Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 7.6 Jakt med hund på småvilt

Helt fra steinalderen har mennesker brukt hund til jakt. Over flere tusen år er det avlet fram jakthundraser spesielt for noen jaktformer. Vi ser her på noen av de vanligste jaktformene med hund.

                                                                                                           Jakt med stående fuglehund

Bilde 1 Ryper som vurderer om de skal trykke eller fly
Rypa har et problem når du kommer gående mot henne med hagla. Hun kan ta til vingene på lang avstand. Men da ser du og falken henne og følger etter. Rypa er trolig reddere for falken enn for deg. Derfor stoler rypa på vernefargen og satser på at du passerer på noen meters avstand uten å se henne. Rypa velger derfor å ”trykke”. Men i verste fall forandrer du retning og rypa blir møtt med en haglsverm i det øyeblikket hun kommer på vingene.

Rype, orrfugl, storfugl og en del andre fuglearter kan trykke. Oftest trykker fuglen så hardt at den er vanskelig å se på få meters avstand. For å utnytte trykkinga bruker vi stående fuglehund. Jegeren tar med seg hunden inn i jaktterrenget og slipper den. Hunden vil nå krysse fram og tilbake foran jegeren på leiting etter fugl. Det er best om hunden får søke mot vinden. Hunden bråstopper når den får fersk rypelukt i nesen. Da må den vurdere hvor fersk rypelukta er og hvor langt unna rypen kan tenkes å være. Noen ganger velger hunden å bevege seg forsiktig litt nærmere rypa. Her stivner hunden i låst stilling med nesen i retning av der den tror at rypa er. Jegeren kommer nå opp bak og litt på sida av hunden med hagla klar for skudd. Hunden får nå beskjed om å ”reise” fuglen, det vil si å få den på vingene. Hunden skal bli stående eller sette seg når fuglen letter. Den kan bli truffet av hagl dersom den løper etter fuglene som letter. Treffer jegeren, får hunden beskjed om å hente fuglen (apportere).

En god fuglehund tilpasser søket etter terrenget. I uoversiktlig terreng slår den lite ut til sidene. I åpent fjellterreng søker den langt videre ut. Det er til god hjelp for jegere som er avhengig av å finne hunden når den har stand.

De vanligste stående fuglehundsrasene er engelsk setter, irsk setter, gordon setter, vorsther, pointer og en del mindre raser. Se nærmere om hunderaser i Samling 7.7

For mange jegere er samarbeidet mellom hunden og jegeren det som gir mest jaktglede. Mannen er flokkleder og hunden må innrette seg etter det. Hunden må la seg styre av jegeren. Samtidig må jegeren ta hensyn til hunden sanser og erfaring. I videoklippet under forklarer Rolf hvordan han løser denne avveiningen.

Stående fuglehunder finner ofte ikke mer enn halvparten av fuglene i terrenget. Derfor hender det jevnlig at jegeren støkker opp fugl mens hunden er ute på søk. Noen hundeeiere mener at en bare skal skyte på fugler som hunden tar stand på. Det vil forsterke hundens stand og søk. Jegeren går da med hagla på ryggen. Andre er mer opptatt av jakta som totalopplevelse enn av hundens arbeid. De velger ofte å skyte på fugl de selv støkker. I videoklippet under kan du høre hvordan Rolf tenker rundt dette.

Rugdejakt

Bilde 2 Breton er godt egnet for rugdejakt
Rugda er et av Europas mest ettertraktete vilt. Rugda trives godt i blandet kulturlandskap. Mange har rugde i nærområdet sitt. Du finner den gjerne i tett einerkratt, og langs bekkedrag.  Den trives over løvdekket skogsbunn. Rugda leiter mark og annen mat i jorda. Den trekker sørover når bakken fryser. Langs kysten på Sør- og Vestlandet kan det da komme mye rugde over natta. Mange steder får du jakte rugde gratis. Spør grunneier.

Du kan jakte rugde på støkk. Rugda sitter ofte i tett kratt og jegeren rekker ofte ikke å få opp geværet. Støkkjakt er best der det er mye fugl i terrenget.

Rugda trykker for hund.  Noen ganger trykker de hardt, andre ganger løper de unna. Bruk hund med trangt søk. Mange bruker bjelle eller gps peiler på hunden. Da vet de hvor den er i krattet. Flere jegere i det samme tette krattet kan ende med tragedier. Bruk rød hue og jakke. Dere må hele tiden vite hvor den andre jegeren er.

Jakt med støtende og apporterende hund

Mange småviltarter trykker hardt selv om jegeren passerer bare noen meter unna. En del jegere har da med en støtende hund. Hunden arbeider inntil 20 meter foran og til siden for jegeren. En stående fuglehund markerer viltet, mens en støtende hund jager det ut innenfor haglehold. Derfor er det viktig at hunden arbeider tett på jegeren. Jaktformen krever raske skudd. Hunden må derfor bli stående når viltet tar løs. Støtende hunder brukes mest der det er tett bestand av småvilt. Jaktformer er mer brukt lengre sør i Europa. Mye brukte raser er spaniel, retrievere og wachtelhund.

De samme rasene brukes til mye til apportering av småvilt. Dette er raser som sitter sammen med jegeren når det postes på kråker, duer eller ender. Hunden sendes ut for å hente inn døde og skadete fugler.

I dette videoklippet ser du apporterende hund på andejakt.

Jakt med skjellende hund

Treskjellere brukes helst på jakt etter mår, ekorn, storfugl eller orrfugl. Hunden slippes og søker etter viltet. Hunden bjeffer mot viltet, og jegeren prøver da å snike seg på skuddhold.

Viltet forsvinner vanligvis opp i et tre. Hunden står da under treet og skjeller (bjeffer). Viltet fokuserer da på hunden og jegeren har lettere for å snike seg på skuddhold. Jegeren kan bruke både rifle og hagle. En må være nøye med skyteretning når en skyter mot vilt i trærne.

Vanligvis brukes Finsk spets eller Nordbottenspets.

Her ser du et videoklipp av skjellende hund.

Jakt med hihund.

Bilde 3 Dachs (hihund) som bruker sekken min som hi
Greving og rev har hi. Deler av døgnet sover de i hiet. Reven søker ofte til hiet når den blir presset av drivende hund. Da kan en slippe en kortbeint hund ned i hiet for å drive reven eller grevlingen ut. Jegere poster da ved utgangene til hiet. Ofte bruker en små terriere eller dachser. Hunden skal ikke ende i slåsskamp med    reven, bare plage og skremme den. Reven stikker da ofte ut en annen inngang, eller den kan smette ut når hunden trekker seg tilbake. Da kommer reven fort og jegeren må ha god sving på hagla. Noen ganger låser situasjonen seg i hiet og jegerne må grave seg ned for å få avlivet reven eller for å få hunden ut. Ofte brukes peil på hunden slik at en vet hvor en skal grave.

Du kan lese mer i NJFF sitt revejakthefte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *