Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 7.4 Posteringsjakt på småvilt

En kan jakte småvilt på støkkjakt og fra post. Her får du noen råd om hvordan du kan vente inn småviltet. 

Posteringsjakt på småvilt.

Småviltet trenger mat av god kvalitet og sikkerhet. Det påvirker deres vaner. Reven er småviltets hovedfare. Fugler er vanligvis sikrere på vannet, på små holmer og i trærne. Men ofte kommer de for å beite gras og spillkorn i løpet av dagen. Da er det trygges å slå seg ned midt inne på marka. Snikende rever er da lettere å se.

Gås

Gås er en trekkfugl. Det meste av gåsa skytes på høsten. Da er fuglene klar for trekket sørover. Etter noen dager med intens jakt i nærområdet starter eller fortsetter gåsa trekket. Det er derfor greit å frede noen av gåsas hvileområder og konsentrere jakta om andre områder. Da blir gjessene i området lengre. Totalt sett skyter en flere gjess da.

Det er mye skadeskyting på gåsejakt. I hovedsak skyldes det lite trening med hagla og skyting på for lange skuddhold. Se Samling 3.1

Det beste er om du skyter gåsa på veg til eller fra beiteplassene. Gåsa skifter beitemarker jevnlig. Finn naturlig skjul bak naust, steiner eller kratt. Du kan og sette opp kamuflasjenett. Forsiktig skyting langs trekkveier gjør at gåsa blir lengre i området.

Gåsa kan jaktes på beitemarkene. Varier hvilke beitemarker du jakter på. Gjessene skyr marker de ofte skytes på. Gjessene slår seg ofte ned ute på åpne flater. En effektiv jaktform er å legge ut en kamuflasjeseng til jegeren og sette lokkefugler like i nærheten. Hovedtyngden av lokkegjessene må da være beitende, mens rester er på vakt med hodet opp. Skuddavstandene blir da korte. Når gjessene slår seg ned, reiser jegeren overkroppen og skyter fra sittende. Tren på denne skytestillingen før jakta.

Du kan og skyte gjess med rifle. Gåsa er et svært lite mål, og rifla må være godt innskutt. Skyt med anlegg. Gåsa beiter ofte på åpne steder. Der er det fare for rikosjett. Sørg for at du har godt kulefang bak gåsa. Skyter du med blyspisskule blir gåsa stort sett liggende på stedet. Treffer kula i brystet på gåsa blir det lite igjen å bruke til mat. Gåsa kan komme seg på vingene og fly litt om du skyter med helmantlet kule. Rikosjettfaren er større med helmantel. Bruk uansett buttnesete kuler.

Gåsa kommer oftest flygende inn for å beite å grålysninga. Vær på plass før gåsa. Tidlig i jakta hører du den vanligvis lenge før du ser den. Småflokker har lært å være stille etter at de er skutt på noen ganger. Gåsa beiter vanligvis på de samme markene noen dager i trekk. Ta deg en tur dagene før jakta starter og sjekk hvor de holder til. Her i området kommer de vanligvis flygende inn fra sjøen. De kommer lavt inn over trærne i fjøra og tar et par observasjonsrunder før de slår seg ned. Da kan du poste slik at du tar dem med hagle på innflyging. Vær rolig helt til du skal skyte. Gåsa ser bevegelse svært godt. Du må ha god sving på hagla. Gås som flyr kommer fort (15 meter i sekundet!)

Les mer i NJFF sitt hefte om gåsejakt.

Gressender

Stokkanda kan ha litt samme vanen som gåsa. Ofte samles de om ettermiddagen i fjøra utenfor en mark med nytreska korn. De flyr inn på marka tidlig om morningen eller når det begynner å mørkne. Da springer de nervøst rundt på marka og eter korn. Det skal lite til for å skremme dem. Jeg har skutt stokkender på innflyging til marka. De synes godt mot klar himmel. Noen ganger ligger jeg i krattet ned mot fjøra og skyter med hagle, eller med småviltrifle. Jeg har og plassert meg i grøfta eller i krattet ved marka der de beiter. Stokkender er utrolig gode til å se bevegelse og tar raskt til vingene. Sitt helt stille til du skal skyte. Endene har stor sett de samme trekkveiene hvert år. Tar du deg tid til å studere endene, lærer du deg hvor du bør poste. Trekkveiene kan variere etter årstid.

Bilde 1 Stokkender

Det var et av de første årene jeg jaktet. Naboene var greie og jeg fikk jakte ender der jeg ville. Knut eier ei grunn bukt der avstanden mellom flomålet og full fjøre er flere hundre meter. Jeg hadde flere ganger prøvd å snike meg inn på stokkendene som satt i fjøremålet. Til min store irritasjon lurte de meg hver gang. Jeg skjønte etter hvert at de fulgte floa innover. Beste løsninga var at jeg kom først og at stokkendene flødde innover mot meg. Jeg fant en plass bak en einerbusk nederst mot fjøra. Etter hver hadde det samlet seg omkring 30 stokkender som koste seg ytterst i bukta to hundre meter unna. De kom nærmere for hver halvtime. Revansjelysten gav tålmodighet. Det ble 100 meter og de begynte å bli store i kikkerten. Det ble 50 meter, og jeg fulgte intenst med. Det var en god følelse å ligge slik med en opplevelse av full kontroll. 30 meter. Hagla var klar til kinnkontakt. Jeg ville bevilge meg noen meter til for å være helt sikker på skuddet. Får jeg rakk å reagere kastet alle seg på vingene og forsvant over land mot vest. Inn fra øst kom en havørn lavt over vannet og passerte noen meter utenfor einerbusken min. Jeg lettet på lua og hilste på en god jaktkollega. Denne morningen ble det ikke bytte på noen av oss. Jeg har hatt mer glede av minnet enn to stekte stokkender.

Det fins en rekke andre ender og sjøfugler du kan jakte langs fjører og vann. Sikre deg at du har grunneiers tillatelse og at du vet hvilke som er jaktbare i ditt område. Ender har ulike jakttider. Du kan lese mer om jakttider for de forskjellige artene i Samling 6.

Bilde 2 Silender på veg

Flere av artene har faste vaner, og det gjør at du kan plassere deg der de bruker å passere. I området her er det god bestand av siland. Den svømmer i småflokker fram og tilbake langsetter fjøra. Innimellom stopper de for å dykke litt. Ofte dykker de slik at alle er under samtidig. Da har du ca 20 sekunder på deg før de er oppe igjen.

Når skrivearbeidet er for ensformig, tar jeg sykkelen utetter bygdevegen. Ser jeg en silandflokk merker jeg retningen de tar, og sniker meg ned i fjøra der jeg venter de skal komme. Jeg tar en rask spurt på femten sekunder hver gang flokken dykker. Jeg skyter første fuglen som dukker opp, og venter med andre løpet til jeg er sikker på at den er død. Noen ganger rekker jeg en fugl til. Vanligvis jakter jeg med pålandsvind. Da driver endene inn til meg. Du kan og vasse eller svømme ut for å hente dem. De lureste har med en teleskopstang og fisker inn døde ender med en sluk.

Ender og gjess som dette i sivkanter og tett vegetasjon er svært vanskelig å finne. Skadeskutte ender og gjess søker mot vann, og er svært flinke til å stikke seg vekk. En apporterende hund sparer deg for svært mye arbeid.

Sjøfugl

Dykkender, ærfugl og skarv flyr vanligvis langs vannet. Postering på holmer og odder kan gi gode skuddmuligheter på skarv og ender som trekker forbi. Sjøfuglen har ofte faste trekkruter og det er der du skal være. Gjør deg kjent på stedet eller snakk med kjentfolk.

Lave holmer og odder kan være sleipe. Bruk derfor redningsvest og gode sko. Fortøy båten godt. Det kan bli kaldt med ufrivillige overnattinger på skjæret. Prøv å skjule båten. Fugler kan være mistenksomme og finner seg gjerne et annet skjær å slå seg ned på. Ordne deg skjul i en fjellsprekk nær vannkanten. De mer rutinerte har med pinner til å slå ned i en fjellsprekk og kamufulasjenett til å spenne mellom.

Fuglen kommer fort og kan være vanskelig å få øye på. Den har godt syn og kaster seg ofte sidelengs i flukten når du begynner å bevege hagla. Skuddavstanden bør være under 20 meter. Det blir lett skadeskutte fugler. De lar seg avlive ved hjelp av en finkalibret rifle med godt kikkertsikte.

Bruk lokkefugler for å få sjøfuglene innenfor rekkevidde. Du kan ankre opp ande, eller gåsebulvaner nær land. Skarven stiller seg ofte på skjær med vingene utspent til tørk. Skjær ut skarveprofiler av kryssfiner og sett opp rundt deg. Sjøfugler har godt syn. Bruk derfor skjul eller sett opp kamuflasjenett.

Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt. Dette gjelder likevel ikke ved ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø når båtens fart ikke overstiger 5 knop. Du må kunne bevise at fuglen var skadet og skal snarest varsle politi og kommunen om bruk av motor under ettersøket.

Bilde 3 Skarver ved Hunderfossen

På sjø er det lov å jakte nær land fra kano, kajakk, robåt og seilbåt. Da trenger du heller ikke grunneiers tillatelse. Men det likevel være lurt å varsle grunneier om jakta dersom du jakter nær land. I ferskvann må du ha grunneiers tillatelse til å jakte fra båt.

Jakt fra kano og kajakk kan være effektivt i områder med mye holmer og skjær. Da kan du legge en rute slik at du er mest mulig i skjul. Vær særlig oppmerksom når du runder nes med grunne bukter på innsiden. Endene kan være vanskelig å få øye på når de ligger helt opp mot land. Du kan og sitte helt rolig og la vinden drive kajakken ned mot fuglene. Sjøfugl letter helst mot vinden, og da letter de i retning av deg.  Med båt er det lettere å samlet inn felt eller skadet fugl.

Bruk en stødig kano eller kajakk. Vær godt kledd, og tren på bruken i løpet av sommeren. Det er kaldt i sjøen ut over høsten. Du må være kledd slik at du tåler en velt. Det beste er om du bruker tørrdrakt. Våtdrakt, eller vanntette klær med ull under kan og gå bra. Redningsvest er en selvfølge. Tren mye med kajakken eller kanoen før du begynner å bruke den til jakt. De sikreste turene går nær land.

Skytinga går best om du nærmer deg byttet på venstre side av båten. Prøv å skyte i det fuglen tar av. Da har den liten fart. Fugl som ligger på sjøen er et svært lite mål. Avstands-bedømmelse er svært vanskelig på sjøen. Bruk gjerne begge skudd på samme fuglen for å sikre at den er død. Skadete fugler som dykker, kan være vanskelig å få tak i.

Hagla kan være tom helt fram til at du nærmer deg en skuddsituasjon. Med kanoer og kajakker er det vanskelig å få til fluktskudd. Sikre hagla og annet verdifult utstyr med en snor. Lag en festeanordning på dekket av kajakken slik at hagla ligger trygt, men er lett å få tak i.

I videoklippet under ser du noen skarver jeg filmet på veg til garndraging. Det er mange av dem rundt her.

Les mer om jakt på sjøfugl i NJFF sitt hefte om sjøfugljakt. Her finner du og et hefte om laging av lokkefugler.

Du finner flere videoer om skarvejakt på Youtube.

 Ringdue

Ringdua trives og formerer seg i skog og englandskapet her. Jeg støkker ringdue hver gang jeg tar en liten skogstur. På høsten samles de for å beite spillkorn. Finn deg en mark der kornet er tresket. Ta deg noen turer for å se om det trekker duer dit. Du må ha grunneiers tillatelse til å jakte. Duene ser godt og du må sitte i skjul. Hvite fjes mot mørk bakgrunn skremmer duene. Du kan plassere deg i krattet ved marka, eller bygge deg et skjul med kamuflasjeduk eller kamuflasjetelt litt ute på marka. Duene lander helst der det er noen andre duer fra før av. Sitter det andre duer på en strømledning eller midt på marka er det mest sannsynlig at nye duer slår inn der. Men det er en god mulighet for at nye duer svinger innom posten din dersom du har noen lokkeduer 15-20 meter utenfor skjulet ditt.

Duene lander alltid mot vinden. Du bør helst sitte med vinden i ryggen. Det er lettest å skyte duene i det de slår ut vingene for å lande. La de fleste duene i flokken lande før du skyter. Kanskje rekker du et skudd på en ny due? Morgentrekket er vanligvis best. Vær på plass og ha skjulet rigget før det er lyst. Prøv å komme usett til posten dersom du kommer seinere. Duene sitter ofte i trærne rundt åkeren og ser de deg finner de en annen åker.

Du må ha sikker bakgrunn for haglsvermen. Sikker avstand med duehagl er omkring 300 meter. Duene setter seg ofte på marka eller i trærne, utenfor skuddhold. Du rekker litt lengre med et godt innskutt salonggevær og anlegg. Men da øker kravet til sikker bakgrunn. Duene sitter vanligvis i skjul når det regner. Sol og vindstille er godt duevær. Blåser det mye, setter duene seg ofte inn i et tre nær marka for å vurdere situasjonen. Ofte bruker duene det samme treet hvert år. Duene flyr inn i treet fra lesida. Da kan du få inn gode skudd på dem.

 Beverjakt

Du kan jakte bever fra 1. oktober og ut april. Beverjakt er oftest posteringsjakt. Ta først noen turer i området for å se etter ferske bevergnag. Sommer og høst spiser den urter fra bunnen. Da er spiseplassen vanskeligere å finne. Finn en post nær gnageplassen eller beverhytta.  Beveren er mest ute om natta. Beste jakttid er ved soloppgang og solnedgang. Da tar du den på veg til eller fra spiseplassen.  Vær på plass før beveren.

Beveren har svært god luktesans. Ta hensyn til vinden ved valg av post. Sitter du høyt kan du unngå at beveren lukter deg. Rydd forsiktig rundt posten slik at du har fritt skytefelt. Merk eller rydd derfor fram til posten. Bruk kikkerten flittig på veg fram til posten. Kanskje beveren er tidligere ute enn deg?

Du kan jakte bever med både rifle og hagle. Hagle kan være egnet til skudd mot bever på land. Bruk kortere hold enn 15 meter og grove hagl. Det er best med rifle til beverjakta. Jakta foregår ofte i dårlig lys. Bruk en riflekikkert som er lyssterk. Skyt sideskudd mot nakke og forkropp. Det dødelige området på beveren utgjør mindre enn en sirkel med diameter cirka 10 cm. Det tilsvarer 9 ½ eller bedre på en standard hundremeterskive. Hvor mange av hundre skudd klarer du innenfor 9 ½ på hundremeteren? Ikke prøv i skogen det du ikke klarer på skytebanen! Det beste er om du kjenner skuddavstandene på posten.

Beveren flyter vanligvis en stund etter skuddet. Om mulig merkes stedet der beveren sank med kork, snor og søkke. Du kan søke etter den med en krok som monteres på en teleskop aluminiumstang. Du kan og bruke vannkikkert og grov pilk.

Beveren blir ikke skremt av et skudd. La den døde beveren ligge mens du venter på at en ny kanskje dukker opp.

Bevere lever i koloni. Kolonien kan gå i oppløsning dersom du skyter de voksne dyra i kolonien. Skyt derfor alltid på den minste av beverne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *