneiere og jegere. Ta deg turer ut i marka og leit etter spor, særlig etter snøfall.

Hva kan du fange i felle?

Du kan fangste på: bever, bisamrotte, beverrotte, grevling, mår, villmink, røyskatt, gaupe, jerv, rødrev, mårhund, ravn, kråke, skjære, lirype og fjellrype. Som du ser er dette svært forskjellige arter. Du må derfor ha god kjennskap til den enkelte artens biologi og vaner før du går i gang med fellefangst. I Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst”  kan du lese nærmere om hvilke fangstredskaper som er tillatt for den enkelte art.

Under ser du Knut sitt bur til fangst av kråke. Den første måneden hadde han fangstet mer enn 200 kråker.

Her går jeg bare kort igjennom fellefangst av rødrev og villmink. Skal du fange disse arter kan du lese mer i Norges jeger og fiskerforbunds hefte om fangst av rev eller Statens naturoppsyns tips for minkfangst. Ved fangst av andre arter finner du nettsteder som selger bøker og nødvendig utstyr.

Fangst av rødrev.

Rødreven fins over det meste av landet. Den spiser det meste,- for eksempel bær, frukt, egg, fuglunger, snegler, frosker, mus, fisk og fiskeavfall, småvilt, rådyr, osv.  Den er derfor god til å tilpasse seg varierende forhold i naturen.

Bilde 6 Rev på musejakt
Reven hevder revir (kjemper for eget oppholdsområde). Er det mye mat er revirene mindre. I områder der det er mye mat kan flere rever samles, særlig  på vinteren. Derfor kan en fange flere rever i samme område.

Du må finne ut hvor reven har trekkveiene sine før du setter ut båsen. Reven er mest aktiv om natta. Derfor er det best å se etter spor i snøen. Reven leiter gjerne etter mat nær folk og bebebyggelse. I disse områdene er den ikke så skeptisk til menneskelukt, og det kan være lettere å få den i fella. Da er det lettere å følge med om det er rev i fella. Plasser likevel fella slik at det ikke går hunder, katter eller småbarn i den. Du må se etter ei revefelle en gang i døgnet.

Rødrev kan jaktes og fangstes mellom 15/7 og 15/4. Den beste tida er fra august og fram til desember. Du setter ut båsen flere uker før du skal begynne å fangste. Lås fella i åpen tilstand. Legg med jevne mellomrom mat i fella. Da venner reven seg til å søke dit for mat.  Båsen må stå stødig slik at den ikke vipper. Pass på at det er fritt for snø der luka slår ned, ellers smetter reven ut igjen.

Gi beskjed til kommunen 10 dager før du starter fangsten med bås. Fellefanget rødrev skal avlives med en gang. Du kan bruke rifle eller hagle. Det er og lov å bruke salonggevær (Kaliber 22 LR).

Fangst av mink.

Bilde 7 Minkfelle
Minken fins over det meste av landet. Du finner den i vassdrag langt opp mot fjellet og i havneområdene i de fleste byer. Minken spiser variert: fisk, smågnagere, kreps, egg, fuglunger, frosk og innsekter. Den er ikke glad i surnet mat. Derfor bør åtet i fella være friskt. Fisk er et godt minkåte. Minken blir nysgjerrig dersom det lukter mink av fella. Fella kan derfor med fordel gnies inn med en død mink. Mange bruker å sette inn fella med et duftstoff (dye) før de plasseres ut. En får da vekk noe av den menneske og fabrikklukta som sitter i nye feller. Bruk hansker når du arbeider med feller. Du kan med fordel legge litt mat nær felleplassen en periode før du starter fangsten. (Innforing).

Minken beveger seg sjeldent mer enn hundre meter fra vassdrag. Luktesansen er god, mens hørsel og syn er mindre godt utviklet. Minken er lite sky. Den kan holde på med sitt selv om det er folk bare noen timeter unna. Minken er nysgjerrig. Det kan du utnytte ved binde en plastrimmel på en kvist nær fella slik at plasten flagrer i vinden.

Minken kan jaktes hele året. Den er mest aktiv tidlig på våren. I april bør en slutte jakta. Pelsen er best mellom november og mars.

Bilde 8 Innebygget minkfelle
Minken svømmer vanligvis medstøms, og bruker elvebredden når den beveger seg motstøms. Ta hensyn til dette når du plasserer ut fella.

Minken går helst langs hindringer framfor å krype over. Legger du en trestamme langs elvebredden vil den vanligvis følge langs stokken framfor å krype over. Du kan derfor med fordel lage ledegjerder inn mot fella. Du kan og utnytte naturlige innsnevringer langs bredden. Gå gjerne langs elva til du finner en liten bekk med utløp i elva. Her er et fint fellesett. Fellene kan og plasseres innunder brygger og på odder. Ta hensyn til at vannstanden kan stige. Minken liker godt å utforske mørke hull. Fella kan derfor med fordel settes i tilknytning til stikkrenner under veier. Fella kan og graves ned i en bratt elvekant med bare et rør som leder inn til fellekassa.

En slagfelle kan derfor med fordel plasseres i en tett kasse. Lag en tut foran kassa eller en trang passasje av steiner. Den må være ca 70 millimeter i diameter. Da unngår du at katter eller den fredete oteren roter seg inn i fella. Plasser fella slik at den er lite synlig for folk.

Bilde 9  Felle for levende fangst av mink (venstre) og slagfelle (høyre)

Fellene skal merkes med ditt navn og adresse, eventuelt telefonnummer. Slagfeller må du se etter minst en gang i uka.

Minken kan fanges levende i bur. Da må du se etter fella morgen og kveld. (Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 34) Minken må avlives med en gang den er funnet, f. eks med Salongrifle (Kaliber 22.LR)

På bilde 8 ser du eksempel på felle for levendefangst av mink. Andre felletyper kan du se f. eks på www.fangstutstyr.no   Fangstbur bør plasseres slik at minken er i skjul. Minken kan ellers bli svært stresset og kan skade seg selv.

De fleste fangster mink med slagfelle. Det fins en lang rekke slagfeller på markedet. Velg en felle som er enkelt å spenne opp og å plassere ut. Med erfaring kan du prøve deg på andre felletyper. På bildet 9 ser du Syningfella. Her er det montert et rør foran inngangshullet og slagmekanismen. Det forhindrer at større dyr som katter og oter kommer seg inn i fella. Den samme fella kan brukes til fangst av mår. Da brukes den uten trakt.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *