Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 6.1 Regulering av jakta

Jakt og fangst er regulert i mange lover og forskrifter. Her går vi gjennom de viktigste. Jegere må og kjenne til hvilke myndigheter som tar avgjørelser i saker som gjelder jakt. 

Her får du lære hva som skal til for at du blir en godkjent jeger. Hvor gammel må en ungdom må være før han eller hun kan drive med småviltjakt og storviltjakt?

Du, viltet og andre brukere av naturen.

Alle som vil leve i et samfunn må ta hensyn til andre mennesker. Sjansene er da større for at andre tar hensyn til deg.

Du skal utøve jakta på en slik måte at det ikke går ut over viltet, andre jegere eller andre brukere av naturen. Alle er ikke like flinke til å ta hensyn. Lovene skal sikre at jegerne og jakta har en viss kvalitet. Våpen er farlig og dyrevelferd viktig. Lær deg derfor sikker og lovlig jakt i ditt første år som jeger. Det er best både for deg selv og alle oss andre. Som lovlig jeger kan du føle deg trygg, og det gir en triveligere jakt.

Bilde 1 Fra ettersøk etter skadet elg

I Samling 6 skal vi gå gjennom de bestemmelsene du har mest bruk for som nybegynner på jakt. Loven og forskriftene inneholder mer detaljerte regler enn de vi gjengir her. Slå derfor opp i loven og forskriftene ved behov. Under finner finner du de viktigste lovene og forskriftene med lenker. Du trenger ikke lese alt nå. Her går vi bare gjennom det som er viktigst for deg som nybegynner på jakt. Resten lærer du deg siden.

 Jakta i Norge,- hvem bestemmer?

Ved hvert stortingsvalg får vi en ny regjering. Regjeringen består av lederne (statsrådene) i alle departementene. Regjeringen ber departementet lage utkast til en lov. Regjeringen fremmer utkastet for Stortinget, som kan vedta, endre eller forkaste lovforslaget. Når loven er vedtatt, får et departement ansvaret for å følge opp. Viltloven ble første gang vedtatt i 1981, og er siden endret flere ganger. Miljøverndepartementet har ansvaret for loven. Under Miljøverndepartementet ligger Miljødirektoratet. De følger opp det meste som har med jakt og vilt å gjøre. Her utarbeides forskrifter til Viltloven og de lager nærmere forklaringer til en del av forskriftene. Miljødirektoratet har fordelt noe av ansvaret for vilt videre til Fylkesmannen og fylkeskommunen. Noe skal den enkelte kommune bestemme. En del av ansvaret for vilt og jakt er fordelt slik: 

Miljøverndepartementet med Miljødirektoratet.

 

Departementet bestemmer hvem som kan jakte, at du skal ha tatt kurs for å jakte, hvilke arter du kan jakte på og hvor i landet du kan jakte på dem.

  • Hvert 5. år bestemmer de jakttider for artene.
  • De bestemmer og hva du kan jakte med og i noen tilfeller hvilken ammunisjon du har lov å bruke (f. eks ikke salonggevær til hare.)
  • De avgjør skadefelling på ulv, bjørn, jerv og gaupe. Dette kan på noen vilkår også delegeres til Fylkesmannen.
Fylkesmannen

  • De har et ansvar for jegeropplæringa
  • De har ansvaret for klagesaker i viltforvaltningen.
  • Du må kontakte Fylkesmannen dersom du vil felle noen arter som gjør skade. (knoppsvane, kortnebbgås, hønsehauk, spurvehauk, makrellterne, rødnebbterne, flaggermus og oter, samt stripegås, snøgås og kvitkinngås)
Fylkeskommunen

 

  • De skal veilede kommunene i forvaltningen av hjortevilt og andre arter det kan drives vanlig jakt på.
  • De kan gi tilskudd til viltstellstiltak, jaktkurs og forskning på lokale arter.
Kommunen.

  • Kommunen bestemmer om det kan åpnes for elg, hjort og rådyrjakt i sitt område. Kommunen bestemmer da hvor mange og hvilke dyr grunneiere kan få fellingsrett på. Grunneiere som vil ha utvidet jakt etter elg og hjort må søke kommunen. Kommunen søker igjen til Fylkesmannen.
  • Det kommunale viltfondet kan gi tilskudd til viltstelltiltak, organisering av jakt og opplæring.
  • Vil du f. eks felle grågås som gjør skade utenom jakttida, må grunneier søke kommunen. Det gjelder og for en lang rekke andre arter.
  • Kommunen har ansvaret for ettersøk etter skadet vilt, og for gjennomføring av jegerprøveeksamen.

 

Hva trenger du å kunne?

Som nybegynner på jakt får du lite med viltforvaltninga å gjøre. Det viktigste for deg er å følge de reglene for jakt og våpenbruk som blir gjennomgått her i Samling 6.

Hvordan blir du en jeger?

Jegerkurs og eksamen.

For å bli jeger må du ha kunnskap om sikker og human jakt, våpenbehandling og om jaktbare arter. Du må derfor gjennomføre et 30 timers kurs godkjent av Staten. Kurset arrangeres av godkjente instruktører, vanligvis av lokale jeger og fiskerforeninger. Kurset innholder de samme emner som du finner på dette teorikurset.

Etter at du har tatt kurset, skal du opp til eksamen. Du kan ta kurset og eksamen det året du fyller 14 år. Til eksamen må du svare rett på 40 av 50 spørsmål. Til hvert spørsmål får du faste svaralternativer du må velge mellom. Klarer du eksamen, blir navnet ditt ført inn i Jegerregisteret i Brønnøysund. Da er du blitt jeger. På bilde 2 finner du utdrag fra en testeksamen du kan avlegge før du møter til eksamen. Ta en tur innom eksamensnettstedet og kikk: http://jegerprøveeksamen.no/

Bilde 2 Testspørsmål fra eksamen på nett

 

Aldergrenser for å jakte

14-16 år

Ungdom som fyller 14 i løpet av året og ikke er eldre enn 16 år kan delta på opplæringsjakt etter småvilt uten jegerkurs og jegereksamen. Da må de ha samtykke av foresatte (foreldre) og tilsynsperson må være over 20 år og ha jaktet i minst 3 år. Tilsynspersonen skal hele tiden være så nær at han eller hun kan gripe inn i jakta. Alvoret med tilsyn er understreket i avisutklippet under fra september 2010.

Eldre enn 16 år.

Fra fylte 16 år kan en ungdom drive jakt og fangst på småvilt aleine.

16-18 år.

En ungdom som fyller 16 i løpet av året men er yngre enn 18 år kan delta på opplæringsjakt etter storvilt. Da må jegereksamen være avlagt og storviltprøven (skyteprøven) bestått. Foresatte må også her ha samtykket, og tilsynsperson må være like i nærheten.

Bilde 3 Jegeravgiftskort
De som deltar på opplæringsjakt etter småvilt og storvilt er fritatt for jegeravgifta.

 

 

 

Eldre enn 18 år.

Etter fylte 18 år kan du drive både småviltjakt og storviltjakt aleine. Men da må du ha tatt jegerprøven og betalt den årlige jegeravgifta. Storviltjegere må ta storviltprøven hvert år før de kan gå på jakt.

Reglene for jegerkurs og aldersbestemmelser finner du i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst, kapittel 2 og 3.

 

Jegeravgift og fellingsrapport.

Du må betale jegeravgift til staten det året du vil jakte. Jegeravgifta brukes til tiltak for vilt og jakt. Jaktåret begynner 1. april.

Etter hvert jaktår skal du rapportere inn hvor mange småvilt og rådyr du har felt. Rapportskjema får du tilsendt sammen med jegeravgifta for neste jaktår. Du kan og rapportere på internett. Kommunen skal ha beskjed hver gang en jeger feller hjort eller elg. Jegeren melder vanligvis fra til grunneier som melder videre.

Papirer du må ha med på jakt

Du finner mer om dette i Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst §4                                                                       På småviltjakt.

  • Jegeravgiftskort
  • Våpenkort
  • Jaktkort for området (dersom du leier jakt).

På storviltjakt.

  • Jegeravgiftskort
  • Våpenkort
  • Kopi av avtale med ettersøksjeger (Ved jakt på elg, hjort og rådyr).
  • Kvittering for bestått skyteprøve dersom du skal jakte med rifle.
  • Jaktavtale med grunneier eller kontrollkort for villrein der det er nødvendig.

I tillegg kan det være greit å ha med legitimasjon.

Hva kan du jakte på?

Fredningsbestemmelser

Artene i Norge skal ha levedyktige bestander i de områder artene vanligvis lever. For å få til det må vi verne om de områder artene er avhengige av for å klare seg.

I utgangspunktet er alle dyr fredet. Men når en art har levedyktige bestander kan en åpne for jakt på bestanden. Vi kan bare jakte på en viltart (det vil si: landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr) når det er tillatt i en lov. Vi må da jakte slik at det ikke blir unødig skade og lidelse på dyra og deres reir, bo eller hi.

Når kan en starte jakt på en art?

Før staten tillater jakt på en art, må en finne ut hvordan arten påvirker andre arter og mangfoldet i naturen. Staten vil og legge vekt om arten har betydning for næring eller rekreasjon. En skal og se på om det er tradisjon for å høste arten i området, og om arten gjør skade.

Alt dette finner du mer om i Naturmangfoldsloven §§ 5, 15, og 16.

Arter som skal jaktes må derfor være så tallrike at de tåler jakt. Vi kan bare jakte ryper så lenge rypene produserer flere kyllinger enn det som trengs for at bestanden skal være stor nok. Arter som over år minker i antall, blir igjen fredet. En skal først og fremst jakte på arter som gir utbytte i form av kjøtt, skinn eller lignende. Det teller med om jakta gir rekreasjon til jegerne eller inntekter til grunneierne eller andre forretningsdrivende.

En kan og tillate jakt for å redusere den skaden viltet gjør. Villminken, kråka og ravnen tar mye sjøfuglunger og egg. Disse artene utnyttes lite, og en jakter for å bedre andre arters overlevelse. Elg, hjort og rådyr kan ødelegge avlinger og forårsake stygge trafikkulykker. Det er derfor viktig at det ikke blir for mange av dem i noen områder. Villreinen kan spise seg ut av matfatet og etter en tid blir det massedød. Jegerne må derfor felle så mange villreiner at det er mat nok til resten av flokken.

I videoklippet under avliver jeg en påkjørt elg. Den ble påkjørt i nabovaldet. Det gikk bra med bilføreren men ikke med bilen.

For å åpne for jakt av en art må det helst være tradisjon for å høste av arten i området. I Nord-Norge har en fra gammelt regnet ærfuglen som et husdyr. Her er det ikke lov med ærfugljakt selv om det er nok ærfugler og kjøttet smaker godt. Rundt Oslofjorden er det derimot tillat med ærfugljakt. Bestanden av sangsvaner kan sikkert tåle jakt i noen områder. Men det er lite tradisjon for slik jakt i Norge, og derfor åpnes det ikke for jakt.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *