Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 7.1 Posteringsjakt på hjortevilt og store rovdyr

I Samling 7 går vi gjennom de vanligste måtene å drive jakt og fangst på. Vi ser på hvilke hunder som brukes på jakt, og hvordan de brukes. Du får og lære litt om fellefangst. I samling 7.1 går vi nærmere inn på posteringsjakt etter hjortevilt.

Hva inneholder samling 7

I denne samlingen går vi gjennom de mest brukte jaktformene. Det er mange jaktformer å velge mellom. Noen trives best med enslig smygjakt etter rådyr. Andre gleder seg til drivjakt med et stort antall jegere. Noen har sine største øyeblikk når hunden avsøker rypelier. Andre velger den sitrende spenningen når reven nærmer seg åtet en frostkald måneskinnsnatt. Velg en jaktform som passer din personlighet og dine behov. For noen er mye kjøtt viktig, andre er mest opptatt av fellesskap med nære venner.

Du har tatt jegerprøven, storviltprøven, har ettersøksavtale, betalt jegeravgift og jaktkort. Du låser bilen, tar sekken på ryggen og geværet over skuldra og går… Men hvor? Hvor er rypa/rådyret/haren/gåsa???

Bilde 1 Tiur i furu
Flere av naboene mine skjønner ikke hvorfor jeg jakter. Det fins da ikke dyr eller fugler i området her?? De går på skogen en gang eller to i måneden og har ikke sett verken hjort eller storfugl det siste året. Må vi da ikke frede de få som er igjen? De går på turstien opp til trimposten hver eneste gang. Jeg går aldri der. År med erfaring og sporing har lært meg hvor dyra og fuglene holder seg.

Jakt er når du og viltet møtes. Det kan skje på to måter: Enten kommer du til viltet, eller så venter du til at viltet kommer til deg. Dette åpner for svært mange ulike måter å jakte på. Under finner du en inndeling i de jaktformene som vanligvis blir nevnt under jegerkurset.

Fellefangst har vært en viktig for bygdefolks økonomi og overlevelse. De siste årene har det vært lite brukt. Det er trist. Fellefangst drives i stor grad for å regulere rovviltbestandene. Gjennom det kan vi lette predatortrykket på andre viltbestander. Fellefangst gir og vakre skinn og er en spennende aktivitet.

Jakt på hjortevilt og store rovdyr

Posteringsjakt

Bilde 2 JakttårnDu sitter et sted og venter til at dyret kommer til deg. Da bør du vite mye om viltets vaner. Sitter du på feil sted, kan det gå dager før du får vilt på posten. Fordelen er at du er der før viltet. Viltet kommer ofte rolig og har god tid. Du kan planlegge en sikker skuddsituasjon. Dette er en god jaktform for alle og særlig nybegynnere.

De fleste dyr ser bevegelse svært godt, men de kan passere tett forbi stillesittende mennesker. Plasser deg med skjul foran underkroppen. Da kan du bevege deg litt og spise dersom postinga drar ut.  Dyra nærmer seg vanligvis forsiktig. Bevegelse og beiting avbrytes av speiding og lytting. Det er best å bevege seg eller løfte geværet når dyret er i aktivitet. Du må fryse i bevegelsen når dyret er på vakt.

Noen ganger ser du dyr på trekk. Da kan du være rask og postere der du tror dyra vil komme. I villreinfjellet kan du se dyra på kilometers avstand. Da gjelder det å plasseres seg slik at de kommer trekkende forbi deg på sikkert riflehold. Dette kalles å stille til forpost.

De fleste av videoklippene du har sett i samlingene så langt, er fra post. Noen timer på post i mildt høstvær kan være en behagelig opplevelse. Du sitter i skjorteermene, mens sola kommer lavt inn gjennom løvverket. Tankene går. Du kikker på en meiseflokk, og en hønsehauk skriker litt lengre oppe i lia. Men det er og dager da regnet kommer flatt inn, eller snøen driver rundt deg i kulingkastene. Uten gode klær fryser du fort vekk fra posten. Du får et glimt i videoklippet under.

 Posteringsjakt på hjortevilt

Rådyr

Ut over høsten kommer rådyra inn på åkrene for å beite. Rådyret spiser helst kløver og andre urter på marka. Noen ganger kan de trives godt i gammel eng med mye urter. Ofte ligger de i nærheten av marka og drøvtygger før de igjen tar en tur for å beite. De kan ha mange kortere beiteperioder i løpet av en dag. Ofte beiter de i ti minutter til en halvtime. Det gir deg god tid til et forsvarlig skudd. Dyra er mest aktive tidlig på morningen og mot kveld. Mange ganger beiter de og midt på dagen. Vi har satt opp flere tårn og jaktbuer i kanten av innmark. Vi sitter høyt og skyter skrått ned mot marka. Posteringsjakt krever tålmodighet. Jeg har lest mange fagbøker på rådyrpost. Det er en stor ro å sitte i ei jakthytte med god utsikt over marka. Noen ganger rasker det en rev forbi. Andre ganger kommer en grevling tuslende på hjemveg. Elgkyr med kalver kan ligge eller beite på marka i timevis mens jeg venter på rådyret.

Bilde 3 Poster på innmark

 

Hjort

Bilde 4 Hjort på innmark på seinsommeren
Omkring halvpartene av hjortene i Norge skytes på innmark. Hjorten er glad i gras med god kvalitet. Derfor oppsøker den helst godt stelte marker. Kjør en tur en sein kveld og se om hjortene er innpå og beiter. Finn en post på eller nær de markene der hjorten beiter. Hjorten kommer trekkende til marka mot kveld og trekker til dagleiet tidlig på morgen. Dyra er ofte rolige når de beiter og det blir trygge og kontrollerte skudd. Bruk kikkert.

Her i området har hjorten faste trekkveier. Når det går mot vinter, kommer hjorten fra store deler av Romsdal hit på vinterbeite. De tapreste karene på jaktlaget poster da langs trekkveiene. Du skal være godt kledd for å tåle noen timer i kuling og snødrev.

Omkring 20 % av alle hjorter skytes i måneskinn når marka er rimete eller snødekket. Da ser du dyra godt. Vær sikker på at du skyter et dødelig skudd og at du har sikker bakgrunn. Det bør være så lyst at du kan finne igjen dyret om det løper av marka med et lungeskudd. Jakt helst mot slutten av natta. Da er det kortere tid til lyset dersom du må gjøre et ettersøk.

Om natta er dyra roligere og jegerne skyter omtrent bare på dyr i ro. Jegerne har god tid til å forberede skuddet. Derfor er bom- og skadeskytingstallene mye lavere enn ved drivjakt på dag. Måneskinnsjakt er en fin og fredelig opplevelse. I videoklippet under (november 2013) oppsummerer jeg og Knut nattas erfaringer.

Elg

Elgen finner seg ofte et område med godt beite. Da kan den bli der en periode.

Bilde 5 Elg på innmark

Tålmodige jegere kan da postere i nærheten av dette område. Elgen er et tungt dyr og på stille dager hører du når den er i nærheten. Her i området oppholder elgen seg ofte på litt borgjemte innmarker hele døgnet. Kyr, kalver og kviger kan da være på samme marka. Da er det lettere å fastslå hvilket dyr en skyter. Men selv da kan det være vanskelig å se forskjell på kvige og ung ku.

Villrein

Bilde 6 Villrein på bre med geværpipe

Villreinen vandrer over store områder og vanligvis mot vinden. De fleste steder holder jegere kontakt med hverandre og med oppsynet. Da vet de hvor hoved-flokkene er og en beregner noenlunde hvor dyra kommer trekkende. Jegerne plasserer seg da oftest høyt i en fjellside med god utsikt mot der en venter trekket kommer. Du må bruke kikkerten flittig. Ofte vil skudd fra andre jegere antyde hvor dyra står. Utfordringen er å finne en post der dyra kommer trekkende forbi på skuddhold. Noen steder kan vann, skrenter og elvegjel gjøre at dyra presses i bestemte retninger. Det kan være gode poster. Lokalkjente jegere plasserer seg ofte på slike steder. To slike steder innerst i Lordalen på Lesja heter Fellingskroken og Fellingsvatnet.

Men ofte kan det være mange jegere som stiller mot samme flokken. Dyra kan få lukten av disse jegerne og forandre retning. Utfordringen blir å beregne hvordan vinden og andre jegere kan påvirke dyras trekkretning. Noen ganger stiller jegere mot dyra slik at de havner i hverandres skyteretning. Derfor er det viktig å ha kontrastfarger når du er i villreinfjellet.

Høsten 2012 lå Odd, Knut og jeg på i villreinjakt i  Reinheimen. Knut og Odd ble igjen oppunder en fjellside for å vente på en bukkeflokk. Jeg la i veg mot Finndalshorungen for å se om jeg kunne ta igjen en flokk med simler og kalver. Det klarte jeg ikke. Den var trukket vestover med alle jegerne på slep. Litt oppgitt legger jeg meg nedpå for å få ned pulsen. Etter noen minutter ser jeg en flokk som kommer opp fra dalen bak meg. De trekker i min retning. Lia der de kommer er omkring 700 meter og skyteferdigheten min rekker ut til hundre på en villreinkalv. Lia er åpen og det er ingen muligheter for sniking. Her gjelder det å finne en god post. Jeg finner en halvstor stein og slenger sekken på toppen. Nå har jeg godt anlegg. Flokken trekker rett mot meg, men stopper ca hundre meter nedenfor. I videoklippet under ser du at jeg først leiter etter fri kalv i bakkant av flokken. Det går ikke. Deretter prøver jeg å finne fritt dyr foran. Etter hvert begynner dyra å trekke unna, og da har jeg bare noen sekunder før de er vekke. Tidspress gir stress! I øyekroken ser jeg at kalven bak er fri. Den går rett ned i skuddet. Jeg ligger rolig. Flokken vet ikke hvor jegeren er og virrer litt omkring. Da kunne jeg skutt flere dyr. Etter hvert trekker de oppover og passerer meg på overkant.

 

Posteringsjakt og lokking etter hjortevilt

Du kan bli sittende lenge og vente på at et dyr skal komme innom posten din. I brunstperioden søker hanndyra og hunndyra sammen. Da kan du lokke dyra til posten din med.

Elg

Elgen er brunstig mot slutten av september og begynnelsen av oktober.

Da er oksene på vakt mot rivaler og på leiting etter elgkyr. Det er lettest å lokke til seg elg tidlig i brunsten. Du kan forme hendene som en trakt eller kjøpe en elglokk. De yngre oksene er mindre erfarne og lettere å lokke til posten. De eldre oksene kommer forsiktigere mot lyden.  Eldre okser gjør gjerne en runde rundt deg for å avklare hva dette er. Sett deg derfor litt høyt slik at dyra ikke får trekken fra deg. Pass på at du ikke sitter i silhuett. Det er best å lokke i stille vær. Elgen er lettest å lokke til seg tidlig på morgenen eller mot kvelden. Lag noen elglyder dersom det er vanskelig å bevege seg lydløst. Stopp opp innimellom og rasp noen blader av trærne slik elgen bruker.

Lag elglyder i serier på tre i hver himmelretning. Vent deretter i ca 10 minutter. Gjenta deretter serien et par ganger dersom du ikke får svar. Får du svar så vær tilbakeholdende med videre lokking. Lokker du tett, er det lettere for elgen å finne ut nøyaktig hvor du er. Det er lettest å få en skuddmulighet om den leiter litt rundt deg. Du kan og lokke dersom elgen kommer i trav forbi posten din. Da stopper den vanligvis og blir stående litt. Ikke skyt før du ser hele dyret. Kanskje er det en annen lokkejeger som sitter i krattet på andre siden av myra og svarer deg!

Det fins flere elglokker på markedet. Her ser du bilde av en fløyte av typen Crit’R Call Magnum og en mer spesiell utgave. Du holder på hullet på undersiden og snur boksen. Med litt trening klarer du deg uten en kjøpt lokk. Du former du munnen som en trakt og lager gode lokkelyder.

Bilde 7 Elglokker

Her kan du høre to lokkelyder for elg:

Elglokk okse

Elglokk ku i brunst

 

Hjort

Bilde 8 Ung hjortebukk før feiing av gevir
I forkant av brunsten i oktober begynner hjortebukkene å brøle. En bukk brøler for å vise seg overfor rivaler. For hver bukk som brøler kan du regne med at det er 8 -10 andre hjorter i området. Du må derfor være forsiktig slik at du ikke støkker disse. Du kan lokke morgen og kveld. Det er best å starte en times tid før grålysninga. Vent til en bukk brøler før du starter brølinga. Bruker du for grov lyd kan småbukker skremmes. Begynn med litt smågrynting. Lokkjakt er best i stille og klart vær. Prøv å sitte høyt slik at bukken ikke får lukta av deg. Velg en haug i terrenget eller et klippeframspring.

Det fins flere hjortelokker til salgs. Crit’R Call Magnumfløyta på bilde 7 brukes og på hjort. Under får du høre to lokkelyder:

Brøl revir stor bukk

 

Brøl mindre bukk

 

Rådyr

Bilde 9 Buttolo
Jakta på voksen råbukk starter 10. august. Da er fremdeles bukkene brunstige. Lyden av geiter eller kje som lokker på geita får bukken til å komme. I kommuner med rådyrjakt er det mange som posterer eller sniker etter råbukk. Jegerne bruker da en lokk for å tiltrekke seg bukken. På bilde   ser du en Buttolo lokk for rådyr. Det fins og fløyter til rådyrlokking.

Lokkejakt går ikke alltid bra. En av de ivrigste karene på jaktlaget mitt hadde kjøpt en Buttolo for å jakte råbukk. På veg ut til posten ser han en flott bukk som beiter i kanten av en myr. Han glir ned i knestående, menda kom Buttolofløyta i lomma i klem. Den lyden likte ikke bukken.

Her hører du lyden rågeita lager når en bukk prøver seg på henne (hetslyd). Den lyden får vanligvis råbukken som eier reviret til å reagere. Tren på lyden hjemme.

 

Bilde 10 Råbukken
Bukker reagerer ulikt på lokking. Noen kommer rusende rett på deg. Andre kommer snikende og prøver å kontrollere deg med luktesansen. Stopp lokkinga når bukken er på veg inn mot deg. Lokker du mange ganger på samme sted er det større sjanser for at råbukken oppdager deg. Da er det lite trolig at bukken kommer neste gang du lokker i samme område. Prøv å løfte rifla når bukken er bak noe kratt. Ser bukken på deg må du sitte helt rolig til du er skuddklar. Løft rifla i en rask og kontrollert bevegelse og skyt. Bukken trenger et par sekunder før den skjønner faren.

Lokking ved hjelp av lukt

Noen bruker og luktstoffer av brunstige hunndyr for å lokke inn hanndyr av elg, hjort og rådyr. Det er oppdaget skrantesyke på hjortevilt i Norge.  Det er nå ulovlig å bruke, importere, selge og kjøpe luktestoff fra hjortedyr som kommer fra land med skrantesjuke.

Åtejakt på elg, hjort og rådyr

Hjortedyr trekker dit det er mat å finne. Det kan du utnytte. Hjortedyr foretrekker mat med høyt næringsinnhold. Dette utnytter noen jegere ved å lage en viltåker. De velger en mark nær skogen. Der sår de grassorter eller grønnsaker som hjorteviltet liker godt. Området er inngjerdet fram til jakta. Ut over høsten åpner de det bit for bit slik a hjorteviltet kan komme og beite.

På seinhøsten kan hjorteviltet ha vansker med å finne mat i skogen. Noen lager da

foringsplasser med grønnsaker, høy og silo som lokker inn viltet. Du må holde det reint på foringsplassen slik at en ikke sprer sykdom mellom dyra. Foret må spres litt utover slik at det ikke blir for stor konkurranse mellom dyra for å slippe til. Unngå å legge foringsplassen slik at dyra må krysse veg.

Sjekk med kommunen om det er forbud mot foring av hjortevilt i din kommune. Les mer om foring av hjortevilt før du begynner.

Åtejakt på jerv og gaupe. 

Jerv                      

Jerv jaktes vanligvis med åte. Mattilsynet har egne regler for hva som kan brukes til åte. Du kan bruke fisk på åtet og vanligvis rester av dyr fra området der åtet ligger. En må fylle på åtet jevnlig. Det er derfor greit å ha kort veg fra bil og fram til åteplassen.

Bruker du hagle bør ikke avstanden fram til åtet være mer enn 15-20 meter. Jerven er et lite mål. Skyt med anlegg og hold skuddavstanden innenfor 60 meter.

Jerven kommer helst på åtet om natta. Det kan bli kaldt å vente en vinternatt på at jerven skal komme. De fleste setter derfor opp en jaktbu i nærheten av jerveåtet. Jerven tåler at det fyres i bua.  Åtet bør ligge der en vet at jerven vanligvis ferdes, ellers kan det bli lenge mellom hvert besøk. Du kan lese mer om jerven og jervejakt i NJFF sitt jervejakthefte.

Gaupe.

Bilde 11 Gaupe montert med sau
Gaupa foretrekker bytte den har drept selv. Gaupa er en spesialist på å drepe rådyr. I rådyr-områder dreper gen gaupe mer enn tretti rådyr i løpet av et år. Gaupa blir vanligvis i området rundt det drepte dyret til det er oppspist. Du kan derfor postere ved rådyr eller sau som gaupa har drept.

Noen ganger kommer gaupa på reveåte. Det er ikke lov å skyte gaupe om natta i kunstig lys. Ofte er det yngre og sultne gauper som søker til reveåte.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *