Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 6.2 Hva kan du jakte på og når

Fra ettersøk etter skadet elg 

 Alt vilt er i utgangspunktet fredet. Hva skal vi da gjøre med rotter, mus og annet vilt som gjør skade? 

Både staten, kommunen og grunneieren bestemmer over hva du kan jakte på. Men hvem bestemmer hva? 

Noen jegere har jaktlyst hele året. Kan de bare ta hagla og legge i veg? Når er det lovlig å drive med jakt? 

Det er egne regler som regulerer jakten på hjortevilt og bever. Her går vi gjennom det som er viktigst for deg å vite.

Skadefelling.

Mus, rotter, huggorm osv er fredet. Det vil si at de ikke er unntatt fredningsbestemmelsene og gitt jakttid. Hva gjør du da dersom rotter invaderer kjelleren din, eller en gåseflokk eter opp avlingen din utenfor jakttida?

For å løse problemet står det i Naturmangfoldslovens §18 at du blant annet kan avlive vilt for å:

  • Beskytte andre arter eller økosystemer
  • Avverge skade på avling, husdyr, skog eller eiendom
  • Ivareta helse- og sikkerhetshensyn og viktige offentlige interesser.

Det er laget en egen forskrift for felling av viltarter som gjør skade 

Denne forskriften er delt i tre:

  • Eier av det som blir skadet kan selv bestemme seg for å avlive noen arter som gjør vesentlig økonomisk skade. Eier kan f. eks skyte hare utenfor jakttida dersom de gjør stor skade på bærbusker og frukttrær beregnet for salg.
  • Kommunen kan gi tillatelse til felling av noen arter utenfor jakttida når de gjør skade. F. eks kan en søke kommunen om å få felle grågås om våren og sommeren når den spiser opp det nyspira kornet. I Naturmangfoldslovens §18 står det at kommunen kan gi rett til å felle hjortevilt og bever som gjør skade.
  • Fylkesmannen kan gi tillatelse til å felle noen arter som gjør skade. Du må søke fylkesmannen om fellingstillatelse dersom en hønsehauk har spesialisert seg på å ta de frittgående hønene dine.

Bilde 2 Når grågåsa spiser opp graset

Sjekk derfor forskriften før du i sinne griper hagla for å verne åker og annen eiendom. Det er kjedelig om du skyter en art som bare kommunen eller fylkesmannen kan tillate felt.

Sel som gjør skade på oppdrettsanlegg eller fiskeredskap kan skytes av eier av redskapen. Noen ganger går seler langt opp i lakseelver på jakt etter laks og ørret. En søker Fiskeridirektoratets regionkontor om å få felle slike seler.

Skadefelling må skje på en sikker og human måte. Ikke skyt i byer og nær boliger uten å ha politiets tillatelse. Bruk våpen eller feller som er godkjente for viltarten.

For noen år tilbake hadde væpnet politi en utrykning til et byggefelt i Trondheim. Det hadde vært skyting i byggefeltet på morningen. En av karene i byggefeltet var på jobben da han fikk høre om utrykningen. Godt at alle hans var på skole eller arbeid! En halvtime seinere kom han på at det skulle vel aldri være skabbreven han skjøt tidlig på morningen som resulterte i væpnet politiaksjon? Det var det. Av politirapporten framgikk det at han hadde sett en skabbrev som sneik rundt husene både morgen og kveld. Den så dårlig ut og derfor bestemte han seg for å avlive reven. Neste morgen i sjutida var reven i bakhagen, og den fikk to haglskudd fra vinduet i andre etasje. Skytteren tok på seg plasthansker og kastet reveskrotten i søpla.

Staten og grunneier bestemmer hva du får lov til å jakte på.

Staten eier viltet men grunneier eier jaktretten. For å jakte må du ha grunneiers tillatelse. (Viltlovens §27) Stokkandflokken ute i bukta til naboen har frista deg i flere dager. Da må du ringe naboen og få tillatelse før du sniker deg fram med hagla.

Miljødirektoratet bestemmer hvilke arter det er lov å jakte i Norge. Det blir nye jakttider fra april 2017 til 2022. Du finner artene og jakttidene her.  På lista finner du storfugl. Kan du da jakte storfugl i hele Norge?  Nei for grunneier kan bestemme at du ikke skal jakte en art (for eksempel storfugl) i hans område. Skyter du da en tiur er det tyvjakt.

Mange steder får du kjøpe jaktkort for småviltjakt. Men på kortet står det at grunneier har bestemt at du ikke får skyte røy og orrhøne. En grunneier kan derimot ikke gi deg lov til å jakte på arter som staten har fredet. Hønsehauken må du la fly selv om grunneieren vil ha deg til å skyte den. 

Jakt på hjortevilt og på bever.

Bilde 2 Bever
De siste årene har elg, hjort og rådyr bredd seg utover til nye kommuner. Når bestanden er stor nok, kan kommunen åpne for jakt. Kommunen skal da lage en plan med målsettinger for sin forvaltning av elg, hjort og rådyr. Kommunen bestemmer hvor stort område (areal) en grunneier (eller flere sammen) må ha for å få lov til å skyte f. eks en elg. Et slikt jaktområde kalles et jaktvald. Der grunneierne er flinke til å samarbeide, kan jaktvaldet bli svært store (f. eks en hel kommune). En kan og slå sammen flere vald til et bestandsplan område. Innenfor et slikt område kan grunneierne bli enige om hvor de vil felle dyrene. Et bestandsplanområde må godkjennes av kommunen.

Av praktiske grunner deles store jaktvald igjen inn i mindre jaktfelt, som jaktes av et lag. Lagene kan vanligvis samarbeide på tvers av jaktfeltgrensen.

På bilde 3 ser du valdet der jeg jakter elg, hjort og rådyr. Det er delt i 6 jaktfelt. De største er Nesje, Berg og Sølsnes. Jeg tilhører laget på Nesje. Vi på Nesje kan bare jakte på de andre jaktfeltene etter avtale. I deler av jakta er fire av lagene sammen, og da kan vi jakte der dyra er. Noen dager kan vi være mellom 15 og 20 jegere som poster og driver.

Bilde 3 Vald inndelt i jaktfelt

 

 

 

 

Størrelsen (arealet) på valdet avgjør hvor mange elger eller hjorter en grunneier får tildelt. Men hvilke hjorter og elger kan skytes? Det kan avgjøres på to forskjellige måter:

  1. Grunneierne kan lage en plan for avskyting som sendes kommunen for godkjenning. I planen står det hvor mange prosent handyr, hunndyr og kalver en tar sikte på å skyte over en periode på inntil 5 år. Dersom kommunen godkjenner planen, er det grunneierne som bestemmer hvilke dyr jegerne skal skyte under jakta hvert år. Da kan en skyte for mange voksne hanner et år. Det kan rettes på ved at en skyter færre voksne hanner de neste åra. Etter 5 år er valdet omtrent på den prosentfordelingen som ble godkjent. En feilskyting et av åra er en intern sak i valdet, og jegeren slipper bot fra politiet.
  1. Kommunen kan bestemme hvor mange kalver, hunndyr og hanndyr som kan skytes i løpet av jaktåret. Jegerne kan da bøtelegges av politiet dersom de skyter andre dyr enn det som er tildelt.

Det kalles ”målrettet avskyting” når en på forhand bestemmer hvilke kjønn og alder dyra som skal skytes skal ha. En sikrer da en god fordeling av hanner og hunner i elg- og hjortebestanden. Målsettingen er at dyra skal holde seg friske og sterke. Målrettet avskyting påvirker igjen hvor mange dyr som blir født i et område.

Villreinnemda for et område bestemmer hvor mange og hvilke villrein som skal skytes. Det gjøres i hovedsak på samme måte som for elg og hjort.

Antall rådyr kan tildeles av kommunen. Her kan kommunen ikke bestemme kjønn og alder på rådyra som skal skytes. Dersom valdet er over 10.000 dekar, eller 20 ganger minstearealet for felling av ett rådyr, kan kommunen tildele kvotefri jakt på rådyr. Da er det opp til grunneierne å bestemme hvor mange rådyr det er fornuftig å skyte i valdet.

Det er grunneierne som får tildelt elger, hjorter, villrein og rådyr for felling. Som jeger leier du retten til å jakte av grunneier. Grunneier bestemmer derfor hvilke og hvor mange dyr du som jeger kan skyte. Grunneier lager vanligvis en kontrakt med jeger eller jaktlag. I kontrakten står det hvor du kan jakt, hva du kan jakte på og hvilke regler som skal gjelde under jakta, og hva jakta skal koste.

Kommunen godkjenner egne vald for beverjakt. Der arealet er stort nok til å felle minst 10 bevere kan kommunen godkjenne kvotefri jakt. Da er det grunneier som bestemmer hvor mange bevere som kan skytes.

Når kan du jakte?

Viltloven sier at Miljødirektoratet skal bestemme hvilke arter det skal jaktes på, hvor de kan jaktes og når de kan jaktes. Det bestemmer Miljødirektoratet i: ”Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene ” Denne blir erstattet med en ny forskrift fra 1. april 2017.

Du må studere forskriften nøye for de artene du vil jakte. Husk at:

  • Noen ganger er det forskjellig jakttid på hanndyr og hunndyr (for eksempel på rådyr).
  • Noen ganger er det forskjellige jakttider på samme art ulike steder i landet. Det kan for eksempel gjelde grågås, ryper og elg.
  • Noen arter kan bare jaktes i deler av landet. (svartand)
  • I noen områder kan en bare skyte ungfugl av en art. (storskarv)

Bilde 4 Sel

Sel er og i utgangspunktet fredet. Men Fiskeridirektoratet kan bestemme hvilke seler som skal unntas for fredning og jakttiden for disse. Du må søke til Fylkeskommunen i det fylket du vil jakte dersom du vil felle sel.

Bilde 5 Fra søknadsskjema om felling av sel

Jaktforbud.

Til og med juleaften og ut desember er det jaktforbud. Første nyttårsdag kan du derimot legge til fjells på en frisk tur etter rypa. Langfredag, påskeaften og 1. påskedag er det og jaktforbud. (Viltloven §10)

Grunneiere har jaktretten. Grunneier kan derfor bestemme kortere (men ikke lengre) jakttid for sitt område. Rypejakta begynner hvert år 10. september, men noen steder er grunneierne da ikke ferdig med sauesankinga. I slike områder åpner de først for rypejakt for eksempel 15. september. Grunneiere kan og frede deler av sitt område fra jakt. Se derfor nøye på jaktavtalen du har gjort før du legger i veg med hagla.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *