Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 7.3 Smygjakt på hjortevilt og store rovdyr

Smygjakt er en sterk og intens naturopplevelse. Jakta skjer konsentrert og i sakte fart. Lyd, lukt og bevegelse utforskes. Du tenker som de dyra du jakter på. Dyra skal overlistes på egene hjemmebane. Slik har jegere gått i tusener av år.

Smygjakt

Smygjakt er spennende og krevende. På smygjakt må du overliste dyr som har vesentlig bedre sanser enn deg. Det krever god kjennskap til dyra og deres vaner. Du må oppdage dyra før de oppdager deg. Dyra er da rolige og du har god tid til å plassere et sikkert og humant skudd. Smygjegere skyter langt færre bom- og skadeskudd enn drivjegere.

God smygjakt krever mye trening. Her får du noen råd med på vegen:

  • Unngå brå bevegelser. De fleste dyr tåler at du rører på deg bare det skjer sakte nok. Dyra er mest redd for mennesker. Må du krysse en åpen flate, kan du kamuflere kroppsformen din ved kryping eller å gå sammenkrøpet. Bevegelser mot tyngdekraften (oppover) skremmer dyra lettere. Beveg deg så sakte du orker. Dyra reagerer mer på sidelengs bevegelser enn bevegelser som går rett mot dem. Gå derfor saaakte rett mot elgen. Beveg deg når dyret er opptatt av å klø seg, flytte seg eller lignende. Frys i bevegelsen om dyret ser i din retning.
  • Gjør deg kjent i terrenget. Da kjenner du dyrestier og vet mer om hvor dyra oppholder seg. Sniking langs bekkefar og i fordypninger kan skjule lyden av deg. Velg utstyr som er lydløst.

Bilde 1 Ser du elgen?

  • Bruk enkel sekk og mykt yttertøy, f. eks vadmel. Pass på at reimer og reimfester på geværet ikke knirker. Er mobilen av? De ivrigste går i sokkelesten eller trer ullsokker utenpå skoene. Det er lettest å snike lydløst i fuktig og grått vær.
  • Unngå kontrastfarger. Hvit hud mot mørk skog kan avsløre deg. Bruk hansker, finnlandshette eller lignende. Unngå hvite merker på klærne. Bruk kikkerten flittig. Kikkert gir dybdesyn som kan avsløre et rådyrgevir eller et elgøre før dyret blir oppmerksom på deg. Ta gjerne en lyttepause mens du bruker kikkerten. Dyra er heller ikke lydløse. Ta en god pause dersom du har laget en lyd. Kanskje kommer en ungelg for å sjekke hva som laget lyden.
  • Snik mot vinden. Lag en vindmåler av en sytråd og et dun og fest på geværløpet. Vinden kan endre retning i lier, rundt koller og bekkefar. Sjekk jevnlig. Det er best å snike seg nedover liene. Dyret har da vanligvis mindre mulighet til å lukte og høre deg. Trekk deg tilbake og gjør en omgående bevegelse dersom dyret tar en annen retning enn du ventet. Dyra vil noen ganger prøve å komme rundt deg for å få lukten av deg. Snik om morgen og kveld. De fleste viltarter er mest aktive da.

Smygjakt på hjortevilt.

Bilde 2 Fra smygjakt på hjortekalv

Du trenger kunnskap om dyras vaner for å vite hvor det er mest sannsynlig å treffe dem. Hjorteviltet beiter oftest på kvelden, om natta og tidlig morgen. De har godt nattsyn. Det er lettest å se dyra når de er i bevegelse. Vær derfor ute i grålysninga når de er aktive. Elgen beiter og hviler oftest i samme område. Elgen er trolig i området dersom du finner fersk elgskit. Rådyr og særlig hjort kan trekke litt mellom beiteområdet og hvileplasser. På dagen ligger de gjerne på en liten kolle eller forhøyning med ryggen mot vinden. Da kontrollerer de terrenget bak seg med nesa og terrenget foran med synet. Hørselen er god. Du må da snike deg innpå dem uten at de sanser at du er der. Gå mot vinden. Bruk klær som ikke lager lyd. Sjekk lydnivået ved å dra en kvist over buksa eller jakka. Hjorteviltet har svakt fargesyn. Derfor kan du gjerne ha rødt eller orange på jaktklærne. Vær forsiktig med hvitt og blått. Du trenger ikke kamuflasje-farge, men unngå klær som er for mørke eller lyse i forhold til det terrenget du jakter i.  Grått og lysere grønnfarger er bra. De aller ivrigste bruke kamuflasje-klær som visker ut konturene av et menneske, for eksempel en ghillie suit.

Bilde 3 Ghillie suit
Gress og urter har best kvalitet når de er i full vokst. De har lite næring når de er helt utvokst. Spiringen starter seinere høyere oppe i terrenget. Derfor kan du ofte finne en del dyr oppunder snaufjellet på ettersommeren. På varme dager finner du dem ofte langs nordvendte bekke- og myrdrag.

Rådyra har brunst i juli og først i august. Da beveger dyra seg mer. Bukkene er mer opptatt av brunstige geiter og rivaler enn av jegere. Da er de lettere å snike seg innpå. Elg og hjort brunster vanligvis i oktober. Da er bukkene mer i bevegelse og koller og kuer leiter etter gode bukker. Hører okser og bukker en lyd, kan de komme for å sjekke om det er en rival. Ikke rør deg før du er skuddklar.

Dyra ser deg dersom du går over myrer og på åpne steder. Gå derfor i krattet og mellom trærne. Gå sakte. Stopp opp etter noen timeter og bruk kikkerten. Det er bedre å snike skikkelig i et lite område enn å gå fort og langt. Sett deg ned litt høyt og se om du ser dyr som hviler eller beiter. Dyra har flere beiteøkter i løpet av dagen.

Bilde 4 Ser du elgen?

Dyra oppdager deg vanligvis før du oppdager dem. Da sniker de seg unna. Dyra vil helst ha kontroll på hvor du er. De går sjelden mer enn et par hundre meter før de gjemmer seg i en tykning. Der står de og følger med deg til du har passert. Etter en stund er de tilbake og beiter videre. Noen ganger ser du halerota på dyr som sniker seg vekk. Ofte er det lurt å ta en liten pause. Dyret kan ha sett at noe kommer, men vet ikke at det er en jeger. Det går bare noen meter vekk og står helt stille i 10 til 20 minutter. Stå helt rolig og bruk kikkerten. Selv store elger kan være vanskelig å se. Noen ganger vil de runde rundt deg slik at de får lukten av deg. Du må vurdere om du da skal snike deg ut til siden og igjen sette deg ned. God terreng-kunnskap kan hjelpe deg å beregne hvor dyra vil trekke. Vanligvis vil de ikke ut på åpne områder. De vil heller stille seg litt opp i en skråning for å se på deg når du passerer. Bruk kikkerten ut til sidene.

I USA har de flere store private viltreservater. I et av disse hadde en god del av hjorteviltet GPS/GSM sender, slik at forskerne kunne følge med hvor de var i terrenget. I perioder var det tillatt med jakt. Et år måtte jegerne gå med GPS/GSM sendere. Da kunne forskerne følge med på pc skjermen hvordan hjorteviltet oppførte seg når en jeger nærmet seg. Vanligvis trakk hjorteviltet bare noen hundre meter unna når jegeren kom. De stilte seg i skjul og ventet til jegeren hadde passert. Etter en tid var de tilbake i beiteområdet sitt. Jegerne foretrakk å bevege seg der det var åpent f. eks i kanten av myrer. Hjorteviltet derimot foretrakk å oppholde seg i tykningen. Dit inn gikk jegerne sjeldent.

Smygjakt etter gaupe og bjørn

Bjørn
Vi har omkring 150 bjørner i Norge. Derfor er det ikke ordinær jakt på bjørn. I Sverige er det ordinær bjørnejakt. I Norge er det muligheter for lisensjakt eller skadefelling i noen områder.

Noen ganger beiter bjørn på åpne hogstflater og i blåbærlier opp mot snaufjellet. Er du forsiktig og godt plassert kan du se bjørnen gjennom kikkert. Sjekk at det er bjørn som er lovlig å skyte. Forsikre deg om det ikke er en binne med bjørnunger i nærheten.

Merk deg hvor trekken kommer fra. Ta hensyn til det og skjul når du planlegger snikinga fram mot bjørnen. Bruk lydsvake klær.

Jerv
Jerven trekker over store områder. Innimellom kan den legge seg i dagleie. Da ligger den oftest slik at den har kontroll på baksporet sitt. Det beste er å finne et ferskt spor tidlig på dag. Sjekk etter spor i nærheten av åtet eller i områder der du vet at jerven bruker å gå. Dagene er korte vinterstid. Du trenger gode føreforhold for å kunne gå inn en jerv. Gå et stykke til siden for sporet slik at du ikke støkker den ut av dagleiet. Bruk kikkert og prøv å se dyret så tidlig som mulig.

Noen ganger er det lettere å gå seg innpå en jerv i kupert terreng. Da må du følge sporet å avstand med kikkert. Prøv å slå en ring for å sjekke om jerven ligger innenfor ringen. Deretter kan du begynne sporingen.

Smygjakt med bandhund.

Hjorteviltet har bedre sanser enn deg. Bruker du hund kan forskjellen jevnes ut. Hunden kan lukte og noen ganger høre viltet lenge før deg. En hund kan trenes til å spore hjortevilt. Sett sele på hunden og gå sakte mot vinden. Hunden kan nå følge et spor, eller den kan ta overvær. Hunden må være stille og den må kunne legges igjen slik at du får snike deg de siste meterne fram til skudd. Ofte brukes svart og grå elghund til slik jakt.

Ved mye vind og nedbør er det vanskeligere for hjorteviltet å se og høre jegere og rovdyr. Derfor holder hjorteviltet seg helst i skjul i dårlig vær. Rett etter snøfall kan det ofte gå en dag før hjorteviltet begynner å bevege seg.

For noen år siden trente jeg en beagle til å spore i sele. Da gikk vi stille mot været og lette etter spor. Den kunne følge ferske spor i flere kilometer. Den stakk snuten i været (tok overvær) når vi nærmet oss dyra. Noen ganger stoppet hunden og lyttet. Da kommanderte jeg ligg, og sneik meg det siste stykket fram mot dyret aleine. Det var spennende jakt og jeg lærte mye om hvordan hjorteviltet oppfører seg med mennesker i nærheten. Men det var sjelden snikinga endte med skudd.

Bilde 5 Elgen lurte på hva som fulgte på sporet

Det var barmark og midt i oktober. Jeg var huslei, tok hunden og rifla og krysset opp i skogen. Noen hundre meter bak huset ble hunden ivrig i tykkeste krattet. Den krysset seg fram og runda rundt. Etter hvert så jeg store ferske elgfar i ei lita myr. Etter en liten halvtime skar sporet ut og opp i ei li. Like før jeg skulle krysse skogsvegen så jeg en liten bevegelse mellom noen bustegraner 40-50 meter oppe i lia. Hunden la seg og jeg gikk i knestående. Etter et par minutter ble elgen litt urolig og jeg så deler av et gevir mellom granbaret. Det passet bra. Vi hadde en elgokse igjen på kvoten. Elgen gled sakte framover bak granene og stoppet igjen. Nå var hele lungeområdet kvistfritt. Elgen forsvant oppover lia i skuddet, Kort etter kom det en elg i full fart nedover før det ble stille. Veldig stille. Hunden var på beina og vibrerte av iver. Jeg ventet enda noen minutter før vi sneik oss framover. Mellom to store tuer lå en staselig tolvtagger. Min første elg. Hunden tok noen runder rundt elgen på respektfull avstand. Etter hvert kom den til at dette var mat. Den sto først litt tvilrådig, før den begynte å grave mose over elgen. Her skulle det gjemmes til siden.

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *