Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 7.7 Hundens historie,sanser og raser

I mer enn 10 000 år har vi brukt hunder til jakt. For mange jegere betyr hundens arbeid i jaktsituasjoner mer enn utbyttet. Alle jakthunder er og familiehunder. I denne samlingen går vi nærmere inn på kjøp av hund, oppdragelse av hund og hundehold.

Jakthundens historie.

Bilde 1 Ulv
Samarbeidet mellom hund og jeger er mellom 12.000 og 14.000 år gammelt. Hundens stamfar er gråulven. Gjennom åra har hundehold, hundeavl og dressur blitt utviklet for at jakta skal bli mer effektiv. Utviklingen har gitt oss det store antallet spesialiserte jakthundraser vi ser i dag.

Nordiske spisshundraser (spets, elghunder osv) brukes i dag på samme måte som for tusener av år siden. Andre hunderaser er blitt mer vanlige de siste årene. Jakt med stående fuglehund ble for eksempel først populært etter utviklingen av haglgeværet. Endringer i viltstammene påvirker populariteten til noen raser. Elgstammen har mangedoblet seg, og det har og etterspørselen etter løshunder og bandhunder til elgjakt. Økningen i rådyrstammen har slått ut i etterspørselen etter lave drivende hunderaser som f. eks dachs og drever.

For mange jegere er samspillet med hunden den viktigste motivasjonen for å jakte. De trener hunden hele året og deltar på utstillinger og jaktprøver.

Hundens sanser.

En sans er hunden evne til å oppfatte lys, lydbølger eller luktmolekyler. Verden er full av lys, lyd og lukt. Det kreves erfaring for å velge ut og tolke en bestemt lukt. Erfaring er en læreprosess. Harelukten skal velges ut blant hundrevis av andre lukter fra lufta, marka, jegeren og så videre. Det krever erfaring når en skal følge et harespor. Haren går tilbake i egne spor, eller gjør avhopp for å lure av hunden. Med erfaring lærer hunden hvordan den skal utrede et tap.

Den første høsten var beaglen min med på molteplukking. Den var utrygg og holdt seg mest i nærheten av meg. Når jeg flytta meg litt, kom hunden etter. Mot slutten av moltesesongen hadde den lært. Da la den seg til å småsove på en stor tue mens jeg gikk rundt og plukket. Innimellom gløtta den på øyet. Beaglen kom av seg selv når jeg gikk for å finne ei ny myr.  

Hunden har nesten ikke fargesyn men godt mørkesyn. Den oppfatter bevegelse godt.

Hunden hører bedre enn mennesket. Den kan høre høyere lyder enn vi klarer å oppfatte. Flere hunderaser bruker hørselen aktivt under jakt. Smellet fra geværet er vesentlig sterkere foran løpet enn bak kolben. Ta hensyn til hvor hunden er før du skyter.

Bilde 2 Den utrolige gode lukten av ryperHundens nese er flere millioner gangermer følsom enn menneskets. Derfor utnytter vi hundens luktesans til de fleste former for jakt og til ettersøk. Lukt er kjemiske forbindelser som spres gjennom lufta. Luktpartiklene fra dyret må være oppløses i lufta for at hunden skal lukte dem.

Sterk fordamping fra bakken gir sterk lukt av viltet. Det blir mye lukt når bakken er litt varmere enn lufta. Da stiger luktstoffene opp og er lettest å følge for hunden. Hunden kan da følge sporet med hevet hode. Noen ganger blir det da en luktkorridor som hunden kan følge selv om den går flere meter til siden for sporet.

Lukta blir liggende tett på bakken når lufta er varmere enn bakken. Da søker hunden med nesa tett i bakken. Isdannelse over sporet gir svært dårlige forhold for hunden. 

Været påvirker hundens evne til å spore

Sol og tørt. Det blir lite duft i solskinn og med tørr bakke. På varme, tørre dager er det lite duft fra rypene. Da kan både jegeren og hunden ta seg en lang middagspause. Noe av det beste ved jakta er et bål, mat, og et par timers middagshvil i lyngen. Ved klarvær er hundejakta vanligvis best tidlig på morningen, før sola har tatt duggen og varmet opp lufta. Varmt vær og fuktig bakke gir gode forhold for sporing.

Regn. Mye regn kan gjøre sporingen vanskelig. En del duftstoffer renner bort. Noen duftstoffer kan spaltes av regnet og da blir luktbildet forandret. Noen duftstoffer f. eks fra hjortevilt er fettløselige. De legger seg oppå vannet og avgir duft.

Snø. Litt snø kan dempe forstyrrende lukter. Snøen kan konservere sporet og da kan sporingsforholdene være gode. Mye snø gir begrenset duft og hunden må tett på for å kjenne viltet. Snøen og sporet kan blåse vekk, og da blir det svært vanskelig for hunden å følge sporet.

Inndeling av jakthunder

Det er hundens luktesans som gjør den særlig nyttig for jegere. En jakthund kan brukes til å finne dødt eller levende vilt, til å stille vilt eller til å drive viltet mot jegeren. Mange hunderaser lar seg bruke på flere av disse områdene. Andre er mer spesialiserte til noen typer jakt. Da kan de deles inn slik:

Her kan du se en video av ulike hunderaser på jakt.

Stående fuglehunder

Hønsefugler og rugde trykker ofte når hunden kommer i nærheten. Stående fuglehunder finner fuglen og markerer den med stand. Der blir de stående til jegeren er skuddklar. Vanlige raser er setteraser (engelsk setter, irsk setter, gordon setter) vorsteher (glatthåret, strihåret og langhåret) pointer, breton og kleine münsterländer. I tillegg fins det en del mindre vanlige raser. Alle disse rasene apporterer (finner og henter) vanligvis død eller skadd fugl.

Her kan du lese mer om stående fuglehunder.

Bilde 3  Vorsteh til venstre og Engelsk setter til høyre

Bilde 4 Irsk setter til venstre og Breton til høyre

 

Støtende/apporterende hunder

Disse hundene arbeider innenfor haglehold av jegeren. De får fuglen (og annet småvilt som hare og kanin) fram av skjul slik at jegeren kan skyte. Hundene apporterer viltet. Mest brukt er cocker spaniel og springer spaniel.

Bilde 5 Cocker spaniel til venstre og Engelsk springer spaniel til høyre

 

Skjellende hunder

Hunden finner storfugl ellere orrfugl i trær. De stiller seg under treet og gir hals mens jegeren sniker seg inn på skuddhold. Vanlige raser er finsk spets og norrbottenspets.

Bilde 6 Finsk spets til venstre og Nordbotten spets til høyre

 

Apporterende hunder og ettersøkshunder

Hunden finner skadet eller dødt fuglevilt. Fuglen apporteres deretter. Skadde ender i sivet kan for eksempel være nesten umulig å finne. Noen raser kan apportere annet småvilt. På de fleste former for småviltjakt vil du jevnlig ha behov for en en hund som kan finne og hente småviltet. Vanlige raser er retrievere (golden retriever, flatcoated retriever, labrador retriever med flere)

Alle som jakter elg, hjort og rådyr skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund. Hundene brukes til å spore opp påskutt og påkjørt hjortevilt. Hundene arbeider i line og dyret avlives av jeger som følger hunden. De fleste hunder kan trenes opp til å bli ettersøkshund. Bayersk viltsporhund og hannoveransk viltsporhund er spesielt avlet for slikt arbeid.

Her kan du lese mer om apporterende hunder

Bilde 7 Golden retriever til venstre og Labrador retriever til høyre

 

 

 Bilde 8  Alpinsk dachsbracke(Pleple2000)

 

Drivende hunder/løs på drevet halsende hunder

Hundene finner og driver hare, rev, gaupe, hjort eller rådyr mot jeger på post. De loser under drevet slik at viltet og jegeren vet hvor hunden er. Vanlige raser er støvere (finsk støver, haldenstøver og hamiltonstøver) dunker og hygen. Hunder som driver hjort og rådyr samtidig som de loser, må ha en boghøyde under 41 centimeter. Vanlige raser her er beagle, drever, dachs (strihåret, glatthåret, korthåret) og bassetraser.

Her kan du lese mer om drivende hunder.

Bilde 9 Beagle til venstre og Dachs til høyre

 

Bilde 10 Finsk støver (EtäKärppä) til venstre og Dunkerstøver til høyre

 Elghunder/stillende hunder

En løshund slippes i et passende elgområde. Hunden søker ut til sidene til den finner en elg. Den nærmer seg forsiktig elgen mens den gradvis begynner å bjeffe (lose). Etterhver øker den på med losinga, samtidig som den holder passe avstand til elgen. Jegeren hører hvor losen er, og sniker seg innpå for å felle elgen. Vanlige raser er norsk elghund grå og jämthund.

Jegeren kan og ha hunden i band (bandhund). Hunden finner da ferske spor som den følger. Noen ganger følger lukta av elgen med vinden (overvær) og hunden går mot elgen med nesen i været. Jegeren og hunden må da gå så stille at elgen ikke oppdager dem. Hunden legges ofte igjen de siste metrene fram mot elgen. Jegeren sniker seg da fram til en god skytestilling. Vanlige hunder er norsk elghund grå og norsk elghund svart. Laikaer og en del andre raser er også brukt som løshunder og bandhunder på elg.

Her kan du lese mer om elghunder.

Bilde 11 Norsk elghund grå til venstre og Jämthund til høyre

 

Bilde 12 Svart elghund til venstre og Vest sibirsk laika (PrzemekL) til høyre

 

Hihunder

Rev og grevling søker ofte ned i hiet. Du slipper hunden ved en inngang til hiet. Jegerne plasserer seg ved utgangene. Hunden skal da jage ut grevlingen eller reven. Den må være så pågående at reven kommer ut, men ikke så pågående at det blir slåssing og skade på hund eller vilt. Mye brukte raser er kortbeinte terriere og dachser.

Her kan du lese mer om hihunder.

Bilde 13 Jack Russel terrier til venstre og Parsons Russel terrier til høyre

 

Mer kunnskap om hunder

Det fins mye kunnskap om hunder, hundehold og hunder på jakt på nettet.

Norsk Kennel Klubb har en del materiell du kan se på og laste ned:

http://web2.nkk.no/

Njff har en del materiell for den som er interessert i jakthunder. Her finner du et hefte om opplæring av ettersøkshund

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *